Porteføljeplan for Hav

Andre prioriteringer

Det er omfattende internasjonal aktivitet, utover EUs rammeprogram, i hele havporteføljen. Dette inkluderer både internasjonalt samarbeid initiert gjennom Forskningsrådets nasjonale utlysninger og som følge av at Forskningsrådet bidrar med midler for å sikre norsk deltagelse i ulike internasjonale utlysningssamarbeid.

Internasjonalt

Norske forskningsmiljøer innenfor havbruk og fiskeri, maritimt og marin er langt framme både med tanke på teknologi, infrastruktur og kompetanse, og det er høy affinitet for samarbeid med norske forskningsmiljøer hos utenlandske forskere (Science Metrix, 2017). Dette gjelder også i utlysninger utenfor EUs rammeprogram.

Internasjonalt samarbeid utover EUs rammeprogram prioriteres i tråd med departementenes tildelingsbrev og Forskningsrådets veikart for samarbeid med prioriterte land utenfor Europa.

Multinasjonale samarbeid

Belmont Forum er et globalt partnerskap mellom finansieringsorganisasjoner, internasjonale vitenskapsråd og regionale konsortier forpliktet til fremme tverrfaglig vitenskap. Forummedlemmer og partnerorganisasjoner samarbeider ved å utforme internasjonale utlysninger, forplikte seg til beste praksis for åpen datatilgang og tilby tverrfaglig opplæring. Flere av utlysningene fra Belmont Forum har hatt relevans for porteføljen hav, spesielt innenfor Ocean Sustainability. Alle Forskningsrådets prioriterte samarbeidsland utenfor Europa er medlemmer i partnerskapet Belmont Forum. For mer informasjon se: belmontforum.org.

FNs Havforskningstiår for bærekraftig utvikling (2021–2030) skal bidra til at bærekraftsmålene nås, spesielt mål 14 Liv under vann. Sentralt i tiåret at kunnskap ikke bare skal utvikles, men bidra til politikkutforming og bærekraftig bruk av havet. Det er ventet at flere av budsjettformålene under porteføljestyret for hav vil bli involvert i arbeidet med havforskningstiåret, når dette arbeidet blir mer operasjonalisert.

Norge er en sentral aktør innenfor Joint Programming Initiative Oceans (JPI Oceans) og Forskningsrådet er, sammen med Nærings- og fiskeridepartementet, representert i JPI Oceans Management Board, som er det styrende organet for JPI Oceans. JPI Oceans gir tilleggsverdi ved å etablere effektive mekanismer for samhandling og kunnskapsoverføring mellom forskningsmiljøer, industri og tjenesteytende næringer, og politiske beslutningstakere. JPI Oceans prioriterer forskningsområder det hverken er mulig eller formålstjenlig for et land å løse alene, eller tema som ikke omfattes av andre europeiske forskningsinvesteringer, som f.eks. EUs rammeprogram. Norge har vært involvert i en rekke utlysninger gjennomført av JPI Oceans, der særlig budsjettformålet MARINFORSK har vært en betydelig finansieringskilde. Det er ventet at innsatsen i JPI Oceans fortsatt vil være høy fremover, og at det vil være stor interesse for å delta fra norsk side i fremtidige aktiviteter. For mer informasjon se jpi-oceans.eu.

For styrket nordisk samarbeid er både NordForsk og Nordisk Innovasjon viktige koordinerende og med-finansierende institusjoner.

Bilaterale forskningssamarbeid

EØS-avtalen åpner for et bredere forskningssamarbeid enn deltakelse i EUs rammeprogram. Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til sosial og økonomisk utjevning i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. EØS-forskningsprogrammene dekker forskningsaktivitet i både Norge og samarbeidslandet. Forskningsprogrammene følger retningslinjer som ligger tett opp til EUs rammeprogram og skal styrke deltagernes kompetanse på rammeprogrammet. Det er etablert forskningsprogrammer mellom Norge og Romania, Polen, Tsjekkia, Baltikum (Estland, Latvia og Litauen) og Portugal.

Norge har åtte prioriterte samarbeidsland utenfor EU/EØS: USA, Canada, Brasil, Japan, Kina, India, Sør-Afrika og Russland. Det er utarbeidet veikart for forskningssamarbeidene som viser status for samarbeidet med hvert av landene. Veikartene er en oppfølging av Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter, som identifiserer disse åtte prioriterte landene[15]. Veikart for Japan, India og Sør-Korea vil bli oppdatert i løpet av 2020, mens veikart for Russland, USA og Canada vil oppdateres første halvår 2021.

Både i den marine porteføljen og havbruksporteføljen er det et betydelig internasjonalt samarbeid i forskerprosjekter generert fra nasjonale utlysninger. For begge porteføljene er Storbritannia det viktigste samarbeidslandet og for havbruk er samarbeid med Skottland viktig å videreføre på grunn av høy kvalitet og relevans. Innenfor havbruksforskningen er også Chile et relevant samarbeidsland.

Forskningsrådet har siden 2000 hatt et samarbeid om maritim forskning med Singapore gjennom MoU-avtalen[16] mellom Forskningsrådet og Maritime and Port Authority (MPA). Under denne avtalen er det gjennomført to fellesutlysninger samt at MTEC konferansen er blitt arrangert i fellesskap 3 ganger. Innenfor maritim forskning og utvikling er også Korea et relevant samarbeidsland.

Nasjonalt

Havporteføljen har betydelige grenseflater og samarbeid med andre nasjonale aktører i virkemiddelapparatet, først og fremst Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering og Innovasjon Norge.

Med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) er det samarbeid om utlysninger, arrangementer og deltakelse på næringslivsmesser I tillegg har FHF en observatør i porteføljestyret. Forskningsrådet og FHF, har siden etableringen av FHF, hatt et betydelig samarbeid. Den økte verdien av norsk lakseeksport de siste årene har ført til at FHFs havbruksinnsats er blitt omtrent like stor som Forskningsrådets målrettede innsats på havbruk. Ettersom det er tematisk overlapp mellom FHFs havbruksinnsats og havbruksporteføljen i Forskningsrådet er det svært viktig med fortsatt tett samarbeid og arbeidsdeling for å hente ut synergi.

Innovasjon Norge og Forskningsrådet samarbeider bl.a. innenfor bioøkonomi. Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva har sammen utarbeidet en felles handlingsplan for bioøkonomi, for å følge opp og konkretisere føringene i regjeringens bioøkonomistrategi. Handlingsplanen gir rammer og retning for hvordan virkemiddelaktørene skal jobbe med bioøkonomi i årene som kommer. Dette har blant annet resultert i samarbeid om støtte til norsk deltagelse i ERA-Net BlueBio.

Maritim21 er en godt forankret, helhetlig strategi for forskning, utvikling og innovasjon for den maritime næringen. Strategien ble laget på oppdrag av regjeringen og den sist reviderte versjonen ble levert høsten 2016 basert på innspill både fra næringen, forskingsmiljøene og offentlige aktører. Prioriteringene fra strategien er etter dette tatt inn i Forskingsrådets planer for den maritime forskningen. For mer detaljert informasjon henvises det til programplan for MAROFF[17].

MARUT er et samarbeidsorgan mellom næringsministeren og den maritime næringen. I MARUTs strategiske råd møter næringsministeren representanter for næringen for å diskutere aktuelle politiske spørsmål.

Referanser

15 forskningsradet.no/sok-om-finansiering/internasjonale-midler/veikart-for-bilaterale-samarbeid/
16 MoU – Memorandum of Understanding
17 Programplan for Maritim virksomhet og offshore operasjoner – MAROFF (2017)