Investeringsplanen for Hav

Prioriteringer

Fag/teknologi:
Havbruksporteføljen i Forskningsrådet er sammensatt av mange fag og teknologier. Porteføljen har vært dominert av naturvitenskapelige fagområder, men de siste årene har teknologiområdet økt og utgjør ved inngangen til denne planperioden 28 % av samlet havbruksportefølje. Innenfor teknologiområdet er bioteknologi framtredende, og med utvikling av nye bioteknologiske verktøy vil det være naturlig at dette teknologiområdet finner økt anvendelse innenfor havbruksporteføljen. Miljøteknologi og maritim teknologi står for en vesentlig del av veksten i samlet havbruksportefølje de siste årene. Denne veksten henger sammen både med næringens store satsing på ny produksjons- overvåknings- og lusebehandlingsteknologi, i tillegg til styrket offentlig innsats på området.
Utvikling av nye produksjonskonsepter (landbasert resirkuleringsanlegg, lukket flytende og eksponert havbruk) vil påvirke havbruksporteføljen i den kommende planperioden, særlig innenfor teknologiområdet, men også for naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig aktivitet i havbruksporteføljen. Samfunnsvitenskapelig problemstillinger ble gitt særlig oppmerksomhet i forrige planperiode, og etter at det årlig ble lyst ut "rene" samfunnsvitenskapelige problemstillinger, ble flere miljøer motivert til å søke.

Hovedstyret besluttet i 2018 en opptrappingsplan for humaniora i Forskningsrådet. Humaniora og samfunnsvitenskap av utgjør nå nærmere 5 % av porteføljen. I denne planperioden vil det være naturlig å øke innsatsen for å integrere ulike vitenskapelige forskningsområder i større tverrfaglige prosjekter. De siste årenes utlysninger har også stilt krav om vektlegging av samfunnsansvarlig FoU (Responsible Research and Innovation) i prosjektene. Vektlegging av samfunnsansvarlig forskning, forskningsetikk og fokus på reduksjon i bruken av forsøksdyr videreføres.
Videre innsats vil prioritere kunnskap for bærekraftig vekst og utvikling av norsk havbruk. Porteføljen har klare overlapp med den marine delporteføljen – særlig knyttet til miljøeffekter av næringsvirksomheten.

Tema:
Havbruksporteføljens hovedmål er å levere kunnskap og løsninger for sosialt, økonomisk og miljømessig bærekraftig vekst og utvikling i norsk havbruksnæring, og sikre og videreutvikle Norges ledende posisjon innenfor havbruksforskning. Porteføljen er delt i fire forskningsområder med egne mål:

  1. Samfunnsperspektiver, forvaltning og marked
    Norsk havbruksnæring er lønnsom, kunnskapsbasert forvaltet og har god samfunnsforankring.
  2. Fiskehelse og fiskevelferd
    Norsk havbruksnæring er strukturert på en måte som forebygger smitte, har god fiskevelferd og har tilgang til vaksiner for tapsbringende sykdommer.
  3. Produksjonsbiologi, ernæring, avl og genetikk
    Norsk havbruksproduksjon er basert på organismenes biologi, ernæringsbehov og miljøkrav, og på utnyttelse og utvikling av organismenes genetiske potensial.
  4. Produksjons- og foredlingsteknologi
    Norsk havbruksnæring har bærekraftig og effektiv produksjons-teknologi for alle stadier og en stor del av produksjonen foredles nasjonalt.

I tillegg vil porteføljestyret kunne definere satsingsområder med avgrenset varighet.

Prioriteringene bør åpne for å utnytte nye muligheter, bl.a. ved å øke forskningen for å tilrettelegge for diversifisering av oppdrettssystemer og arter, herunder produksjon av marine arter lavt i næringskjeden, utvikling av nye bærekraftige fôrråvarer og forskning for trygg og sunn sjømat.

Anvendelsesområde:
Havbruksporteføljen har et klart næringsfokus og retter seg mot hele verdikjeden i havbruk, og inkluderer alle deler av leverandørindustrien, produsenter, foredling og marked.

Porteføljen dekker først og fremst verdikjeden for laksefisk, men også produksjon av andre arter, herunder forskning på og utvikling av havbruk på lavere trofisk nivå. Andre produksjonsformer, som for eksempel landbasert akvakultur og ferskvannsoppdrett, omfattes også av porteføljen.

Havbruksporteføljen retter seg mot hele forskningssystemet, fra universiteter, høgskoler og offentlig og private finansierte forskningsinstitutter, til private bedrifter både i produsent- og leverandørleddet. Forskningen dekker hele spekteret fra grunnleggende kunnskapsutvikling til problemløsning og innovasjon. Samlet skal dette sikre et solid kunnskapsgrunnlag for bærekraftig vekst og utvikling av havbruksnæringen og forvaltning av denne. Porteføljen skal også bidra til å realisere Forskningsrådets satsing på bioøkonomi og bærekraftige matsystemer.

FoUoI-verdikjede
For å opprettholde Norges ledende posisjon innenfor sentrale havbruksforskningfelt, må innsatsen styrkes kontinuerlig, både kvalitativt og kvantitativt. Havbruksporteføljen skal derfor

  • vektlegge grunnleggende forskning innenfor utvalgte forskningsområder (Forskerprosjekter)
  • tilrettelegge for forskerrekruttering både i prosjekter og gjennom spesielle virkemidler (Unge forskertalenter)
  • bruke eksperimentelle utlysninger for å finansiere nye ideer med høy risiko
  • styrke næringslivets deltakelse i forskningen ved å stille krav om næringslivspartnere i forskerstyrte prosjekter (KSP-S) og ha egne utlysninger av innovasjonsprosjekter (IP-N)
  • delta i internasjonale utlysninger der det er relevant og bidrar til økt kvalitet i forskningen og/eller tilfører økte ressurser