Porteføljeplan for Helse

Prioriterte anvendelsesområder

Et kunnskapsløft i, for og med kommunene

For å nå målet om en bærekraftig helse-, omsorgs- og velferdssektor, må potensialet de kommunale tjenesteområdene har som forsknings- og innovasjonsarena utnyttes bedre. Det kreves nytenkning og innovative løsninger for å levere gode kommunale tjenester når befolkningssammensetningen endres.

Kommunene har lovpålagt ansvar for å yte nødvendige helse- og omsorgstjenester og skal medvirke til og tilrettelegge for forskning og innovasjon. Samtidig har kommunene ansvar for å samordne sitt tjenestetilbud til barn og familier, og for å yte arbeids- og sosiale tjenester og barnevern og familievern til sine innbyggere. Kunnskap om hvordan helse- og omsorgstjenestene, barnevernet og familievernet og NAV kan samhandle som aktive, effektive og brukersentrerte samarbeidspartnere er derfor nødvendig.
Kommunene skal legge til rette for god helse og livskvalitet i befolkningen gjennom helsefremmende tiltak på samfunnsområder som barnehage, skole, kultur, idrett, miljø, arealplanlegging og samferdsel. Det er derfor behov for kunnskap om gode, effektive tiltak for bedre folkehelse og livskvalitet på tvers av alle samfunnsområdene kommunene har ansvar for, spesielt
kunnskap om gode og effektive kommunale tiltak for oppvekstmiljø, barnevern og for et inkluderende samfunn og arbeidsliv. Kommunene skal også legge til rette for å fremme tiltak som gjør at eldre personer kan bo hjemme lenger. Dette innebærer utvikling av kunnskap og tiltak som kan bidra til helsefremming og god livskvalitet hos hjemmeboende eldre med komplekse helseutfordringer.

For at velferdsstaten skal håndtere de demografiske endringene vi står overfor, og for at kommunene skal kunne levere best mulige tjenester til sine innbyggere, er kunnskap om god og effektiv samhandling, tiltak og organisering mellom ulike tjenesteområder, statlig, regional og kommunal sektor avgjørende.

Rundt 70 prosent av befolkningen går til fastlegen hvert år, og det er stort behov for forskning om forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering i denne tjenesten. Det trengs mer kunnskap om hvordan fastlegeordningen og de andre kommunale tjenestene virker og hvordan de kan forbedres. Det inkluderer medisinsk habilitering/rehabilitering og legevakt for å sørge for øyeblikkelig hjelp. Det er nødvendig med kunnskap om metoder for samhandling og utveksling av informasjon og data for helse- og velferd for den enkelte, på tvers av sektor, og tjenester, og over tid.

Kunnskapsløftet innebærer at kommunene må formulere kunnskapsbehov og etterspørre forskning i tett samarbeid med FoUoI-aktører. Det er nødvendig med utvikling av et kunnskapssystem for kommunale helse-, omsorgs- og velferdstjenester. Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) og Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) er to viktige infrastrukturer for å oppnå målet om bedre integrering av forskning og innovasjon i kommunesektoren.

Spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten er viktig når alvorlig sykdom eller skade rammer. Vi ønsker alle å få en optimal behandling som er trygg og tilpasset individuelt behov, uavhengig av hvor vi bor og hvem vi er. Forskningsbaserte medisinske og teknologiske framskritt gir stadig bedre og mer treffsikre diagnosemetoder og behandlings- og rehabiliteringstilbud, som igjen gir økt overlevelse og bedret livskvalitet. For å oppnå målet om en bærekraftig helse- og velferdssektor er det behov for mer kunnskap om hvordan samhandlingen mellom tjenestenivåene kan bli bedre og mer effektiv. Forskningsrådets prioriteringer skal være komplementære til de regionale helseforetakenes egne prioriteringer innen forskning og innovasjon.

Arbeids- og velferdstjenestene og barne- og familievernet

Det er behov for forskning og innovasjon slik at de statlige delene av arbeids- og velferdstjenestene og barne- og familievernet blir gode og effektive, til beste for brukerne og samfunnet. Kunnskap om god og effektiv samhandling på tvers av sektorer og områder (helse, sosial, arbeid, barn, familie, oppvekst, skole og utdanning) og mellom ulike forvaltingsnivåer er nødvendig. Kunnskapsbasert tjenesteytelse, i de praksisnære tjenestene og, digitalisering av tjenestene er forsknings- og innovasjonsområder som har prioritet.

Helsenæringen

Norsk helsenæring er forskningsintensiv, internasjonalt orientert og i vekst. Norge har mange innsatsfaktorer som er viktige for å lykkes i å utvikle helsenæringen videre; et godt fungerende helsevesen, stor forskningsaktivitet og helsedata med stort verdiskapingspotensial.

Helseporteføljen inneholder grunnleggende og anvendt forskningsinnsats på områder av stor betydning for nyskaping og for næringsutvikling. Det har de siste årene vokst fram lovende bedrifter med utspring i norske forskningsmiljøer. Produkter og tjenester som er forskningsbasert og skal møte regulatoriske krav har ofte lange og kapitalkrevende løp. Ofte er det behov for mye anvendt forskning for å optimalisere, og verifisere lovende forskningsresultater i tillegg til kunnskap og kompetanse innenfor innovasjon og kommersialisering.

For å bli konkurransedyktig internasjonalt, er helsenæringen avhengig av både et velfungerende forsknings- og innovasjonssystem og samspill med helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. Gjensidig forståelse og tillit mellom private og offentlige aktører må utvikles gjennom samarbeid innenfor forskning, innovasjon og anskaffelser. Tjenestene trenger kapasitet, risikoavlastning og økt kompetanse innenfor behovsavklaring og innovasjon. Næringen trenger økt forståelse for tjenestenes behov og rammebetingelser. Helsenæringen må også ha tilgang på brukere, helsedata og nødvendig infrastruktur slik at banebrytende forskning og innovasjon kan komme pasienter og brukere raskere til gode. Det må satses målrettet på utviklingsfasen og industrialisering slik at flere helseinnovasjoner kan produseres i Norge og nå internasjonale markeder. Internasjonalt og spesielt nordisk samarbeid er sentralt.

Helsetjenesten trenger innovative bedrifter som kan bidra med løsninger og produkter for bedre helsetjenester, i kommunene som på sykehusene. Norske fagmiljøer må være konkurransedyktige og attraktive partnere for de framgangsrike bedriftene. Vi må sikre at banebrytende forskning og innovasjon kommer pasienter og brukere raskere til gode. Vi må legge til rette for verdiskaping i Norge – helse er en stadig større del av nasjonaløkonomien – og samtidig underbygge den offentlige finansierte helsetjenestens ansvar for å gi alle innbyggere gode og likeverdige helsetjenester.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 4. desember 2022, 03.46 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.