Porteføljeanalysen for Energi, transport og lavutslipp

Energiomstilling og virkninger for samfunn, klima og natur

Energi- og klimapolitikk innebærer at ulike interesser og hensyn i samfunnet må veies mot hverandre. Debatten rundt landbasert vindkraftutvikling, ny nettleiestruktur (effekttariffer), norske strømpriser og utenlandsforbindelser illustrerer noen av disse avveiningene og at energipolitiske beslutninger kan være kontroversielle og skape stor motstand i samfunnet.

Porteføljen innen energiomstilling og virkninger for samfunn, klima og natur (heretter energiomstilling) favner bredt og bygger på fagdisipliner som samfunnsvitenskap (statsvitenskap, samfunnsøkonomi, sosiologi, m.m.), humaniora, rettsvitenskap og naturvitenskap. Porteføljen består først og fremst av prosjekter som ikke har teknologiutvikling som hovedmål.

Tematikk i investeringsportefølgen (ENERGIX og FME):

  • Politikk og økonomi: Forskning på politikkutforming knyttet til for eksempel effekter av virkemidler, markedsdesign og EUs energipolitikk. Et annet viktig felt er energisystemmodellering av eksempelvis Norges rolle i det europeiske energisystemet, elektrifisering av transport og forbrukerfleksibilitet. Finansiering av forskning innen politikk og økonomi utgjør tyngdepunktet og om lag 40 prosent av delområdet.
  • Næringsutvikling og omstilling: Forskning på innovasjonsprosesser og hva som kreves av private og offentlige aktører for å omstille energisystemet og bygge norsk næringsliv rundt for eksempel havvind eller nullutslipps maritimtransport.
  • Samfunn og adferd: Planlegging og beslutningsprosesser for energiinfrastruktur, samt befolkningens holdninger og atferd i forbindelse med for eksempel vindkraft, utenlandskabler eller elektrifisering av transport.
  • Bærekraft og miljøkonsekvenser: Forskning på miljøkonsekvenser av energisystemet for eksempel gjennom livssyklusanalyser, eller hvordan ulike hensyn knyttet til energiomstilling kan avveies og tap av arealer og naturmangfold knyttet til energisystemet kan avbøtes.

Beskrivelse av prosjektporteføljen

Figur 4-5. Figursett: Energiomstilling

Denne delen av porteføljen utgjorde i 2021 om lag 170 mill. kroner. Investeringsporteføljen utgjorde rundt 115 mill. kroner eller nesten 70 prosent, mens prosjekter finansiert av andre deler av Forskningsrådet og av EUs forskningsprogrammer utgjorde henholdsvis rundt 17 og 14 prosent. Finansieringen av forskning innen delområdet gjennom ENERGIX og FME har økt gradvis de seneste årene, med unntak av i 2020 hvor det var en mindre nedgang. Det skyldes først og fremst at de samfunnsvitenskapelige FME-ene CenSES, CICEP og CREE ble avsluttet i 2019, samtidig som det ble etablert to ny sentre, INCLUDE og NTRANS. Når nye FME-er etableres tar det gjerne en del tid før aktivitetene og rekrutteringen kommer godt i gang.

Mesteparten av forskningen skjer i institutt- og UoH-sektoren, noe som har sammenheng med at innovasjonsprosjekter for næringslivet i mindre grad egner seg for tematikken under dette delområdet. I tillegg til finansieringen gjennom ENERGIX og FME mottar instituttsektoren en god del prosjektmidler fra Forskningsrådets øvrige budsjettformål.

Mesteparten av midlene fra EU går til UoH-sektoren, men også næringslivet mottar en betydelig andel av midlenejf. Figur 4-5 ovenfor.

ENERGIX har finansiert forskerprosjekter og kompetanse- og samarbeidsprosjekter med om lag 64 mill. kroner i 2021. I tillegg har et fåtall teknologiprosjekter fra andre ENERGIX-områder samfunnsvitenskapelige arbeidspakker, som for eksempel forskning om atferd i byggprosjekter, eller naturmangfold i vannkraftprosjekter. Samfunnsvitenskapelige deler av teknologiprosjekter vises ikke i Figur 4-5.

FME: Finansiering til samfunnsvitenskapelige FME-er var på om lag 23 mill. kroner i 2021. I tillegg er om lag 29 mill. kroner til samfunnsvitenskapelig forskning i de teknologiske FME-ene også inkludert i Figur 4-5. Det er sannsynlig at for høy egenrapportering av andel samfunnsvitenskapelig forskning ved de teknologiske FME-ene gir et noe skjevt bilde av FME-finansiering i forhold til finansiering via ENERGIX. 

Øvrig finansiering fra Forskningsrådet: Et fåtall prosjekter finansiert av andre budsjettformål, for eksempel KLIMAFORSK eller CLIMIT, er relevante for energipolitikkporteføljen. EUs Horisont 2020 program finansierte en rekke prosjekter med relevans for denne porteføljen, og det er norsk deltakelse i flere prosjekter. På Kommisjonens hjemmesider er det en oversikt over EU-finansierte prosjekter, som bl.a. gir oversikt over samfunnsvitenskapelige prosjekter med norsk deltakelse. 

Forventet utvikling fremover og betydning for porteføljen

  • Elektrifisering av eksisterende og ny virksomhet er en viktig del av energiomstillingen. Selv om det er et stort utfallsrom for fremtidig kraftforbruk i Norge, er det forventet at det vil øke betydelig i tiden fremover. Økt kraftforbruk har virkninger på kraftpriser og kraftbalanse, og øker behovet for ny kraftproduksjon og investeringer i strømnettet. Denne utviklingen innebærer at problemstillinger knyttet til for eksempel kraftforbruk, etablering av ny kraftproduksjon og utenlandsforbindelser forventes å ha stor aktualitet også fremover.
  • Energiomstillingen innebærer også muligheter til å etablere nye næringer, som batterifabrikker, hydrogenproduksjon og vindkraftproduksjon til havs. Den teknologiske utviklingen skjer raskt, men det trengs et godt kunnskapsgrunnlag og tydelige politiske rammer for å sikre at energiomstillingen foregår på en kostnadseffektiv måte og med akseptable virkninger for miljø, natur, samfunn og innbyggere. Det er derfor viktig å fortsette oppbyggingen av kompetanse på slike virkninger i de norske forskningsmiljøene.
  • Det norske kraftsystemet er en integrert del av det europeiske kraftmarkedet, og vi påvirkes av utviklingen i landene rundt oss. EUs klima- og energipolitiske målsettinger får innvirkning på det norske kraftsystemet gjennom landene rundt oss, og ved at relevant markedsregelverk innlemmes i EØS-avtalen. Det er behov for et solid kunnskapsgrunnlag om hvordan dette påvirker oss.
  • Økningen i ENERGIX- og FME-finansiering har bidratt til å strukturere og heve kvaliteten på norsk samfunnsvitenskapelig energiforskning. Det er sterke norske forskningsmiljøer på området, og inntrykket er at det er godt samarbeid mellom flere av miljøene. Dette kompetanseløftet muliggjør også økt norsk deltakelse i EU-prosjekter, noe som reflekteres i godt gjennomslag for prosjektsøknader som enten er rent samfunnsvitenskapelige eller krever flerfaglige bidrag i integrerte prosjekter. Et av mange eksempler er fra utlysningen "Social Sciences and Humanities (SSH) aspects of the Clean Energy Transition" fra 2018. Her er det satt i gang flere prosjekter som nå pågår, blant dem tre ulike med norsk deltakelse ved hhv. Norlandsforskning, UiB og NTNU.
  • Det er viktig at brukerne involveres i den samfunnsvitenskapelige energiforskningen, og at resultatene fra prosjektene formidles effektivt til beslutningstakere. De senere årene har finansieringen til kompetanse- og samarbeidsprosjekter økt, og finansieringen av slike prosjekter utgjorde i 2021 i underkant av 60 prosent av finansieringen i delområdet energiomstilling og virkninger for samfunn, klima og natur. Finansiering av forskerprosjekter innen delområdet nådde en topp i 2018, og har deretter gått ned.
  • Det er også viktig å åpne for forskning på kontroversielle temaer uten brukerinvolvering som kan skape tvil om forskningens uavhengighet. I KSP-S-utlysningen i 2022 åpnes det tydelig for dette, og det fremgår eksplisitt at sentrale aktører eller de det forskes på ikke må delta i prosjektet dersom det kan skape tvil om prosjektets uavhengighet og nøytralitet. Tidligere er det annethvert år lyst ut forskerprosjekter som legger til rette for slik forskning.
  • Etablering av energiinfrastruktur har store virkninger for arealer, natur og miljø. Ifølge FNs vitenskapspaneler for natur og klima (IPBES og IPCC) er oppstykking av landarealer, endringer i arealbruk og intensivert bruk de viktigste globale årsakene til tap av natur på kloden. På lik linje som i 2020 og 2021 deltar ENERGIX i 2022 i en fellesutlysning (KSP-S) med andre budsjettformål kalt "Arealer under press". Midlene skal i 2022 gå til forskning på bærekraftig arealbruk og forvaltning av den norske kystsonen, de norske havområdene og de polare områdene som også fremmer sameksistens mellom ulike samfunns- og næringsinteresser.
  • I 2022 deltar ENERGIX også i fellesutlysningen (forskerprosjekt for fornyelse) "Økonomiske problemstillinger ved det grønne skiftet". Midlene skal gå til prosjekter som gir kunnskap om muligheter og utfordringer ved økonomisk omstilling som et ledd i å oppnå Norges mål og forpliktelser med hensyn til klima, natur og miljø. 
  •  

Temaanalyse: Energipolitikk

Departement-enes føringer, 21-strategier 

Tildelingsbrevene har noen overordnete prioriteringer: 

  • OED: "Økt kunnskap som grunnlag for politikkutvikling og god forvaltning av energi- og petroleumsressursene" og "reduserte negative miljø- og klimavirkninger av virksomheten"
  • KLD: "Forskning finansiert av KLD gjennom Forskningsrådet skal bidra til å nå de nasjonale og internasjonale klima- og miljømålene og fremme grønn rettferdig omstilling." Relevant for dette tema er behovet for vurderinger knyttet til tilgang på biologiske ressurser, arealbruk og eventuelle fremtidige behov for karbonnegative løsninger. 

Energi21 fra 2018 er avgrenset til teknologi, men følgende prioritering er nevnt under "Digitaliserte og integrerte energisystemer": Regulering, markedsdesign, modellering av markeder og infrastruktur, kundeadferd, diffusjon av nye teknologier og bærekraftsperspektiver. I tillegg er tverrfaglige utfordringer i grenseflaten mellom prioriterte teknologiområder og samfunnsvitenskap nevnt. Energi21 kommer med ny strategi i løpet av 2022.

Overordnede målsettinger og sentrale dokumenter

Norge har energi- og klimapolitiske målsetninger som innebærer behov for endringer og omstilling i energisektoren:

  • Klimaloven utgjør rammene for norsk klimaspolitikk og skal fremme omstillingen til et lavutslippsamfunn, med mål om at utslippene i 2050 reduseres med 90-95 prosent. Iht Parisavtalen meldte Norge i februar 2020 inn et forsterket klimamål, som innebærer å redusere utslippene med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent innen 2030 sammenliknet med 1990-nivå. Klimaloven stadfester dette forsterkede målet. Norge og EU samarbeider om gjennomføringen av klimamålene for 2030.
  • Meld. St. 13 (2020-2021) Klimaplan (klimameldingen) og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. 325 S (2020-2021). Gjennom behandlingen ble Stortinget enig om et mål på 45 prosent utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor. 55 prosent sammenlignet med 1990. 
  • I juni 2020 ble det lagt frem en ny stortingsmelding om energipolitikken, Meld. St. 36 (2020-2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser. Stortingsmeldingen adresserer viktige energipolitiske utfordringer, og presenterer satsinger på nye næringer (eksempelvis hydrogen og havvind) samt styrking av strømnettet.(kilde)
  • Meld. St. 20 (2020-2021) Nasjonal transportplan 2022-2033 og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. 653 S (2020-2021), viderefører måltallene fra Nasjonal transportplan 2018-2029, bl.a. om at nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025.

Kompetanse/ fortrinn 

Norske miljøer har kompetanse innen blant annet: miljø- og ressursøkonomiinternasjonal energi- og klimapolitikkenergisystemmodelleringomstilling og innovasjon, og bærekraft og miljø. 

Innspill fra miljøer 

  • Sentrale brukere har begrenset kapasitet til å delta i både FME og prosjekter. Dette gjør kravet om brukermedvirkning krevende for flere forskningstemaer. 
  • Gjennom intervjuer med miljøer og brukere er det avdekket et behov for bedre tilgjengeliggjøring og formidling av resultater.  

 

Meldinger ved utskriftstidspunkt 28. september 2022, 09.24 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.