Porteføljeanalysen for Industri og tjenestenæringer

Strukturelle prioriteringer

Porteføljestyret har et særlig pådriveransvar for å realisere mål og prioriteringer som berører følgende tre innsatsområder:

  • Bærekraftig omstilling av næringslivet – Forskningsrådets åpne næringsrettede innsats innenfor områder uten egne strategiske satsinger
  • Kommersialisering fra forskning – Forskningsrådets innsats for økt nyskaping og kommersialisering fra forskning i forskningsinstitusjonene
  • Regional næringsutvikling – Forskningsrådets regionale innsats

Under beskriver vi innsats knyttet til disse tre områdene for INDTJEN-porteføljen inklusive EU.

2.4.1 Bærekraftig omstilling av næringslivet

Innsatsområde bærekraftig omstilling av næringslivet skal bidra til omstilling gjennom å øke næringslivets forskningsinnsats og utløse mer privat investering i forskning. Vekst i lav- og nullutslippsnæringer må ta utgangspunkt i norske komparative fortrinn og virkemiddelaktører og næringsliv må samarbeide tettere.

2.4.1.1 Grønn plattform

Grønn plattform er både en modell for samarbeid, og et budsjettformål. Grønn plattform skal gi en målrettet og koordinert innsats med et overordnet mål om å realisere overgangen til lavutslippssamfunnet og et bærekraftig samfunn. Grønn plattform skal legge til rette for samarbeid mellom virkemiddelaktørene i Norge. Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva jobber tett i Grønn plattform. Dette muliggjør bruk av ulike virkemidler fra de tre organisasjonene inn i et og samme prosjekt, som da også legger til rette for en større bredde i aktivitetene enn i mange andre prosjekter. Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva forvalter midlene i samarbeid, og det jobbes for at brukergrensesnittet oppleves som enkelt for søkerne.

Grønn plattform ble lansert i regjeringens tiltakspakke som følge av koronapandemien i mai 2020. I forbindelse med lanseringen bevilget regjeringen 1 100 mill. kroner fordelt over tre år til grønn omstilling i næringslivet, som ble lyst ut og bevilget i 2021. Over 100 forprosjekter ble støttet før 12 hovedprosjekter ble innvilget støtte. I 2022 gjennomføres en ny utlysningsrunde med totalt 750 mill. kroner. Både den gjennomførte Grønn plattform-utlysningen i 2021 og 2022-utlysningen er åpne for alle teknologiområder, bransjer, sektorer og næringer. De innvilgede Grønn plattform-prosjektene er store ambisiøse prosjekter med støttebehov på mellom 50 og 100 mill. kroner.

Figur 3: Temaområdene på de mottatte søknadene (grønne søylene) og tematikk i de innvilgede prosjektene (røde tall). Da prosjektene dekker større deler av verdikjeden vil flere av prosjektene berøre flere av disse temaområdene.

Grønn plattform etterspør prosjekter med brede verdikjeder. 2021-utlysningen hadde som et av hovedmålene å "utvikle teknologier, prosesser, produkter og tjenester, som inngår i helhetlige og grønne verdikjeder", og 2022-utlysngen har som et av sine kjennetegn at prosjektene skal ha som "mål om å bygge sterke verdikjeder og som krever et bredt samarbeid på tvers av fag, teknologiområder, kompetansemiljøer, bransjer og sektorer". De innvilgede prosjektene har gjerne flere partnere enn hva som er vanlig i mindre FoU-prosjekter. Rundt 370 partnere er med i de innvilgede prosjektene, hvorav nesten 100 er bedrifter, en liten håndfull offentlige aktører, nesten 30 er forskningsinstitusjoner og er fem katapultsentre. De medvirkende bedriftene har nærmest en tredeling mellom små, mellomstore og store bedrifter. De 12 innvilgede prosjektene har partnere fra alle norske fylker, samt Svalbard.

2.4.1.2 Investeringer i innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN)

Et av de viktigste virkemidlene for å få bedrifter til å investere i forskning og utvikling er IPN. Porteføljestyret er opptatt av hvordan deres egne investeringer utfyller de samlede investeringene i IPN. På grunnlag av dette presenteres noe statistikk for hele IPN og BIA her.

Forskningsrådet har som mål at støtten skal bidra til økt verdiskaping gjennom oppbygging av nytt næringsliv og fornyelse og omstilling av etablert næringsliv. Et mål på nytt næringsliv er å se på hvor mange bedrifter som ikke tidligere har hatt støtte fra Forskningsrådet, som søker og får innvilget et IPN. I tillegg ønsker Forskningsrådet at midlene skal gå til prosjekter innen bredden av norsk næringsliv. Et mål på at man når bredden av næringslivet, er i tillegg til å se på regional fordeling som er gitt i kapittel 2.4.3, å se på andelen av små og store bedrifter som mottar støtte. Dette er derfor undersøkt her.

Totalt sett har investeringene for IPN økt betydelig fra 2019 til 2021, slik som vist i Tabell 5 under punkt 2.2.4. Dette er grunnet regjeringens tiltakspakke til næringslivet i 2020. Tabell 8 viser at antall søknader og bevilgede prosjekter for IPN totalt, samt for BIA for årene 2020 og 2021 har økt.

Tabell 8: Investeringer i IPN i 2020 og 2021, totalt for hele IPN og gjennom BIA

Tabell 8 viser at porteføljens egne investeringer gjennom BIA står for over 40% av investeringene i IPN.

Andelen nye og erfarne søkerbedrifter for IPN totalt for årene 2019-2021 er vist i figur 4. Figuren viser at både antall og andel nye søkere har økt betydelig i perioden.

Figur 4: Andel nye og erfarne søkere for alle IPN for årene 2019-2021.

For BIA-porteføljen var andelen nye søkere 51 % i 2020, mens den i 2021 økte til nesten 60 %, se figur 5.

Figur 5: Erfarne og nye søkere for BIA-porteføljen for årene 2020 og 2021.

Andelen nye søkere som fikk bevilgning i BIA økte fra 51 % til 59 % fra 2020 til 2021. Dette viser at målet i porteføljeplanen om at 40 % av porteføljestyrets egne investeringer skal gå til nye søkere, er nådd med god margin.

Det er også interessant å analysere størrelsen på bedriftene i IPN-porteføljen. Størrelsen av søkerbedrifter for hele IPN for de siste tre årene er gitt i figur 6. Figuren viser at antall små bedrifter har økt i perioden fra 42 % til 54 %. Dette betyr at i 2021 var godt over halvparten av søknadene fra bedrifter med mindre enn 10 ansatte. Andel søknader fra bedrifter med mer enn 100 ansatte har sunket fra 26 % til 16 % i perioden. Antall søknader fra mellomstore bedrifter er stabilt rundt 30 %.

Figur 6: Fordeling av størrelse på søkerbedriftene for hele IPN for årene 2019-2021.

I BIA gikk 46 % av antall bevilgende prosjekter i 2021 til søkerbedrifter med mindre enn 10 ansatte. Dette er på nivå med antall små bedrifter som har søkt IPN samme år. Av antall bevilgede prosjekter i BIA i 2021 hadde 27 % mer enn 100 ansatte, noe som er litt høyere enn antall store bedrifter som har søkt IPN totalt. For BIA er størrelse for bedriftene gitt i figur 7 under.

Figur 7: Antall ansatte i bedriftene for de bevilgede prosjektene i BIA for 2021.

2.4.1.3 Målrettede tiltak

Av porteføljens egne investeringsmidler er det i 2020-2021 gjennomført 4 målrettete utlysninger på områder der et er identifisert særskilte behov.

Tjenestesektoren har liten erfaring med FoU og er svakt representert i INDTJEN-porteføljen. Det ble derfor utlyst midler til mobilisering til FoU innenfor tjenestenæringer som reiseliv, kultur, finans og varehandel. Dette resulterte i tre kompetanse- og samarbeidsprosjekter som startet opp i 2021 med helt nye næringslivs- og FoU-aktører. Denne målrettede satsingen har bidratt til mobilisering av nye aktører og en økning i antall støtteverdige tjenesterettede søknader innenfor porteføljen.

Bygg, anlegg og eiendom (BAE) er Norges nest største næring etter olje og gass målt i verdiskaping, men BAE-næringen har lave FoU investeringer sammenlignet med andre næringer. Bevilgninger til BAE-næringen utgjør også en vesentlig lavere andel av Forskningsrådets næringsrettede bevilgninger sammenliknet med andre næringer. I 2021 ble deler av porteføljens egne midler lyst ut til kompetanse og samarbeidsprosjekter for å utvikle ny kunnskap som BAE-næringen trenger for innovasjon og bærekraftig verdiskaping. Prosjektene skulle også stimulere og støtte samarbeid mellom forskningsmiljøer og BAE-næringen. Utlysningen traff BAE-næringen, forsknings¬organisasjonene og deler av offentlig sektor svært godt. Fire prosjekter startet opp i 2021. Prosjektene forventes å bidra til bærekraftig omstilling av næringslivet ved å bygge opp kunnskap på et område som er har stor betydning for Norge.

Av porteføljens egne investeringsmidler er det gjennomført to målrettede utlysninger knyttet til covid-19 pandemien. Den ene er en målrettet utlysning av kompetanseprosjekter om de økonomiske konsekvensene for norsk nærings- og arbeidsliv av korona-pandemien og myndighetenes tiltak for å begrense smittespredningen. De ni prosjektene som fikk bevilgning, skal gjennomføre omfattende datainnsamling og analyser av situasjonen både før og under pandemien. Den andre er en spesialutlysning med innovasjonsprosjekter med offentlig privat samarbeid innenfor helse. Det ble investert i ti prosjekter som er viktige for verdiskaping i næringen nasjonalt og internasjonalt, men som også er viktige for å løse COVID-19-relaterte utfordringer i både helseforetak og kommuner.

2.4.1.4 Eurostars i 2021

Rundt 15 % av midlene innenfor porteføljens egne investeringer går til deltakelse i internasjonale ordninger. Det viktigste virkemidlet for internasjonalt samarbeid er Eurostars. Eurostars er et åpent instrument for små og mellomstore bedrifter som legger stor vekt på markedspotensialet og kommersialisering av prosjektresultatene. Dette bidrar til mer nyskaping, nyetablering og kommersialisering basert på forskning. Det er flest prosjekter innenfor helse, vareproduksjon, IKT og bioøkonomi. Denne åpne arenaen treffer bredden i norske SMB-er godt og fungerer som en enklere inngang til internasjonalt samarbeid enn programmene innenfor Horisont Europa. Norge er et av de ti mest aktive landene i programmet og suksessraten er over gjennomsnittet. I 2021 var det 50 % økning i antall søkere til Eurostars og 30 nye Eurostarsprosjekter ble finansiert.

Flere av bedriftene med nasjonal finansiering eller midler fra Eurostars har suksess i Horisont Europas nye Accelerator program, i European Innovation Council.

2.4.1.5 SkatteFUNN

Tabell 9 viser antall prosjekter og budsjettert skattefradrag total i 2020 og 2021. Antall nye søknader hadde en liten nedgang fra 2020 til 2021, men antall aktive prosjekter og budsjettert skattefradrag er på nivå med 2020.

Tabell 9: SkatteFUNN totalt i 2020 og 2021

Skattefunn totalt

2021

2020

Antall aktive prosjekter totalt

6 264

6 276

Budsjettert skattefradrag totalt (mill. kroner)

5 180

4 121

Figur 8 viser utviklingen i budsjettert skattefradrag gjennom Skattefunn for de næringsområdene som faller inn under Industri og tjenestenæringene. Samlet budsjettert skattefradrag for disse næringsområdene er 3 146 mill. kroner i 2021, opp fra 2 356 mill. kroner i 2020.

Figur 8: SkatteFUNN – budsjettert skattefradrag for de næringsområdene som faller inn under INDTJEN-porteføljen

2.4.2 Kommersialisering fra forskning

Støtte til kommersialiseringsaktiviteter lyses ut løpende med månedlig vedtak. Antall mottatte søknader i 2021 viser en tydelig oppgang siden 2020, men fortsatt var ikke søknadsnivå for verifiseringsmidler tilbake til nivå før korona.

Tabell 10: Resultater av søknadsbehandling av kommersialiseringsprosjekter perioden 2011-2021

Årsakene til at søknadsnivå fortsatt er lavere antas å være sammensatt:

  • Koronasituasjonen har gjort det krevende for TTOene å få frem nye prosjekter/søknader i tillegg til at flere av TTOene opplever en krevende og uavklart finansieringssituasjon, som påvirker kapasiteten deres.
  • Omlegging til aktørnøytral konkurransearena har lagt til rette for at flere aktører og prosjekter kan søke om kommersialiseringsstøtte, men mange forskningsorganisasjonene har ikke organisatorisk tilpasset seg dette ennå.
  • Omlegging til stegvis finansiering har lagt til rette for finansiering av flere prosjekter samtidig, men den umiddelbare effekten er nedgang i forbruk (færre midler forpliktet per prosjekt). Dette forventes å hentes inn gjennom søknadsvekst og at flere søknader utløser neste ledd i stegvis finansiering.

Nedgangen i søknadstilgangen i 2020 gir et etterslep i påfølgende år, ved at færre midler er forpliktet for kommende år. Den samlede effekten er lavere forbruk av midler som også er årsaken til at midler overføres fra kommersialisering til IP-N for andre år på rad. Søknadstallene viser en positiv utvikling, men det vil ta noe tid før etterslepet er hentet inn.

Kommersialiseringsvirkemiddelene er åpen for alle næringer og bransjer, men domineres av søknader rettet mot helsenæringen. Søknader holder jevnt over høy kvalitet og et stort antall prosjekter utløser videre finansiering fra øvrige nasjonale og internasjonale virkemidler samt gjennom bedriftsetableringer som tiltrekker seg investorkapital. STUD-ENT ordningen er fra 2022 overført til Innovasjon Norge.

Tabell 11: Kommersialiseringsresultater 2021, i form av nøkkeltall fra Technology Transfer Offices (TTOene)1

 

2021

2020

2019

2018

2017

Innhentet fremmedkapital (mill. kr)2

542 (3228)

574 (3878)

415 (1335)

459 (728)

266

Herav fra såkorn og venture

214

348

294

209

124

Herav fra andre private aktører

205

138

42

328

50

Herav fra offentlig forvaltning3

123

89

80

191

93

Inntekter fra kommersialiseringer (mill. kr)

93

138

66

67

60

Forretningsideer fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner mottatt via TTOene

623

756

990

750

729

Forskningsbaserte bedriftsetableringer

14

19

30

12

17

Lisensavtaler og teknologisalg

53

78

68

75

80

Patenter4

245

241

217

261

232

FORNY2020 budsjett (mill. kr)5

238

240

235

220

258

1) Følgende TTOer rapporterer til FORNY: Inven2, NTNU TTO, VIS, Kjeller Innovasjon, SINTEF TTO, Norinnova Technology Transfer, TTO NORD, Validè, Innoventus Sør og ARD ved Campus Ås.

2) Tallene gjelder kapital innhentet i 2021 for selskaper 5 år eller yngre, tall i parentes gjelder for selskaper 10 år eller yngre, tallene inkluderer selskaper der TTO fortsatt er eier samt selskaper der TTO har solgt seg ut.

3) Innovasjon Norge, Norges forskningsråd (utenom FORNY og SkatteFUNN) og andre offentlige midler som for eks. EU midler.

4) Summen av innleverte prioritetssøknader, prioritetssøknader som er videreført som PCT-søknad og videreførte nasjonale og regionale søknader.

5) Sum av tildelinger fra NFD og KD.

Koronapandemien påvirket fortsatt kommersialiseringsresultatene, men det var spesielt gledelig å se at innhentet kapital opprettholdt et høyt nivå, både for selskaper yngre enn 5 år og yngre enn 10 år. Forskningsdrevne innovasjoner har ofte har lang vei til markedet, det tar normalt 3-10 år før den utløsende effekten av kommersialiseringsstøtte blir tydelig, dermed er det naturlig å se på innhentet kapital for TTO spin-out eldre enn 5 år også. Det antas at tallene er konservative da TTOene har begrenset mulighet til å fange opp kapitalinnhenting etter at TTOene har solgt seg ut.

2.4.3 Regional næringsutvikling

2.4.3.1 INDTJEN-porteføljens regionale fordeling

INDTJEN-porteføljens egne investeringer og investeringer under andre porteføljestyrer på til sammen 3 702 mill. kroner er fordelt på de ulike landsdelene slik figur 9 viser. Fra 2019 til 2021 er det en oppgang i Viken og Oslo. De andre landsdelene er tilnærmet uendret, men prosentvis har andelen gått ned i Trøndelag, se figur 9.

Figur 9: Fordeling av INDTJEN-porteføljen på landsdeler

Tabell 12: Fordeling av INDTJEN-porteføljen på fylker (2021). Antall prosjekter og revidert budsjett i mill. kroner totalt og om prosjektansvarlig er i hhv næringslivet eller FoU/UoH-sektoren.

Tabell 12 viser at porteføljens investeringer er høyest i Trøndelag noe som i stor grad skyldes at investeringene i UoH- og instituttsektorensektoren i fylket er svært høye, og at NTNU og SINTEF har stor påvirkning på en næringsrettet portefølje som INDTJEN. Andre fylker der UoH- og instituttsektoren er større enn næringslivet, er Vestland, Troms og Finnmark. Oslo og Viken har de høyeste investeringene når næringslivet er prosjektansvarlig.

INDTJEN-porteføljen er komplementær til de tematiske porteføljene. Viktige næringer som olje og gass, fiskeri og havbruk, maritim sektor, landbruk og mat samt energi, ligger utenfor INDTJEN-porteføljen. Den regionale fordelingen av midler til næringslivet skiller seg dermed fra de tematiske porteføljene og den regionale fordelingen av INDTJEN-porteføljen må derfor sees i sammenheng med de tematiske porteføljene.

2.4.3.2 FORREGION

Forskningsrådet har som mål at flere bedrifter i hele landet skal bruke forskning i sitt innovasjonsarbeid, at flere fagmiljøer i FoU-institusjonene blir relevante samarbeidspartnere for næringslivet og at sammenhengen mellom regional og nasjonal innsats for forskningsbasert innovasjon styrkes.

Den målrettede regionale satsingen til Forskningsrådet, FORREGION, hadde i 2021 en portefølje av 12 mobiliseringsprosjekter (et i hvert fylke i tillegg til Svalbard) og 15 kapasitetsløft, hvorav 8 av kapasitetsløftene ble innvilget i desember 2021, som alle er innrettet mot å bidra til dette.

Det ble i 2021lyst ut 240 mill. kroner til nye seksårige kapasitetsløftprosjekter for å styrke kompetanse og forskning for regionalt næringsliv. Utlysningen resulterte i en tildeling til 8 prosjekter med god geografisk spredning, og innenfor flere næringsområder: Helseteknologi, bioteknologi, industrialisert marin verdikjede, landbasert produksjon av laks, sirkulær bioøkonomi, havromsteknologi, havvind, og nye verdikjeder i mineral-, prosess-, energi- og vareproduserende industri. Alle fylkene er representert i prosjektene.

FORREGION har bidratt til at flere bedrifter har tatt i bruk forskning i sitt innovasjonsarbeid. Mobiliserings­prosjektene bruker kompetansemegling, forprosjekter, nettverksmøter og mobilitetsvirkemidler som forsker-til-låns for å nå sine mål. Over 1200 bedrifter mottok kompetansemegling i 2021.

2.4.3.3 Regional fordeling av Forskningsrådets investeringer

Porteføljestyret for industri og tjenestenæringer har et særlig pådriveransvar for å realisere mål og prioriteringer som berører regional næringsutvikling og skal bidra til å oppnå mål om å være relevant for hele landet. Vi vet at det generelt er store forskjeller mellom fylkene når det gjelder FoU-intensitet i næringslivet, dvs. kostnader til egenutført FoU per sysselsatt (Indikatorrapporten 2022; SSB FoU-statistikk; Forskningsrådets årsrapport 2021). Det er derfor relevant å se overordnet på fylkesvis fordeling av FoU-investeringer i næringslivet fra Forskningsrådet.

Vi finner at fordelingen av FoU-midler fra Forskningsrådet til næringslivet er jevnere i hvert enkelt fylke når man korrigerer for forskerårsverk i næringslivet, se figur 10 og 11. Dette gjelder både for investeringer gjennom FoU-budsjettet og for SkatteFUNN. Rogaland skiller imidlertid ut med høyest andel i SkatteFUNN, mens Innlandet skiller seg ut med høyest andel når man kun ser på investeringene fra Forskningsrådet over FoU-budsjettet. Merk at i figur 10 er alle forskerårsverk inkludert, mens i figur 11 er kun forskerårsverk med lang, høyere utdanning (mastergrad og doktorgrad) inkludert.

Figur 10: Forskningsrådets investeringer til næringslivet og budsjetterte SkatteFUNN utgifter i 2021 per forskerårsverk i næringslivet (SSB 2020) fordelt på fylker. Det budsjetterte SkatteFUNN fradraget er justert ned med 25 % fordi erfaringsvis ligger skattefradraget omtrent 25 % lavere enn det budsjetterte i SkatteFUNN.
Figur 11: Forskningsrådets investeringer til næringslivet i 2021 per forskerårsverk i næringslivet med lang høyere utdanning (SSB 2020) fordelt på fylker. (SkatteFUNN ikke inkludert).

Når Forskningsrådets investeringer korrigeres for FoU-årsverk i fylkene med lang høyere utdanning, finner man altså at det er mange fylker med relativ moderate tildelinger som har den høyeste tildelingen. Dette viser betydningen av å bygge næringsrelevant forskerkapasitet i hele landet.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 2. februar 2023, 22.38 CET

Viktig informasjon

Til utlysingane med søknadsfrist 8. februar betener vi vakttelefonen +47 22 03 72 00 torsdag 2. februar til tysdag 7. februar kl. 08.00–15.45 og onsdag 8. februar kl. 08.00–13.00.