Porteføljeplan for Helse

Definisjon av porteføljen

Forskningsrådets helseportefølje omfatter alle løpende prosjekter som helt eller delvis er merket med helse slik det er tematisk definert (se Tema). I tillegg til disse prosjektene, som er finansiert gjennom en rekke ulike budsjettformål, inngår også helseprosjekter i SkatteFUNN og norsk del av EU-prosjekter merket med helse.

Helseporteføljen er innledningsvis kort definert ved de fire porteføljedimensjonene som strukturerer alle porteføljeplanene i Forskningsrådet. Neste kapittel gir utdypende beskrivelser av dimensjonene.

Fag/teknologi

Den norske FoU-statistikken deler forskningen i UH-sektoren, instituttsektoren og helseforetakene inn i seks overordnede fagområder, som igjen er brutt ned i fag og deretter disipliner. Spesielt for helseporteføljen er at den inkluderer hele fagområdet medisin og helsefag, dvs. at alle prosjekter som er merket med et fag eller en disiplin under dette fagområdet inngår i porteføljen. Mange fag og disipliner under andre fagområder inngår også i helseprosjektene. Det gjelder særlig fagområdet teknologi, men også naturvitenskap og matematikk, og samfunnsvitenskap.

Tema

Helseporteføljen er faglig og tematisk bredt definert: Human helse og helsefremmende forhold, forebygging, diagnostikk, behandling av sykdommer og funksjonsbegrensninger, rehabilitering og organisering og effektivisering av tjenestene i helse- og omsorgssektoren. Merket inkluderer grunnleggende forskning, anvendt forskning og utvikling samt forskningsbasert innovasjon.

Anvendelsesområder

Helseporteføljens resultater anvendes i helse- og omsorgstjenesten (inkludert folkehelsefeltet og tannhelsetjenesten) og i helsenæringen. Begge områder er store og sammensatte. I foreliggende plan for Forskningsrådets framtidige innsats for helseforskning og -innovasjon, brukes begrepet helsesektoren om de to områdene samlet.

Helse- og omsorgstjenesten omfatter de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialist-helsetjenesten. Kommunens ansvar omfatter også helsefremmende og sykdomsforebyggende tjenester, på individ-, gruppe- og samfunnsnivå (folkehelsearbeid). Begge nivåene har mange typer tjenester og helsepersonell. I tillegg til helsesektoren har mange andre samfunnssektorer nytte av helseforskningens resultater, som arbeidslivet, velferdssektoren, skolesektoren og barnevernet.

Helsenæringen består av en rekke virksomheter som utvikler, produserer og tilbyr produkter og tjenester til bruk i privat og offentlig helse- og omsorgstjeneste eller til bruk i forebygging, helsefremme, diagnostikk, behandling og rehabilitering av sykdom. Helseindustrien er smalere definert; bedrifter som driver FoU og produksjon av alle typer medisinske produkter, teknologier og løsninger, som legemidler, diagnostika, e-helse produkter/tjenester og medisinsk utstyr.

FoUI-verdikjeden

Helseporteføljen omfatter de tre forskningsartene grunnforskning, anvendt forskning og utviklings-arbeid. Sistnevnte kan spesifiseres i verifisering og pilotering/demonstrasjon. Helseporteføljen omfatter også forskningsbasert innovasjon og tidligfase kommersialisering. Spesielt for helseporteføljen er at den også kan beskrives med HRCS-systemet[1]. Systemet angir typen forskning som utføres på en mer relevant og detaljert måte enn den tradisjonelle OECD-inndelingen.

Styring, samarbeid og dialog om helseporteføljen

Forskningsrådets vide definisjon av temaet helse gir en stor og bred portefølje, tematisk så vel som i type forsking. Forskningsrådets helseportefølje har i mange år utgjort 10–12 prosent av de samlede nasjonale utgiftene. Prosjektporteføljen bidrar til et bredt spekter av nasjonale forsknings- og sektorpolitiske mål og prioriteringer, fra fremragende forskning i internasjonal front via god og nyttig anvendt forskning for å møte samfunnsutfordringer, til forsking og innovasjon for utvikling av en konkurransedyktig helsenæring.

Tuftet på i de overordnede målene er det meislet ut fire hovedmål og ni delmål i denne planen. Målene er brede og sier noe om de forventede virkningene av forsknings- og innovasjonsinnsatsen som skal gjøres. Målene peker også ut retning og grunnlag for skarpere prioritering av tiltak (primært utlysninger) i de 3-årige investeringsplanene som skal utarbeides hvert år. For å bevege porteføljen mot målene må Porteføljestyret for helse ha dialog og samarbeid både med andre porteføljestyrer i Forskningsrådet og med aktørene i helseforskningen.

Porteføljestyret forvalter om lag en fjerdedel av budsjettformålene som bidrar til helseporteføljen. Disse midlene vil ikke kunne følge opp alle delmålene, men ha tyngden på et utvalg av målene. Tilsvarende gjelder for de andre porteføljestyrene som bidrar vesentlig til helseporteføljen, hhv. styrene for Livsvitenskap, Muliggjørende teknologier og Industri og tjenestenæringer. Det er derfor behov for samarbeid på tvers av porteføljestyrer, gjennom gjensidig informasjon og rådgiving, og gjennom felles utlysninger av forsknings- og innovasjonsmidler. Ambisiøs norsk deltakelse på EUs mange konkurransearenaer vil også bidra til å måloppnåelse. Det brede folkehelsearbeidet trenger dessuten forskning som ikke dekkes av helseporteføljen, fordi grunnlaget for god helse og livskvalitet i stor grad ligger utenfor helsesektoren.

image777cm.png

Dialog og samarbeid med alle aktørene i helsesektoren er en forutsetning for å realisere gode forsknings- og innovasjonsprosjekter innenfor og på tvers av fag, sektorer og finansieringskilder. Nye samarbeidsformer, arbeidsdeling og økt samhandling mellom Forskningsrådet, universiteter og høyskoler, helseforetak, kommunal sektor, instituttsektoren og helsenæringen, er sentralt for å få til felles løft på viktige målområder. Det vil gi større tilfang både av prosjekter med høy nytteverdi for samfunnet og med fremragende vitenskapelig kvalitet. Porteføljestyret for helse ønsker derfor å utvikle helseporteføljen i samspill med de som forsker og innoverer, og de som bruker og utnytter helseforskningens resultater.

Referanser

1 Health Research Classification System (HRCS) kan brukes på all helserelevant forskning for å identifisere helse- eller sykdomskategori og forskningsaktivitet eller type forskning.