Porteføljeanalysen for Humaniora og samfunnsvitenskap

Vedlegg: Porteføljeanalyse – statistikk

Statistikken består av to deler. Den første omfatter hele fagporteføljen for humaniora og samfunnsvitenskap, mens den andre omfatter den investeringsporteføljen som porteføljestyret har investeringsansvar for.


Del 1 Fagporteføljen for humaniora og samfunnsvitenskap

Hvor mye midler går til humaniora og samfunnsvitenskap nasjonalt?

imageimr1c.png

De nasjonale tallene utarbeides av NIFU annet hvert år, og siste oppdatering er for 2017.

  • I 2017 gikk seks prosent av de samlede nasjonale driftsutgiftene til forskning til humaniora og 22 prosent til samfunnsvitenskap.
  • Veksten fra 2013 til 2017 har vært dobbelt så stor innenfor samfunnsvitenskap som innenfor humaniora. Samfunnsvitenskap har økt med 36 prosent mens humaniora har økt med 17 prosent.
  • Samfunnsvitenskap er det fagområdet som har hatt sterkest vekst nasjonalt i denne perioden etterfulgt av medisin og helsefag. Teknologi har hatt svakest vekst og humaniora nest svakest.

Hvor mye midler går til humaniora og samfunnsvitenskap i Forskningsrådet?

imageywt5r.png

  • I 2019 går tre prosent av Forskningsrådets bevilgninger til humaniora og 15 prosent til samfunnsvitenskap. Disse andelene har vært relativ stabile de siste årene.
  • Tildelingene til humaniora har økt fra 273 mill. kr i 2015 til 371 mill. kr i 2019.
  • Tildelingene til samfunnsvitenskap har økt fra 1218 mill. kr i 2015 til 1650 mill. kr i 2019.
  • Bevilgninger fra Forskningsrådet til både humaniora og samfunnsvitenskap har hatt en vekst på 35 prosent fra 2015 til 2019.

Hvor henter humaniora penger i Forskningsrådet?

imagenlwlu.png

  • Finansiering av grunnleggende forskning er helt dominerende i finansieringen av humanistisk forskning i Forskningsrådet. Tildelingen i Handlingsrettede og Store programmer er fortsatt liten, selv om det er tegn til vekst.
  • Veksten til humaniora de siste fem årene skyldes først og fremst vekst i de åpne arenaene FRIPRO (inkludert strategisk institusjonsstøtte ISP) og SFF.
  • Veksten i tildeling til Senterordninger fra 2018 skyldes oppstart av to nye SFF-er med tyngdepunkt i humaniora: RITMO og Early Sapiens Behaviour.
  • Programmet SAMKUL – Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger dominerer tildelingene i Grunnforskningsprogrammer.
  • Veksten i Handlingsrettede programmer skyldes særlig vekst i MILJØFORSK.
  • Veksten til Strategisk institusjonsstøtte fra 2018 skyldes oppfølgingstiltak etter HUMEVAL.

Hvor henter Samfunnsvitenskap penger i Forskningsrådet?

imagefsdyg.png

  • Legg merke til at skalaen for finansiering av samfunnsvitenskapelig forskning er en helt annen enn for humaniora.
  • Det er stor spredning i finansieringen av samfunnsvitenskapelig forskning i Forskningsrådet. Finansiering av anvendt forskning er vesentlig større enn finansiering av grunnleggende forskning.
  • Handlingsrettede programmer står for den klart største andelen av finansieringen til samfunnsvitenskapelig forskning. De tre dominerende områdene er utdanningsforskning gjennom FINNUT-programmet, forskning på arbeid, velferd og migrasjon gjennom VAMprogrammet og forskning om bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon i NORGLOBAL.
  • Som for humaniora har det vært en god budsjettvekst i FRIPRO innenfor samfunnsvitenskap.
  • Veksten innenfor Store programmer skyldes særlig vekst innenfor KLIMAFORSK og ENERGIX.
  • Den sterke veksten innenfor Brukerstyrte innovasjonsprosjekter har spesielt skjedd innenfor TRANSPORT, BIONÆR (Bionæringer) og FORKOMMUNE (Forskning og innovasjon i kommunesektoren).
  • Veksten innenfor senterordninger skyldes oppstart av et forskningssenter for miljøvennlig energi: Norwegian Research Centre for Hydropower Technology, og et nytt senter for fremragende forskning: FAIR - Centre for Experimental Research on Fairness, Inequality and Rationality

Hvordan er Forskningsrådets bevilgninger til humaniora fordelt på utførende sektor?

imagey71rf.png

  • UH-sektoren er den dominerende forskningsutførende sektoren innenfor humaniora, og sektoren tar en økende andel av Forskningsrådets bevilgninger.
  • Andelen som går til instituttsektoren innenfor humaniora har gått noe ned.

Hvordan er Forskningsrådets bevilgninger til samfunnsvitenskap fordelt på utførende sektor?

imageomozn.png

  • Instituttsektoren er den forskningsutførende sektoren som mottar mest midler fra Forskningsrådet til samfunnsvitenskap.
  • Det har vært en jevn økning i bevilgningene til samfunnsvitenskap innenfor både UH-sektor og offentlig sektor de siste årene.

Hvor mange doktorgrader er avlagt innenfor humaniora og samfunnsvitenskap?

imageu0d08.png

  • Det avlegges flest doktorgrader innenfor medisin og helsefag.
  • Samfunnsfag har passert naturvitenskap og var i 2018 det fagområdet hvor det avlegges nest mest doktorgrader. Siden 2012 har antallet ligget mellom ca. 280 og 350.
  • Antall doktorgrader innenfor humaniora har ligget relativt stabilt på mellom ca. 125 og 150 fra 2012 til 2018.

Hva er kjønns- og aldersprofilen på avlagte doktorgrader i Norge innenfor humaniora og samfunnsvitenskap?

image5x5x.png

  • Innenfor samfunnsvitenskap og humaniora er det flest kvinner som avlegger doktorgraden. Kjønnsforskjellen er størst innenfor samfunnsvitenskap.
  • Det er fortsatt en stor overvekt av menn som avlegger doktorgraden innenfor naturvitenskap og teknologi, mens det er motsatt innenfor medisin og helse.

imagepeqqr.png

  • I 2018 var gjennomsnittlig disputasalder 39,5 år både innenfor humaniora og samfunnsvitenskap.
  • Gjennomsnittlig disputasalder har endret seg lite siden 2010 hvor den var 39,7 år for humaniora og 40,9 år for samfunnsvitenskap.
  • På lengre sikt har disputasalderen gått noe ned for humaniora, men vært stabil for samfunnsvitenskap: gjennomsnittet for 90-tallet var 43 år for humaniora og 40,3 år for samfunnsvitenskap.
  • Gjennomsnittlig disputasalder er vesentlig lavere innenfor teknologi og naturvitenskap enn innenfor andre fagområder.

Hvor stor andel av tildelingene fra ERC til Norge går til humaniora og samfunnsvitenskap?

imageu1ge5.png

  • EU-midlene fra det europeiske forskningsrådet (ERC) går til grunnleggende forskning der vitenskapelig kvalitet er det avgjørende kriteriet.
  • Det er totalt innvilget 77,6 mill. euro fra ERC til Norge fra 2014 til 2017. (Tallene for 2018 er ikke fullstendige ennå).
  • Humaniora og samfunnsvitenskap sender inn godt over en tredjedel av de norske søknadene til ERC og får en litt større andel av tildelingene enn andelen søknader skulle tilsi.

Hvilke fag sender flest søknader og får flest tildelinger fra ERC innenfor humaniora og samfunnsvitenskap?

imageiamzp.png

imagemewel.png

*Tallene for Starting Grant inkluderer 2019, mens tallene for Consolidated Grant og Advanced Grant er tom. 2018.

  • Det er flere ERC-tildelinger innenfor samfunnsvitenskapelige fag (SH1-4) enn humanistiske fag (SH4-6). Det er jevn fordeling innenfor de samfunnsvitenskapelige panelene.
  • Det er sendt flest søknader til panelet for statsvitenskap, jus og geografi (SH2), og færrest til panelet for historie og arkeologi (SH6)
  • Samlet sett er det best uttelling innenfor Starting Grant: 18 av 31 tildelinger til humaniora og samfunnsvitenskap (Merk: tallene for Starting Grant inkluderer 2019). Det er kun i panelet for historie og arkeologi (SH6) det ikke er tildelt Starting Grant.
  • Det er tildelinger til Consolidated Grant i alle panelene.
  • Det er kun to tildelinger innenfor Advanced Grant: økonomi (SH1) og psykologi (SH4).

DEL 2: Investeringsporteføljen for humaniora og samfunnsvitenskap

Hvordan fordeler FRIHUMSAM seg på søknadstyper?

imagepnd7k.png

  • Veksten i FRIHUMSAM har primært gått til søknadstypene Unge forskertalenter og Annen støtte, som inkluderer Mobilitetsstipend og Toppforsk.
  • Dette gjenspeiler en bevisst satsing på å bygge forskerkarrierer og utvikle fremragende forskningsmiljøer i tråd med målene for FRIPRO.

Hvordan fordeler FRIHUMSAM seg på fagområder?

imagepe0k.png

  • Det var relativt jevn fordeling mellom humaniora og samfunnsvitenskap fram til 2016. Begge fagområdene har hatt en vekst i FRIHUMSAM i hele perioden.
  • Veksten i FRIHUMSAM har vært større innenfor samfunnsvitenskap enn innenfor humaniora de siste årene. Dette skyldes primært at det har vært gitt flere prosjekter i Toppforsk innenfor samfunnsvitenskap enn humaniora. De samfunnsvitenskapelige instituttene har seks Toppforsk-prosjekter.

Hvordan er kjønnsfordelingen blant prosjektledere i FRIHUMSAM?

images9bxb.png

imageg4np.png

  • Samlet sett har det vært en relativt jevn kjønnsfordeling blant prosjektlederne i FRIHUMSAM de siste årene. I 2019 nærmer den seg 50 prosent kvinner og menn.
  • Det er tydelige forskjeller mellom fagområdene. I 2019 er det flere kvinnelige prosjektledere enn mannlige i humaniora, mens det motsatt i samfunnsvitenskap.
  • I humaniora har antallet kvinnelige prosjektledere vokst, mens antallet mannlige prosjektleder har vært stabilt og gått ned i 2019.
  • I samfunnsvitenskap har derimot antallet mannlige prosjektledere holdt seg høyere enn antallet kvinnelige siden 2017. Denne forskjellen har økt i 2019.

Hvem henter penger fra FRIHUMSAM?

image1h9aa.png

  • UiO har en dominerende posisjon, som blir stadig sterkere i FRIHUMSAM. Dette skyldes særlig at UiO har mange Toppforsk-prosjekter.
  • UiB og NTNU kommer relativt jevnt ut i FRIHUMSAM.
  • Noen samfunnsvitenskapelige institutter, spesielt PRIO og NUPI gjør det svært godt innenfor samfunnsvitenskapelig forskning i FRIHUMSAM. De samfunnsvitenskapelige instituttene er generelt sterke.
  • De nye universitetene henter ut lite midler på den åpne arenaen.

Hvor omfattende er det internasjonale samarbeidet i FRIHUMSAM?

imagezt3a.png

  • Det er et omfattende og økende samarbeid mellom prosjektledere i FRIHUMSAM og forskningsmiljøer i andre land. USA og Storbritannia blir stadig mer dominerende.

Hvordan bidrar FRIHUMSAM til langsiktige tematiske prioriteringer i Langtidsplanen?

image8qyhn.png

  • Prosjekter i FRIHUMSAM bidrar mest til målet om bedre offentlige tjenester i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.