Porteføljeanalysen for Energi, transport og lavutslipp

Vurdering av måloppnåelse

Kort beskrivelse av mål

Porteføljeplanen beskriver porteføljestyrets prioriteringer og tiltak for egne investeringer, i tillegg til tiltakene som forutsettes ivaretatt av andre porteføljestyrer.

Porteføljeplanen for energi, transport og lavutslipp har følgende samfunnsmål (hentet fra høringsversjonen pr. desember 2021):

  • Samfunnet er klimanøytralt og ivaretar naturmangfold gjennom inkluderende, rettferdig og kunnskapsbasert omstilling.
  • Norske, fornybare energiressurser utnyttes bærekraftig og effektivt.
  • Transport og mobilitet foregår miljøvennlig, sikkert og effektivt.
  • Eksisterende og nytt næringsliv er konkurranse- og omstillingsdyktig.
  • Vitenskapelige miljøer innenfor energi, transport og by er relevante og fremragende.
  • Offentlig sektor er innovativ og samarbeider med næringsliv og sivilsamfunnet om kunnskapsbaserte løsninger for bærekraftig omstilling.

En nærmere beskrivelse av bakgrunnen for disse målene og hvordan de er utledet finnes i porteføljeplanen.

På bakgrunn av samfunnsmålene omtalt ovenfor, er det i porteføljeplanen utledet brukermål for hver delportefølje som konkretiserer hvilken rolle de ulike brukerne har i oppnåelsen av samfunnsmålene. Innen porteføljen for energi, transport og lavutslipp er både næringsliv, offentlig sektor, forsknings- og utdanningsmiljøer, samt innbyggere og sivilsamfunnet sentrale aktører med en viktig rolle i energiomstillingen. Brukermålene er nærmere beskrevet i porteføljeplanen.

Porteføljeplanen forklarer videre hvordan hver delportefølje er innrettet strategisk, gjennom strategiske grep, med sikte på oppnåelse av de overordnede samfunnsmålene. Videre beskriver porteføljeplanen innenfor hvilke tematiske delområder det er behov for forskning og nye løsninger for å realisere disse strategiene. Dette er de tematiske delområdene som er nærmere beskrevet i kapittel 4 i denne porteføljeanalysen.

Det er de tematiske prioriteringene som er førende for hvilke faglige og teknologiske tilnærminger porteføljen inneholder, og porteføljestyret prioriterer ikke spesifikke fagområder. Det er et mål at porteføljen samlet sett skal inneholde et bredt spekter av faglige disipliner (teknologisk, naturvitenskapelig, samfunnsvitenskapelig, juridisk og humanistisk forskning, i tillegg til tverrfaglig og multidisiplinær forskning) slik at de tematiske prioriteringene beskrevet i porteføljeplanen blir dekket på en tilfredsstillende måte.

Innenfor hver delportefølje er det satt ulike prioriteringer for forskningens anvendelsesområder. Felles for de to delporteføljene er ønsket om å bygge kunnskap og kompetanse i forskningsmiljøer, næringsliv og offentlig sektor, i tillegg til involvering av sivilsamfunn, interesseorganisasjoner og innbyggere.

I tillegg beskriver porteføljeplanen hvilke strukturelle prioriteringer porteføljestyret legger til grunn i sitt arbeid. Porteføljen innenfor energi, transport og lavutslipp skal strekke seg over hele FoUoI-verdikjeden med en tyngde på anvendt forskning. Det er videre et mål at forskningsresultatene kommer til anvendelse, og at det er godt samarbeid med andre aktører i virkemiddelapparatet. Andre mål inkluderer forskerrekruttering og godt internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid. Porteføljestyret er også opptatt av å sikre mangfold og kjønnsbalanse, og at forskning innenfor porteføljen skjer innenfor et rammeverk for ansvarlig forskning og innovasjon.

Porteføljeplanens kapittel 0 beskriver forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter.

Vurdering av måloppnåelse

Målene i porteføljeplanen er i hovedsak kvalitative. Bruk av statistikk og kvantitative indikatorer kan si noe om hvilke resultater som oppnås og hvordan porteføljen utvikler seg over tid. For å få en god og helhetlig forståelse for porteføljens bidrag utover dette, er det imidlertid behov for egne studier og analyser som også inkluderer kvalitative vurderinger. Arbeidet med måling av effekter og virkninger av forskning er under utvikling i Forskningsrådet. 

Porteføljens måloppnåelse kan vurderes ut fra ulike indikatorer og dimensjoner. Nedenfor følger en overordnet fremstilling av resultater som vurderes å være de mest relevante for å kunne si noe om måloppnåelse.

Resultater

Prosjekter og enkeltaktiviteter finansiert gjennom porteføljen gir flere direkte resultater. Som vedlegg til denne analysen er det utarbeidet en tabell med oversikt over flere av disse. Selv om det ikke er satt kvantitative mål for porteføljen, gir oversikten nyttig informasjon om aktiviteten og sammensetningen i porteføljen og hvordan sentrale størrelser utvikler seg over tid.

Innrapporterte tellekanter

Sluttrapportene omfatter tallfestede resultatindikatorer (tellekanter) fra prosjektene. Dette omfatter:

  • Vitenskapelige og formidlingsrettede resultater (vitenskapelige publikasjoner, inkludert bøker, antologier, etc., allmen- eller brukerrettet formidling som foredrag, kronikker, presseoppslag, etc.);
  • Innovasjonsrelaterte resultater (nye bedriftsetableringer, nye forretningsområder i eksisterende bedrifter, lisenser, patentsøknader, nye prosesser, modeller eller produkter);
  • Doktorgrader finansiert av prosjektmidler.

Vitenskapelige tellekanter

Antallet vitenskapelige publikasjoner er relativt høyt og utvikler seg relativt jevnt med porteføljens omfang. Kompetanse- og samarbeidsprosjekter og forskerprosjekter har som regel flere vitenskapelige publikasjoner enn innovasjonsprosjekter. Gjennomsnittlig antall vitenskapelige tellekanter publisert av prosjektgruppene har de siste syv år variert mellom 1,6 og 2,3.

Publiseringskanalene (forlag, tidsskrifter etc.) er inndelt i to nivåer, der nivå 2 er høyere enn nivå 1. Kanalene på nivå 2 omfatter de mest betydelige og kvalitetssikrede kanalene, og anses å være ledende i brede fagsammenhenger. Disse kanalene utgjør ca. 20 prosent av fagets totale vitenskapelige publikasjoner, mens kanalene på nivå 1 utgjør 80 prosent. Omtrent hver tredje tidsskriftartikkel utarbeidet av prosjektene i porteføljen for energi, transport og lavutslipp publiseres i et tidsskrift på nivå 2. Det innebærer at prosjektgruppenes publikasjoner er av høy vitenskapelig kvalitet sammenliknet med normalfordelingen.

Innovasjonsprosjekter står for den største andelen av innrapporterte innovasjonsrettede tellekanter. Antallet innovasjonsrelaterte tellekanter var en del lavere i 2021 enn det var i 2020 og perioden 2015-2019. Denne utviklingen er noe uventet, ettersom antall innovasjonsprosjekter i samme periode har økt. Det er normalt med noen svingninger, i tillegg til at det er rimelig å legge til grunn at Covid 19-pandemien også i 2021 gjorde det vanskelig for prosjektgruppene.

Forskerrekruttering og kompetansebygging

Forskerrekruttering er en viktig oppgave og Forskningsrådet sikrer forutsigbare rammer for aktørene med jevnlige utlysninger fra TRANSPORT, ENERGIX, CLIMIT og FME-er. Utviklingen i antall årsverk som stipendiater og postdoktorerer har levert i prosjektene i investeringsporteføljen fremgår i figur 5-1.

I 2021 ble det registrert 159 dr.gradsårsverk i prosjektene i porteføljen. Figuren viser at det har vært en markert nedgang av stipendiatsårsverk de siste årene. En viktig årsak er nedgangen i bruken av forskerprosjekter i ENERGIX. I denne perioden har andelen innovasjonsprosjekter økt, og utviklingen reflekterer at porteføljen de siste årene samlet sett er trukket i mer anvendt retning. For ENERGIX og CLIMIT er 2021 fortsettelsen på en nedadgående trend, som startet etter en topp i 2018. I senere utlysninger har administrasjonen med porteføljestyret derfor forpliktet seg til å vektlegge doktorgradsutdanninger i vurderingen av prosjekters relevans. De nye tekniske FM-ene fra 2018 opprettholder imidlertid høy rekrutteringsgrad, og antall årsverk ved de teknologiske FME-ene har steget jevnt siden 2018.

Antall årsverk for postdoktorer er også en god del lavere for 2020 og 2021, enn 2015-2019. Totalt var det i 2021 43 postdoktorårsverk i prosjektene. Dette er trolig også en følge av færre forkerprosjekter i porteføljen. I tillegg er det slik at mange postdoktorer rekrutteres fra utlandet, og en mulig forklaring kan være redusert mobilitet over grenser som følge av Covid-pandemien. Forskningsrådet vil fortsette å følge med på utviklingen.

Kjønnsbalansen har holdt seg på samme nivå for begge kategorier gjennom perioden 2015-2021, og kvinner står for ca. 30 prosent av årsverkene.

Figur 5-1, Årsverk for dr.grad og post.doc. Samlet for ENERGIX, FME, CLIMIT og TRANSPORT

Kvinneandel blant prosjektledere

I Policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon har Forskningsrådet satt et overordnet mål om at hvert kjønn skal være representert med minimum 40 prosent i tildelingene.[1] Samtidig er det presisert at det er store variasjoner mellom fagområder og sektorer, og mål og tiltak må tilpasses ulike utfordringer. Ifølge Forskningsrådet eget kjønnsbarometer når Norges forskningsråd dette målet samlet sett.

I denne investeringsporteføljen har andelen kvinnelige prosjektledere ligget på omkring 30 prosent de siste syv årene. Det er en lavere kvinneandel enn Forskningsrådets overordnede målsetting, men bør sees i sammenheng med at menn utgjør en større andel enn kvinner i de viktigste søkergruppene (realister og sivilingeniører).

I de fleste utlysninger porteføljen har deltatt i de siste årene, er det lagt vekt på å prioritere prosjekter med kvinnelige prosjektledere under ellers like forhold.

Samfunnseffekter

Samfunnsmålene som er beskrevet i porteføljeplanen er overordnede og berører flere deler av samfunnet. Omstilling i energi- og transportsektoren er en viktig del av det grønne skiftet og innebærer behov for forskning, teknologiutvikling og innovasjon, i tillegg til et godt og solid kunnskapsgrunnlag for relevante beslutningstakere. Dette alene vil imidlertid ikke løse utfordringene vi står ovenfor. Dersom vi skal nå våre klimapolitiske målsettinger, er det nødvendig med en omstilling som omfatter alle samfunnsområder og aktører. Sentrale beslutningstakere, næringsliv og samfunnet for øvrig har ulike og viktige roller i en slik prosess.

Porteføljestyret er imidlertid med på å legge til rette for at samfunnsmålene kan realiseres gjennom målrettede utlysninger som involverer relevante aktører og bidrar til kunnskap, innovasjon og utvikling av nye løsninger innen de tematisk angitte delområdene beskrevet i kapittel 4. Mange prosjekter som utvikler teknologi og løsninger som vi vil trenge i fremtiden, ville trolig ikke ha blitt realisert uten risikoavlastningen som finansieringen fra Forskningsrådet utgjør.

En sammenstilling av prosjektene viser at de tematiske delområdene er godt dekket, og at prosjektporteføljen er balansert med hensyn til fag og teknologi. Det legger grunnlaget for et bredt og godt kunnskapsgrunnlag om problemstillingene vi står ovenfor, og ulike løsninger for å møte disse. Porteføljestyret har et bevisst forhold til bruken av egne virkemidler, og legger til rette for forskning langs hele FoUoI-verdikjeden bl.a. ved å benytte seg av de ulike søknadstypene som Forskningsrådet har utviklet.  

Når man vurderer oppnåelse av mer overordnede samfunnsmål, er det vanskelig å vite hvor mye som skal krediteres forskning og utvikling, og hvor mye som er drevet frem av politikk- og lovendringer, internasjonale forpliktelser, markedsforhold, andre aktører i virkemiddelapparatet, investeringsmiljøer, m.m. Samfunnsmålene utgjør imidlertid en viktig ramme for porteføljestyrets arbeid, og administrasjonen arbeider for at utlysninger skal legge til rette for forskning og kunnskapsutvikling som bidrar til at målene skal kunne nås.  

Av samfunnsmålene er det målet om at vitenskapelige miljøer innenfor energi, transport og by skal være relevante og fremragende som er tettest knyttet opp til de virkemidlene Forskningsrådet disponerer og kan påvirke mer direkte. Som omtalt under 5.2.1. legger Forskningsrådet forutsigbare rammer for aktørene gjennom jevnlige utlysninger, og tilpasser bruken av søknadstyper til de aktuelle FoU-utfordringene. Bruk av kompetanse- og samarbeidsprosjekter skal for eksempel bidra til at prosjektene treffer reelle problemstillinger, som samfunnet og/eller næringslivet har behov for kunnskap om.

Mye tyder på at vi har svært kompetente forskningsmiljøer innen porteføljen. Bl.a. vurderes antallet vitenskapelige publikasjoner som leveres i prosjektgruppene til å være relativt høyt, og prosjektgruppenes publikasjoner er av høy vitenskapelig kvalitet sammenliknet med normalfordelingen. Søknadene som innstilles til finansiering har høye karakterer.

Effektstudie og planer om nye evalueringer

I 2018 ble det gjennomført en studie av effekter av energiforskningen. I overkant av 600 prosjekter med 4 mrd. kroner i finansiering fra Forskningsrådet inngår i studien. I tillegg til Forskningsrådsfinansieringen, har prosjektpartnerene investert et tilsvarende beløp. Studien omfatter 48 case valgt ut fra de 600 finansierte prosjektene. Dokumentert og realisert økonomisk effekt i Norge fra disse 48 casene er 16 mrd. kroner, mens potensialet er beregnet til å være mer enn 100 mrd. kroner.

I tillegg  til de direkte økonomiske effektene, har prosjektene bidratt til andre samfunnsmessige effekter i form av energieffektivisering, reduserte klimagassutslipp, sikker energiforsyning og bedre naturforvaltning.

På bakgrunn av studien, kan det fastslås at samfunnseffektene er mange ganger høyere enn forskningsinvesteringene. Studien viser også at effekt bør dokumenteres ut fra en bredere portefølje av prosjekter som har bidratt til kunnskapsoppbygging over tid og med et bredere spekter av aktører, og ikke på grunnlag av enkeltprosjekter.

Tilsvarende analyse planlegges gjennomført med jevne mellomrom. Forskningsmiljøenes aktive deltakelse i studien har økt bevisstheten i miljøene om behovet for å synliggjøre resultater og effekter og har økt kunnskapen om hvordan dette kan gjøres.

Forskningsrådet vil de neste årene gjennomføre eksterne evalueringer av de fem strategiske områdene i sin strategi "Idékraft verden trenger." Målet er bl.a. å få bedre kunnskap om hvilken effekt strategien har hatt på utlysninger, sammensetning av porteføljene og måloppnåelse. I evalueringen vil også samspillet internt i Forskningsrådet og eksternt med andre deler av virkemiddelapparatet være et viktig tema. Porteføljen for energi, transport og lavutslipp er svært tett knyttet til det strategiske området "Grønt skifte", og evalueringen vil derfor være et viktig kunnskapsgrunnlag for å kunne si mer om porteføljens bidrag til de overordnede samfunnsmålene.

I 2013 gjorde Forskningsrådet en analyse av forskerrekruttering til energi- og petroleumsområdet, og så blant annet på hvor stipendiater finansiert av de målrettede satsingene på området arbeider. I 2022 vil det bli gjennomført en tilsvarende studie.

Det er også vedtatt evalueringer av IP-O og offentlig sektor phd.

Fire caser

Fire case som illustrerer hvordan forskning bidrar til utvikling av piloter, kommersialisering og kunnskapsgrunnlag til nytte for samfunnet

Hydrogen som erstatning for kull i titanproduksjon

Den samfunnsmessige betydningen av langsiktig satsing på FoU innen miljøvennlig energi illustreres godt av TiZir Titanium & Irons pilotprosjekt som fikk tilsagn om 260 mill. kroner fra Enova rett før jul 2021. Bedriften produserer titanslagg og jern, med et CO2-utslipp på 272 tusen tonn i 2020. TiZir har i flere år arbeidet for å erstatte kull brukt i produksjonen med hydrogen. Målet er klimanøytral produksjon i 2050. Finansieringen er nå på plass for bygging av et nedskalert demonstrasjonsanlegg der 85 prosent av kullforbruket erstattes med hydrogen. Bak dette prosjektet ligger en årelang satsing på FoU, gjennom deltakelse som partner i flere kompetanseprosjekter finansiert av Forskningsrådet. Satsingen begynte i 2007 (prosjekt ROMA), fortsatte med prosjektene GassFerroSil 1 og 2 og skjer i dag i prosjektet Reduced CO2. TiZirs hydrogenprosjekt er det første av to norske prosjekter som inngår i et europeisk IPCEI-prosjekt (Important Project of Common European Interest) for industriell bruk av hydrogen.

Energipartner til utslippsfri byggeplass

Bygg- og anleggsbransjen slipper ut 2 mill. tonn CO2 hvert år; en betydelig andel av landets klimagassutslipp. Fremtidens bygge- og anleggsplasser er utslippsfrie, og sektoren vil derfor bli mer og mer avhengige av gode lademuligheter og tilgang til nok strøm og høy nok effekt. Denne utfordringen tar PILOT-E-prosjektet Energipartner til utslippsfri byggeplass tak i. Prosjektet samler åtte partnere inkludert entreprenører, maskinleverandører og nettselskap. De arbeider med å utvikle digitale grensesnitt, med integrering og styring av batteri i energiløsningen, og ser på hvordan termisk energi kan utnyttes for å tilgjengeliggjøre elektrisk energi. Prosjektet ser også på utvikling av standarder og kravspesifikasjoner som må på plass for en effektiv overgang til utslippsfrie byggeplasser. Prosjektet startet opp i 2020 og ledes av Eviny (tidl. BKK). Ved årsskiftet var 5 byggeplasser utstyrt med Evinys nye ladeløsning. Gjennom prosjektet har Eviny utviklet 3 generasjoner av ladeløsninger ved uttesting og erfaringsinnhenting på flere piloter, samt testet ut 4 ulike batteriløsninger. Siden oppstart av prosjektet i 2020 har Eviny levert utstyr til 11 prosjekter i Bergensområdet og Oslo. Rett før jul 2021 inngikk Eviny samarbeid med Ramirent AS for å etablere en nasjonal «utleiepool» der Ramirent tilbyr Evinys ladeløsninger som nå rulles ut i stor skala sammen med et bredt spekter av utslippsfritt utstyr.

Effekten av politiske virkemidler som kan støtte overgangen til null- og lavutslippsbiler i Norge

Transport står for en høy andel av utslippene av klimagasser, og en innfasing av kjøretøy med null eller svært lave klimautslipp vil være et sentralt bidrag til å nå klimamålene. Gjennom forskerprosjektet Driving towards the low-emission society har Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning m.fl. skaffet kunnskap om effektene av politiske virkemidler som støtter overgangen til null- og lavutslippsbiler i Norge. Bl.a. undersøkes effekten av rushtidsavgiften som ble innført for tradisjonelle biler i Bergen i 2016, mens elbiler var fritatt for bompenger. Forskningen viser at de økte takstene førte til en stor reduksjon i trafikken i rushtiden, og lavere konsentrasjoner av lokal luftforurensning. Mens nettoeffekten av rushtidsavgiften på totalt bilhold var nær null, økte elbilholdet: omtrent 1/3 av økningen i elbileierskap mellom 2014 og 2017 blant husholdninger hvor minst én person må passere bomringen på vei til jobb kan tilskrives rushtidsavgiften. Effekten er størst for rike og høyt utdannede, husholdninger med barn, lang avstand til jobb og dårlig tilgang til kollektivtransport. Resultatene viser at rushtidsavgift er en effektiv måte å redusere utslipp og promotere grønn teknologi på, men at fordelingsvirkningene kan være uheldige. Prosjektet har videre undersøkt hvilken rolle eksponering for bompenger og kollektivfelt på arbeidsreisen spiller for bileierskap, kjøring, subsitusjonsmønstre mellom ulike bilmodeller og hvilken rolle elbiler spiller for beslutninger om kjøring og bileierskap på husholdningsnivå.

Geofencing og C-ITS som verktøy for trafikkstyring

Biltrafikk i byene er en stor samfunnsutfordring som påvirker fremkommelighet, sikkerhet og miljø. Dette var noe av bakgrunnen for GeoSUM, et innovasjonsprosjekt hvor Statens vegvesen i samarbeid med Q-Free, Volvo, SINTEF og NTNU ville undersøke nytten av å bruke såkalt geofencing for trafikkstyring og trafikantinformasjon. Geofencing er en metode for å lage digitale soner, hvor man eksempelvis kan ha egen fartsgrense innenfor et avgrenset geografisk område, uten fysisk infrastruktur. Geofencing nevnes ofte i forbindelse med veiprising, men har også andre potensielle bruksområder innenfor dynamisk trafikkregulering. I dette prosjektet valgte prosjektpartnerne ut to caser: vegbruksavgift i lavutslippssoner og dynamisk fartstilpasning rundt skoler. I en av pilotene testet prosjektpartnerne integrert geofencing-teknologi i nyere kjøretøy, hvor hybride kjøretøy automatisk byttet til elektrisk kjøring i lavutslippssoner og automatisk reduserte farten når bilen kom inn i en skolesone. I den andre piloten ble det testet ettermontering av utstyr i bilene til testpersonene, som ga sjåføren løpende informasjon om kjøremønster og (økonomiske) insentiver til ønsket kjøreadferd. Resultatene fra pilotene viser høy aksept for begge teknologiformene og begge reguleringene, og dokumenterer også endret kjøreadferd i piloten med ettermontert utstyr. Prosjektet konkluderer selv med potensiell stor nytteverdi, men for å kunne ta i bruk teknologien i utstrakt grad er det en forutsetning med standardisering og samarbeid med næringslivet. Resultatene fra prosjektet videreutvikles i ytterligere to prosjekter, hvorav ett Pilot-T-prosjekt.

[1] "Et overordet mål er at kjønnsfordelingen i våre tildelinger ikke er skjevere enn 40/60."

Meldinger ved utskriftstidspunkt 20. mai 2022, 10.22 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.