Investeringsplanen for Hav

Prioriteringer

Fag/teknologi:
Den marine porteføljen i Forskningsrådet spenner over en rekke ulike fagområder, men med hovedvekt på matematikk og naturvitenskap (44 %), teknologi (29 %), landbruks- og fiskerifag (16 %), men også med en økende innsats rettet mot samfunnsvitenskap (6 % i 2019). Innenfor fagområdet matematikk og naturvitenskap står budsjettformålet MARINFORSK for den største innsatsen. Arven etter Nansen og FORINFRA, FRIMEDBIO, POLARPROG, KLIMAFORSK og MILJØFORSK er de andre sentrale budsjettformålene for å levere på dette fagområdet. Innenfor fagområdet teknologi retter den største innsatsen seg mot bioteknologi (68 % i 2019), etter fulgt av marin teknologi, berg- og petroleumsfag, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, maskinfag, kjemisk teknologi og miljøteknologi. De mest sentrale budsjettformålene innenfor teknologiområdene er per i dag BIOTEK2021, etterfulgt av MAROFF, HAVBRUK, BIA, MARINFORSK, PETROMAKS og FORINFRA. Når det gjelder fagområdet landbruks- og fiskerifag er per i dag HAVBRUK, MARINFORSK og BIOTEK2021 de mest sentrale budsjettformålene.
Den samfunnsvitenskapelige innsatsen retter seg primært mot tverrfaglig forskning og økonomi, og de viktigste budsjettformålene bak innsatsen er MARINFORSK, POLARPROG og KLIMAFORSK.

Tema:
Hovedmålet i den marine porteføljen er å øke kunnskapen om marine økosystemer og konsekvensene av naturgitte og menneskeskapte påvirkninger. Og med kunnskap i forskningsfronten skal man styrke grunnlaget for gode og effektive forvaltningsprosesser og bærekraftig verdiskaping basert på marine ressurser som bidrar til oppnåelse av FNs bærekraftsmål. Porteføljen omfatter forskning på økosystemene i hav- og kystområder og alle typer påvirkninger fra menneskelig aktivitet. Dette omfatter også sameksistens samt hele verdikjeden fra høsting av marine ressurser via foredling til marked.
Porteføljen er delt i fire forskningsområder med egne mål:

  1. Marine økosystemer skal bidra til økt forståelse av økosystemenes struktur og funksjon, samt naturlig variasjon og endring.
  2. Forurensning og annen økosystempåvirkning skal bidra til økt kunnskap om forekomst og effekter av forurensning og andre menneskeskapte faktorer på det marine miljøet.
  3. Bærekraftig høsting og verdiskaping fokuserer på å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for økosystembasert og bærekraftig fiskeriforvaltning, og gjelder hele verdikjeden fra høsting av marine ressurser via foredling til marked.
  4. Forvaltning og samfunnsperspektiver skal bidra til økt kunnskap om hvilke faktorer som bidrar til en kunnskaps- og økosystembasert forvaltning av marine ressurser og økosystemer som støtter oppnåelse av FNS bærekraftsmål.

Under hvert forskningsområde er det definert tematiske satsninger.

Anvendelsesområde: Bransjer, næringer, samfunnssektorer o.l. der resultater kan anvendes.
Helhetlig og framtidsrettet forvaltning av hav- og kystområdene må baseres på en økosystembasert tilnærming. Å styrke kunnskapsgrunnlaget om funksjonen og interaksjoner i marine økosystemer og hvordan disse har utviklet seg frem til i dag, og ikke minst endres som følge av økt menneskelig aktivitet, klimaendringer og forurensing, er avgjørende for å sikre biologisk mangfold og grunnlag for bærekraftig forvaltning av viltlevende marine ressurser. Endringer i økosystemene vil påvirke balansen mellom ulike organismer i hav- og kystmiljøet, noe som igjen påvirker økosystemenes struktur og potensialet for høsting og ressursutnytting. Dette utfordrer forvaltningen, både regionalt innenfor og mellom sektorer og næringer, og for å oppnå internasjonale mål for bærekraft (SDGene), klima (Parisavtalen) m.fl. Omfattende forskningsinnsats på et vedvarende høyt nivå er nødvendig for å sikre relevant og oppdatert kunnskap om det marine miljøet, de marine økosystemene, menneskeskapt påvirkning og høsting av ressurser. Kunnskap er også avgjørende for å sikre innovasjon og økt verdiskaping j fiskeri- og sjømatnæringen basert på bærekraftig høsting og mer effektiv utnyttelse av de fangstbare og kommersielt utnyttbare ressursene og dermed økt marin verdiskaping gjennom hele verdikjeden fram til marked.

FoUoI-verdikjede
Den marine porteføljen retter seg mot norske forskningsinstitutter, universiteter, høgskoler og andre forskningsmiljøer, i tillegg til forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig. Satsningen inkluderer grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon med relevans for havet og kysten, og skal omfatte både nysgjerrighetsdrevet og problemorientert forskning. For å sikre at Norge forblir i forskningsfronten innenfor det marine området, kreves en langsiktig solid innsats. Den marine porteføljen bør derfor:

  • Vektlegge grunnleggende forskning innenfor sentrale forskningsområder (forskerprosjekter)
  • Tilrettelegge for forskerrekruttering både i prosjekter (finansiere PhD, post doktor og forskerstillinger) og gjennom egne virkemidler for rekruttering (Unge forskertalenter), samt legge til rette for forskningsopphold i utlandet, for å sikre neste generasjons marine forskere
  • Vektlegge næringsrelevans og være en arena for innovasjonsprosjekter rettet mot fiskeri- og sjømatnæringen
  • Styrke samarbeid mellom forskning, forvaltning og næringsliv i forskningen ved å oppfordre til aktiv deltagelse av brukergrupper i forskerstyrte prosjekter (Kompetanse og samarbeidsprosjekter og Innovasjonsprosjekter i næringslivet)