Investeringsplan 2022-2024

Tiltaksplan - MARINFORSK

Budsjettformålet MARINFORSK benytter ulike søknadstyper for å nå målsetningen om økt kunnskap om marine økosystemer og konsekvensene av menneskeskapte påvirkninger samt styrke grunnlaget for gode og effektive forvaltningsprosesser og bærekraftig verdiskaping basert på marine ressurser. MARINFORSK har primært lyst ut midler til forskerstyrte prosjekter og tok i bruk søknadstypen Innovasjonsprosjekt i næringslivet for førte gang i 2017. Fordelingen av søknadstyper de siste 3 årene har vært ca. 85-90 % forskerstyrte og 10-15 % Innovasjons Prosjekter i Næringslivet (brukerstyrte). Denne fordelingen foreslås videreført på om lag samme nivå i kommende investeringsplanperiode. De brukerstyrte (IPN) utlysningene har vært lyst ut innenfor tematikken bærekraftig høsting og verdiskaping.  Det legges opp til å fortsette å anvende søknadstypen Innovasjonsprosjekter i næringslivet som angitt i Porteføljeplanen.

Når det gjelder de forskerstyrte søknadstypene har man etter etableringen av MARINFORSK i 2016 lyst ut en blanding av tematisk åpne utlysninger og mer spissede tematiske prioriteringer. De tematisk åpne forskningsområdene (hovedutlysningene) har rullert etter en plan, kommunisert gjennom budsjettformålets handlingsplaner. De tematisk åpne forskningsområdene gis normalt en større utlyst ramme og det foreslås at det også legges opp til muligheter for faglig kapasitetsstyrking gjennom søknadstypen "Unge forskertalenter" innenfor samme temaområde. En slik praksis foreslås i all hovedsak videreført i kommende 3-års periode, men med mulighet for endringer dersom det ses som formålstjenlig.  For 2022 forslås det en hovedutlysning for å markere inngangen til FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling (2021-2030) i samarbeid med andre budsjettformål.

I den kommende investeringsperioden vil budsjettformålet MARINFORSK satse på følgende hovedutlysninger:

2022: Forurensning og annen økosystempåvirkning – en samarbeidsutlysning rettet inn mot Havforskningstiåret (60 millioner kroner)

Kunnskap om forekomst og effekter av menneskelig påvirkning er viktig for forståelse og forvaltning

av hav- og kystområder og hvordan vi kan sikre forsvarlig miljøkvalitet og god mattrygghet. Målet er

å unngå at forurensning og annen påvirkning fører til helseskade, redusert livskvalitet eller skader

naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Dette tematiske området skal bidra til økt kunnskap om forekomst og effekter av forurensning og andre menneskeskapte påvirkningsfaktorer på det marine miljøet, inkludert miljøeffektene av petroleumsvirksomhet, mineralutvinning og akvakultur.

Det åpnes også for forskning på effekter av klimaendringer. Relevante temaer som kan inkluderes er kunnskap om forekomst og effekter av:

  • Miljøgifter og forsøpling
  • Petroleumsvirksomhet
  • Mineralnæringen
  • Akvakultur
  • Eutrofiering
  • Støy (f.eks fra seismikk, marine vindkraftanlegg og skipstrafikk)
  • Vassdragsutbygging
  • Klimaendringer
  • Samlet påvirkning

Utlysningen vil i tillegg åpne for andre temaer med relevans for FN`s Havforskningstiår. Det arbeides for en bred utlysning på klima og havmiljø i samarbeid med andre budsjettformål, blant annet POLAR, KLIMAFORSK, MILJØFORSK.

2023: Bærekraftig høsting og verdiskaping og Forvaltning og samfunnsperspektiver (50 millioner kroner)

Bærekraftig høsting og verdiskaping

Det er viktig å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for økosystembasert fiskeriforvaltning og bærekraftig verdiskaping basert på høsting av marine ressurser. Fiskeriene og den marine verdikjeden er basert på fornybar biologisk produksjon og er derfor grunnleggende avhengig av at både havet og kystområdene er rene og rike. Økt bærekraftig verdiskaping i den marine verdikjeden krever en bedre forståelse av konsekvensene av ulike rammevilkår, både formelle og uformelle, som næringen opererer innenfor. Kunnskap om bioøkonomisk kretsløpstilnærming som bidrar til full utnyttelse av høstede marine ressurser er også viktig tema i denne sammenhengen. I en økosystembasert fiskeriforvaltning vil samfunnsmessig optimal utnyttelse av felles marine ressurser ikke nødvendigvis være sammenfallende med bedriftsøkonomisk lønnsomhet på kort sikt. MARINFORSKs innsats på området vil være rettet mot forskning som kan bidra til å redusere uheldige miljøeffekter av høsting, i tillegg til forskning på omfang og konsekvenser av høsting. Relevante temaer som kan inkluderes i utlysningen er forskning knyttet til:

  • Beskatningsnivå
    • Etablere bedre kunnskap om kostnadseffektive metoder for kartlegging og overvåking av marine ressurser, både kommersielt viktige bestander og ressurser med begrenset potensiell økonomisk avkastning
    • Videreutvikle kunnskap om forvaltningsstrategier og høstingsregler, blant annet for å tilpasse fiskeriene til et klima og havmiljø i endring. Til dette trengs forskning på flerbestandseffekter og utvikling av modeller basert på samfunnsøkonomiske prinsipper
    • Etablere bedre kunnskap om potensial for, og konsekvenser av, høsting på lavere trofisk nivå (for eksempel raudåte), og om høsting av andre, lite utnyttede arter.
  • Miljøeffekter av høsting, beskatningsmønster og fangstteknologi
    •  Øke kunnskapen om hvordan fiskeriaktivitet påvirker marine økosystemer, habitater, arter og bestander
    • Videreutvikle teknologi og metoder som kan forbedre produktkvalitet og arts- og størrelsesselektivitet, og som kan redusere utkast, uønsket bifangst, bidødelighet og negativ påvirkning på sårbare bunnhabitater
    • Videreutvikle eksisterende fangstteknologier og initiere forskning på ny og mer «miljøriktig» fangstteknologi. Slike teknologier må også ivareta krav til lønnsomhet, inkludert fangst- og energieffektivitet
    • Etablere bedre kunnskap om sammenhengen mellom ressursgrunnlag, reguleringer, høstingsmetoder og beskatningsmønster, mottak, industri, logistikk, marked og samlet verdiskapning
    • Etablere bedre kunnskap om mulige genetiske bestandseffekter av fiske, og hvilke konsekvenser dette eventuelt kan ha for optimal beskatning
    • Utvikling av metoder for innsamling, behandling og distribusjon av miljø- og fangstdata fra fiskeflåten
  • Overvåkingsmetodikk og ressurskontroll
    • Utvikle bedre kunnskap, teknologi og instrumenter for å kunne identifisere art, mengde og individstørrelse før og under fangst
    • Etablere bedre teknologi og metoder som kan kvantifisere reelt fangstuttak, målt i mengde og artssammensetning
    • Utvikle teknologi og metoder for en mer effektiv og risikobasert ressurskontroll
  • Etisk fangst og avlivning
    • Øke kunnskapen om forholdet mellom høsting og fiskevelferd, både ut fra et etisk perspektiv og med hensyn til kvalitet og verdiskaping.
    • Utvikle bedre kunnskap, teknologi og metoder for å forebygge tap av redskap, og for å redusere utilsiktet fangstdødelighet (spøkelsesfiske)
  •  Foredling og produksjon
    • Kunnskap som kan bidra til innovasjon, verdiskaping og økt lønnsomhet i den marine verdikjeden, gjennom fokus på optimal og effektiv ressursutnyttelse der kvalitet og holdbarhet opprettholdes
    • Kunnskap som kan bidra til full utnyttelse av høstede marine ressurser, ut fra bioøkonomisk kretsløpstilnærming
  • Forbruker og marked
    • Kunnskap om markedene for marint råstoff med fokus på hvordan sosiale strukturer påvirker de marine næringsaktørene, og samspillet mellom sosiale strukturer og aktører
    • Kunnskap om forbrukernes valg ved kjøp og konsum av produkter basert på marine ressurser
    • Kunnskap omkring samspillet mellom forbrukere, detaljhandel og sjømatprodusenter.

Forvaltning og samfunnsperspektiver

Ønsket om bærekraftig utnyttelse av marine ressurser krever en kunnskaps- og økosystembasert forvaltning med helhetlig tilnærming. Forskning innenfor området skal bidra til økt kunnskap om hvilke faktorer som sikrer eller hindrer slik forvaltning av de marine ressursene. Dette vil kunne omfatte studier av politikk, lovverk – nasjonalt og internasjonalt, strategier, virkemidler, avtaler, barrierer og muligheter, holdninger og handlinger, kjønnsperspektiver og samfunnets evne til å utforme og gjennomføre endringer. Ett sentralt tema er globale endringsprosesser, for eksempel klimatiske og befolkningsmessige, som medfører endringer i etterspørselen etter biologiske, kjemiske og geologiske ressurser. Dette gir utfordringer for forvaltningen, både innenfor og mellom sektorer, nasjonalt og internasjonalt. Økt forståelse av disse problemstillingene er avgjørende for bærekraftig, blå vekst. Utfordringene er gjennomgående flerfaglige eller tverrfaglige, og de krever kunnskap fra både natur- og samfunnsvitenskap og fra humaniora. Relevante temaer som kan inkluderes i utlysningen er forskning knyttet til:

  • Marine økosystemtjenester
    • Kunnskap om omfang og verdi av marine økosystemtjenester
    • Kunnskap om avveininger mellom økosystemtjenester, og forvaltningsrelevant kunnskap i møte med dette
    • Kunnskap om omfanget av og utviklingen i fritids- og turistfiske
  • Hav- og kystarealforvaltning
    • Øke kunnskapen om mekanismer og barrierer for helhetlig disponering av arealer og andre ressurser i dagens forvaltning
    • Øke kunnskapen om samhandling mellom og gjennomslagskraft for ulike interessegrupper
    • Utvikle modeller for å løse arealkonflikter i kystsonen
  • Utfordringer for forvaltningen i lys av klima- og andre miljøendringer
    • Kunnskap om samfunnsprosesser som bidrar til utforming av forvaltningsverktøy, inkludert kunnskap om relasjonen mellom forskning og politikkutforming
    • Kunnskap om eksisterende forvaltningsverktøy, bl.a. om de virker etter hensikten
    • Kunnskap om havrett med tanke på å ivareta nasjonale rettigheter i et internasjonalt perspektiv
  • Økosystembasert forvaltning
    • Utvikle robuste, bærekraftige, og produktive strategier for marin økosystemforvaltning, inkludert strategier som tar hensyn til at marine økosystemer er i fluktuasjon og endring
    • Videreutvikle indikatorer med tilhørende grenseverdier og referanseverdier
    • Utvikle metodikk for å uttrykke samlet påvirkning i kyst- og havområdene 16
    • Utvikle ny og kostnadseffektiv kartleggings- og overvåkingsmetodikk for marint biologisk mangfold
  • Mattrygghet- og ernæring
    • Økt kunnskap om mattrygghet og sammenhenger mellom inntak av sjømat og annet marint råstoff, og human helse
    • Økt kunnskap om samfunnsprosesser som bidrar til utarbeidelse av forvaltningsverktøy knyttet til mattrygghet og ernæring, inkludert forholdet mellom forskning og politikkutforming

2024: Marine økosystem (50 millioner kroner)

Norges havområder spenner fra kystøkosystemer til økosystemer langt til havs, fra tempererte økosystemer langs kysten av Sør-Norge til islagte områder i polare strøk. De omfatter økosystemer i de frie vannmassene og på bunnen, på grunt og på dypt vann. God kunnskap om økosystemenes struktur, funksjon, variasjon og endring er helt avgjørende for kunnskapsbasert forvaltning. Slik kunnskap er også grunnleggende for all aktivitet i havet og langs kysten – inkludert utnyttelse av ressurser, innovasjon og næringsutvikling. Temaområdet Marine økosystemer er rettet mot å øke forståelsen av økosystemenes struktur, funksjon, variasjon og endring for å kunne forvalte norske kyst- og havområder på en langsiktig og bærekraftig måte. Relevante temaer som kan inkluderes i utlysningen er:

  • Kunnskap om arter og funksjonelle gruppers biologi, økologi og utbredelse
  • Kunnskap om forekomst av forskjellige naturtyper, habitater og hvordan de påvirker fordelingen av organismene
  • Utvikling og bruk av nye metoder og teknologi
  • Kunnskap om mekanismer som regulerer artsdynamikk og kunnskap om hvordan artene påvirker hverandre
  • Forstå sentrale prosesser i marine økosystemer knyttet til funksjonelle grupper av organismer, næringsnettet og stoffomsetning i og mellom trofiske nivåer, havsirkulasjon, romlig fordeling, og i ulike overgangssoner (som f.eks. pelagisk-bentisk, iskant-åpent vann, land-vann)
  • Kartlegging og forståelse av prosesser i marine økosystemer
  • Øke kunnskapen om drivkreftene bak og konsekvenser av variasjoner og endringer i økosystemenes struktur og funksjon
  • Forbedre forståelsen av effekter av endret artsutbredelse og økt forekomst av fremmede arter
  • Øke kunnskapen om hvordan endringer i økosystemkomponenter kan forplante seg som trofiske kaskadeeffekter
  • Kunnskap om effekter av klimaendringer og havforsuring på enkeltorganismer og marine økosystemer

I tillegg til de årlig rullerende Hovedutlysningene lyses det ut mer spissede problemstillinger innenfor marinporteføljens forskningsområder (Tiltak nr. 4 i tabellen under). Detaljene i disse prioriteringene diskuteres og vedtas av porteføljestyret forut for offentliggjøring av utlysningen. Tabellen under gir en oversikt over rullerende hovedutlysning og tilgjengelige midler til øvrige prioriteringer.

Tiltak
(utlysning)

Brukermål

Aktuelle søknadstyper

Planlagt utlysning 2022
mill. kr.

Planlagt utlysning 2023
mill. kr

Planlagt utlysning 2024
mill. kr

1 (hovedutlysning) Forurensning og annenøkosystem-påvirkning –rettet inn mot Havforskningstiåret (fellesutlysning)

Forskning og utvikling skal gi kunnskap om forekomst og effekter av forurensning og annen påvirkning på marine økosystemer. Til bruk for forskere, forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig.

FP og mulighet for Unge forsker-talenter

60

 

 

2 (hovedutlysning)

Bærekraftig høsting og verdiskaping og

Forvaltning og samfunnsperspektiver

Forskning skal gi økt kunnskap for bærekraftig verdiskaping fra marine ressurser gjennom hele verdikjeden fra høsting via foredling til marked, til bruk for næringsliv.

Forskning skal gi et bedre kunnskapsgrunnlag for økosystembasert forvaltning av marine ressurser. Til bruk for forvaltning og næringsliv.

FP eller KSP og mulighet for Unge forsker-talenter

 

50

 

3 (hovedutlysning)

Marine Økosystemer

Forskning skal gi økt kunnskap om marine økosystemers

Struktur, Funksjon, Variasjon og endring til bruk for forskere, for forvaltning og samfunnet for øvrig.

FP + Unge forsker-talenter

 

 

50

4 Tematisk prioriterte utlysninger utenfor hovedutlysningen

Avhengig av tema for utlysningen

FP og/eller KSP

30

45

45

5 SATSNINGER

a: nasjonale fellessatsinger

·  bærekraftige matsystemer

·  Handlingsplan Bioøkonomi

b: Internasjonalt samarbeid

·  Cofund Blue Bio

·  annet int. samarb. F.eks. partnerskap)

Forskning skal gi et bedre kunnskapsgrunnlag knyttet til mattrygghet og ernæring, til bruk for forskere, forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig samt bærekraftig verdiskaping fra marine ressurser gjennom hele verdikjeden.

For øvrig avhengig av tema for utlysningen

FP og/eller KSP med samme tematikk

Avhengig av tematikk

Internasjonale søknadstyper

8

10

8

10

8

18

8

18

6 Innovasjon i næringslivet

Forskning skal gi økt kunnskap for bærekraftig verdiskaping fra marine ressurser gjennom hele verdikjeden fra høsting via foredling til marked, til bruk for næringsliv.

IP-N

20

20

20

7 Koordinering og støtte

Arrangementsstøtte og mobilitetsstipender

 

3

3

3

SUM

 

 

139

154

144

Meldinger ved utskriftstidspunkt 28. januar 2022, 12.10 CET

Til utlysningene med søknadsfrist 2. februar betjener vi vakttelefonen 
+47 22 03 72 00 på følgende tidspunkter: torsdag 27. januar, fredag 28. januar, mandag 31. januar og tirsdag 1. februar (alle dager kl. 08.00–15.45) og onsdag 2. februar kl. 08.00–13.00.