Investeringsplan 2022-2024

Tiltaksplan

Budsjettformålet HAVBRUK benytter ulike søknadstyper for å nå målsetningen om bærekraftig vekst og utvikling av havbruksnæringen. Fordelingen av søknadstyper har vært i størrelsesorden 70 % forskerstyrte og 30 % brukerstyrte prosjekter. Denne fordelingen foreslås videreført i kommende investeringsplanperiode. De brukerstyrte (Innovasjonsprosjekter i næringslivet) utlysningene har i hovedsak vært lyst ut tematisk åpent og den strategiske vurderingen har ligget i at næringen selv ser behovet for den omsøkte FoU og i evalueringskriteriene for søknadstypen. Det legges opp til fortsatt ikke-tematiserte utlysninger av Innovasjonsprosjekter i næringslivet innenfor budsjettformålets områder gitt i Porteføljeplanen.

Når det gjelder de forskerstyrte søknadstypene har man innenfor budsjettformålet HAVBRUK de siste 6 årene lyst ut en blanding av tematisk åpne utlysninger og mer spissede tematiske prioriteringer. De tematisk åpne forskningsområdene (hovedutlysningene) har rullert etter en plan, kommunisert gjennom budsjettformålets handlingsplaner. De tematisk åpne forskningsområdene gis en relativt større utlyst ramme og det legges også inn muligheter for faglig kapasitetsstyrking gjennom søknadstypen "Unge forskertalenter" innenfor samme forskningsområde. Denne praksis videreføres i investeringsplanen for kommende 3-årsperiode.

Den nye søknadstypen "Samarbeidsprosjekter for å møte samfunnsutfordringer" (KSP-S) har krav om 2 partnere utenfor akademia, mens Forskerprosjekter (FP) tillater ikke slike partnere. På grunn av ulike kriterier og ulikt bevilgningstidspunkt er det vanskelig å utlyse tematisk og la søker velge søknadstype innenfor en utlysning/konkurranse. Vi vil inntil videre velge den søknadstypen som er best egnet for formålet med den spesifikke utlysningen, og ev. kreve/anmode om brukermedvirkning selv om FP-typen benyttes der det er naturlig.

I den kommende investeringsperioden vil budsjettformålet HAVBRUK satse på følgende hovedutlysninger:

2022: Produksjonsbiologi, ernæring, avl og genetikk (42 millioner kroner)

Lakseoppdrett har vært gjennom en rivende utvikling og effektivisering, der kunnskap om laksens utviklingsbiologi, miljøkrav og mestring i ulike livsstadier har vært vesentlig for økt produktivitet, bedre økonomi og bedre fiskehelse. Økt oppmerksomhet om dyrevelferd og dypere innsikt i laksens fysiologi og atferd, gjør det mulig å utvikle velferdsindikatorer og å finne velferdsvennlig løsninger innenfor oppdrettsteknologi og drift.

Med kartlegging og publisering av laksens genom er det økte muligheter for en mer grunnleggende forståelse av hvordan enkeltkomponenter i fôret kan påvirke fiskens immunsystem, fettdeponering, muskeloppbygging og kvalitet. En systembiologisk tilnærming vil kunne gi mer målrettet fiske­ernæring og gjøre det mulig å skreddersy fôrets sammensetning i langt større grad enn i dag.

Systematisk avl slik det har vært gjennomført på norsk laks siden midten av 1970-tallet, har vært en viktig forutsetning for å utvikle laksen og nye oppdrettsarter, både i Norge og internasjonalt. Nye og mer presise utvalgsmetoder, som markørbasert seleksjon, har også vist seg å være effektive, bl.a. for å øke motstandskraften mot tapsbringende sykdommer som infeksiøs pankreasnekrose (IPN). Utvalgsmetoder i avlsarbeid vil bli komplettert og kvalitetssikret via bruk av kartlagte genomer. Den nye biologiske innsikten vil kunne bidra med nye verktøy i kampen mot infeksiøse agens og parasitter, og for å ivareta dyrevelferd og miljø i takt med ekspansjonen i havbruksnæringen. Relevante temaer som kan inkluderes i utlysningen er mellom annet:

Avl og genetikk

  • Utvikle og utnytte kunnskap om det samlede genetiske materialet i miljøet
  • Muligheter for å utnytte epigenetikk i en bærekraftig norsk havbruksnæring
  • Utnytte mulighetene som genteknikk, f.eks. nye genredigeringsverktøy, gir til avl og produksjon av friske, sunne og lønnsomme oppdrettsorganismer
  • Mer effektiv seleksjon ved utnyttelse av nye fenotyper og genomisk informasjon
  • Mulighet for "skreddersøm" tilpasset ulike egenskaper og oppdrettsstrategier
  • Ernæring
  • Ernæringsbehov hos ulike arter, livsstadier og oppdrettsmiljø for å produsere robust fisk
  • Bærekraftige fôringsstrategier tilpasset art, type anlegg og lokalitet
  • Funksjonelle komponenter i fôr
  • Trygt fôr som sikrer sunn og robust fisk
  • Genteknologi for produksjon av bærekraftig fôr
  • Beskrive kjennetegnene på smolt/yngel av god kvalitet tilpasset miljø og størrelse ved utsett
  • Teknisk fôrkvalitet med god fordøyelighet og lite svinn

Produksjonsbiologi

  • Produksjon av steril fisk som ivaretar hensynet til fiskevelferd, produktivitet og miljø
  • Effekter av miljøet på oppdrettsorganismen
  • Optimalt miljø i ulike typer anlegg gjennom alle livsstadier
  • Effektiv ressursbruk (vann, areal, fôr osv.)
  • Multitrofisk havbruk for god ressursutnyttelse

2023: Produksjons- og foredlingsteknologi (40 millioner kroner)

Bruk av åpne merdløsninger på gode lokaliteter har vært en av suksessfaktorene i norsk havbruk. Samtidig gir åpne merder miljømessige utfordringer, som rømming av fisk, utslipp av ulike stoffer og overføring av lakselus og andre sykdommer mellom oppdrettsfisk og villfisk. Landbasert oppdrett av laks, men også andre arter, utgjør nå en betydelig del av verdikjeden. Store anlegg og enheter med mye fisk på land og i sjø, gir operasjonelle utfordringer knyttet til bl.a. overvåking og styring, presis fôring, behandling av parasitter og sykdomsutbrudd, og krever gode lokaliteter med gode vann-, dybde- og strømforhold.

En vesentlig del av norskprodusert laks foredles utenlands. Det er flere årsaker til at det er relativt lav innenlands foredling, både knyttet til avstand til marked, handelsbarrierer og markedsadgang for foredlede produkter og til kostnadsnivå i Norge. Ny teknologi for å øke holdbarhet, i tillegg til automatisering og effektivisering av prosesseringslinjer, vil kunne bidra til at en høyere andel av produksjonen foredles innenlands. Relevante temaer som kan inkluderes i utlysningen er mellom annet:

  • Måling og overvåking av oppdrettsorganismene og omgivelsene inni og utenfor anlegget, inkl. maskinsyn og sensorikk for beslutningsstøtte i produksjon og tilstandsbasert vedlikehold
  • Digitalisering av oppdrettsbedrifters organisasjon, kompetanse og drift, inkl. nettverks­teknologi for å håndtere store datamengder
  • Teknologi for effektiv produksjon av fôr med god kvalitet og teknologi som legger til rette for optimal fôring av oppdrettsorganismer i ulike produksjonskonsepter
  • Nye og/eller mer effektive og bærekraftige produksjonskonsepter for å utnytte ulike lokaliteter for ulike arter og stadier
  • Teknologi for håndtering og utnyttelse av næringssalter, slam og restråstoff fra fiskeoppdrett som ressurs i andre verdikjeder
  • Teknologi for forebygging og bekjempelse av lakselus m.m.
  • Sammensetning, utvikling og effekter av bakterieflora, herunder biofilm på oppdrettsmiljøet, og hvordan dette kan kontrolleres
  • Økt sikkerhet for mennesker, fisk og miljø spesielt knyttet til operasjoner som er risikofylte eller kritiske
  • Utvikling av spesialfartøy og flerbruksplattformer for havbruk
  • Energioptimalisering og bruk av fornybare energiløsninger under produksjon og drift av ulike teknologiske komponenter
  • Nye materialer og metoder for å optimalisere produksjon, krefter, vekt, håndtering/vedlike­hold, kostnader og gjenvinningsløsninger
  • Teknologi for å øke velferd og produksjonseffektivitet gjennom påvirkning av fiskens fysiologi og adferd, inkl. bruk av lys, vannstrøm m.m. i produksjonen
  • Logistikk internt i bedriften, mellom samarbeidspartnere og mellom de forskjellige leddene i havbrukssektoren
  • Automatisering og effektivisering av produksjons- og prosesslinjer som sikrer god kvalitet og full råstoffutnyttelse i alle ledd, inkl. systemer for fraksjonering og oppsamling av restråstoff
  • Metodikk og teknologi for effektiv slakting av store mengder fisk, f.eks. syk fisk, som tar hensyn til velferd, smittespredning, miljø og lønnsomhet
  • Metoder og teknologi for å økt sporbarhet og holdbarhet av produkter, inkl. bærekraftig emballasje av riktig kvalitet

2023: Samfunnsperspektiver forvaltning og marked (40 millioner kroner)

Bærekraftig vekst i norsk havbruksnæring forutsetter styrket samfunnsmessig forankring både nasjonalt og lokalt. Dette er en toveis-prosess hvor samfunnets kunnskap om og forståelse av havbruksnæringen må styrkes, samtidig som bransjen må forholde seg til de signaler som kommer fra samfunnet. Havbruksnæringen bør evne å tilpasse seg de mange motstridende interesser som gjør seg gjeldende i kystsonen. I tillegg til miljømessig bærekraft avhenger en fortsatt vekst i norsk havbruksnæring av sosial aksept, forutsigbare rammevilkår og kunnskapsbasert forvaltning. Dette fordrer at det utvikles gode indikatorer for å kunne vurdere bærekraft ut fra ulike dimensjoner (sosialt, økonomisk, miljømessig, biologisk og forvaltningsmessig). Norsk havbruksnæring er eksportorientert, og kunnskap og forståelse av ulike myndigheters og markeders krav til produktene er grunnleggende for å kunne selge større volumer til en best mulig pris. Samtidig er norsk havbruksnæring en stor aktør internasjonalt, for eksempel når det gjelder import av fôrråvarer. Norsk havbruksnæring har et samfunnsansvar, og må ha et bevisst forhold til fordelingseffekter og sosial bærekraft både nasjonalt og internasjonalt. Relevante temaer som kan inkluderes i utlysningen er mellom annet:

  • Havbruksnæringens forankring i det norske samfunnet
  • Havbruksnæringens arealbruk, arealbehov og konkurrerende arealbruk
  • Havbruksnæringens bruk av fellesskapets ressurser og næringens bidrag til samfunnet lokalt, regionalt, og nasjonalt
  • Eierstrukturens betydning for driftsvilkår og næringens omdømme og rammevilkår
  • Betydningen av eierstruktur og andre strukturelle forhold
  • Marked, økonomi og lønnsomhet i hele havbrukssektoren
  • Muligheter og begrensninger i nasjonal samferdselsinfrastruktur
  • Effekten av rammevilkår og reguleringer
  • Forvaltningens forutsetninger for å balansere ulike samfunnsinteresser opp mot næringens behov for effektivitet og forutsigbarhet
  • Bedriftenes ansvar for sosial- og miljømessig bærekraft
  • Oppdatering og overføring av kunnskap i havbrukssektoren, mellom næring, forskning, forvaltning og andre næringer

I tillegg til de årlig rullerende Hovedutlysningene lyses det ut mer spissede problemstillinger innenfor havbruksporteføljens forskningsområder (Tiltak nr. 4 i tabellen under). Detaljene i disse prioriteringene diskuteres og vedtas av porteføljestyret forut for offentliggjøring av utlysningen.

Tabellen under gir en oversikt over rullerende hovedutlysning og tilgjengelige midler til øvrige prioriteringer

SUM

 

 

180

195

195

Tiltak
(utlysning)

Brukermål

Aktuelle søknadstyper

Planlagt utlysning 2022
mill. kr.

Planlagt utlysning 2023
mill. kr

Planlagt utlysning 2024
mill. kr

1 (hovedutlysning)

Produksjonsbiologi, ernæring, genetikk og avl

Norsk havbruk er basert på organismenes biologi, ernæringsbehov og miljøkrav, og på utnyttelse og utvikling av organismenes genetiske potensial.

FP- fornyelse og Unge forskertalenter

56

 

 

2 (hovedutlysning)

Produksjons- og foredlingsteknologi

Norsk havbruk har bærekraftig og effektiv produksjons-teknologi for alle stadier og en stor del av produksjonen foredles nasjonalt.

FP- fornyelse og Unge forskertalenter

 

40

 

3 (hovedutlysning)

Samfunnsperspektiver, forvaltning og marked

Norsk havbruksnæring er lønnsom, kunnskapsbasert forvaltet og har god samfunnsforankring

FP- fornyelse og Unge forskertalenter

   

40

4

Tematisk prioriterte utlysninger utenfor hovedutlysningen

Økonomisk og miljømessig bærekraftig vekst og utvikling i norsk havbruksnæring.

FP / KSP-S

(søknadstyper tilpasses tema)

36

72

72

5

Satsinger

a: nasjonale fellessatsinger

  • Arealer under press
  • Handlingsplan Bioøkonomi
  • Andre nasj. satsinger

b: Internasjonalt samarbeid

  • Cofund Blue Bio
  • annet int. samarbeid F.eks. partnerskap)
  • bilateralt (UK?)

Norsk havbruksnæring er lønnsom, kunnskapsbasert forvaltet og har god samfunnsforankring

En sirkulær økonomi med bærekraftig produksjon, tjenesteyting og forbruk.

Norske FoU-miljøer er globalt ledende innenfor felt som er relevante for norsk havbruksnæring og forvaltning.

KSP-S

?

?

Internasjonale søknadstyper

 

10

20

15

15

10

15

15

10

15

6

Innovasjon i havbruk

Et konkurransedyktig næringsliv som leverer grønne energi-, klima- og miljøløsninger til globale markeder.

 

IP-N

 

40

 

40

 

50

7

Koordinering og støtte

Arrangementsstøtte og mobilitetsstipender

 

3

3

3

Meldinger ved utskriftstidspunkt 1. oktober 2022, 04.44 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.