Porteføljeanalysen for Energi, transport og lavutslipp

Transport og mobilitet

imagew0kxu.pngimage59nls.png

Den målrettede transportsatsingen finansiert gjennom Transport 2025 programmet har stor tematisk bredde som illustrert i figuren Prosjektene skal samlet bidra til mer effektive, sikre og bærekraftige transportløsninger, og i de siste årene har det også i større grad vært åpnet for prosjekter som bidrar til reduserte kostnader for sektoren.  En målrettet satsing på skjæringsfeltet IKT/transport har gitt en sterk vekst innenfor områder som digitalisering, forretningsmodeller, infrastruktur og også logistikkDet har vært en nedgang i prosjekter som omhandler by og regioner. Dette kan delvis være fordi prosjektene oftere omhandler mer generiske løsninger som også omhandler transport utenfor by, samtidig ser vi også en økende interesse for mobilitet i distriktene Det er et stabilt lavt nivå av prosjekter innenfor transportsikkerhet. Det vil være viktig fremover å ivareta og bygge opp under de fortrinn Norge har innenfor transportsikkerhet, både  forskningsmiljøer, offentlig sektor og næringsliv. 

Hovedtyngden i porteføljen er på anvendt forskning, og relativt høye TRL-nivåer. Prosjektene i porteføljen skal bidra til bedre beslutningsstøtte for fremtidige prioriteringer og investeringer samt stimulere til raskere innovasjonstakt ved å få ny teknologi raskere over i anvendelse.

Utviklingen av porteføljen fordelt på søknadstyper er også vist i figur. Gjennom en målrettet satsing på innovasjonsprosjekter gjennom Pilot-T og IP-O har det vært en vridning i porteføljen fra en hovedvekt på forskerstyrteprosjekter med brukerinvolvering til innovasjonsprosjekter. Målet er en relativ jevn fordeling mellom forskerstyrte prosjekter med fokus på forskningskvalitet, rekruttering og internasjonalt samarbeid og innovasjon.

Porteføljen har over tid vært dominert av samfunnsvitenskap. I 2020 har det vært en kraftig vekst i andelen teknologiprosjekter. Det er sterk sammenheng mellom søknadstyper og fag, der særlig Pilot-T-prosjekter bidrar til økningen i andel teknologiprosjekter. Pilot-T har mobiliserte flere forskningsmiljøer i skjæringsfeltet IKT/transport, det forventes at disse forskningsmiljøene også i større grad fremover vil søke på forskerstyrte prosjekter. Det er et mål for porteføljen at det er god faglig bredde og det er en styrke dersom flere forskningsmiljøer bidrar til å utvikle norsk transportforskning.

Viktige momenter 

  • Sektoren er hardt rammet av Covid-19. Noen markeder forventes å ta lang tid før de er tilbake der det var. Dette kan innebære en endring i hvor bedriftene ser fremtidige muligheter. Det er viktig å være fleksibel innenfor de rammene Transport 2025 og Forskningsrådet har.
  • Transport 2025 har et bredt sektoransvar for forskning og innovasjon innenfor transportsektoren, med finansiering av prosjekter med høy relevans, bidra til økt forskningskvalitet og innovasjon i næringsliv og offentlig sektor.
  • Det er fokus på rekruttering av relevant kompetanse for næringsliv og offentlig sektor, spesielt i skjæringsfeltet IKT/transport i tråd med ekspertutvalget og Transport 21s anbefalinger. Stimulere flere forskningsmiljøer til transportforskning for større bredde i fag og perspektiver.
  • Mange markeder knyttet til smarte mobilitetsløsninger er fortsatt umodne og det er tidlig å peke ut bestemte områder som Norge bør satse på. Det må derfor være fokus på bred mobilisering av næringslivet og deres muligheter gjennom forskningsbasert innovasjon
  • Offentlig/privat samarbeid er viktig blant annet for å adressere barrierer for å ta i bruk ny teknologi. Offentlig sektor har en viktig rolle i å stimulere til utvikling av innovative nye løsninger
  • Bidra til kunnskapsoverføring mellom aktører og sektorer – behov for å bygge nasjonale landslag som er enda bedre posisjonert for å konkurrere på nasjonale arenaer og Horisont Europa

Temaanalyse: Transport

Departement-enes føringer  

Tildelingsbrevet fra Samferdselsdepartementet vektlegger endringer i sektoren spesielt knyttet til digitalisering og ITS. Transportforskningen bør både bidra til utvikling av nye løsninger og til innsikt i hvordan løsningene best kan tas i bruk. Det er behov for bedre kunnskap om hvordan fremtidig infrastrukturutbygging bør utvikles og tilpasses samt finansiering av investeringer og drift av fremtidens transportsystem. Pilot-T, Transport 2025 og ENERGIX er viktige virkemidler for at departementet skal oppnå sine mål.  

  • Pilot-T er rettet mot IKT/transport og næringslivet,  
  • Transport 2025 al fremme kunnskap og løsninger som kan bidra til å utvikle et helhetlig og framtidsrettet transportsystem, herunder blir ITS spesielt nevnt.. 
  • ENERGIX skal bidra til kunnskapsutvikling og løsninger som reduserer klimaskadelige utslipp fra transportsektoren, midlene skal fordeles mellom forskning som fremmer utvikling av teknologi og samfunnsvitenskapelig forskning rundt miljøvennlige transportsystemer, virkemidler og løsninger.  

Overordnet politikk 

Nasjonal transportplan: 

  • Nasjonal transportplan 2018-2029 (NTP) vektlegger hvordan digitalisering og lavutslippsteknologi endrer transportsektoren, og bidrar til å øke innsatsen rettet mot teknologi, særlig i form av forsøk og pilotering. NTP viser også til næringslivet som en viktig aktør for å fremme innovasjon i sektoren.  Målet er å utvikle et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og er omstilt til lavutslippssamfunnet.  
  • I arbeidet med ny Nasjonal transportplan vektlegges fortsatt betydningen av ny teknologi. Det foreslås en endret målstruktur, der hovedmålet er Et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i 2050, med undermålene: enklere reisehverdag og økt konkurranseevne for næringslivet, mer for pengene, effektiv bruk av ny teknologi, nullvisjon for drepte og hardt skadde og bidra til oppfyllelse av Norges Klima og miljømål.  

Transport 21 

Transport 21 foreslår tre missions: 

  • Zero: null drepte og hardt skadde, null utslipp og null støy  
  • Bevegelsesfrihet: frihet til å leve det livet man ønsker, fleksibilitet for varetransport, by og land  
  • Verdiskaping og konkurransekraft, effektivitet, norske fortrinn og næringsutvikling 

For å oppnå disse peker strategigruppen på tre tilretteleggere (enablers); teknologi og digitalisering, regulering, fysisk og digital infrastruktur og nye forretningsmodeller. 21-strategien er ikke politisk behandlet og derfor rådgivende til regjeringen.  

EU 

Horisont 2020 er det et eget delprogram på transport med mange utlysinger som har vært og er relevante for norske søkere. Dette dekker bl.a.  

  • Utvikling av lav- og nullutslippstransport 
  • Sikkerhet og resiliens i transport 
  • Styrket konkurransekraft av europeisk transportindustri 
  • Relevant reguleringdemografisk utvikling, åpen data og utvikling av forskningsmetodikk 
  • Maritim transport 
  • Automatisiering av veitransport 

I tillegg finnes det tre europeiske partnerskap med egne utlysinger innen luftfart og jernbane.  
I 2020 er det også en utlysing i ERA-NET Urban Accessibility and Connectivity. 
Green Deal utlysingen ligger det en utlysing på grønn havn- og flyplassutvikling. 

Marked 

/teknologi 

Norge har fortrinn Innenfor miljøvennlig energi og maritim sektor. Innenfor andre deler av transportsektoren er det i hovedsak snakk om tjenester og ikke produkter, med relativt små marginer. Det er omstillingsvilje og innovasjon i sektoren, men tradisjonelt lite forskingsbasert innovasjon.  Utviklingen med Smarte transportløsninger og ITS kan bidra til utviklingen av nye næringsmuligheter, men markedet er under utvikling og det mangler harmonisering og standardisering av løsninger. Klima, topografi og distrikter er andre områder Norge skiller seg ut som kan være relevante i utviklingen av nisjer.  

Kunnskap for politikk og forvaltning 

Transport er et viktig forvaltningsområde i Norge. Kartlegging av transportmønster, nye transportmodeller, kunnskap om teknologiske muligheter og barrierer, virkninger av politiske tiltak og hva som påvirker trafikant adferd er noen områder som trekkes frem. Ekspertutvalget for teknologi og fremtidens transportinfrastruktur peker på behovet for digital kompetanse i sektoren, ikke bare for å være konkurransedyktige, men for at vi skal kunne anvende nye teknologier og løsninger som blir utviklet. 

Kompetanse 

  • Norge har sterke miljøer innen elektrifisering, trafikksikkerhet, simulering og optimering.  
  • Vi ligger særlig langt fremme innenfor maritim sektor med batterielektriske og autonome fartøy.   

Portefølje-analysen 

  • Bred mobilisering av næringslivet og forskningsmiljøer. 
  • Teknologi: fokus på å utvikle og anvende IKT/ITS for å oppnå transportpolitiske mål. 
  • Tverrfaglig: teknologi, adferdsendringer og politikk/reguleringer/ nye forretningsmodeller. 
  • Fornuftig balanse mellom å bygge forskningsmiljøer og kapasitet og stimulere til innovasjon. 
  • Viktig med godt samspill forskning, næringsliv og offentlig sektor. 
  • Øke andelen studenter med kunnskap om transport, fornuftig nivå av PhD stipendiater.