Porteføljeplanen for Energi, transport og lavutslipp

Overordnede mål og prioriteringer

Innledning

Samfunnet er kritisk avhengig av velfungerende energi- og transportløsninger. Norge har en rekke energi, transport-, by- og klimapolitiske målsetninger som gir overordnede føringer for porteføljen. Viktige mål er å redusere bruken av fossil energi gjennom Norges klimamål, å videreutvikle energi- og transportsystemet, og å videreutvikle velfungerende byer og byregioner2. Samtidig skal det legges til rette for at norske næringsaktører posisjonerer seg nasjonalt og internasjonalt med produkter og løsninger. Digitalisering, klimanøytral og klimapositiv teknologi gir mulighet for næringsutvikling i Norge og leveranser til det internasjonale markedet.

Fossile energikilder dekker mer enn 75 prosent av verdens energibehov, og to tredjedeler av de globale klimagassutslippene skyldes energibruk. Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at installert effekt fra fornybare kilder vil vokse med 40 prosent i perioden 2017–2022, og sol og vind er ventet å spille en stadig viktigere rolle i tillegg til vannkraft og bioenergi.

Klimanøytrale og klimapositive løsninger for CO2-håndtering rettet mot prosessindustri og energiproduksjon vil være nødvendig for å nå klimamål og for å sikre konkurransedyktig norsk industri. Samtidig som Norge har store utslipp fra prosessindustri og utvinning av fossile energikilder, har vi også mange sysselsatte og internasjonalt høy kompetanse i disse sektorene. Det er viktig at Norge utnytter det kompetansefortrinnet vi har i disse sektorene til å bygge ny klimanøytral eller klimapositiv næringsvirksomhet i samme eller tilgrensende sektorer.

Tilrettelegging for at transport kan gjennomføres på en effektiv, sikker og forutsigbar måte er viktig for et velfungerende samfunn hvor verdier kan skapes. Transport er den største kilden til klimagassutslipp i Norge, og står for 32 prosent av utslippene. Teknologiutvikling innen blant annet elektrifisering og intelligente transportsystemer vil være avgjørende for å begrense klimagassutslipp og utnytte kapasiteten bedre med lavere kostnader for samfunnet.

Energiproduksjon, transportsektoren og byutvikling påvirker i stor grad arter og deres leveområder både på land, i ferskvann og i havet. Ifølge FNs naturpanel er arealinngrep den største trusselen mot naturen. Prinsippet om samlet belastning står sentralt i naturmangfoldloven og innebærer at summen av påvirkning, både på områder, naturtyper og arter, skal vektlegges når planer skal legges og vedtak skal fattes.

Nasjonale rammebetingelser

Klimaloven trådte i kraft i 2018 og skal fremme gjennomføring av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge i 2050. Norge har meldt inn et forsterket klimamål under Parisavtalen, målet er å redusere utslippene med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå.

I Klimakur 2030 analyseres potensialet for å redusere ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser. For at utslippene kan kuttes med minst 50 prosent innen 2030 i forhold til 2005, forutsettes det både 8
teknologiutvikling og endret atferd. Dette vil kreve innsats fra stat, kommuner, privatpersoner og næringsliv, i tillegg til at det igangsettes mer forskning, pilotering og uttesting. 

Olje- og energidepartementets (OED) overordnede prioriteringer for midler til energiforskning er langsiktig kompetanseutvikling i energisektoren og styrket norsk konkurransekraft innenfor energisektoren, særlig på områder hvor norske aktører har spesielle fortrinn. Forskningen skal også bidra til reduserte miljø- og klimavirkninger og legge til rette for økt kunnskap som grunnlag for politikkutvikling og god forvaltning av energiressursene. Energi21 er etablert av OED som strategisk organ for å få råd om innretning på forskningen. Strategien til Energi21 fra 2018 er et av de førende dokumentene for porteføljen. Mandatet for Energi21 omfatter også miljøvennlig transport.

Samferdselsdepartementet (SD) skal sikre innbyggerne mobilitetstjenester som er sikre, tilgjengelige for alle og som gir effektiv og forutsigbar reisetid. Næringslivet må få sine varer og tjenester raskt og billig fram til markedene. Forskning kan gi ny teknologi og nye løsninger, mer effektive prosesser og innsikt som er nødvendig for å planlegge et godt transportsystem. SD prioriterer å utvikle kunnskap og kompetanse som vil bidra til å nå de transportpolitiske målene og stimulere til næringsutvikling innenfor smarte transportløsninger.

Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029 (Meld. St. 33 (2016–2017) presenterer regjeringens transportpolitikk og er en plan for hvordan man over en tolvårsperiode skal arbeide i retning av det overordnede og langsiktige målet i transportpolitikken: et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet. Et av hovedmålene for transportpolitikken er bedre fremkommelighet for personer og gods i hele landet. Regjeringens hovedmål for transportsikkerheten er å redusere transportulykkene i tråd med nullvisjonen (ingen drepte eller hardt skadde i veitrafikken). Hovedmålet for klima og miljø i transportsektoren er å redusere klimagassutslippene i tråd med en omstilling mot et lavutslippssamfunn og redusere andre negative miljøkonsekvenser.

Strategigruppen for Transport 21 ble oppnevnt av regjeringen i 2018 og leverte sin strategi desember 2019. Strategien vil bli førende for porteføljen.

Klima- og miljødepartementet (KLD) sine overordnede føringer er at forskningsinnsatsen skal bidra til arbeidet med å oppfylle norske klimamål fram mot 2030 og målet om å bli et lavutslippssamfunn i 2050. (jfr. "Noregs lågutslepsstrategi for 2050" publisert med budsjettet for 2020, Prop.1 S). Satsingen skal fremme forskning, utvikling og innovasjon av nye løsninger som kan bidra til at Norge reduserer utslipp av klimagasser samtidig som naturmangfold ivaretas. Lavutslipps- og nullutslippsløsninger samt naturbaserte løsninger som er bra for både naturmangold og klima skal prioriteres skal bidra til å oppnå Norges klima- og miljømål.

Velfungerende byer og byregioner er avgjørende for næringsliv, offentlige tjenester, befolkningens livskvalitet og for omstillingen til nullutslippssamfunnet. Byene har et stort potensial for å bidra med bærekraftige løsninger på mange av samfunnsutfordringene vi står overfor, og ifølge Klimakur 2030 har norske kommuner et godt utgangspunkt. Stortingsmeldingen Bærekraftige byer og sterke distrikt (Meld. St. 18 2016-2017) fremmet tiltak som vil sikre vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner i hele landet. Meldingen vektlegger å satse på tette, gode byer og levende sentra. Nasjonalt veikart for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn (2019) trekker fram bruk av ny teknologi, innovative metoder, innbyggerinvolvering og samarbeid som sentralt for å være produktive, tilpasningsdyktige og bærekraftige.

Internasjonale rammebetingelser

Horisont 2020 (2014–2020) har i stor grad dekket de samme prioriteringene som 21-strategiene på energi- og transportområdet. Horisont Europa (2021–2027) får en litt annen struktur enn Horisont 2020, men vil videreføre de samme temaområdene. Prosjektene som skal finansieres skal bygge videre på resultater fra tidligere finansierte prosjekter under både Horisont 2020 og tidligere rammeprogrammer. Målet er å bidra til at Europa når sine klimaforpliktelser og FNs bærekraftsmål og stimulere til økonomisk vekst og arbeidsplasser i Europa. Kommisjonens satsing "European Green Deal" beskriver en helhetlig tilnærming i EUs klima- og miljøpolitikk. Målet om klimanøytralitet i EU i 2050 er styrende for innholdet i Green Deal. Den skal også sikre en mer bærekraftig og sirkulær økonomisk utvikling med mindre forurensning og lavere klimagassutslipp, bedre helse, økt livskvalitet og nye arbeidsplasser. Det sivile samfunn og innbyggerne skal engasjeres i en rettferdig omstilling.

Bærekraftige energi- og transportsystemer har en sentral rolle for å oppnå den nødvendige omstillingen og omfattende forskning, utvikling og innovasjon kreves for å oppnå dette.

I Horisont Europa blir energi, klima og mobilitet en sammenslått "global utfordring", klynge 5 i programmets pilar II. Satsingsområdene i klyngen er i stor grad sammenfallende med norske prioriteringer. EU ser det som nødvendig med sterk medvirkning og forståelse fra innbyggerne dersom man skal klare omstillingen. Satsingsområdene inkluderer derfor betydelige bidrag fra mange disipliner innen samfunnsvitenskapelig forskning. EU-kommisjonen skal videre bruke en betydelig andel av budsjettmidlene til pilar II på partnerskap. Medlemmer i partnerskap er foruten EU, de nasjoner eller industriaktører som ønsker å delta, eller berøres sterkest av partnerskapets formål.

I Horisont Europa er det videre definert fem "missions" som er porteføljer av forsknings- og innovasjonstiltak på tvers av disipliner og sektorer. En av de definerte missions, "Climate-neutral and smart cities", vil være av særlig relevans for porteføljen for Energi, transport og lavutslipp, i tillegg til "Adaptation to climate change, including societal transformation".

Mission Innovation (MI) er et globalt initiativ som ble tatt i forbindelse med klimatoppmøtet i Paris i 2015. Målet er å øke hastigheten på innovasjoner for klimavennlig energi. For tiden deltar 24 land og EU-kommisjonen i MI. OED deltar i de strategiske organene, mens Forskningsrådet har en rolle i å koordinere innspill og engasjement fra FoU-miljøene. Det arbeides nå med en videreutvikling av initiativet i retning av mer operativt arbeid. Dette kan føre til at Norge vil delta mer aktivt og bruke mer ressurser på MI. MI skal i løpet av 2020 skal velge temaer der det skal utvikles såkalte missions.

2 Delporteføljen på by har fokus på byer og byregioner og omtaler dermed ikke regioner, tettsteder, rurale områder osv.