Porteføljeanalysen for Energi, transport og lavutslipp

Energieffektivisering og avkarbonisering av industriprosesser

Området omfatter industrielle løsninger for omlegging til fornybare energibærere og innsatsfaktorer som hydrogen, biokarbon og elektrisitet, mer energieffektive produksjonsprosesser, høyere utnyttelse av spillvarme og energisamspill i industriklynger eller områder. Dette vil øke norsk industris muligheter i et internasjonalt marked dels på grunn av høyere energieffektivitet og dermed lavere kostnader, dels på grunn av produkter med lavt karbonfotavtrykk.

Området vil først og fremst bidra til å nå målet om effektiv bruk av nasjonale fornybare energiressurser og reduksjon av norske klimagassutslipp. Forskningen skal bidra i industri- og tjenestenæringene, samt inkludere effektive energilagringsløsninger.

Figur 4 14. Figursett: Energieffektivisering og avkarbonisering av industriprosesser

Tematikk i investeringsporteføljen (ENERGIX og FME)

Prosjektporteføljen knyttet til Energieffektivisering og avkarbonisering av industriprosesser er strukturert i tre delområder.

Styringssystemer: Prosjekter rettet mot nyutvikling og forbedring av styringssystemer i industrielle anlegg. Dette kan være knyttet både til datainnhenting direkte eller ved IoT, prosessering, optimalisering og styring. Delområdet kan ha i seg betydelige komponenter av digitalisering, maskinlæring (kunstig intelligens) og digitale tvillinger.

Prosessteknologi: Prosjekter rettet mot løsninger og teknologier som er en del av prosessanlegget, herunder prosessintegrasjon.

Energigjenvinning: Prosjekter rettet mot å hente ut overskuddsenergi, ofte varme, fra den aktuelle prosessen for anvendelse andre steder i den aktuelle industriprosessen eller for andre eksterne formål.

Beskrivelse av prosjektporteføljen

Den totale porteføljen for energieffektivisering i industri i Forskningsrådet var på rundt 90 mill. kroner i 2021 (inkl. EU). FME-et HighEFF hadde finansiering fra Forskningsrådet på 23,7 mill. kroner, mens samlet bevilgning fra ENERGIX inkludert overføringer var på 43 mill. kroner. Finansiering av norske deltagere i EU-prosjekter var på 25 mill. kroner.

I ENERGIX-porteføljen har det vært en jevn økning i porteføljen fra 2013, og andelen KSP doblet seg fra 2015 til 2016. Andelen er opprettholdt siden. Det er også en økning i IPN-er, noe som kan skyldes spin-offs fra FME-et. Når vi legger til FME HighEFF, har industriporteføljen mer enn doblet aktiviteten siden 2013.

Forventet utvikling fremover og betydning for porteføljen

  • Prosessindustrien i Norge sysselsetter 25.000 personer og omsetter for om lag 200 mrd. kroner. Eksportverdien i 2020 var på ca 170 mrd kroner. Dette er 18 prosent av den samlede eksporten av fysiske varer fra Norge.
  • Klimagassutslippene fra prosessindustrien utgjør 11,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2019, noe som representerer 23 prosent av de totale norske utslippene. Utslippene er redusert med 41 prosent siden 1990 tilsvarende 8,0 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Samtidig har prosessindustrien økt sin verdiskaping.
  • Porteføljen består hovedsakelig av store aktører, med hovedtyngde på prosessindustri og varmepumper. Det kunne vært ønskelig og få inn annen type industri, samt teknologi-leverandører i prosjektporteføljen.
  • Det er viktig å opprettholde nivået på KSP for å sikre god faglig tyngde på de løsningene som utvikles, og omvendt; sikre relevant innretning og nytteverdi på forskningen.
  • Det er en fin arbeidsdeling med HighEFF, da prosjektene i ENERGIX-porteføljen hovedsakelig fokuserer på kjerneprosesser, mens FME-et hovedsakelig fokuserer på energigjenvinning og teknologier for dette.
  • Prosjekter innen styringssystemer/digitalisering har siden 2018 fått en større del av porteføljen, og vi ser at denne typen prosjekter er økende.
  • Norske aktører har god uttelling i EU-utlysningene.

Batterielektrisk

Temaanalyse: Energieffektivisering og avkarbonisering av industriprosesser

Departement-enes føringer, 21-strategier 

I tildelingsbrevet fra OED står det at ENERGIX skal følge opp Energi21 hvor klimavennlig og energieffektiv industri er en av hovedprioriteringene. I tillegg nevner tildelingsbrevet fra KLD spesifikt utslippskutt fra prosessindustrien som viktig å følge opp.
Energi21 peker på flere viktige områder uten å prioritere:

  • Prosessforbedring
  • Økt bruk av biomasse i metallindustrien
  • Konvertering og oppgradering av spillvarme
  • Videreutvikling av tekniske komponenter
  • CCS (ikke inkludert i denne porteføljen)

Energi21 vil komme med en oppdatert strategi i løpet av 2022. Prosess21 og Digital21 gir ytterlige føringer på området. Blant ambisjonene uttrykt i Prosess21 har disse spesiell relevans for våre strategiske vurderinger:

  • Realisering av utslippsreduksjoner fra kjente prosjekter i prosessindustrien, som tilsvarer 2,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter, slik at industriens utslipp reduseres med mer enn 50 % sammenlignet med 1990.
  • Utvikle og produsere høyt spesialiserte grønne produkter med tilhørende tjenester.
  • Etablere ny lavutslippsindustri i Norge
  • Utvikling av nye innovasjonsprosjekter i prosessindustrien, som bidrar til ytterligere klimakutt, herunder etablering av karbonfangst på større industrielle punktutslipp utover det som i dag ligger inne i Langskip
  • Ta en ledende posisjon globalt i å realisere potensialet for økt verdiskaping fra digitalisering.

Stortingets investeringsbeslutning om “Langskip” og ambisjonen om å demonstrere og utvikle en komplett verdikjede for CO2 der fangst, transport og lagring av CO2 knyttet til blant annet industrielle punktutslipp, representerer en overordnet nasjonal ambisjon som gir føringer for mange av Forskningsrådets porteføljer.

Overordnede målsettinger og sentrale dokumenter

  • Det er satt et nasjonalt mål om å redusere energiintensiteten (energibruk/BNP) med 30 prosent innen 2030. I Meld. St. 36 (2020-2021): Energi til arbeid – langsiktig verdiskapning av norske energiressurser1 lagt frem av Solberg-regjeringen, fremgår det at "Forskning, utvikling og utprøving er viktige for industriens mulighet til å ta i bruk nye løsninger som over tid kan gi mer effektiv bruk av energi."
  • Meld. St. 4 (2018-2019): Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. 164 S (2018-2019). Det fremgår bl.a. at "Ytterligere utslippsreduksjoner fra industrien vil derfor kreve utvikling av ny, klimavennlig teknologi og nye løsninger …."
  • Meld. St. 27 (2016-2017): Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende, og Stortingets behandling av denne (Innst. 453 S (2016-2017)).
  • Meld. St. 13 (2020-2021) Klimaplan (klimameldingen) og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. 325 S (2020-2021).

FoU-strategier og behov 

  • SET Plan Working Group 6 on Energy Efficiency in Industry
  • EERA Energy Efficiency in Industrial Processes
     

Markedet 

/Teknologi 

Markedet er todelt:

  • Energiforedlende industri: produserer hovedsakelig for et globalt marked
  • Teknologi- og utstyrleverandører

Kompetanse/ fortrinn 

  • Norge er verdensledende innen bærekraftig energiforedlende industri. Dette bygger på at Norge har en industri-tradisjon, tilgang til billig og fornybar vannkraft og god industriell kompetanse.
  • Norge har verdensledende forskningsmiljøer innen energieffektivisering (bransjeoverskridende teknologier) (prosessintegrasjon, systemforståelse, varmepumpeteknologi).

Meldinger ved utskriftstidspunkt 26. september 2022, 13.59 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.