Porteføljeanalysen for Hav

Alternative valg

Det er tydelige politisk ambisjoner om at Norge fortsatt skal være en av de ledende havnasjonene i verden, og innta en posisjon som sikrer at vi også i kommende generasjoner evner å utnytte havets ressurser og muligheter til samfunnets beste. Dette vil kreve betydelig innsats i hele spekteret fra grunnleggende forskning, utdanning og kompetanseutvikling via anvendt forskning og utvikling, til testing og demonstrasjon av løsninger. For å møte trender i samfunnet og næringsliv, og behovet for faglig utvikling vil en stå over for en rekke valg innenfor den enkelte del portefølje i porteføljen for hav.

Havbruksporteføljen

Norsk havbruksnæring står kanskje overfor et paradigmeskifte i produksjonsmåter og konsepter. Tradisjonell lakseproduksjon i fjord- og kystsonen møter begrensninger både på grunn av lusesituasjonen, sykdomsspredning og tilgang på arealer og lokaliteter. Trenden er at en økende andel av laks (større settefisk) produseres i lukkede systemer, primært i landbaserte anlegg med resirkulering. I tillegg designes anlegg for lokaliteter med sterkere strøm og bølgepåvirkning som vil gjøre det mulig å drive havbruk på mer eksponerte lokaliteter. Endringen i produksjonskonsept vil ikke bare kreve teknologisk utvikling, men også at etablert kunnskap innenfor fiskehelse og velferd, fôr, genetiske egenskaper m.m. trolig bør revurderes tilpasset nye konsepter. Den målrettede havbruksporteføljen har til nå ikke prioritert mellom ulike produksjonskonsepter, men et valg fremover vil være om man i økende grad skal styre mer av investeringene mot konseptavhengige problemstillinger.

Den målrettede innsatsen på havbruk har også vært artsuavhengig innenfor de ulike tematiske forskningsområdene, med unntak av satsingen på lavtrofiske arter. Porteføljen er naturlig nok dominert av FoU på laksefisk (144 millioner kroner i 2019), mens den samlede innsatsen på andre arter ligger i underkant av 10 millioner kroner. Et alternativt valg fremover vil være om man skal målstyre mer av investeringene mot en økt artsdiversifisering.

Et annet valg fremover er hvilke støtteformer/søknadstyper som skal prioriteres. Den målrettede innsatsen har til nå vært dominert av forskerstyrte prosjekter (61 % i 2019). Dette bør vurderes ut ifra en helhetsvurdering av ulike nasjonale virkemidler. Den vesentligste nasjonale FoU innsatsen skjer i dag i næringslivet og primært finansiert av næringslivet - dels med skatteinsentiver i SkatteFUNN. Perioden med utlysning av "Utviklingstillatelser" synliggjorde også et betydelig innovasjonspotensial i næringen utløst ved insitamenter knyttet til tillatelser. Et annet moment i denne vurderingen er forskningsmidlene fra FHF, som i størrelse tilsvarer ca. den Forskningsrådets målrettede innsats på havbruk.

Marin portefølje

For den marine porteføljen vil forskerstyrte prosjekter være et sentralt virkemiddel for å bidra med ny kunnskap nødvendig for å sikre en økosystembasert forvaltning. Norge har svært sterke fagmiljøer innenfor det marine området noe som setter oss i en gunstig situasjon i forhold til å kunne løse de utfordringene vi står ovenfor.

Det er en økende interesse for å utnytte havets ressurser til ulike formål. For å kunne gjøre veloverveide valg knyttet til alternativ bruk av havet og kysten er kunnskap avgjørende. Utfordringer knyttet til arealbruk og ulike påvirkningsfaktorer fra menneskelig aktivitet utsetter de marine økosystemene for økt stress. Påvirkningsfaktorer som forurensing og forsøpling, klimaendringer og surere hav utgjør en trussel for det marine mangfoldet. Det er økende etterspørsel og behov for forskning som ser på flere påvirkningsfaktorer samlet og ikke bare på individnivå men hvordan samlet belasting påvirker økosystemet samlet sett. Som følge av begrensede ressurser blir det et valg i hvilket omfang forskning knyttet til denne tematikken prioriteres i forhold til andre forskningsbehov.

I tillegg vil noen utfordringer kreve andre søknadstyper eller aktiviteter. Dette knytter seg særlig til bioøkonomi og hvordan man skal skape økte verdier basert på marint råstoff. Her er det avgjørende at næringslivet har en sentral rolle og søknadstypen Innovasjonsprosjekter i næringslivet vil være velegnet. Vi må høste "smartere" og utnytte restråstoff bedre, i tillegg til å utvikle nye produkter og løsninger som sikrer fremtidig verdiskaping i fiskeri og sjømatnæringen. Innsatsen på dette området må også ses i sammenheng med innsatsen som initieres gjennom FHF.

Norge har sterke fagmiljøer innenfor det marine området og er attraktive samarbeidspartnere internasjonalt. Dette fører også til at Forskningsrådet ofte blir forespurt om å stille midler tilgjengelig for norsk deltagelse i internasjonale fellesutlysninger. Innenfor enkelte områder er det avgjørende å samarbeide internasjonalt for å løse samfunnsutfordringer. Det blir viktig fremover å gjøre valg knyttet til hvilke forskningsutfordringer som best løses gjennom internasjonalt samarbeid og hvilke forskningsområder som er best egnet for å løses gjennom nasjonal innsats. Det blir også et viktig valg hvordan Forskningsrådet retter sin innsats i forhold til prioriteringer og innsats gjennom det kommende EU- rammeprogram Horisont Europa.

FNs tiår for havforskning for bærekraftig utvikling (2021-2030) skal gi et globalt løft for havforskning, slik at vi blir i stand til å møte utfordringene som ligger bærekraftsmålene, spesielt mål 14 "liv under vann". Forskningsrådet vil bli stilt ovenfor viktige valg i forhold til hvordan Norge skal delta og på hvilke områder det skal satses på.

Maritim portefølje

I Norge og verden for øvrig er det et økende fokus på klimatilpasninger. Både regjeringen, EU, rederiforbundet og IMO har ambisiøse mål for reduksjon av utslipp av klimagasser, både generelt og for skipsfarten spesielt. For å kunne nå disse ambisiøse målene, er det nødvendig å komme opp med helt nye løsninger. Dette vil kunne kreve en samordnet forskningsinnsats både på tvers av sektorer, fagområder og nasjoner og eventuelt nye typer virkemidler.

Digitalisering er på full fart inn i den maritime næringen. Prosesser og tjenester automatiseres, og vi får etter hvert mer eller mindre autonome skip. Logistikk-kjedene vil også påvirkes av dette, og nye aktører kan komme på banen. Dette kan gjøre det nødvendig å se på hele verdikjeden for maritime transport og operasjon og hvilken plass Norge vil ha i denne, hvordan vil skal tilpasse oss og hva slags forskning som er nødvendig for at Norge fremdeles skal ha en fremtredende plass.

Et annet område der det er viktig å foreta fornuftig valg, er samspillet og arbeidsdelingen mellom nasjonal innsats og EU's rammeprogram. På den ene siden er det viktig å gi nasjonal støtte som kan være med å kvalifisere norske aktører for deltagelse i internasjonale prosjekter med støtte fra EU. På den annen side kan det være aktuelt å prioritere forskningsområder og temaer som ikke er dekket av EU's rammeprogram.

Når det gjelder å bruke midler fra målrettede program (MAROFF) til deltagelse i internasjonale fellesutlysninger, enten i regi av EU eller bilateralt med andre land, må det vurderes både omfanget og hvilke land som bør prioriteres.

Havteknologiporteføljen

Bærekraftig teknologi- og næringsutvikling vil være et viktig konkurransefortrinn for havnæringene i tiden fremover. Bærekraftperspektiv som ser økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige problemstillinger i sammenheng vil være viktig innenfor teknologiutviklingen fremover.

Likeledes vil dette også være tilfellet for å fremme klima- og miljøvennlig næringsvirksomhet på havet, herunder energieffektivitet, nullutslipp av klimagasser og beskyttelse av det ytre miljø.

Kunnskap om havet og havets økosystemer er viktig for å sikre at teknologier som utvikles bidrar til bærekraftig og forsvarlig havutnyttelse. Kobling av naturvitenskapelige og teknologiske disipliner vil kunne bidra til dette, og herunder samfunnsvitenskapelig og tverrfaglig forskning til å forstå og redusere barrierene for implementering av ny teknologi og kompetanse. Det vil også være relevant å satse på forskning som øker evnen til å ta i bruk muliggjørende teknologier, som kan akselerere digitaliseringen av havnæringene. Forskningen forventes for øvrig å åpne for nye markeder, teknologier og forretningsmodeller som kan gi nye muligheter både i eksisterende og framvoksende næringer.

Forskningsrådet har siden 2014 hatt en satsning på havteknologi der flere av Forskningsrådets programmer (nå budsjettformål) har deltatt. I tillegg til allokering av midler til havteknologi fra det enkelte budsjettformål, har Forskningsrådet siden 2018 fått tildelt over statsbudsjettet øremerkede midler til tverrgående satsning på havteknologi.

Erfaring fra den generelle satsningen innenfor havteknologi viser at søknader med teknologisk innhold konkurrerer godt i konkurransen med andre typer søknader. Det er derfor relevant fremover å vurdere om innretningen av satsningen skal endres slik at midler ikke øremerkes til havteknologi som så dann, men å heller åpne for en mer tematisk porteføljevurdering innenfor hvert budsjettformål, der teknologi inngår som en tematisk satsning innenfor det enkelte budsjettformål. Det kan også være formålstjenlig at det åpnes for en bredere anvendelse av Forskningsrådets virkemidler, enn det som har vært tilfellet frem til nå, for i enda større grad møte de trender vi ser innenfor samfunns- og næringsutviklingen.

For de øremerkede midler til utvikling og utveksling av kompetanse og teknologi på tvers av havnæringene (omtalt som tverrgående satsning på havteknologi) er det, med bakgrunn i tildelingsbrevet, naturlig å videreføre satsningen som innovasjonsrettet mot næringslivet.