Porteføljeanalysen for Energi, transport og lavutslipp

Oppsummering av fornyet innsats

Nedenfor er det oppsummert status og fokus framover for hvert av temaområdene innen porteføljen.

Energipolitikk, økonomi og bærekraft

Samfunnsvitenskapelige problemstillinger er avgjørende i den norske energiomstillingen, eksemplifisert av debatten rundt vindkraft, bompenger, utenlandskabler, elbilfordeler og flere andre saker. Framover er det ønskelig:

  • både å få mer brukerinvolvering i prosjektene men også å åpne for forskning på kontroversielle temaer uten brukerinvolvering.
  • forskning som stimulerer til innovative løsninger som fremmer grønn omstilling og adresserer konsekvenser av energianlegg og energiinfrastruktur.

Fornybar energi

Fornybar energi omfatter produksjon av elektrisitet og varme fra fornybare energikilder. Området deles inn i undertemaene Bioenergi, Geotermisk energi, Vindenergi, Solenergi og Vannkraft.

Bioenergi

Gjennom økt fokus på størst mulig utnyttelse av bioressursene er det ønskelig

  • å utvikle bærekraftige løsninger som både medfører energiprodukter (varme) samt utnyttelse av restfraksjoner og sidestrømmer til andre fornybare produkter innen industri og næring.
  • Samspill mellom el- og termiske systemer bidrar til økt fleksibilitet og forsyningssikkerhet, samt kan bidra til reduksjon i investeringer knyttet til el-nettet.

Geotermisk energi

Hovedfokus innen geotermisk energi er å utvikle norsk kompetanse og teknologi for et internasjonalt marked innen dyp geotermisk ved å overføre og utvikle kunnskap og teknologi fra andre sektorer (olje og gass) samt fra instituttsektoren. Fokuset fremover vil legge vekt på deltakelse fra forsknings- og industrimiljøene inn i internasjonale FoU-prosjekter for å utvikle ny og eksisterende norsk kompetanse og teknologi for et internasjonalt marked.

Sol

Bransjen innen fremstilling av silisium og solceller har gjennomgått en betydelig restrukturering, men det er delvis en krevende markedssituasjon. Internasjonalt har markedet vokst med mellom 20 og 40 prosent årlig siden 2000. Potensialet for kostnadseffektiv bruk av solceller i Norge er stort, og representerer et uutnyttet potensial. Det er sterke norske forskningsmiljøer langs hele verdikjeden, og de norske forskningsmiljøene er godt koordinert. Framover er det viktig:

  • å mobilisere det nye næringslivet som vokser frem knyttet til bruk av solenergi i Norge og mobilisere eksisterende og nytt næringsliv innenfor større og mindre deler i verdikjeden
  • å styrke forskningsmiljøene så de kan betjene denne norske næringen og tilrettelegge for industrialisering av forskningen

Vannkraft

Tidligere var vannkraftporteføljen dominert av prosjekter innen hydrologi og produksjonsplanlegging. Etter etableringen av Norsk Vannkraftsenter og FME HydroCen øker andelen prosjekter innen mer vannkrafttekniske temaer som turbiner, generatorer, dammer og tunneler.

  • Det er ønskelig med flere innovasjonsprosjekter for å ta utviklet kunnskap til markedet.

Vindenergi

Porteføljen innen videnergi er omtrent likt fordelt på landbasert vind og havvind og mange av problemstillingene er felles og kan brukes både på land og offshore. Det er imidlertid en hurtig utviklingen på offshore vind-markedet i Europa. Fundament er det største delområde i porteføljen og kan føre til næringsutvikling basert på leveranser til utenlandske offshore vindparker. Innen modellering og ressurskartlegging er det nå flere firmaer som satser på programvare og tjenester Framover er det ønskelig:

  • å utnytte den betydelige offshorekompetansen i den norske leverandørindustrien til olje og gass.
  • å fortsette å bringe mer av kunnskapen ut til markedet gjennom flere industriprosjekter.

Energisystem

Energisystemet har en nøkkelrolle i realiseringen av det grønne skiftet. Her finner man store og komplekse hindringer, men også muligheter for norsk verdiskapning som det er viktig å støtte. Framover er det viktig:

  • samarbeid med andre land om å utveksle erfaringer og samarbeide om løsninger gjennom felles utlysninger og samarbeidsprosjekter (EU forskningsprogrammer, ERA-NET cofund actions).
  • optimal integrasjon av fornybare energiressurser, spesielt av ikke-regulerbare energiressurser som vind og sol, og digitalisering
  • avanserte anvendelser av kunstig intelligens, maskinlæring, stordata, sensorikk og droner
  • cybersikkerhet og datahåndtering

Energibruk i bygg og industri

Energibruk bygg og områder

Forskningen innen bygg og industri er rettet mot å redusere bruken av energi og/eller å gå over fra fossil til fornybar energi. Byggenæringen er en bransje med lav FoU-intensitet, samtidig som det skjer mange innovasjoner i bransjen, og norske industriaktører langt fremme internasjonalt. Framover er det viktig:

  • fokusere på bransjens prioriteringer og stimulere til en økt deltagelse fra bransjen både gjennom kortsiktige innovative løsninger og lansiktig mobilisering og kompetanseheving
  • kompetanseheving spesielt innen bygningsutfordringer
  • mobilisere flere offentlige aktører er viktige aktører både innen bygg- og områdesatsningen.

Energibruk industri

Industri er blant de tre største kildene til klimagassutslipp i Norge sammen med olje og gass og transport. Utslippene har flatet ut fra 2009, til tross for at produksjonen har økt. Dette skyldes at produksjonen har blitt mer energieffektiv. Det har vært en stor økning i porteføljen innen energieffektivisering i industri siden 2013 og en økning innen styringssystemer/digitalisering siden 2018. Porteføljen består hovedsakelig av store aktører, men hovedtyngde på prosessindustri og varmepumper. Framover er det ønskelig:

  • å få inn annen type industri i prosjektporteføljen.

Energilagring og miljøvennlig energi for transport

Miljøvennlig energi i transport omfatter batterielektrisk, biodrivstoff og hydrogen. Alle prosjektene er rettet mot teknologiutvikling og rapporteres under delporteføljen energi og lavutslipp. Prosjektene er relevant både i forhold til transportrelevans og i forhold til stasjonær energibruk ved teknologiområdene hydrogen, batterier og biodrivstoff.

Batterielektrisk

Batteri er et energitema med raskt økende betydning, både for elektrifisering av transport, men også for å balansere stadig økende andeler variabel ikke-regulerbar fornybar kraft fra sol og vind. Framover er det viktig:

  • bidra til å etablere ny, framtidsrettet verdiskaping på produksjon av batterimaterialer og battericeller
  • Bidra til å implementere de første batterielektriske løsningene innen godstransport, på byggeplasser og i nye maritime applikasjoner

Hydrogen

For at hydrogen skal være en lav- eller utslippsfri energibærer, må det produseres med ingen eller svært lave utslipp, som ved elektrolyse av vann med ren kraft, eller fra naturgass med CO2-håndtering. Bruk av ren hydrogen som energibærer rettes mot både transportdrivstoff og industriell virksomhet annen kjemisk industri, oljeraffinerier eller som reduksjonsmiddel ved produksjon av forskjellige metaller. Framover er det viktig:

  • Støtte forskning, kompetanseoppbygging og utvikling for å skape verdier for norsk næringsliv for hydrogen som en energibærer

Biodrivstoff

Norske myndigheter bidrar til økt etterspørsel av biodrivstoff gjennom opptrapping av omsetningskravet for båre veitrafikk og flytrafikk. Andelen avansert biodrivstoff (avfall og lignocellulose etc.) skal økes og drivstoff basert på matbaserte ressurser (palme etc.) skal fases ut. Fremover anbefales:

  • å øke porteføljen av nye norske etableringer og produksjon av avansert biodrivstoff.
  • Støtte forskning og utvikling gjennom løsninger for økt bærekraft, optimal ressursutnyttelse og inkludering av BECCS

CO2-håndtering

Etter at Parisavtalen ble signert, begynner det å bli en bred aksept for at de ambisiøse målene kun kan nås dersom CO2-håndtering er en del av verktøykassen. IEA ETP peker på CO2-håndtering som en av fem nøkkelteknologier som er viktig for innovasjon innen grønn teknologi.

I Forskningsrådets portefølje innen CO2-håndtering kan man etter mange år med hovedinteresse fra forskningsmiljøene, nå se en økt interesse fra industrien i å videreutvikle teknologi som kan tas i bruk i framtidige kommersielle prosjekter. Den økte interessen skyldes i stor grad regjeringens beslutning om å investere i fullskala fangst og lagring i Norge. Investering i forskning over lang tid har vært av stor betydning for utviklingen av det norske fullskala prosjektet. Videre framover er det viktig:

  • at forskningen støtter opp under utvikling og forbedring av teknologi som kan tas i bruk i framtidige prosjekter
  • fortsatt økning av industrideltagelse
  • å mobilisere forskning innen samfunnsvitenskap
  • å opprettholde utdanning og kompetanseutviklingen innen området

Transport og mobilitet

Det er tre stikkord som preger transportsektoren: digitalisering, grønn omstilling og reduserte kostnader. Dette gjenspeiles i søknader og prosjekter i porteføljen.

Fokuset på smarte transport- og mobilitetsløsninger har gitt en økt interesse for forskningsbasert innovasjon hos bedriftene, men også offentlige aktører ser potensiale i å opprettholde et godt mobilitetstilbud samtidig som de kan redusere kostnader gjennom bruk av ny teknologi. Denne økte interessen skyldes blant annet Regjeringens innovasjonssatsinger Pilot-T og Smartere transport. Næringslivet og offentlig sektor kan dra veksel på forskningskapasitet som er bygget over tid.

Transport er et sektorovergripende samfunnsområde som krever kunnskap og teknologiutvikling fra flere fag, disipliner og sektorer for å møte omstillingen for sektoren. Det er behov for å trekke på både etablerte kunnskaper og miljøer, og samtidig trekke til seg nye ideer og perspektiver. Det blir viktig fremover:

  • å finne en god balanse mellom å få ny kunnskap og teknologi over i anvendelse
  • å sikre at man fortsetter å utvikle forskningsmiljøer av høy kvalitet og relevans for sektoren.
  • bred mobilisering av både forskningsmiljøer, offentlig sektor og næringsliv

By

Rask urban vekst gir muligheter og utfordringer. Bygg, infrastruktur og transport står for store klimagassutslipp. Det er behov for løsninger som støtter samspill, sammenhenger og synergier for å understøtte klimanøytrale byer og byregioner.

Citizen science, eller folkeforskning, har stadig økende plass nasjonalt og internasjonalt og er av høy relevans på byfeltet. Involvering av forskjellige samfunnsaktører i forskningsprosesser er fortsatt et relativt nytt felt, og det er behov for å utvikle og forbedre prosesser og retningslinjer knyttet til dette feltet.

Sirkulær økonomi handler om å holde ressurser og produkter så lenge som mulig i anvendelse i økonomien, og byer har i kraft av funksjon og størrelse mulighet til å støtte overgangen til en mer sirkulær økonomi. Omstillingen vil kreve endringer i blant annet design, produksjon og gjenbruk av produkter, forbruksmønster og i politisk og legalt rammeverk.

Videreutvikling av generiske ordninger for finansiering av forskning og innovasjon i offentlig sektor påvirker dagens innsats. Nasjonalt program for leverandørutvikling er en pådriver for at statlige og kommunale virksomheter skal skape innovasjon gjennom sine anskaffelser.

Delporteføljen by er avgrenset til å omhandle forskning om utvikling av byer/byregioner, deriblant drivere, effekter, styring eller planlegging. Byen eller byregionen er det sentrale forskningsfeltet. Tematisk merking av prosjekter med "by" var nytt av 2019 og det mangler derfor historikk for denne delporteføljen. Delporteføljen inkluderer blant annet temaene sosiale og kulturelle forhold, klima, miljø, energi, transport, digitalisering, styring og planlegging. Forskningsrådet finansierer flest prosjekter på tematikkene sosiale og kulturelle forhold og transport og mobilitet. Det tredje største tema, etter antall prosjekter, er energi. Sett ut fra finansiell innsats finansierer Forskningsrådet mest i 2020 på by-deltema bygg og infrastruktur.