Porteføljeplan for Hav

Forskningspolitiske mål og prioriteringer

Hav har stor politisk oppmerksomhet i Norge noe som reflekteres i en rekke strategier og meldinger lagt fram de senere årene. Nylig la Regjeringen fram (24. april 2020) forvaltningsplanene for de norske havområdene – Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak. Formålet med forvaltningsplanene er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk, og samtidig å opprettholde miljøverdiene i havområdene. Regjeringens reviderte havstrategi[3] fremhever forskning, innovasjon og utvikling som forutsetninger for å realisere bærekraftig vekst i havnæringene. Strategien legger til rette for en bærekraftig tilnærming, der klima, miljø, økonomi og samfunn ses under ett. Satsing på teknologi og forskningsinfrastruktur trekkes frem som avgjørende for å fremme en bærekraftig utvikling. Havstrategien knyttes opp til FNs bærekraftsmål, og for porteføljestyret for hav er det særlig bærekraftsmål 14 – Liv under vann som er av størst relevans, men også deler av bærekraftsmålene 2, 7, 9, 12 og 13 er relevante for porteføljestyret for hav. Regjeringens havstrategi er også tydelig i sin anerkjennelse av OECD-rapporten The Ocean Economy in 2030[4]. OECD framhever havets betydning i utvikling av både eksisterende og nye næringer, og anslår at havøkonomiens bidrag til global verdiskaping kan mer enn doble seg fra 2010 til 2030. OECD legger også stor vekt på at økt økonomisk aktivitet i havet krever mer kunnskap om marine økosystem. Det samme budskapet reflekteres i melding til stortinget – Hav i utenriks- og utviklingspolitikken[5], der det legges vekt på at kunnskapen skal økes gjennom internasjonalt samarbeid, samarbeid mellom næringer og mellom fagområder. Norges initiativ til opprettelsen av det internasjonale høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi[6] i 2018 underbygger betydningen av Norges mulige bidrag til forståelse for bærekraftig bruk av havets ressurser og det å sikre at god miljøtilstand fører til økt verdiskaping.

FN vedtok i 2017 et havforskningstiår for bærekraftig utvikling (2021–2030). Bærekraftsmålene er retningsgivende for tiåret og mål 14 Liv under vann står sentralt, men et sunt hav er også avgjørende for å nå flere av de andre bærekraftsmålene. Målet er ikke bare å utvikle kunnskap, men også å sørge for at kunnskapen bidrar til politikkutforming og bærekraftig bruk av havet. Forskningsrådets havsekretariat har fått i oppgave å ivareta den nasjonale koordineringen og oppfølgingen av havforskningstiåret, inkludert å organisere utarbeidelse av forslag til norske posisjoner knyttet til mål, prioritering av vitenskapelige spørsmål og ressursinnsats.

Økt matsikkerhet er et globalt mål og er også beskrevet i FNs bærekraftsmål 2. Med forventning om en global befolkning på nesten 10 milliarder i 2050, fremhever FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) behovet for økt sjømatproduksjon blant annet i rapporten The state of world fisheries and aquaculture[7]. Ifølge rapporten The Future of Food from the Sea publisert 2019 fra havpanelets ekspertgruppe, vil havet kunne forsyne oss med seks ganger mer mat enn i dag, forutsatt god havforvaltning. Dette understøtter Norges betydning som havnasjon og potensial som sjømatprodusent. Klimaendringene påvirker også matsystemet og matsikkerheten, som blant annet beskrevet i FNs klimapanels rapport Climate change and land[8].

Gjennom Paris-avtalen har Norge forpliktet seg til å redusere utslippet av klimagasser med minst 40% innen 2030. I 2050 er ambisjonen at utslippene skal være redusert med 90–95%. Klimamålene er nedfelt i norsk lov[9].

Økt satsing på havteknologi omtalt i en rekke meldinger til Stortinget, fagstrategier og sektorspesifikke 21-strategier, herunder i regjeringens bioøkonomistrategi[10]. Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva har utarbeidet en felles handlingsplan for å følge opp og konkretisere føringene i bioøkonomistrategien[11].

Også Maritim21, Hav21 og OG21 foreligger det klare anbefalinger til forskning og utvikling for å fremme innovasjon og økt verdiskaping i både eksisterende og nye havnæringer.

Referanser

3 Regjeringens reviderte havstrategi Blå muligheter. 2019.
4 OECD (2016). The Ocean Economy in 2030.
5 Melding. St. 22 (2016–2017). Hav I utenriks- og utviklingspolitikken
6 High level Panel for a Sustainable Ocean Economy (https://www.oceanpanel.org/)
7 The state of world fisheries and aquaculture. FAO 2018
8 Climate change and land. IPCC special report, 2019
9 LOV-2017-06-16-60
10 Regjeringens bioøkonomistrategi. Kjente ressurser uante muligheter (2016)
11 Bioøkonomi – felles handlingsplan for forskning og innovasjon. Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva (2020)