Porteføljeplan for Helse

Prioriterte anvendelsesområder

Helseforskningens resultater brukes først og fremst i helsesektoren, som i denne sammenhengen omfatter den offentlige finansierte helse- og omsorgstjenesten og helsenæringen. Delkapitlet beskriver ansvar, utfordringer og muligheter for sektoren. I noen grad overlapper det derfor med foregående delkapittel.

Helse- og omsorgstjenesten står overfor store utfordringer. Økningen i antall og andel eldre, og økende flerkulturell innvandring som følge av globale konflikter, naturkatastrofer og klimaendringer, kombinert med lave fødselstall og knapphet på arbeidskraft, innebærer at velferdsstatens bærekraft er under press. For å motvirke presset på helse- og omsorgstjenesten, men også for å øke folks livskvalitet, er det nødvendig å styrke samfunnets brede innsats for å fremme helse og forebygge sykdom. Det er et mål både å hindre for tidlig død og uførhet, og å bevare god helse og funksjonsdyktighet lengst mulig, slik at den hjelpetrengende fasen av livet utsettes og forkortes.

Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.

Folkehelseloven

Det er landets kommuner som har hovedansvaret for det brede folkehelsearbeidet. Det innebærer å legge til rette for god helse i befolkningen gjennom helsefremmende tiltak på samfunnsområder som skole, barnehage, kultur, idrett, miljø, arealplanlegging, samferdsel. Det innebærer også tiltak på individnivå og rettet mot ulike befolkningsgrupper. Kommunen har ansvar for helsestasjons- og skolehelsetjeneste til barn og ungdom og for svangerskaps- og barselomsorg. Både helsestasjon, skole og barnehage er viktige arenaer for å fremme god psykisk og fysisk helse, og forebygge og avverge overgrep og omsorgssvikt. Kommunens helse- og omsorgstjeneste skal også stille diagnose, behandle og følge opp syke og skadde i førstelinjen. Det inkluderer medisinsk habilitering og rehabilitering og legevakt hele døgnet for å sørge for øyeblikkelig hjelp.

Dette betyr at kommunen har et stort spenn av krevende oppgaver, fra helsefremmende og tidlige tiltak til tjenester for pasienter med kroniske og sammensatte psykiske og somatiske lidelser. Rundt 70 prosent av befolkningen går til fastlegen hvert år, og det er stort behov for forskning om forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering i denne tjenesten. Det trengs mer kunnskap om hvordan de kommunale tjenestene, inkludert folkehelsearbeidet, virker og kan forbedres. Det nødvendige kunnskapsløftet innebærer at kommunene må formulere kunnskapsbehov og etterspørre forskning, og bidra aktivt i utviklingen av et kunnskapssystem for kommunale helse- og omsorgstjenester. Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) er viktig infrastruktur for å oppnå dette. Også implementering av ny kunnskap og nye løsninger må stå sentralt i systemet. En god finansieringsmodell og et fungerende Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) vil være sentralt for å nå målet om et kunnskapsløft i kommunesektoren.

Når alvorlig sykdom eller skade rammer, ønsker vi alle å få en spesialisert behandling som kurerer, er trygg og tilpasset individuelt behov, uavhengig av hvor vi bor og hvem vi er. Ansvaret for å sikre alle befolkningsgrupper tilgang til nødvendige spesialisthelsetjenester ligger hos landets fire regionale helseforetak med tilhørende universitetssykehus og andre sykehus. Forskning en lovpålagt oppgave og bredt integrert i virksomheten. Forskningsbaserte medisinske og teknologiske framskritt gir stadig bedre og mer treffsikre diagnosemetoder og behandlings- og rehabiliteringstilbud, som igjen gir økt overlevelse og bedret livskvalitet. Store framskritt til tross, det er fortsatt mange og alvorlige sykdommer spesialisthelsetjenesten mangler treffsikker og god behandling for.

Norsk helsenæring er beskjeden i størrelse, men forskningsintensiv, internasjonalt orientert og i vekst. Helse og omsorg representerer store og voksende markeder, både innen- og utenlands. Norge har mange innsatsfaktorer som er viktige for å lykkes i å utvikle norsk helseindustri; et godt fungerende helsevesen, stor forskningsaktivitet og helsedata med stort verdiskapingspotensial.

Det har de siste årene vokst fram lovende bedrifter innenfor bioteknologi, legemiddelutvikling, medisinsk teknologi og velferdsteknologi, med utspring i norske forskningsmiljøer. Det er likevel få norske bedrifter som har etablert produksjon med produkter for det internasjonale helsemarkedet. Det typiske trekket ved norsk helseindustri er et høyt antall små oppstartsbedrifter. Næringsrettede aktører som klynger, bransje- og interesseorganisasjoner og TTO'er[12] samler et fragmentert landskap av en rekke små bedrifter og bidrar til møteplasser, synlighet, kompetanseløft og nettverk.

For å møte framtidsutfordringene må det legges til rette for et helhetlig forsknings- og innovasjons-system (kultur, rammebetingelser og insentiver). Helsenæringen er avhengig av flere typer offentlig-privat samarbeid for å vokse. Næringen trenger tilgang til kompetanse, forskningsinfrastruktur, testarenaer og kliniske studier. Ifølge Stortingsmeldingen om helsenæringen ligger en av hovedutfordringene for videre vekst i etterspørselssiden i det norske hjemmemarkedet. Det er svak kultur for samarbeid og begrenset forståelse og tillit mellom aktørene. Offentlige aktører mangler kapasitet og risikoavlastning, mens næringslivet mangler nødvendige samarbeidspartnere for utvikling og industrialisering. Innovative anskaffelser fremmer også utvikling i helsenæringen og det er behov for å styrke offentlige aktørers kompetanse på FoU-innkjøp og innovative anskaffelser. Vi må videreutvikle økosystemet for industrialisering av helsenæringen og bidra til reelt og tillitsfullt samarbeid mellom bedrifter, helsetjenesten og forskningsinstitusjoner.

Helsetjenesten trenger innovative bedrifter som kan bidra med løsninger og produkter for bedre helsetjenester, i kommunene som på sykehusene. Norske fagmiljøer må være konkurransedyktige og attraktive partnere for de framgangsrike bedriftene, slik at det nasjonale økosystemet for forskning og innovasjon kan utvikles. Vi må sikre at banebrytende forskning og innovasjon kommer pasienter og brukere raskere til gode. Vi må legge til rette for verdiskaping i Norge – helse er en stadig større del av nasjonaløkonomien – og samtidig underbygge den offentlige finansierte helsetjenestens ansvar for å gi alle innbyggere gode og likeverdige helsetjenester.

Kommunenes helse- og omsorgstjenester koster det offentlige like mye som spesialisthelse-tjenestene i helseforetakene gjør. Forskningsinnsatsen er derimot fordelt med henholdsvis 10 og 90 prosent. Dette er en asymmetri som aktivt må motvirkes. Porteføljestyret for helse vil derfor, i tråd med en av hovedprioriteringene i HO21-strategien, særlig bidra til kunnskapsløftet for kommunene. Helse og omsorg som næringsvei er et annen høyt prioritert nasjonalt satsingsområde. Porteføljestyret vil særlig samarbeide med porteføljestyret for Industri og tjenestenæringer, som forvalter størstedelen av Forskningsrådets næringsrettede virkemidler, om å utvikle og styrke norsk helsenæring.

Referanser

12 Technology Transfer Office