Porteføljeanalysen for Hav

Trender i samfunnet, næringsliv og fagutvikling som påvirker investeringsvalg

Norge har gode forutsetninger for fortsatt å være en av de ledende havnasjonene i verden, og innta en posisjon som sikrer at vi også i kommende generasjoner evner å utnytte havets ressurser og muligheter til samfunnets beste. En betydelig satsing på kritiske innsatsfaktorer, som kunnskap og kompetanse, er nødvendig om vi skal lykkes med å utvikle nye løsninger og teknologi som fremmer innovasjon og legger til rette for økt verdiskaping innenfor både eksisterende og nye næringer på, i og under havet.

Med en økende interesse for å utnytte havets ressurser vil den totale belastingen på de marine økosystemene også øke. Påvirkning fra menneskelig aktivitet ute i havet eller ved kysten vil sammen med andre påvirkninger som langtransportert forurensing, klimaendringer og surere hav true mangfoldet i hav- og kystområdene. Ulike menneskeskapte påvirkningsfaktorer virker som oftest i et komplekst samspill, der responsen av en påvirkningsfaktor kan avhenge av graden av andre påvirkningsfaktorer. Det er økende etterspørsel og behov for forskning på den samlede belastningen.

Bærekraftig teknologi- og næringsutvikling vil være havnæringenes fremste konkurransefortrinn i tiden fremover. Et bærekraftperspektiv som ser økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige problemstillinger i sammenheng vil være viktig innenfor teknologiutviklingen fremover. 

Særlig viktig blir det derfor å prioritere forskning for å fremme klima- og miljøvennlig næringsvirksomhet på havet, herunder energieffektivitet, nullutslipp av klimagasser og beskyttelse av det ytre miljø. Kunnskap om havet og havets økosystemer er viktig for å sikre at teknologier som utvikles bidrar til bærekraftig og forsvarlig havutnyttelse. Kobling av naturvitenskapelige og teknologiske disipliner vil bidra blant annet til dette – og mer samfunns-vitenskapelig og tverrfaglig forskning til å forstå og redusere barrierene for implementering av ny teknologi og kompetanse. Det blir også viktig å satse på forskning som øker evnen til å ta i bruk muliggjørende teknologier som kan akselerere digitaliseringen av havnæringene og utviklingen av autonome fartøy. Forskningen må innrettes slik at den åpner for nye markeder, teknologier og forretningsmodeller som kan gi nye muligheter både i eksisterende og framvoksende næringer.

En av de store utfordringene i tiden som kommer blir balansen mellom krav om økt utnyttelse av havets ressursgrunnlag, konkurranse om areal, effekter av menneskelig påvirkning og kravet om en bærekraftig utnyttelse av havrommet. Norge som en betydelig havnasjon, med internasjonalt ledende aktører både i petroleumsnæringen, maritim næring og sjømatnæringen, har et spesielt ansvar for en bærekraftig utvikling i havområdene.

Klimaendringene vil påvirke forvaltning, ressursutnyttelse og utvikling av eksisterende og nye havnæringer i betydelig grad fremover.

Klimapåvirkningen vil også øke behovet for kunnskap og utvikling innenfor fornybare energikilder og energibærere.

For havnæringene generelt ser vi allerede innsats knyttet til overgang fra oljebasert energi til fornybar energi, en trend som ventes å også øke fremover.

Samfunnsutfordringene og forskningstemaene innenfor hav er knyttet til Regjeringens ambisjon om utviklingen av en bærekraftig havøkonomi, bærekraftig forvaltning av havet og vekst i havbruksnæringen. Rent og rikt hav skal sikre grunnlaget for sunn og trygg sjømat. Regjeringen vil ta globalt lederskap for å bidra til å nå bærekraftsmålene særlig SDG14 – livet under vann. Statsministerens etablering av det internasjonale høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi, er et eksempel på dette. Det innebærer også forventning om sterk norsk oppfølging av FNs havforskningstiår (2021-2030) for bærekraftig utvikling. 2030-agendaen er retningsgivende for tiåret. Havmålet; "Bevare og bruke hav og marine ressurser for å fremme bærekraftig utvikling", står sentralt.

Forskningsrådet har ikke hatt større strategiprosesser for havbruksforskning siden HAV21 (2012), men i utformingen av programplaner har relevante aktører blitt involvert. Programplanene for hav er relativt nye og ble alle vedtatt i 2018. Programplanen for HAVBRUK ble sist revidert i 2019 og er dagsaktuell og adresserer de store bærekraftsutfordringene næringen står overfor. Det er dog blitt utarbeidet mange meldinger, strategier og annen form for kunnskapsgrunnlag som både analyserer næringen og gir anbefalinger. Dette omfatter også behov for forskning. Eksempelvis har både Sjømat Norge og Norsk industri i 2018 laget egne veikart for bærekraftig utvikling av næringen som begge viser til viktige forsknings- og innovasjonsbehov. I tillegg ble rapporten "En konkurransedyktig og kunnskapsbasert havbruksnæring" fra Tveterås, Reve et al. lagt frem i august 2019.

Volumveksten i norsk produksjon av laks har mer eller mindre stagnert etter 2012, både på grunn av lakselussituasjonen og fordi næringen var i ferd med å utnytte maksimalt produksjonskapasiteten innenfor gjeldende reguleringer. Tillatelser til å produsere laks er regulert og i løpet av de siste 10 årene er det kun gitt spesialtillatelser ("grønne tillatelser", FoU, Utviklings og visning/undervisning). Det har vært politisk enighet om at vekst i lakseproduksjonen forutsetter kontroll med miljøeffekter, og i særlig grad kontroll med lakselussituasjonen. Myndighetene ønsket å gi oppdrettsnæringen mer forutsigbare rammebetingelser og knyttet fremtidige kapasitetsendringer i næringen til en handlingsregel basert på miljøindikatorer og produksjonsområder. Dette var utgangspunktet for at regulering av vekst nå er knyttet til lakselus-statusen i produksjonsområder, også kalt "trafikklys-systemet". Samtidig ble det åpnet for å tildele gratis tillatelser til landbasert matfiskoppdrett av laks og regnbueørret løpende. De begrensede mulighetene for volumvekst på grunn av lakselussituasjonen i tradisjonelle fjord- og kystområder har, sammen med tilbudet om utviklingskonsesjoner, gratis tillatelser til landbasert matfiskoppdrett god kapitaltilgang ført til en svært høy innovasjonstakt i næringen. Parallelt ser man en spennende utvikling innen bruk av resirkulasjonsanlegg selv om dette har vist seg å være ganske krevende. Man står på mange måter overfor et paradigmeskifte i bruk av produksjonskonsepter som vil gjøre det teknologisk mulig å anvende andre produksjonsområder, semi- og lukket produksjon og havbasert produksjon. Det er også andre trender som utnyttelse av big-data, overvåking og muligheten for å følge enkeltindivider. Utfordringer med bedre tilpasset fôr og mer bærekraftig fôr, velferd ikke minst hos rensefisken er andre utfordringer. Her er teknologiutviklingen på mange måter en driver i seg selv – på samme måte som utviklingen av nye bioteknologiske verktøy også gir nye muligheter i havbruksproduksjonen.

Basert på Maritim21 og utviklingen de siste årene, vil det i tiden framover bli viktig å prioritere forskning for å fremme klima- og miljøvennlig maritim virksomhet, forskning for å ta i bruk muliggjørende teknologier som kan gi en digitalisering av maritim næring, og forskning for å bidra til at nye markeder, teknologier og forretningsmodeller kan gi muligheter i eksisterende og framvoksende havnæringer. Dette vil kreve betydelig innsats fra grunnleggende forskning og kompetanseutvikling via anvendt forskning og utvikling, til testing og demonstrasjon av løsninger.

Forskning for maritim sektor vil kunne utgjøre en særlig forskjell på tre områder:

  • Maritim forskning og maritim teknologi vil være spesielt viktig for kunnskapsoverføring på tvers av sektorer og utviklingen av nye næringer på havet.
  • Norge er en stor aktør i internasjonal skipsfart, og er lengst fremme på miljøvennlig maritim teknologi. En forsterket satsing på dette området vil være viktig for norske utslipp og ha global betydning for reduserte utslipp av klimagasser og andre skadelige stoffer til luft og sjø.
  • Digitalisering av maritim næring kommer med stormskritt. Dette gjelder både innen produksjon og i operasjon, inkl. autonome skip. Norge ligger langt framme på dette området, og har en historisk mulighet til å erobre viktige deler av dette markedet.