Porteføljeanalysen for Humaniora og samfunnsvitenskap

Trender i samfunnet, næringsliv og fagutvikling som påvirker investeringsvalg

I regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019-2028[1] er det et overordnet mål å utvikle fagområder av fremragende kvalitet. Den regjeringsoppnevnte områdegjennomgangen av Forskningsrådet fra 2017[2] anbefaler at virkemidler som særlig støtter opp om høy vitenskapelig kvalitet bør tas mer i bruk, også innenfor tematiske programmer. Den understreker behovet for å legge til rette for langsiktig og stabil finansiering som kan bidra til å utvikle flere fremragende og verdensledende fagmiljøer.

Regjeringens langtidsplan angir hovedretningen for prioriterte forskningsområder. I den reviderte langtidsplanen fra 2018 ble Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden trukket fram som nytt prioritert område. Den reviderte langtidsplanen understreker tydeligere behovet for humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning innenfor alle de prioriterte områdene enn den opprinnelige planen fra 2014.

Forskningsrådets strategi Idékraft verden trenger[3] fra 2020 er Forskningsrådets operasjonalisering av langtidsplanen. Strategien setter retning for porteføljen for humaniora og samfunnsvitenskap, og det er den porteføljen skal levere på. Humsam-porteføljen har et særskilt fokus på målene Grensesprengende forskning og radikal innovasjon og Velfungerende forsknings- og innovasjonssystem hvor prioriteringer i porteføljen også støtter opp om målene Bærekraftig utvikling og Fornyelse i næringsliv og offentlig sektor. Porteføljen skal også bidra til de strategiske områdene Samhørighet og globalisering, Helse og velferd, Teknologi og digitalisering Grønt skifte og Hav.

Regjeringens stortingsmelding om humaniora fra 2017[4] understreker at humaniora er en underutnyttet ressurs i utfordringsdrevet forskning. På denne bakgrunn har Forskningsrådet vedtatt en opptrappingsplan for humaniora med måltall for vekst til de prioriterte områdene i meldingen.

Regjeringens stortingsmelding om museene fra 2021[5] framhever at en tettere kobling mellom museene og UH-sektoren vil styrke forskningen ved museene. Det er behov for forskningsmidler som er tilpasset museenes egenart og kapasitet som forskningsinstitusjoner, slik at museene kan utnytte sitt potensial til å styrke samfunnsrelevant humanistisk forskning.



[1] Meld. St. 4 (2018–2019) - regjeringen.no
[2] Områdegjennomgang av Norges forskningsråd - regjeringen.no
[3] strategi_2020-2024_bm_utskrift.pdf (forskningsradet.no)
[4] Meld. St. 25 (2016–2017) - regjeringen.no
[5] Meld. St. 23 (2020–2021) - regjeringen.no

Meldinger ved utskriftstidspunkt 20. mai 2022, 08.52 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.