Porteføljeanalysen for Hav

Havteknologiporteføljen

Hovedmål

Forskningsrådet har siden 2014 hatt en satsning på havteknologi som har gått på tvers av Forskningsrådets havrelaterte programmer (budsjettformål); HAVBRUK, MARINFORSK, MAROFF, PETROMAKS2 og ENERGIX. Midlene har ikke vært lagt i en felles pott, men blitt lyst ut og bevilget innenfor det enkelte program.

I tillegg til allokering av midler til havteknologi fra det enkelte program, har Forskningsrådet siden 2018 fått tildelt over statsbudsjettet øremerkede midler til tverrgående satsning på havteknologi. Ansvaret for anvendelsen av disse midlene er lagt til porteføljestyret for hav. Målet med satsningen er å styrke kompetanse og teknologioverføringen mellom havnæringene.

Fag/teknologi

Innsatsen innenfor havteknologiporteføljen favner bredt og det er ikke satt noen faglige avgrensninger for porteføljen. Porteføljen omfatter teknologiutvikling innenfor bla. fartøyer og flytende innretninger, ulike typer produksjonsteknologi, energieffektivitet, automatisering, logistikk- og vedlikeholdsløsninger, marin teknologi og bioteknologi, IKT-teknologi, produksjons- og material-teknologi og miljøteknologi.

Flere av de havrelaterte budsjettformålene er svært teknologirettete, som for eksempel MAROFF og PETROMAKS2, og har en betydelig finansiering innenfor havteknologi. Tilgjengelig statistikk innenfor havteknologi for 2019 er begrenset, og innsatsen innenfor havteknologi og tilhørende porteføljeanalyse omtales derfor i de respektive delporteføljenes analyser. Budsjettformålene MAROFF, HAVBRUK og MARINFORSK hadde i 2019 en samlet innsats tilknyttet teknologi på 208,8 millioner kroner. Det er videre 2 sentre for fremragende innovasjon (SFI) og et senter for fremragende forsknings (SFF) med en innsats i 2019 på til sammen 48,3 millioner. I tillegg kommer teknologisatsningen innenfor petroleum og fornybar energi og lavutslipp.

Den tverrgående satsning på havteknologi hadde i 2019 en direkte innsats på 5,5 millioner kroner.

Tema

Forskningsrådets satsning innenfor havteknologi har primært vært rettet mot å:

  • mobilisere teknologisk leverandørindustri til å utvikle løsninger og teknologi, inkludert digitale løsninger, for utvikling innenfor fiskeri og havbruk inkludert foredlingsindustrien, fornybarsektoren og andre nye havbaserte næringer.
  • mobilisere leverandørindustrien i alle sektorer til å finne nye løsninger for de havbaserte næringene som bidrar til energieffektivisering og reduserte CO2-utslipp.

Den tverrgående satsningen har vært rettet mot utvikling og utveksling av kompetanse og teknologi på tvers av havnæringene, slik angitt i tildelingsbrevet.

Anvendelsesområde

Innsatsområdet omfatter utvikling av kompetanse og teknologi innenfor de havbaserte næringene, som består av maritim næring, havbruk, fiskeri, offshore olje- og gassutvinning, offshore fornybar energi og nye havbaserte næringer. Området omfatter innovativ utnyttelse av nye markeder, teknologier og forretningsmodeller for de bedriftene som eier, opererer, bygger og leverer utstyr og tjenester til alle typer skip, fartøy og installasjoner for utnyttelse av havrommet. Det omfatter også forskningsmiljøer på teknologiske og samfunnsvitenskapelige tema av betydning for havteknologi og maritim innovasjon.

Porteføljen for havteknologi har grenseflater mot portefølje for petroleum og energi, transport og lavutslipp med tanke på sektorovergripende havteknologi.

FoUoI verdikjede

Havteknologi retter seg mot universiteter, høgskoler og offentlig finansierte forskningsinstitutter, og mot private bedrifter. Forskningen dekker spekteret fra strategisk grunnforskning til problemløsning og innovasjon. Virkemidlene som anvendes ved Forskningsrådet er primært innenfor innovasjonsprosjekter i næringslivet (IP-N) og kompetanseprosjekter. Betydelig satsing på havteknologi og kunnskap om havmiljøet skjer også gjennom basisfinansiering av forskningsinstitutter og gjennom senterordningene SFI og SFF.

Maritime bedrifter står sentralt i teknologiutviklingen i olje- og gassnæringen, og spesialskip, posisjoneringssystemer og styringssystemer er eksempler på kunnskapsområder hvor den norske næringen leder an. Koblingen til marin sektor er også sterk, og teknologi og løsninger utviklet i maritim sektor tas i bruk bl.a. av fiske- og fangstfartøy. Innenfor skipsfart, som i økende grad er blitt en del av komplekse internasjonale logistikksystemer, ligger norsk kunnskap og kompetanse i front, eksempelvis i utvikling av autonome fartøyer, avanserte databaser, overvåkingssystemer og kommunikasjonsformer.

Arbeidsdeling nasjonalt og internasjonalt

I Forskningsrådets portefølje på havteknologi er det internasjonalt samarbeid i mange av innovasjons- og kompetanseprosjektene. Det samarbeides også bilateralt med land både i og utenfor Europa. Horisont 2020 har vært/er den viktigste arenaen for norske aktører for internasjonalt forskningssamarbeid.

Forskningsrådet deltar i ERA-Net MarTERA – marine and maritime technology for a new ERA, der norske teknologimiljøer har gjort det svært bra. Det planlegges inntil 4 utlysninger i MarTERA der 1. (2017) og 2. utlysning (2019) er gjennomført, og 3.utlysning ble lagt ut i januar 2020.

Finansiering

Midlene til havteknologi (nasjonalt og internasjonalt) innenfor de enkelte programmene kommer fra Nærings- og fiskeridepartementet og olje- og energidepartementet. Havteknologisatsningen nasjonalt har siden 2016 ligget på 90-100 millioner kroner årlig. Den internasjonale deltagelsen gjennom ERA-net MarTERA er for de 3 utlysningen på 80 millioner norske kroner totalt. Grunnet begrenset merke på havteknologi for 2019 er statistikk over annen internasjonal deltagelse vanskelig tilgjengelig, og vil bli dekket av den enkelte selporteføljes analyse.

Midler til havteknologi på tvers (17 millioner i 2018 og 2019) kommer fra Nærings- og fiskeridepartementet.