Investeringsplanen for Helse

Innledning

Forskningsrådets vide definisjon av temaet helse gir en stor og bred portefølje – tematisk så vel som i type forsking – som i 2020 hadde en verdi på 1,7 mrd. kroner. Prosjektporteføljen bidrar til et bredt spekter av nasjonale forsknings- og sektorpolitiske mål og prioriteringer, fra fremragende forskning i internasjonal front via god og nyttig anvendt forskning for å møte samfunnsutfordringer, til forsking og innovasjon for utvikling av en konkurransedyktig helsenæring.

Porteføljeplanen for helse spenner opp fire brede hovedmål (samfunnsmål) for helseporteføljen.

  1. God folkehelse og flere leveår med god helse for den enkelte
  2. Helsesektoren leverer gode, kunnskapsbaserte og bærekraftige helsetilbud
  3. Helseforskningen er verdensledende på utvalgte områder
  4. Helsenæringen er robust og konkurransedyktig

Forskning av høy kvalitet er en nødvendig forutsetning for å realisere målene. Det betinger igjen et velfungerende forsknings- og innovasjonssystem. Forskningsrådet skal bringe aktørene i dette systemet – forskningsmiljøene, spesialisthelsetjenesten, den kommunale helse- og omsorgstjenesten, bedriftene i helsenæringen og sivilsamfunnet – sammen i tradisjonelle og nye samarbeidskonstellasjoner som frambringer banebrytende og nyttig forskning og innovasjon.

De fire hovedmålene er spesifisert i ni delmål som sier noe om forventede virkninger av forsknings- og innovasjonsinnsatsen. Delmålene kalles også brukermål fordi de beskriver ønskede framtidige tilstander for målgruppene. I tabellen som oppsummerer tiltakene i investeringsplanen er delmålene henvist til med tallene.

 

Delmål (brukermål)

  1. Innbyggerne får trygge, likeverdige og koordinerte helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet
  1. Innbyggerne lever sunne liv i helsefremmende omgivelser 
  2. Innbyggere får treffsikker forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering gjennom hele livsløpet
  3. Kommunene leverer kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester tilpasset utfordringene 
  4. Tverrfaglige forskningsmiljøer utnytter muliggjørende teknologier på en samfunnsansvarlig måte
  5. Forskningsmiljøene leverer resultater som flytter internasjonal forskningsfront på områder som har stor betydning for menneskets helse
  6. Internasjonalt konkurransedyktige helsenæringer skaper produkter og tjenester for en bærekraftig helsetjeneste 
  7. Fagmiljøene og bedriftene utnytter tilgjengelige helsedata til forskning og innovasjon
  8. Offentlig sektor, næringsliv, forskningssektor og sivilsamfunn samarbeider om et stort samfunnsoppdrag (mission) knyttet til helse*

* Avventer Forskningsrådets innspill til ny Langtidsplan for forskning og utdanning

Porteføljestyret for helse forvalter om lag en fjerdedel av budsjettformålene som bidrar til den totale helseporteføljen. Disse midlene, den målrettede innsatsen, kan følgelig ikke bidra vesentlig til alle delmål, men vil ha tyngden på et utvalg av målene. Foreliggende investeringsplan gjelder kun for de budsjettmidlene Porteføljestyret for helse forvalter.

Styring og monitorering

Porteføljeplanen utdyper delmålene porteføljestyret har et særlig ansvar for å bidra til å nå med sine investeringer, som følger:

1. Innbyggerne får trygge, likeverdige og koordinerte helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet

For å oppnå dette må forskningsinnsatsen gi styrket kunnskapsgrunnlag om styring, ledelse og prioritering, vertikalt og horisontalt tjenestesamspill, utnyttelse av teknologi og digitalisering, og implementering og skalering av tjenesteinnovasjoner. Videre må kunnskapsgrunnlaget for utdanning og tjenesteutøvelse styrkes, og da særlig i de helse- og sosialfaglige profesjonene med kort forskningstradisjon.

2. Innbyggerne lever sunne liv i helsefremmende omgivelser

For å oppnå dette må forskningsinnsatsen styrke kunnskapsgrunnlaget for utvikling, implementering og evaluering av tiltak for å fremme helse og livskvalitet, forebygge sykdom og tidlig død, samt for å redusere sosial ulikhet i helse og risikofaktorer for sykdom. Den enkeltes helse, og derigjennom befolkningens helse, påvirkes ikke bare av den enkeltes helseatferd, men i stor grad også av levekår og ytre miljø. Det brede og tverrsektorielle folkehelsearbeidet krever kunnskapstilfang fra samfunnsfaglig, humanistisk, naturvitenskapelig og landbruksfaglig forskning.

3. Innbyggerne får treffsikker forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering gjennom hele livsløpet

For å oppnå dette må innsatsen styrke kunnskapsgrunnlaget om sykdommer som representerer store samfunnsmessige utfordringer, om sykdommer som rammer barn og andre grupper som historisk sett i liten grad er inkludert i kliniske studier og klinisk forskning, og om pasientgrupper med uavklarte medisinske sykdommer eller tilstander uten effektiv diagnostikk og behandling. Innsatsen må også underbygge at helsetjenesten i større grad enn i dag kan tilby rett forebygging og behandling til rett person til rett tid (persontilpasning). Det fordrer bl.a. stor grad av translasjon fra grunnleggende medisinsk, naturvitenskapelig og teknologisk forskning.

4. Kommunene leverer kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester tilpasset utfordringene

For å oppnå dette må de kommunale tjenestene understøttes av en solid satsing på forskning og forskningsbasert innovasjon på tvers av fag og profesjoner. Innsatsen må styrke kunnskapsgrunnlaget for det brede helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet, som tidlige tiltak for å ivareta barn og unges psykiske helse og livskvalitet, og tiltak for å minske stor ulikhet i helse. Det er behov for mer kunnskap om hva som er god behandling, pleie og omsorg for innbyggere med sammensatte og kroniske sykdommer, særlig demenssykdommer. Det kreves nytenkning og innovative løsninger for å levere gode kommunale tjenester når andelen eldre innbyggere øker og arbeidsstyrken går ned.

5. Internasjonalt konkurransedyktige helsenæringer skaper produkter og tjenester for en bærekraftig helsetjeneste

For å klare det må økosystemet rundt helsenæringen utvikles og styrkes. Næringens forståelse for helse- og omsorgstjenestens behov må bygges gjennom reelt og tillitsfullt samarbeid mellom bedrifter, tjenesten og forskningsinstitusjoner. Helsenæringen må ha tilgang på helsedata og nødvendig infrastruktur slik at banebrytende forskning og innovasjon kan komme pasienter og brukere raskere til gode. Det må satses målrettet på industriutvikling slik at flere helseinnovasjoner kan produseres i Norge og nå internasjonale markeder.

6. Forskningsmiljøene og bedriftene utnytter tilgjengelige helsedata til forskning og innovasjon

For å oppnå dette må det være enkelt, trygt og effektivt å bruke eksisterende helsedata. Data av høy kvalitet fra registre, helseundersøkelser og andre kilder kan erstatte innsamling av nye data og redusere prosjektkostnader og belastning på intervjuobjekter og pasienter/brukere. I tillegg kan påkopling av eksisterende data ha en betydelig tilleggsverdi sammen med nye data i kliniske studier og andre typer forsknings- og innovasjonsprosjekter for helseformål.