Porteføljeanalysen for Helse

Forhold som påvirker investeringsvalg

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (LTP) er regjeringens viktigste forskningspolitiske verktøy. Den er under revisjon for neste planperiode, 2023-2032, og vil bli lagt fram for Stortinget til høsten samtidig med statsbudsjettet for 2023. LTP og regjeringens MRS-mål for Forsknings¬rådet utgjør de overordnede forsknings- og sektorpolitiske ambisjonene for helseporteføljen, sammen med den nasjonale forsknings- og innovasjonsstrategien HelseOmsorg21 fra 2014. I tillegg er Helsenæringsmeldingen fra 2019 og en rekke helsepolitiske meldinger og nasjonale strategier under Helse- og omsorgsdepartementets sektoransvar, relevante for Forskningsrådets innsats.

HelseOmsorg21 anno 2021
I 2020 oppnevnte Helse- og omsorgsdepartementet et nytt HO21-råd med færre medlemmer enn det forrige, men fortsatt bredt sammensatt. Rådet utarbeidet samme år en handlingsplan for de to første årene. Den har fem satsingsområder med tilhørende mål:

  1. Kunnskapsløft for kommunene
    1. Økt forskning og innovasjon i og for de kommunale helse- og omsorgstjenestene
  2. Kliniske studier som en integrert del av helsetjenesten
    1. Flere kliniske studier i den kommunale helse- og omsorgstjeneste
    2. Kliniske studier er en integrert del av helse- og omsorgstjenesten
  3. Bærekraft i helsetjenesten
    1. Bidra til å skape en prosess og sette retning for dialog om en bærekraftig helsetjeneste
    2. Øke forståelsen av hva en bærekraftig helsetjeneste er og elementer/"gater" som er viktige for å nå det ønskende fremtidsbildet for den norske helsetjenesten
    3. Øke forståelsen av endringsbehovet og stimulere til økt omstillingstempo
  4. Hjemmemarked, næringsutvikling og innovative anskaffelser
    1. Styrke økosystemet/strukturen for helsenæringsutvikling i Norge
    2. Videreutvikle et profesjonalisert og bærekraftig hjemmemarked for norsk helsenæring
    3. Økt kompetanse og kunnskap om IOA i norsk helsesektor (helsetjenesten og helsenæringen)
    4. Styrke kulturen for næringsutvikling innenfor helse i alle sektorer
  5. Teknologi og digitalisering
    1. Økt tillit til styring, regulering og forvaltning av helsedata
    2. Økt kunnskap om effekter av innføring av teknologi og digitalisering i helsetjenesten og hos individet
    3. Norge er et foregangsland for digitaliserte helse- og omsorgstjenester

Satsingsområdene og særlig målene som peker på behovet for mer kunnskap, er i godt samsvar med mål i portefølje- og investeringsplanene for helseporteføljen. Samtidig gir handlingsplanen til HO21-rådet viktige signaler og innspill til Forskningsrådets videre investeringsvalg, særlig de valgene som kan gjøres innenfor budsjettformålene til porteføljestyret for Helse.

Teksten under utfyller kort bildet av nasjonale FoUI- og sektorpolitiske ambisjoner. Kort omtalt er også den nye BarnUnge21-strategien, strategisk plan for Horisont Europa og OECDs analyse av Norges forskning og innovasjon innenfor helse og omsorg. En oppdatert oversikt over gjeldende meldinger, strategier og handlingsplaner med helserelevans kommer til slutt.

Demografiendringene har store implikasjoner for helsevesenet og samfunnet i årene framover. SSBs framskrivninger viser at på nasjonalt nivå vil både andelen og antallet som er 80 år eller mer bli doblet fram mot 2040. Samtidig vil det bli liten vekst i befolkningen i arbeidsfør alder og stor konkurranse om arbeidskraften, særlig i mindre sentrale deler av landet. En vesentlig større innsats for å forebygge sykdom og uhelse, gjennom primær- og sekundærforebyggende tiltak, tidlig intervensjon og tiltak for å øke helsekompetansen i befolkningen, er nødvendig for å møte demografiutfordringene. En sterkere forebyggende innsats vil både bidra til å utjevne helseforskjeller i befolkningen, og til å dempe, men ikke fjerne, det økte behovet for helse- og omsorgstjenester. Beregninger viser at Norge i 2035 vil kunne mangle 28 000 sykepleiere og 17 000 helsefagarbeidere. Det betyr at offentlig sektor må bruke de tilgjengelige ressursene mer effektivt. Medisinsk teknologi og bruk av e-helse og digitale tjenester kan gi nye løsninger som bidrar til at eldre mennesker kan bo lenger i eget hjem, og også få mer avansert helsehjelp hjemme når dette trengs. Utstrakt samarbeid og samhandling mellom fagmiljøer i tjenesten, forskere, pårørende, gründere og næringsliv er nødvendig for å få dette til. Men bærekraft i helsetjenesten må også handle om mer ressursoptimalisering og reduserte miljøavtrykk. En bærekraftig helsetjeneste kjennetegnes av tilgjengelighet, koordinerte og trygge tjenester, god kommunikasjon og gode pasientforløp.

Stadig økende biologisk kunnskap legger til rette for mer persontilpasset diagnostisering, behandling og forebygging basert på biologiske markører som gener og proteiner. Mer målrettet og presis behandling kan erstatte behandling som har liten eller ingen effekt, en éngangsbehandling kan erstatte livslang medikamentell behandling. På denne måten vil persontilpasset medisin (PM) også kunne gi større kostnadseffektivitet i helsevesenet. Generelt krever PM avanserte gen-, bio- og informasjonsteknologiske metoder, bruk av registerdata og nye studiedesign. Ikke minst forutsetter PM tettere integrering av klinisk forskning i pasientbehandling. Persontilpasset medisin er også et viktig område for innovasjon og næringsutvikling.

Fenomenet medisinsk overaktivitet har økende aktualitet. Samtidig som tiltak for å oppdage sykdom så tidlig som mulig, gjerne før sykdommen merkes, har vist seg å kunne spare både lidelse og død, innebærer tiltak som screening (for kreftsykdom), "føre var"-prinsippet og "tidlig innsats" også økt fare for overdiagnostikk og overbehandling. Unødvendige tiltak kan medføre helsemessig skade og tap av frihet for enkeltpersoner. For helsevesenet betyr det tap av ressurser som kunne vært brukt annerledes. En bærekraftig balanse krever åpen diskusjon, helseøkonomisk og etisk forskning.

COVID-19 har satt smittsomme sykdommer og smittevernberedskap på dagsorden nasjonalt og internasjonalt. Pandemien har rammet land, grupper og sektorer svært ulikt, nasjonalt har personer med lav lønn og usikre og ustabile arbeidsforhold vært særlig rammet av negative effekter av smittevern. Det er nødvendig å forske fram god kunnskap både om konsekvensene av koronasmitten, inkludert behandling, forebygging og langtidseffekter av COVID-19, og om virkninger og konsekvenser av ulike smitteverntiltak.

Sykdomsutbrudd med antibiotikaresistente bakterier (AMR) er blant sannsynlige krisescenarioer som kan ramme Norge og verden, med nye pandemier og legemiddelmangel som følger. Det er lavere forekomst av resistens i Norge enn i mange andre land, men det kan raskt endre seg. Resistensproblemet respekterer hverken landegrenser eller artsgrenser og spres av både mennesker og dyr. Utfordringene må møtes med et én-helse-perspektiv og på tvers av sektorer.

BarnUnge21-strategien som ble overlevert regjeringen i februar 2021, beskriver en målrettet, helhetlig og koordinert FoUI-innsats for utsatte barn og unge. Den inkluderer bl.a. forebyggende tiltak i forhold til rusmisbruk, omsorgssvikt, kriminalitet, psykiske helseproblemer og lærevansker. Forebyggende aktiviteter har hatt mye oppmerksomhet de siste ti årene, men befolkningsstudier viser at omfanget av psykisk uhelse er stabilt eller bare svakt nedadgående blant barn og unge, og samtidig økende hos tenåringsjenter. Det trengs mer kunnskap om hvordan tidlig forebygging virker, om innsatsen er tilstrekkelig og gjennomføres med tilstrekkelig kvalitet i praksis. Mer kunnskap trengs også om hvordan utsatte barn og unge ivaretas av det offentlige tjenesteapparatet.

Horisont Europa (2021-2027), det nye rammeprogrammet i EU, vektlegger enda sterkere enn tidligere koblingen til nasjonal forsknings- og innovasjonsinnsats. Samfunns¬utfordringene som er beskrevet i strategisk plan for Horisont Europa for perioden 2021-2024 samt tilhørende arbeidsprogram, er langt på vei de samme som for Norge. Prioriteringene for den spesifikke helseklyngen i Horisont Europa sammenfaller derfor godt med de nasjonale prioriteringene for helseporteføljen. Overordnede politiske prioriteringer som vil påvirke forskningsfinansieringen for helse i Horisont Europa er "European green deal", med bl.a. et giftfritt miljø for bedre helse som fokus, "Europe fit for the digital age", "an economy that works for the people" og "stronger Europe in the world". Helserelaterte områder som vil bli spesifikt prioritert, er knyttet til bl.a. pandemirespons og beredskap samt kreft. Det er nylig lansert en handlingsplan (Europe's beating cancer plan) som vil bidra til å nå målene for det samfunnsoppdraget på kreft (Mission Cancer), som er foreslått som del av Horisont Europa.

OECD-analyse 2017
Et interessant utenfra-blikk på forskning og innovasjon i helse og omsorg i Norge er analysen OECD utførte i 2017. Den peker på som en gjennomgående utfordring er at vi i Norge ikke har tatt et godt nok nasjonalt og helhetlig grep om helseforskning og -innovasjon. Senere har vi som kjent fått en egen Helsenæringsmelding. Videre skriver OECD at det må flere fag og aktører til, og mer samarbeid og åpnere konkurranse¬arenaer, for at norsk helseforskning og -innovasjon skal møte pasientenes og samfunnets behov på en enda bedre måte enn i dag. Et synspunkt er at forsknings¬midlene i de regionale helseforetakene bør åpnes for forskere utenfor sykehusene og i større grad stimulere til interdisiplinær forskning, hvor også teknologi, samfunns¬vitenskap og humaniora bidrar til å møte helsetjenestens behov. Det kan gi større tilfang av prosjekter med både høy nytteverdi for tjenesten og med høy vitenskapelig kvalitet. Som flere tidligere evalueringer av norsk helseforskning anbefaler OECD at mer av forskningsmidlene utlyses på en nasjonal konkurranse¬arena.

Sentrale dokumenter

  • Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019-2028, St. 4 (2018–2019)
  • HelseOmsorg21 – Et kunnskapssystem for bedre folkehelse. Nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg (2014)
  • Regjeringa sin handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien (2015-2018)
  • Helsenæringsmeldingen – Sammen om verdiskaping, Meld. St. 18 (2018-2019)
  • Nasjonal alkoholstrategi (2021–2025). En helsefremmende og solidarisk alkoholpolitikk (HOD)
  • Nasjonal handlingsplan for kliniske studier 2021-2025 (HOD)
  • Sammen om aktive liv. Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020-2029 (HOD)
  • Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen 2019-2023 (HOD)
  • Regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord 2020-2025
  • Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024). 121 S (2018–2019)
  • Kompetanseløft 2025 (Regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten)
  • Demensplan 2025
  • Lindrende behandling og omsorg, Meld. St. 24 (2019–2020)
  • Vi – de pårørende. Regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan (lansert 2020)
  • En innovativ offentlig sektor — Kultur, ledelse og kompetanse. Meld. St. 30 (2019–2020)
  • Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2019)
  • Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten (2017-2021)
  • Mestre hele livet – Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017-2022)
  • Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2022. Direktoratet for e-helse
  • Kommunal- og moderniseringsdepartementets forsknings- og utviklingsstrategi 2015-2020
  • Nasjonal strategi mot Antibiotikaresistens 2015-2020 (ny på gang)
  • Handlingsplan for bedre smittevern – med det mål å redusere helsetjenesteassosierte infeksjoner 2019-2023
  • Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre, Meld. St. 15 (2017–2018)
  • Folkehelsemeldinga – Gode liv i et trygt samfunn, Meld. St. 19 (2018-2019)
  • Legemiddelmeldingen – Riktig bruk – bedre helse, Meld. St. 28 (2014–2015)
  • NCD-strategi 2013-17 – For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme folkesykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft
  • Nasjonal hjernehelsestrategi (2018-2024)
  • Leve med kreft – Nasjonal kreftstrategi 2018-2020
  • Sluttrapport til HO21-rådet fra Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF)
  • Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata, Kunnskapsdep. 2017
  • BarnUnge21 – Ut av blindsonene. Strategi for et samlet kunnskapsløft for utsatte barn og unge. Norges forskningsråd 2021
  • A vision of a Nordic secure digital infrastructure for health data. NordForsk 2019
  • Europe's Beating Cancer Plan: A new EU approach ... European Commission 2021
  • A Pharmaceutical Strategy for Europe. European Commission 2020
  • EU Action Plan - Towards Zero Pollution for Air, Water and Soil, European Commission 2021
  • Horizon Europe Strategic Plan (2021-2024), European Commission 2021
  • Horizon Europe Work Programme 2021-2022. Health. European Commission 2021
  • A European One Health Action plan against Antimicrobial Resistance (AMR). European Com 2017
  • Global action plan on physical activity 2018–2030. WHO
  • Research and innovation in health and care in Norway: Case study – Innovation Policy Review of Norway. OECD December 2017