Porteføljeplanen for Energi, transport og lavutslipp

Porteføljens omfang

Porteføljestyret for Energi, transport og lavutslipp er ansvarlig for porteføljen energi, transport, lavutslipp og by. I tillegg til egen målrettet investeringsportefølje har porteføljestyret ansvar for å bidra til måloppnåelse på tvers av porteføljestyrer i den grad det er overlapp mellom satsingene.

Porteføljestyret har et overordnet ansvar for å koordinere Forskningsrådets totalportefølje knyttet til utvikling av grønn konkurransekraft[1] siden investeringsporteføljen utgjør en dominerende del av Forskningsrådets totale lavutslippsportefølje. Porteføljestyret vil ta initiativ til samarbeid med andre relevante porteføljestyrer om grønn konkurransekraft.

Styrets totalportefølje kan deles i tre delporteføljer:

1. Miljøvennlig energi og lavutslipp

    • omfatter målrettede bevilgninger fra OED, KLD, SD, KD og LMD til prosjekter og sentre innenfor miljøvennlig energi og CO2-håndtering.
    • omfatter ikke-målrettede bevilgninger til relevant forskningsinfrastruktur og grunnbevilgninger.
    • omfatter ikke-målrettede bevilgninger til porteføljene for klima-, miljø-, maritim-, material- og petroleumsforskning.
    • omfatter prosjekter finansiert av den åpne arenaen for banebrytende forskning og den komplementære arenaen for næringsstyrt forskning.

CLIMIT-programmet som er initiert av OED, er et samarbeid mellom Gassnova og Norges forskningsråd. Denne porteføljeplanen omfatter kun Forskningsrådets del av CLIMIT og ikke Gassnovas del av programmet. 

2. Transport

    • omfatter målrettede bevilgninger fra SD til strategisk satsing innenfor transportområdet som har som hovedmål å bidra til kunnskap, kompetanse og innovasjon for effektive, sikre og bærekraftige transportløsninger for fremtiden.
    • omfatter ikke-målrettede bevilgninger fra deler av delporteføljen energi og lavutslipp
    • omfatter ikke-målrettede bevilgninger fra porteføljene for klima og polar, hav, muliggjørende teknologier og demokrati, styring og fornyelse.

3. By

    • lave målrettede bevilgninger.
    • omfatter investeringer i forskning og innovasjon knyttet til byer og byregioner, og er en tverrfaglig og sektoroverskridende portefølje for forskning og innovasjon knyttet til byenes og byregionenes særlige utfordringer og muligheter.
    • omfatter deler av delportefølje energi og lavutslipp, spesielt Forskningssentrene for miljøvennlig energi, og delportefølje transport.
    • omfatter bidrag fra en lang rekke andre porteføljer, særlig porteføljene for klima og polar, landbasert mat, miljø og bioøkonomi, muliggjørende teknologier og demokrati, styring og fornyelse.

Tiltakene i denne porteføljeplanen skal bidra til å realisere hovedmålene i Strategi for Norges forskningsråd 2020-2024[2], med et spesielt ansvar for målene knyttet til grønt skifte. Tiltakene skal også bidra til de strategiske områdene teknologi og digitalisering, samhørighet og globalisering og velfungerende forsknings- og innovasjonssystem. For delporteføljene innen transport og by er i tillegg det strategiske området på helse relevant.

En rekke nasjonale strategier og meldinger gir føringer for porteføljestyringen:

  1. Forskningsrådet skal følge opp de nasjonale forsknings- og innovasjonsstrategiene Transport 21[3] og Energi 21[4]. Det vil legges fram en revidert Energi21-strategi høsten 2022. Forskningsrådets aktiviteter innenfor energiforskning er sentrale i implementeringen av den reviderte strategien.
  2. Stortingsmeldingene Energi til arbeid (Meld. St. 36 2020-2021), Nasjonal transportplan[5] og Bærekraftige byer og sterkt distrikt (Meld. St. 18 2016-2017) er svært viktige i tillegg til Nasjonalt veikart for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn (Doga, 2019).

De målrettede investeringene i Portefølje for energi, transport og lavutslipp er finansiert av Olje- og energidepartementet (OED), Klima- og miljødepartementet (KLD), Samferdselsdepartementet (SD), Landbruks- og matdepartementet (LMD) og kunnskapsdepartementet (KD). OED er største bidragsyter med i overkant av 70 prosent av budsjettet, mens KLD og SD hver bidrar med ca. 10 prosent hver. De målrettede investeringene utgjør om lag halvparten av den samlede porteføljen for energi, transport og lavutslipp. Den andre halvparten av investeringene som ikke kommer fra den målrettede aktiviteten er finansiert av en lang rekke departementer, med KD som viktigste bidragsyter.

Investeringsmålene er forankret i Forskningsrådets strategi og består av samfunnsmål og brukermål i henhold til Direktoratet for økonomistyring[6] opplegg for statlig styring. Tiltak som settes i gang av Forskningsrådet skal resultere i et antall forventede virkninger og samfunnseffekter i henhold til en investeringslogikk (se figur 1). Samfunnsmålene beskriver hvilke samfunnseffekter forskningsog innovasjonsinnsatsen skal innrettes mot.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 2. desember 2021, 07.10 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.