Porteføljeplan for Helse

Delmål

De fire hovedmålene er spesifisert i ni delmål som sier noe om forventede virkninger av forsknings- og innovasjonsinnsatsen. Delmålene kalles også brukermål fordi de beskriver ønskede framtidige tilstander for målgruppene:

  1. Innbyggerne får trygge, likeverdige og koordinerte helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet
    For å oppnå dette må forskningsinnsatsen gi styrket kunnskapsgrunnlag om styring, ledelse og prioritering, vertikalt og horisontalt tjenestesamspill, utnyttelse av teknologi og digitalisering, og implementering og skalering av tjenesteinnovasjoner. Videre må kunnskapsgrunnlaget for utdanning og tjenesteutøvelse styrkes, og da særlig i de helse- og sosialfaglige profesjonene med kort forskningstradisjon.
  2. Innbyggerne lever sunne liv i helsefremmende omgivelser
    For å oppnå dette må forskningsinnsatsen styrke kunnskapsgrunnlaget for utvikling, implementering og evaluering av tiltak for å fremme helse og livskvalitet, forebygge sykdom og tidlig død, samt for å redusere sosial ulikhet i helse og risikofaktorer for sykdom. Den enkeltes helse, og derigjennom befolkningens helse, påvirkes ikke bare av den enkeltes helseatferd, men i stor grad også av levekår og ytre miljø. Det brede og tverrsektorielle folkehelsearbeidet krever kunnskapstilfang fra samfunnsfaglig, humanistisk, naturvitenskapelig og landbruksfaglig forskning.
  3. Innbyggerne får treffsikker forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering gjennom hele livsløpet
    For å oppnå dette må innsatsen styrke kunnskapsgrunnlaget om sykdommer som representerer store samfunnsmessige utfordringer, om sykdommer som rammer barn og andre grupper som historisk sett i liten grad er inkludert i kliniske studier og klinisk forskning, og om pasientgrupper med uavklarte medisinske sykdommer eller tilstander uten effektiv diagnostikk og behandling. Innsatsen må også underbygge at helsetjenesten i større grad enn i dag kan tilby rett forebygging og behandling til rett person til rett tid (persontilpasning). Det fordrer bl.a. stor grad av translasjon fra grunnleggende medisinsk, naturvitenskapelig og teknologisk forskning.
  4. Kommunene leverer kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester tilpasset utfordringene
    For å oppnå dette må de kommunale tjenestene understøttes av en solid satsing på forskning og forskningsbasert innovasjon på tvers av fag og profesjoner. Innsatsen må styrke kunnskapsgrunnlaget for det brede helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet, som tidlige tiltak for å ivareta barn og unges psykiske helse og livskvalitet, og tiltak for å minske stor ulikhet i helse. Det er behov for mer kunnskap om hva som er god behandling, pleie og omsorg for innbyggere med sammensatte og kroniske sykdommer, særlig demenssykdommer. Det kreves nytenkning og innovative løsninger for å levere gode kommunale tjenester når andelen eldre innbyggere øker og arbeidsstyrken går ned.
  5. Tverrfaglige forskningsmiljøer utnytter muliggjørende teknologier på en samfunnsansvarlig måte
    For å oppnå dette må større innsats under budsjettformålene for de muliggjørende teknologiene rettes mot anvendelsesområdene for helse. Teknologiene spiller en viktig rolle i kunnskapsutvikling og innovasjon for persontilpasning av sykdomsforebygging og behandlings- og rehabiliteringsløp. Forskningen vil stadig flytte grenser for hva som er teknisk mulig, det krever høy bevissthet om og klare retningslinjer for håndtering av etiske problemstillinger og dilemmaer som ofte følger med.
  6. Forskningsmiljøene leverer resultater som flytter internasjonal forskningsfront på områder som har stor betydning for menneskets helse
    For å oppnå dette må budsjettformålene for forskerinitiert forskning støtte grensesprengende og radikale prosjekter, bygge eksellente miljøer og utvikle unge talenter. Det fordrer oppdatert forskningsinfrastruktur, økt nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid og offensiv deltakelse på internasjonale konkurransearenaer. Gode helsetilbud til befolkningen er avhengig av solide investeringer i forskning om grunnleggende virkemekanismer i menneskets kropp og psyke.
  7. Internasjonalt konkurransedyktige helsenæringer skaper produkter og tjenester for en bærekraftig helsetjeneste
    Den internasjonale konkurransen er stor, det handler ofte om å ta ledelsen og vinne på noen markedsområder. For å klare det må økosystemet rundt helsenæringen utvikles og styrkes. Næringens forståelse for helse- og omsorgstjenestens behov må bygges gjennom reelt og tillitsfullt samarbeid mellom bedrifter, tjenesten og forskningsinstitusjoner. Helsenæringen må ha tilgang på helsedata og nødvendig infrastruktur slik at banebrytende forskning og innovasjon kan komme pasienter og brukere raskere til gode. Det må satses målrettet på industriutvikling slik at flere helseinnovasjoner kan produseres i Norge og nå internasjonale markeder. Internasjonalt og spesielt nordisk samarbeid er sentralt.
  8. Forskningsmiljøene og bedriftene utnytter tilgjengelige helsedata til forskning og innovasjon
    For å oppnå dette må det være enkelt, trygt og effektivt å bruke eksisterende helsedata. Data av høy kvalitet fra registre, helseundersøkelser og andre kilder kan erstatte innsamling av nye data og redusere prosjektkostnader og belastning på intervjuobjekter og pasienter/brukere. I tillegg kan påkopling av eksisterende data ha en betydelig tilleggsverdi sammen med nye data i kliniske studier og andre typer forsknings- og innovasjonsprosjekter for helseformål.
  9. Offentlig sektor, næringsliv, forskningssektor og sivilsamfunn samarbeider om et stort samfunnsoppdrag (mission) knyttet til helse
    Horisont Europa introduserer virkemiddelbegrepet "mission" (oppdrag). Oppdraget vil være å møte en stor felles samfunnsutfordring med en stor tematisk forsknings- og innovasjonssatsing med klart definerte mål og tidsrammer. Det krever flere finansieringskilder, bredt tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid, ulike typer virkemidler og involvering av brukere og samfunnsaktører. En mission-satsing i nasjonal sammenheng må ha et ambisjonsnivå som er tilpasses ressurser, nasjonale fortrinn og mulighetsrom. Antakelig må den også avgrenses tematisk innenfor en global samfunnsutfordring. Utvelgelse av tema for en mission-satsing må skje i en bred prosess på tvers av porteføljestyrer og budsjettformål, og i dialog med forsknings- og innovasjonsaktørene, departementer og andre brukere.

Overordnede mål og prioriteringeri Strategi for Norges forskningsråd(2020-2024) Hovedmål (samfunnsmål) Delmål (brukermål)
Porteføljeplanen følger opp de tre overordnede målene i strategien
  • Bærekraftig utvikling
  • Grensesprengende forskning og radikal innovasjon
  • Omstilling i næringsliv og offentlig sektor 

og tre av fire mål i det strategiske området Helse og velferd

  • Godt og bærekraftig helsetilbud til alle befolkningsgrupper
  • Sterke, konkurransedyktige helsenæringer
  • Bærekraftig velferdssystem tilpasset en endret befolknings-sammensetning

Planen følger opp deler av målbildet for områdene Teknologi og digitaliseringogSamhørighet og globalisering. Planen bygger på og følger opp de strukturelle målene for et Velfungerende forsknings-og innovasjonssystem

a) God folkehelse og flere leveår med god helse for den enkelte

b) Helsesektoren leverer gode, kunnskapsbaserte og bærekraftige helsetilbud

c) Helse-forskningen er verdensledende på utvalgte områder

d) Helsenæringen er robust og konkurransedyktig

1. Innbyggerne får trygge, likeverdige og koordinerte helse-og omsorgstjenester av høy kvalitet

2. Innbyggerne lever sunne liv i helsefremmende omgivelser

3. Innbyggere får treffsikker forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering gjennom hele livsløpet

4. Kommunene leverer kunnskapsbaserte helse-og omsorgstjenester tilpasset utfordringene

5. Tverrfaglige forskningsmiljøer utnytter muliggjørende teknologier på en samfunnsansvarlig måte

6. Forsknings-miljøene leverer resultater som flytter internasjonal forskningsfront på områder som har stor betydning for menneskets helse

7. Internasjonalt konkurransedyktige helsenæringer skaper produkter og tjenester for en bærekraftig helsetjeneste

8. Fagmiljøene og bedriftene utnytter tilgjengelige helsedata til forskning og innovasjon

9. Offentlig sektor, næringsliv, forskningssektor og sivilsamfunn samarbeider om et stort samfunns-oppdrag (mission) knyttet til helse