Porteføljeanalysen for Energi, transport og lavutslipp

Energipolitikk, økonomi og bærekraft

Porteføljen innen Energipolitikk, økonomi og bærekraft (heretter Energipolitikk) er tematisk sammensatt og tverrfaglig. Disiplinene spenner fra samfunnsvitenskap, som for eksempel statsvitenskap, sosiologi og samfunnsøkonomi, til realfag som biologi eller energisystemmodellering. I praksis dekker porteføljen alle energiprosjekter som ikke har teknologiutvikling som hovedmål.

imageegzae.png

Tematisk handler porteføljen om:

  • Politikk og økonomi: Forskning på politikkutforming knyttet til for eksempel effekter av virkemidler, markedsdesign og EUs energipolitikk. Et annet viktig felt er energisystemmodellering av eksempelvis Norges rolle i det europeiske energisystemet, elektrifisering av transport og forbrukerfleksibilitet. Politikk og økonomi utgjør rundt to femtedeler av energipolitikk-porteføljen.
  • Næringsutvikling og omstilling: Forskning på innovasjonsprosesser og hva som kreves av private og offentlige aktører for å omstille energisystemet og bygge norsk næringsliv rundt for eksempel havvind eller nullutslipps maritimtransport.
  • Samfunn og adferd: Planlegging og beslutningsprosesser for energiinfrastruktur, samt befolkningens holdninger og adferd i forbindelse med for eksempel vindkraft, utenlandskabler eller elektrifisering av transport.
  • Bærekraft og miljøkonsekvenser: Forskning på miljøkonsekvenser av energisystemet for eksempel gjennom livssyklusanalyser, eller hvordan ulike hensyn knyttet til energiomstilling kan avveies og tap av arealer og naturmangfold knyttet til energisystemet kan avbøtes.

Porteføljen omfatter fire finansieringskilder:

  • ENERGIX finansierer forskerprosjekter og kompetanseprosjekter med 69 mill. kroner i 2020. I tillegg har et fåtall teknologiprosjekter fra andre ENERGIX områder samfunnsvitenskapelige arbeidspakker, som for eksempel forskning om atferd i byggprosjekter, eller naturmangfold i vannkraftprosjekter. Samfunnsvitenskapelige deler av teknologiprosjekter vises ikke i figuren.
  • FME: Finansiering til de samfunnsvitenskapelige FME-er var på 19 mill. kroner i 2019. 32 mill. kroner til samfunnsvitenskapelig forskning i de åtte teknologi-FME-ene er også inkludert i figuren.
  • Øvrig finansiering fra Forskningsrådet: Et fåtall prosjekter finansiert av andre budsjettformål, for eksempel KLIMAFORSK eller MILJØFORSK, er relevant for energipolitikkporteføljen. Disse er ikke inkludert i figuren.
  • EUs Horisont 2020 program finansierer en rekke prosjekter med høy relevans for energipolitikkporteføljen. Eksempler på store prosjekter med betydelig norsk deltagelse er smart city-prosjektet Positive City ExChange, fisk og vannkraft-prosjektet FIThydro, og INVADE, som handler om integrasjon av elbiler i distribusjonsnettet.

Viktige momenter

  • Samfunnsvitenskapelige problemstillinger er avgjørende i den norske energiomstillingen, eksemplifisert av debatten rundt vindkraft, bompenger, utenlandskabler, elbilfordeler og flere andre saker. Slike problemstillinger kommer til å bli enda viktigere hvis Norge skal få utslippsreduksjon som er nødvendig for å nå gjeldene politiske mål. For at det samfunnsvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget skal holde tritt med den rivende teknologiske utviklingen er det viktig å fortsette oppbyggingen av kompetanse hos norske forskningsmiljøer.
  • Økningen i ENERGIX- og FME-finansiering har bidratt til å heve og strukturere norsk samfunnsvitenskapelig energiforskning. Dette muliggjør økt deltagelse i EU-prosjekter.
  • Samfunnsvitenskapelige problemstillinger integreres i økende grad i EU-utlysninger, noe som gir ytterligere muligheter for norske miljøer.
  • I de siste tre årene har det vært et mål om å vri porteføljen fra forskerprosjekter til kompetanseprosjekter (KSP-K, KSP-S), for å øke relevansen av forskningen for brukere. Samtidig har det vært viktig å åpne for forskning på kontroversielle temaer uten brukerinvolvering. Dette gjøres gjennom å utlyse hovedsakelig kompetanseprosjekter (KSP-K, KSP-S), og i tillegg blir forskerprosjekter utlyst annen hvert år for spesielt kontroversielle energipolitiske problemstiller med behov for uavhengighet fra brukere.
  • Ifølge FNs vitenskapspaneler for natur og klima (IPBES og IPCC) er oppstykking av landarealer, endringer i arealbruk og intensivert bruk de viktigste globale årsakene til tap av natur og naturgoder på kloden. I 2020 og 2021 deltar ENERGIX i fellesutlysning med KLIMAFORSK, MILJØFORSK, BIONÆR om “Arealer under press - konsekvenser og løsninger for naturmangfold, klima, energi, jord- og skogbruk”. Her ønsker vi prosjekter som både kan avveie ulike samfunnshensyn og gi kunnskapsbaserte beslutninger og stimulere til innovative løsninger som fremmer grønn omstilling og adresserer konsekvenser av energianlegg og energiinfrastruktur.
  • FME-finansiering er betydelig i forhold til ENERGIX prosjekter, men er sannsynligvis litt mindre i praksis enn som vises i figuren. Dette er på grunn av det kan være en for høy egenrapportering av andel samfunnsvitenskapelig forskning i de teknologiske FME-ene.
  • Det er svært viktig at resultater fra samfunnsvitenskapelig energiforskningen faktisk bidrar til kunnskapsgrunnlaget gjennom effektiv formidling og involvering av brukere i forskningen.

Temaanalyse: Energipolitikk

Departement-enes føringer, 21-strategier 

Tildelingsbrevene har noen overordnete prioriteringer: 

  • OED: Økt kunnskap som grunnlag for politikkutvikling og god forvaltning av energi- og petroleumsressursene 
  • KLD: Kunnskapsgrunnlag som bidrar til å nå klima- og miljømålene. Relevant for dette tema er behovet for vurderinger knyttet til tilgang på biologiske ressurser, arealbruk og eventuelle fremtidige behov for karbonnegative løsninger 

Energi21 fra 2018 er avgrenset til teknologi, men følgnde prioritering er nevnt under "Digitaliserte og integrerte energisystemer": Regulering, markedsdesign, modellering av markeder og infrastruktur, kundeatferd, diffusjon av nye teknologier og bærekraftsperspektiver. I tillegg er tverrfaglige utfordringer i grenseflaten mellom prioriterte teknologiområder og samfunnsvitenskap nevnt. 

Overordnet politikk 

Norge har en rekke energi- og klimapolitiske målsetninger hvor måloppnåelse vil kreve samfunnsomstillinger: 

  • Klimaloven fra 2017 utgjør rammene for norsk klimapolitikk. 
  • 2030I februar 2020 ble det meldt inn et forsterket klimamål under Parisavtalen om 50-55 prosent sammenlignet med 1990Dette gjøres i samarbeid med EU, som i desember 2020 forsterket sitt 2030 mål til 55 prosent sammenlignet med 1990. 
  • 2050: Klimaloven fastslår målet om et lavutslippssamfunn innen 2050 hvor klimagassutslippene reduseres med 80-95 prosent sammenlignet med 1990. Granavolden-plattformen har regjeringen satt et mål om å redusere utslipp med 90-95 prosent. 
  • Energimeldingen fra 2016 fremhever blant annet lønnsom utnyttelse av fornybare energiressurser. Dette peker i retning av for eksempel utbygging av landvind og utenlandskabler. Begge temaer er svært omstridtegodt eksemplifisert med prosessen rundt den nasjonale rammeplanen for vindkraft. Det er varslet en ny og mer omfattende energimelding i 2021 
  • Nasjonal transportplan fra 2017 har ulike ambisiøse målsetninger, blant annet om 100 prosent nullutslipps nybilsalg i 2025. 
  • Perspektivmeldingen fra 2017 beskriver forventninger om fremtidig økonomisk vekst som forskning viser blir krevende å oppnå hvis målene i Parisavtalen og målsetningene omtalt over skal oppnås. 

Kompetanse/ fortrinn 

Norske miljøer har kompetanse innen blant annet: miljø- og ressursøkonomiinternasjonal energi- og klimapolitikkenergisystemmodelleringomstilling og innovasjon, og bærekraft og miljø. 

Innspill fra miljøer 

  • Sentrale brukere har begrenset kapasitet til å delta i både FME og prosjekter. Dette gjør kravet om brukermedvirkning krevende for flere forskningstemaer. 
  • Gjennom intervjuer med miljøer og brukere er det avdekket et behov for bedre tilgjengeliggjøring og formidling av resultater.  

Andre utlysninger 

Samfunnsvitenskapelige energiforskning er viktig innenfor mange av områdene under Horizon Europe. Aktuelle eksempler for 2021-2022 inkluderer: 

  • C5-D1-CSR-13-2021: Improved economic methods for decision-making on climate and environmental policies 
  • C5-D1-CSR-14-2022: Social science for land-use strategies in the context of climate change and biodiversity challenges 
  • C5-D2-CC-01-2021: Fostering a just transition in Europe 
  • C5-D2-CC-02-2021: Strengthening Social Sciences and Humanities (SSH) research communities in climate, energy and mobility disciplines 
  • C5-D3-RES-05-2021: Wind energy in the natural and social environment 
  • C5-D3-RES-68-2022: Renewable energy incorporation in agriculture and forestry 
  • C5-D3-ESGS-03-2022: Supporting the action of consumers in the energy market and guide them to act as prosumers, communities and other active forms of active participation in the energy activities 
  • C5-D4-BEE-01-2021: Advanced energy performance assessment and certification 

C5-D6-CCAM-10-2021: Analysis of socio-economic and environmental impacts and assessment of societal, citizen and user aspects for needs based CCAM solutions