Porteføljeanalysen for Helse

Alternative investeringsvalg

I lys av statistikken (kapittel 3 og vedleggene), vurdering av måloppnåelse og forsknings- og sektorpolitiske ambisjoner, er det administrasjonens skjønn at behov og innretting for fornyet innsats bør ligge fast i tråd med porteføljeplanens mål og investeringsplanens prioriteringer. Det er vanskelig å trekke fram realistiske alternative investeringsvalg som på en bedre måte ivaretar målene for helseporteføljen.

For de målrettede budsjettformålene betyr stø kurs i hovedsak forskning og innovasjon som gir: et kunnskapsløft for kommunenes helse- og omsorgstjenester, virksomme tiltak for sykdoms-forebygging og helsefremme, klinisk behandling av høy kvalitet på utvalgte områder, fornyede og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester, og mulighet for helsebedrifter og offentlig sektor til å samarbeide om behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling. I tillegg må utnyttelsen av helse- og persondata til FoUI fortsatt styrkes, kravene til bredt aktørsamarbeid og brukermedvirkning videreføres og samspillet mellom nasjonale og internasjonale FoUI-midler optimaliseres. Øremerkede midler fra finansierende departement til bestemte formål, som antibiotikaresistens, kvinnehelse og covid-19, må forvaltes på best mulig måte i synergi med andre budsjettformål.

Den mest formålstjenlige søknadstypen for de målrettede midlene er Kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP). Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor (IPO) og varianten Førkommersielle anskaffelser (FKA) benyttes i tjenesteforskningen og kan vurderes brukt bredere. For noen utlysninger vil det være mest aktuelt å bruke Forskerprosjekt. Variantene som er rettet mot unge forskere (Unge talenter og Mobilitetsstipend) kan vurderes brukt for å trygge akademisk karriere for unge talenter og/eller for å styrke rekrutteringen til bestemt forskningsfelt.

I det nye rammeprogrammet for forskning og innovasjon i EU, Horisont Europa, er finansierings-kravet for deltakelse i partnerskapene vesentlig høyere enn i det har vært til nå. Da må det vurderes om finansiering av norsk deltakelse i et partnerskap kan være alternativet til finansiering på en nasjonal arena, fordi det ikke vil være tilstrekkelig med midler til begge deler.

Signaler og ønsker fra FoUI-aktørene er mange. Et av dem er styrking av Forskningsrådets budsjett for fri (ikke tematisk definert) grunnleggende helseforskning, FRIPRO, som er finansiert av Kunnskapsdepartementet. Idéen om at sektordepartementene avsetter en viss prosentandel av sine målrettede budsjettformål til FRIPRO for å styrke langsiktig "åpen" forskning innenfor sektoransvaret, har ikke vunnet gehør hos myndighetene og er i dag ikke en reell alternativ bruk av midlene. Et annet signal fra miljøene er styrking av praksisnær forskning og implementeringsforskning som kan nyttiggjøres i tjenester og utdanning, for å møte demografiutfordringen. Det vil være mulig å etterspørre slike prosjekter tydeligere i utlysningstekster for målrettede midler.

I den grad bestemte helse-/sykdomskategorier (ref. HRCS) skal prioriteres, kan ulike tenkemåter legges til grunn. Det kan være forholdet mellom FoUI-innsats og sykdomsbyrde, der midlene styres til sykdom som har relativt lav forskningsinnsats, eksempelvis muskel-skjelett og skader-ulykker. Eller det kan være ambisjoner om å bidra til den internasjonale forskningsfronten der norsk forskning allerede har høyt volum og er faglig sterk, eksempelvis kreftsykdom.