Porteføljeanalysen for Helse

Kjennetegn ved Forskningsrådets helseportefølje

Sektor for utførelse

UH-sektor dominerer klart, mens helseforetak er nest største sektor, tydeligst i den målrettede porteføljen. Størst forskjell er for næringslivet, hhv. 19 og 1 prosent. Det skyldes at få næringsrettede budsjettformål forvaltes av Porteføljestyret for helse. Sammenliknet med andre tema- og teknologiområder er instituttsektorens innsats lav. Næringslivets innsats viser en økende tendens fra 13 prosent i 2020 til 19 prosent i 2021. Kategorien offentlig sektor er i hovedsak kommuner.

Tall for 2021

Samlet innsats (2079 mill. kr)

%

 Målrettet innsats

(609 mill. kr)

%

UH-sektor

51 (1059)*

56 (338)

Helseforetak

16 (324)

24 (146)

Instituttsektor

10 (203)

15 (91)

Næringsliv

19 (386)

1 (8)

Offentlig sektor

2 (44)

4 (23)

*Mill. kr i parentes

Fagområder

Det dominerende fagområdet i helseporteføljen er naturligvis medisin og helse. Basale fag (medisinske/odontologiske/veterinærmedisinske) er størst, etterfulgt av klinisk medisinske fag og helsefag. Andre fagområder bidrar også betydelig i den samlede helse¬porteføljen, først og fremst teknologi, med en femtedel av totalinnsatsen, men også naturvitenskap og i noen grad samfunns-vitenskap. Innenfor fagområdet teknologi er bioteknologi klart størst, etterfulgt av medisinsk teknologi, IKT og nanoteknologi. Innenfor matematikk og naturvitenskap er basale biofag med disiplinen cellebiologi størst, etterfulgt av informasjons- og kommunikasjonsvitenskap med disiplinen simulering, visualisering, signalbehandling og bildeanalyse. 

Tall for 2021

Fagområder

Samlet innsats

(2079 mill. kr)

%-andel

Målrettet innsats (609 mill. kr)

%-andel

Medisin og helse

57 (1188)*

79 (479)

Teknologi

22 (465)

2 (10,8)

Matematikk og naturvitenskap

12 (243)

4 (23,1)

Samfunnsvitenskap

8 (173)

15 (92)

Humaniora

0,3 (7,9)

1 (3,8)

*Mill. kr i parentes

For den målrettede innsatsen alene er bildet annerledes, medisin og helsefagene dominerer stort, mens samfunns¬vitenskapene er nest størst og bidrar med 16 prosent. Innenfor delporteføljen Helsenæring er teknologi det største fagområdet på 65 prosent, mens medisin og helsefag er 23 prosent av porteføljen. Fra og med 2019 er det ikke lenger administrasjonen som merker prosjektene med fagkoder, men forskerne selv. På sikt antas denne endringen å gi bedre og mer detaljert statistikk på fag og disipliner.

Tall for 2021

Medisin og helse

Samlet innsats

mill. kr

Basale fag (med./ odont./vet.med.)

346

Helsefag

306

Klinisk med. fag

362

Medisin og helse - tverrfaglig

170

Regioner

Oslo og Viken er den desidert tyngste regionen i Forskningsrådets helseportefølje med over halvpartene av innsatsen (57 prosent). Vestlandet med Bergen har 18 prosent, Trøndelag med Trondheim har 17 prosent og Nord-Norge med Tromsø har fem prosent. De to regionene Agder pluss Sør-Østlandet og Innlandet er om lag like store og utgjør til sammen resterende tre prosent. Den geografiske fordelingen av Forskningsrådets helseportefølje er svært lik den tilsvarende nasjonale fordelingen. Østlandets dominans forklares i hovedsak med plassering av to store universiteter, to store helseforetak, landets folkehelseinstitutt og ikke minst en stor andel av næringslivets innsats.

Aktiviteter

Svært mange av Forskningsrådets aktiviteter har prosjekter som er merket med helse helt eller delvis. Det er 15 ulike aktiviteter som bidrar med 20 mill. kroner eller mer til samlet innsats i 2021, figuren under viser hvilke. Det forteller om bredden i helseforskningen. Desidert størst er den åpne arenaen for forskere, FRIMEDBIO som bidrar med 17 prosent, mens den åpne arenaen for bedrifter, BIA (Brukerstyrt innovasjonsarena) bidrar med nær 13 prosent. Dernest følger de tre store målrettede budsjettformålene HELSEVEL, BEHANDLING og BEDREHELSE som til sammen bidra med 25 prosent, etterfulgt av Forskningsinfrastruktur FORINFRA, Sentre for fremragende forskning (SFF), GLOBVAC, BIOTEK2021, IKTPLUSS, NANO2021 for å nevne de største.

Tema

En stor del av helseporteføljen overlapper med livsvitenskapsporteføljen (75 prosent) etterfulgt av porteføljen for muliggjørende teknologier (68 prosent), industri og tjenestenæringer (40 prosent), matematikk og naturfag (32 prosent), demokrati, styring og fornyelse (23 prosent), samfunnsvitenskap (12 prosent), velferd, kultur og samfunn (10 prosent) og global utvikling og internasjonale relasjoner (7,8 prosent).

Søknadstyper

Som et ledd i overgangen til porteføljestyring har Forskningsrådet ryddet og revidert i søknadstyper og støtteformer. Hovedkategoriene er nå Forskerprosjekt (FP), Innovasjonsprosjekt (IP), Kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP), Koordinerings- og støtteprosjekt (KOS), Kommersialiseringsprosjekt, Forskningssenter og Forskningsinfrastruktur. 2021-porteføljen består fortsatt av mange utgående søknadstyper, statistikken har derfor noe begrenset interesse.
I den samlede helseporteføljen er nær halvparten av prosjektene Forskerprosjekt. Av disse igjen innehas om lag 17 prosent av unge forskere (Unge talenter og Internasjonalt mobilitetsstipend). Vel 15 prosent er Innovasjons¬prosjekt, hvorav 19 prosent er ledet av en aktør i offentlig sektor. I tillegg på den næringsrettede siden kommer Kommersialiseringsprosjekt med sju prosent. Internasjonale utlysninger er Forskningsrådets finansiering av norsk del i transnasjonale prosjekter i ERA-nett, JPI og andre internasjonale utlysninger.

I den målrettede porteføljen er også Forskerprosjekt dominerende enn så lenge. Fra og med utlysningene i 2020 benytter vi i stor grad søknadstypen Kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP), som har økt fra fire prosent i 2020 til 13 prosent i 2021. Koordinerings- og støtteprosjekter (KOS) er bl.a. forprosjekter, nettverks-, arrangements- og posisjoneringsstøtte.

Søknadstype

Samlet innsats

(1369 prosj.)

%

Målrettet innsats (428 prosj.)

%

Forskerprosjekt (FP)

45 (611)*

41 (177)

Kompetanse- og samarbeidsprosj. (KSP)

6 (87)

13 (54)

Forskn.infrastruktur

          1 (18)

-

Forskningssenter

1 (16)

(1)

Innovasjonsprosj. (IP)

15 (205)

8 (33)

Kommersialiserings-

prosjekt

7 (89)

-

Koordinering- og støtteprosjekt (KOS)

8 (105)

18 (75)

Internasjonale utlysn.

7 (95)

6 (24)

Utgående prosjekt-typer

10

14

*Antall i parentes

Forskningsart

Forskningsart lar seg ikke beregne meningsfylt på den samlede helseporteføljen. I den målrettede delen av porteføljen har anvendt forskning økt de siste årene, og innsatsen fordeler seg i 2021 med 84 prosent anvendt forskning, 11 prosent grunnforskning og fem prosent utviklings¬arbeid. Kartlegging med HRCS-systemet, som også gir informasjon om forskningsart eller type forskning som utføres, er derimot gjort for den samlede helseporteføljen (vedlegg 2).

Samarbeid

Statistikken for samarbeid på tvers av sektorer og med utenlandske forskningsorganisasjoner er også begrenset til den målrettede porteføljen (428 prosjekter per 1. august). Det er utstrakt samarbeid i prosjektene finansiert av de tre store budsjettformålene HELSEVEL, BEDREHELSE, BEHANDLING. Antall samarbeidspartnere varierer fra to til over 30, det typiske er fire til seks. Næringslivet er samarbeidspartner i relativt få prosjekter finansiert av disse tre aktivitetene, ca. 6 prosent. Det er en god del samarbeid mellom næringsliv, helsetjenester og FoU-miljø i delporteføljen for Helsenæring, mye på grunn av spesifikke krav til samarbeid i innovasjonsprosjekter, spesialutlysninger og nye ordninger der samarbeid står sentralt.

Det er også mye internasjonalt samarbeid i de målrettede prosjektene (i alt 428), i hovedsak med forskningsorganisasjoner i USA og Nord-Europa. De tre vanligste samarbeidslandene for norske forskere er Storbritannia, Sverige og USA. Dernest følger Nederland, Danmark og Tyskland. Over halvparten av prosjektene, 55 prosent, har minst én internasjonal samarbeidspartner.

Samarbeidsland

Målrettet portefølje

Ant. (%) prosjekter

Storbritannia

65 (15)

Sverige

52 (12)

USA

49 (11)

Nederland

41 (10)

Danmark

45 (11)

Tyskland

37 (9)

Frankrike

18 (4)

SkatteFUNN

Med et budsjettert skattefradrag på 660 mill. kroner er helsenæringen den tredje største i SkatteFUNN og omfatter nær 10 prosent av alle prosjektene i ordningen (6266 prosjekter totalt).

Ordningen kjennetegnes av en høy andel prosjekter karakterisert som industriell forskning, gjelder for 37 prosent av helseprosjektene mot 14 prosent for alle prosjekter. Helsenæringen har høyest innslag av samarbeid med FoU-institusjoner. I den aktive porteføljen er det 171 prosjekter (28 prosent) som har samfinansiering med andre programmer i Forskningsrådet. Det er særlig budsjettformålet BIA som er en gjenganger i prosjekter innenfor bioteknologi og biomedisin. Flere av sektorens bedrifter har også støtte fra Innovasjon Norge gjennom innovasjonskontrakter der SkatteFUNN benyttes som supplering i finansieringen. Nærings-ph.d. benyttes også flittig av mange av selskapene innenfor helse. Det er dermed en sterk synergi mellom SkatteFUNN og annen finansiering fra Forskningsrådet innenfor denne sektoren.

Bryter man ned den aktive helseporteføljen på teknologiområder er det fire områder som utpeker seg; bioteknologi (221 prosjekter), informasjonsteknologi (163 prosjekter), tjenesteyting (67 prosjekter) og elektronikk/datautstyr (66 prosjekter). IKT utgjør som i de aller fleste sektorer en klart "muliggjørende teknologi" og det er svært få prosjekter som ikke har en tydelig komponent av IKT i seg enten som en direkte komponent i produkt eller tjeneste eller som produksjons- eller prosessteknisk støtte.
Den dominerende tematikken i helsenæringsprosjektene er innenfor diagnostikk og behandling, samt datasystemer og programvare. Det er få prosjekter knyttet til forebygging i betydning forskning for å utvikle tiltak som kan føre til reduksjon i sykdommer, skader, dødelighet og risikofaktorer. En helsekategori som også er svakt representert i porteføljen, er muskel- og skjelettplager. I den andre enden, dvs. sterkt representert, finner vi kreftsykdommene.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 2. februar 2023, 21.38 CET

Viktig informasjon

Til utlysingane med søknadsfrist 8. februar betener vi vakttelefonen +47 22 03 72 00 torsdag 2. februar til tysdag 7. februar kl. 08.00–15.45 og onsdag 8. februar kl. 08.00–13.00.