Porteføljeplan for Humaniora og samfunnsvitenskap

Forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter

Resultater

Porteføljestyrets investeringer skal i all hovedsak gå til grunnleggende og grensesprengende forskning av høy kvalitet innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. Forskningsresultatene vil bli synlige i form av publisering i tidsskrifter, bøker og evt. andre plattformer, utvikling av datasett og ulike formidlingstiltak til brukere av forskning og allmenheten.

Virkninger for forskersamfunnet

Av tiltak innenfor investeringsporteføljen

Investeringer i grunnleggende og grensesprengende forskning spiller en avgjørende rolle for utvikling av forskning i alle sektorer. Grunnleggende forskning bidrar til å videreutvikle anerkjente vitenskapelige teorier og metoder som annen type forskning kan bygge videre på. Når den grunnleggende forskningen blir grensesprengende bidrar den til å flytte forskningsfronten og skape nye forskningsfelt. Slik skaper den et rammeverk for helt ny forståelse og nye problemløsninger.

Investeringene spiller også en viktig rolle i utviklingen av forskningssystemet. Gode finansieringsverktøy er avgjørende i karriereutviklingen til forskere på ulike stadier av deres karrierer og skal også bidra til kjønnsbalanse. Investeringene skal videre bidra til å utvikle faglige tyngdepunkter og bygge sterke forskningsmiljøer med potensiale til å flytte forskningsfronten innenfor sine fagfelt. Investeringene skal også fremme nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid.

Av øvrige tiltak innenfor fagporteføljen

Tiltakene for fagporteføljen bidrar til å integrere humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver og problemstillinger i forskningen innenfor de strategiske områdene i Forskningsrådets strategi. De vil dermed både bidra til mer utfordringsdrevet humanistisk forskning og til målet om at den totale andelen finansiering til humaniora skal opp til fem prosent.

Virkninger for brukere utenfor forskersamfunnet

Vi forventer også virkninger av våre tiltak for brukere utenfor akademia. Til både HUMEVAL og SAMEVAL ble det sendt inn eksempler på samfunnsbidrag fra norsk humaniora og samfunnsvitenskap. Disse viser at både den humanistiske og samfunnsvitenskapelige forskningen har betydning i mange samfunnssektorer. Hovedkomiteene i begge evalueringene var imponert over bredden og dybden i samarbeidet mellom forskningsinstitusjonene og andre samfunnssektorer, og den dokumenterte effekten av samarbeidet.

Eksemplene i SAMEVAL viser at samfunnsvitenskapelig forskning er viktig i politikkutforming og blir mye brukt av norske og internasjonale politiske institusjoner og organisasjoner. Samfunnsvitenskap blir også brukt av næringslivet og av allmenheten.

Eksemplene i HUMEVAL viser at humanistisk forskning er viktig i utforming av utdanninger innenfor språk, historie og kultur og for ulike brukergrupper i kultursektoren som museer, festivaler og teatre og i utvikling av kulturindustri.

Samfunnseffekter

Av tiltak innenfor investeringsporteføljen

Forskningen skal være kritisk og uavhengig, ligge i forkant, stille nye spørsmål og åpne for det som kan bli relevant. Den grunnleggende forskningen i humaniora og samfunnsvitenskap utvikler sammen med grunnleggende forskning innenfor andre fag et repertoar for forståelse og en kunnskapsberedskap som er avgjørende for å kunne håndtere både dagens og framtidige samfunnsutfordringer.  I krisesituasjoner er behovet for denne type kunnskapsberedskap og bredde i kunnskapsgrunnlaget spesielt tydelig. Slik har den grunnleggende forskningen en viktig funksjon i samspill med anvendt forskning og innovasjon.

Av øvrige tiltak innenfor fagporteføljen

I hele spennet fra grunnleggende til anvendt forskning gir humaniora og samfunnsvitenskap bidrag som er viktige for å kunne løse de store samfunnsutfordringene som er reflektert i Forskningsrådets strategiske prioriteringer. Vi nevner her noen eksempler.

Fagene bidrar med forskning om hvordan mennesker og samfunn samhandler, og hvilke kulturelle rammer dette skjer innenfor. Ut fra innsikt i samfunnsutviklingens forutsetninger kan denne forskningen gi oss forståelse av hvilke mulige handlingsrom som ligger i samfunnet og kulturen. Forskning på muliggjørende kulturer kan vise hva som skal til for at vi som mennesker og samfunn vil ta i bruk ny teknologi og ny kunnskap som er nødvendig for å få til et grønt skifte og digitalisering av samfunnet. 

Forskning innenfor humaniora og samfunnsfag gir også viktige bidrag til helse og velferd ved å vise betydningen av samfunnsmessige og kulturelle forhold. Dette kan for eksempel være sammenhengen mellom sosial ulikhet og helse og velferd, eller hvilken betydning kulturelle aktiviteter og opplevelser har for helse og velvære.  

Humanistisk og samfunnsfaglig forskning gir innsikt i normative problemstillinger og bidrar til samfunnets etiske, juridiske og politiske utvikling. Forskningen spiller derfor en viktig rolle i utviklingen av det demokratiske samfunn, rettsstaten og internasjonale relasjoner, og den gir kunnskapsbasert grunnlag for politiske vedtak. Forskningen leverer mer nyanserte og komplekse problemstillinger enn det som ofte dominerer i media og samfunnsdebatten. I dagens mer polariserte og fragmenterte offentlighet er slik kritisk og uavhengig forskning stadig viktigere. Humaniora og samfunnsvitenskap bidrar også med kritisk refleksjon over ulike dilemmaer som forskningen selv reiser og vurderer mulige uheldige konsekvenser av forskning og innovasjon. Slik sett er denne forskningen avgjørende for å kunne nå målet om etisk og samfunnsansvarlig forskning, innovasjon og teknologianvendelse.

Indikatorer for å måle graden av måloppnåelse

Resultater

Mulige indikatorer for:

  • Publisering (publiseringsprofil i CRIStin, kanaler for åpen forskning, åpne datasett, etc.)
  • Prosjektgjennomføring (forbruksprosent, ansettelser og publikasjoner i prosjekter)
  • Tildelinger i Horisont 2020 og Horisont Europa

Virkninger

Anvende eller utvikle indikatorer for:

  • Nasjonalt og internasjonalt samarbeid (Sampublisering og samarbeidsrelasjoner – på tvers av institusjoner og land)
  • Karriereutvikling hos stipendiater og prosjektledere (NIFU utvikler karrieremonitor)
  • Vitenskapelig gjennomslag (ta i bruk nye verktøy for å fange opp siteringer samt caser som vurderes av fagfeller ved sluttrapportering - f.eks. panel som vurderte søknaden)
  • Antall samfunnsfaglige og humanistiske prosjekter som søker og får finansiering i tematiske porteføljer
    Prosentandel av humanistiske prosjekter som søker og får finansiering totalt
    Tiltak innenfor forskningsinstitusjonene for å øke andelen av utfordringsdrevet humaniora
  • Anvendelse av humanistisk og samfunnsfaglig forskning hos brukere utenfor forskersamfunnet (Her kan brukere av forskning innlemmes i å vurdere forskningens virkning for dem)

Samfunnseffekter

For investeringsporteføljen må det utvikles nye måter å måle mulige samfunnseffekter. Det er svært krevende å lage kvantitative indikatorer for å måle samfunnseffekter av langsiktig grunnleggende forskning.  Det kan reises spørsmål om i hvilken grad det er mulig å utvikle valide kvantitative indikatorer for å måle samfunnseffekter av grunnleggende og grensesprengende forskning. Det er avgjørende å unngå at snevre mål på samfunnseffekter virker kontraproduktivt med tanke på å fremme grunnleggende og grensesprengende forskning som ofte først har effekter på lang sikt og innenfor områder som ikke kan defineres på forhånd. Derfor må det utvikles nye verktøy der kvantitative og kvalitative indikatorer fungerer i samspill med hverandre. 

For fagporteføljen er det behov for å utvikle mer treffsikre verktøy for å måle samfunnseffekten av humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning. Det er naturlig å bygge videre på metodikken som ble utviklet i HUMEVAL og SAMEVAL. Her sendte forskningsmiljøene inn eksempler på samfunnsbidrag innenfor fagene. Et moment som ble påpekt i begge evalueringene er behovet for å tydeliggjøre forskjellen på samfunnseffekter og formidling i slike eksempler. Man kan også trekke på aktører som aktivt arbeider med science advice slik som Det Norske Videnskaps-Akademi samt mottakere av forskningsbasert rådgiving slik som bedrifter, politikere og departementer.