Porteføljeplanen for Energi, transport og lavutslipp

Definisjon av porteføljen

Sektorene denne porteføljen omfatter er kjennetegnet av store og samfunnskritiske infrastrukturer. Raske endringer demografisk og i energi- og transportsystemene gjør at planlegging av investeringer i disse sektorene er krevende. I 2020 opplever Norge og verden den største økonomiske nedgangen siden 1930-tallet, noe som skaper usikkerhet. Samtidig haster det stadig mer å løse den globale krisen knyttet til klimaendringer og tap av natur. I denne situasjonen er det viktig å arbeide målrettet med forskning og utvikling. Den positive utviklingen med å skape bærekraftige løsninger må forsterkes for å styrke og støtte samfunn og næringsliv.

Porteføljestyret for Energi, transport og lavutslipp er ansvarlig for porteføljen innen temaområdene energi, transport, lavutslipp og by. Dette innebærer ansvar for å gi retning til og følge opp investeringer og måloppnåelse innenfor hele porteføljen, også der investeringsbeslutningene tas av andre porteføljestyrer. Den delen av totalporteføljen som omfatter bevilginger fra programmene FME, ENERGIX, CLIMIT og Transport2025 omtales her som investeringsporteføljen. Inkludert i porteføljen er delporteføljen by, som vil kommenteres særskilt.

Figur 1: Portefølje for Energi, transport og lavutslipp

Investeringsporteføljen utgjør i underkant av 50 prosent av den totale innsatsen på energi, transport og lavutslipp, se figur 1. Tallene baserer seg i hovedsak på Forskningsrådets bevilgninger til prosjekter som var aktive i 2019.

Porteføljestyret for Energi, transport og lavutslipp har et overordnet ansvar for å koordinere Forskningsrådets totalportefølje knyttet til utvikling av grønn konkurransekraft1 siden investeringsporteføljen utgjør en dominerende del av Forskningsrådets totale lavutslippsportefølje.
Dette innebærer at porteføljestyret har ansvar for å følge opp totalporteføljen på grønn konkurransekraft, stimulere til satsninger som går utover egen investeringsportefølje og til måloppnåelse på tvers av porteføljestyrer. Porteføljestyret for energi, transport og lavutslipp vil ta initiativ til samarbeid med andre relevante porteføljestyrer om grønn konkurransekraft.

I utviklingen av lavutslippsløsninger står også bærekraftig arealbruk sentralt. Her vil porteføljestyret samarbeide med porteføljestyret for klima og polarforskning.

48 programmer i Forskningsrådet og 16 EU-programmer bidrar til finansieringen av totalporteføljen. Totalporteføljen har en stor faglig bredde og innsatsen er rettet mot flere temaområder. Den samlede innsatsen i 2019 estimeres til 2 mrd. kroner, inkludert EU-prosjekter. Infrastrukturmidler og grunnbevilgning til universitetene og instituttene er blant de største bidragsyterne til porteføljen utenom programmene i investeringsporteføljen.

I Horisont 2020 er det i hovedsak bevilgninger fra energiprogrammet og transportprogrammet som er merket med energi, transport og lavutslipp, men også materialprogrammene innenfor rammeprogrammet har prosjekter innenfor dette feltet. I Horisont Europa er Energi, transport og lavutslipp samordnet som tema i klyngen klima, energi og mobilitet. I klynge 5, Klima, energi og mobilitet, vektlegger EU betydningen av naturbaserte løsninger, sirkulær ressursbruk og bærekraftig arealbruk for at Europas byer skal bli mer bærekraftige. Samlet skal klyngen takle klimaendringer, mens konkurransekraften til både energi- og transportindustrien skal styrkes og kvaliteten av relaterte tjenester til samfunnet skal økes.

Totalporteføljen kan deles i tre delporteføljer:

  • Miljøvennlig energi og lavutslipp – omfatter budsjettformålene ENERGIX, FME, CLIMIT, i tillegg til deler av forskningsinfrastruktur, grunnbevilgning, BIONÆR, Transport 2025, KLIMAFORSK, MAROFF og NANO 2021. Lavutslipp omfatter FoU på teknologi, løsninger og rammebetingelser som kan gi reduksjon i utslipp og økt opptak av klimagasser. Den omfatter også satsing på lavutslippsløsninger for olje- og gassvirksomhet i PETROMAKS2 og DEMO2000. Porteføljen har et overordnet ansvar for å levere resultater for bærekraftig næringsliv i energi- og transportsektorene. Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) arbeider med langsiktig forskning og innovasjon som er rettet mot fornybar energi, energieffektivisering, CO2-håndtering og tilhørende samfunnsvitenskap. Stort program for energi (ENERGIX) skal støtte en langsiktig og bærekraftig utvikling av energisystemet, sikre en raskere omstilling mot et nullutslippssamfunn og fremme et konkurransedyktig norsk næringsliv. Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndteringsteknologi (CLIMIT) skal bidra til å utvikle teknologi og løsninger for CO2-håndtering. CLIMIT er et samarbeid mellom Gassnova og Norges forskningsråd. Forskningsrådet støtter forskning og utvikling og Gassnova støtter utvikling, pilotering og demonstrasjon. Porteføljeplanen omfatter kun Forskningsrådets del av CLIMIT og ikke Gassnovas del av programmet.
  • Transport – omfatter budsjettformålet Transport 2025, i tillegg til deler av MAROFF, KLIMAFORSK, ENERGIX, IKT PLUSS, BIA, DEMOS, SAMRISK. Transport 2025 er Forskningsrådets strategiske satsing innen transportområdet og har som hovedmål å bidra til kunnskap, kompetanse og innovasjon for effektive, sikre og bærekraftige transportløsninger for fremtiden. Viktige forsknings og innovasjonsområder er fremkommelighet, herunder logistikk, intelligente transportsystemer, tilgjengelighet, optimalisering, og kostnadsreduksjoner knyttet til transporttjenester og investeringer i infrastruktur. Delporteføljen omfatter også transportsikkerhet som finansieres i Transport 2025. Visjonen om ingen drepte eller hardt skadde i trafikken er et viktig premiss for forskning og utvikling på feltet, og omstillingen i transportsystemet medfører endringer i hva som blir de store sikkerhetsutfordringene i tiden fremover. Samfunnssikkerhet inngår også i delporteføljen hvor hovedvekten ligger hos SAMRISK. Porteføljen inkluderer forskning på kollektivtransport, mikromobilitet og myke transportformer (som gange og sykkel), og bidrar til reduserte utslipp gjennom prosjekter på ruteoptimalisering og mer effektiv logistikk. Porteføljen bygger kapasitet og kompetanse for næringsliv og offentlig sektor, tar frem kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og bidrar til verdiskaping i næringslivet.
  • By – har ingen øremerkede budsjettformål, men omfatter deler av Transport 2025, DEMOS, IKTPLUSS, BIONÆR, ENERGIX, MILØFORSK og KLIMAFORSK. Delporteføljen by er investeringer i forskning og innovasjon med relevans for byer/byregioner. BYFORSK, som satsingen kalles, er en tverrfaglig og sektoroverskridende konkurransearena for forskning og innovasjon knyttet til byenes og byregionenes særlige utfordringer og muligheter. Det er behov for å samordne mer av
    Forskningsrådets innsats rettet mot byer. Eventuelle fremtidige målrettede midler for byforskning bør inngå i porteføljestyrets investeringsbudsjett. Porteføljestyret vil ta initiativ til utarbeidelse av en delporteføljeanalyse, inkludert en GAP-analyse, som underlag for delporteføljeplan på byforskning.

Disse programmene og aktivitetene har stor betydning for den langsiktige kompetanseoppbyggingen innenfor transport og energi i Norge og er viktige virkemidler for rekruttering innenfor sektoren. Det skal bringes fram nye tekniske løsninger og et godt beslutningsgrunnlag for utviklingen av, og
omlegging til, klimanøytral transport og energi med en bærekraftig arealbruk.

Definisjoner av sentrale begreper

  • Bærekraftig defineres som "en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov" (FN 1987). Bærekraftig utvikling bygger på tre pilarer 1) økonomi, 2) sosiale forhold og 3) miljø (NOU2009:16). I miljø inngår hensynet til natur, økosystemtjenester, klima, miljøgifter og annen forurensning. FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn.
  • Lavutslipp defineres her som FoU på teknologi, løsninger og rammebetingelser som kan gi vesentlig reduksjon i utslipp.
  • Klimapositiv teknologi defineres her som teknologi og løsninger som kan redusere mengden klimagasser i atmosfæren ved permanent fjerning.
  • Nullutslippssamfunnet defineres her som et samfunn der de menneskeskapte klimagassutslippene nasjonalt og internasjonalt er netto null slik at den globale gjennomsnittstemperaturen stabiliseres og økosystemene er robuste, med rikt artsmangfold. Netto nullutslipp oppnås når det er balanse mellom klimagassutslippene og opptaket av klimagasser. Da må man fjerne minst like mye CO2 fra atmosfæren som det slippes ut. For å sikre sosial aksept for de nødvendige omstillingene til nullutslippssamfunnet, er rettferdige prosesser og fordeling vesentlig (jmf. Europakommisjonens Green Deal og målformuleringen "leave no-one behind").

Referanseliste

1 Regjeringens strategi for grønn konkurransekraft, se
www.regjeringen.no/no/aktuelt/strategi-for-gronn-konkurransekraft