Porteføljeanalysen for Helse

Forhold som påvirker investeringsvalg

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (LTP)[7] er regjeringens viktigste forskningspolitiske verktøy. Den er under revisjon for neste planperiode, 2023-2032, og vil bli lagt fram for Stortinget til høsten samtidig med statsbudsjettet for 2023. LTP og regjeringens MRS-mål for Forskningsrådet utgjør de overordnede forsknings- og sektorpolitiske ambisjonene for helseporteføljen, sammen med den nasjonale forsknings- og innovasjonsstrategien HelseOmsorg21 fra 2014. I tillegg er Helsenæringsmeldingen[8] fra 2019 og en rekke helsepolitiske meldinger og nasjonale strategier under Helse- og omsorgsdepartementets sektoransvar, samt Barne- og familiedepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet relevante for Forskningsrådets innsats på helse og velferd.

HelseOmsorg21 anno 2021

I 2020 oppnevnte Helse- og omsorgsdepartementet et nytt HO21-råd med færre medlemmer enn det forrige, men fortsatt bredt sammensatt. Rådet har utarbeidet ny handlingsplan for 2022-2023[9]. Planen er delt inn i tre strategiske områder med tilhørende hovedmål eller ønsket fremtidsbilde:

  • God folkehelse
    1. Kommunens strategiske forskningsorgan KSF er etablert med langsiktig finansiering
    2. Befolkningen har høy tillit til styring, regulering og forvaltning av helsedata
    3. Kommunene arbeider kunnskapsbasert innenfor helse- og omsorg
    4. Innsatsen er flyttet fra å reparere til å forebygge
    5. Befolkningen har høy helsekompetanse
  • Fremtidens helse- og omsorgstjenester
    1. Norge er et foregangsland for digitale helse- og omsorgstjenester
    2. Kliniske studier er en integrert del av helse- og omsorgstjenesten
    3. Befolkningen tilbys kliniske studier i den kommunale helse- og omsorgstjenesten
    4. Norsk helsepersonell er godt tilpasset fremtidens helsetjeneste
    5. Befolkningen involveres i utviklingen av likeverdige og inkluderende helse- omsorgs of velferdstjenester
    6. Offentlige og private aktører utnytter helsedata til forskning og innovasjon
  • Verdiskaping og næringsutvikling
    1. Norge har et velfungerende økosystem for helsenæringsutvikling
    2. Hjemmemarkedet for norsk helsenæring er bærekraftig og konkurransedyktig
    3. Norsk helsesektor (helsetjenesten og helsenæringen) har relevant kompetanse og kunnskap om innovasjon og IOA.
    4. Kulturen for næringsutvikling innenfor helse fremmes i alle sektorer

Satsingsområdene og særlig målene som peker på behovet for mer kunnskap, er i godt samsvar med mål i portefølje- og investeringsplanene for helseporteføljen. Samtidig gir handlingsplanen til HO21-rådet viktige signaler og innspill til Forskningsrådets videre investeringsvalg, særlig de valgene som kan gjøres innenfor budsjettformålene til porteføljestyret for Helse.

Kort omtalt er den nye BarnUnge21 strategien, kommende fagevalueringer, strategisk plan for Horisont Europa og OECDs analyse av Norges forskning og innovasjon innenfor helse og omsorg.

BarnUnge21-strategien[10] som ble overlevert regjeringen i februar 2021, beskriver en målrettet, helhetlig og koordinert FoUI-innsats for utsatte barn og unge. Den inkluderer bl.a. forebyggende tiltak i forhold til rusmisbruk, omsorgssvikt, kriminalitet, psykiske helseproblemer og lærevansker. Forebyggende aktiviteter har hatt mye oppmerksomhet de siste ti årene, men befolkningsstudier viser at omfanget av psykisk uhelse er stabilt eller bare svakt nedadgående blant barn og unge, og samtidig økende hos tenåringsjenter. Det trengs mer kunnskap om hvordan tidlig forebygging virker, om innsatsen er tilstrekkelig og gjennomføres med tilstrekkelig kvalitet i praksis. Mer kunnskap trengs også om hvordan utsatte barn og unge ivaretas av det offentlige tjenesteapparatet.

Fagevalueringer (2022-2024) Forskningsrådet er nå inne i sin tredje runde med fagevalueringer. Den tredje runden vil i første omgang omfatte institusjoner som forsker innenfor biovitenskap og naturvitenskap (2022-2024). Medisin og helse vil evalueres i 2023-2024. Evalueringen vil kombinere et instituttperspektiv med å gi et nasjonalt bilde av forskningen innenfor ulike fagområder. Dette innebærer i praksis at Forskningsrådet legger opp til å måle institusjonens måloppnåelse i sektorspesifikke evalueringskomiteer mens vurdering av forskningskvalitet vil gjøres i ekspertpaneler på tvers av sektorer og institusjoner. Resultatene fra fagevalueringer er et viktig grunnlag for forskningspolitiske råd om hva som fremmer kvalitet, relevans og effektivitet i forskningen.

Horisont Europa (2021-2027)[11], det nye rammeprogrammet i EU, vektlegger enda sterkere enn tidligere koblingen til nasjonal forsknings- og innovasjonsinnsats. Samfunnsutfordringene som er beskrevet i strategisk plan for Horisont Europa for perioden 2021-2024 samt tilhørende arbeidsprogram, er langt på vei de samme som for Norge. Prioriteringene for den spesifikke helseklyngen i Horisont Europa sammenfaller derfor godt med de nasjonale prioriteringene for helseporteføljen. Overordnede politiske prioriteringer som vil påvirke forskningsfinansieringen for helse i Horisont Europa er "European green deal", med bl.a. et giftfritt miljø for bedre helse som fokus, "Europe fit for the digital age", "an economy that works for the people" og "stronger Europe in the world". Helserelaterte områder som vil bli spesifikt prioritert, er knyttet til bl.a. pandemirespons og beredskap samt kreft. Det er nylig lansert en handlingsplan (Europe's beating cancer plan) som vil bidra til å nå målene for det samfunnsoppdraget på kreft (Mission Cancer), som er foreslått som del av Horisont Europa.

OECD-analyse 2017[12] Et interessant utenfra-blikk på forskning og innovasjon i helse og omsorg i Norge er analysen OECD utførte i 2017. Den peker på som en gjennomgående utfordring er at vi i Norge ikke har tatt et godt nok nasjonalt og helhetlig grep om helseforskning og -innovasjon. Senere har vi som kjent fått en egen Helsenæringsmelding. Videre skriver OECD at det må flere fag og aktører til, og mer samarbeid og åpnere konkurransearenaer, for at norsk helseforskning og -innovasjon skal møte pasientenes og samfunnets behov på en enda bedre måte enn i dag. Et synspunkt er at forsknings-midlene i de regionale helseforetakene bør åpnes for forskere utenfor sykehusene og i større grad stimulere til interdisiplinær forskning, hvor også teknologi, samfunnsvitenskap og humaniora bidrar til å møte helsetjenestens behov. Det kan gi større tilfang av prosjekter med både høy nytteverdi for tjenesten og med høy vitenskapelig kvalitet. Som flere tidligere evalueringer av norsk helseforskning anbefaler OECD at mer av forskningsmidlene utlyses på en nasjonal konkurransearena.

[7] Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019-2028, Meld. St. 4 (2018–2019)

[8] Helsenæringsmeldingen – Sammen om verdiskaping, Meld. St. 18 (2018-2019)

[9] Handlingsplan 2022-2023 (helseomsorg21.no)

[10] BarnUnge21 – Ut av blindsonene. Strategi for et samlet kunnskapsløft for utsatte barn og unge. Norges forskningsråd 2021

[11] Horizon Europe Strategic Plan (2021-2024), European Commission 2021

[12] Research and innovation in health and care in Norway: Case study – Innovation Policy Review of Norway. OECD December 2017

Meldinger ved utskriftstidspunkt 3. februar 2023, 15.17 CET

Viktig informasjon

Til utlysingane med søknadsfrist 8. februar betener vi vakttelefonen +47 22 03 72 00 torsdag 2. februar til tysdag 7. februar kl. 08.00–15.45 og onsdag 8. februar kl. 08.00–13.00.