Porteføljeanalysen for Energi, transport og lavutslipp

Energibruk i bygg og industri

Området er tematisk sammensatt, men alle prosjektene er rettet mot å redusere bruken av energi og/eller å gå over fra fossil til fornybar energi. Dette er knyttet til at Norge gjennom Paris-avtalen har forpliktet seg til en 40 prosents utslippsreduksjon innen 2030.

imagekfmxg.png

Faglig og kommersielt er området også svært sammensatt, med hovedtyngden på anvendt forskning, relativt høye TRL-nivåer og industrideltakelse. Hvis innstillingene i 2020 blir vedtatt vil det bli en overvekt av IPNer både for bygg- og industriporteføljen.

Totalporteføljen for bygg og industri i Forskningsrådet var på 230 mill. kroner i 2020 (278 mill. kroner inkl. EU). ENERGIX budsjett på bygg og industri i 2020 var ca. 87 mill. kroner. Det er FME-er på begge områder med samlet finansiering 52 mill. kroner i 2020. Finansiering av norske deltagere i EU finansierte prosjekter var på 48 mill. kroner i 2020. Fordelingen mellom temaer og virkemidler fremgår av figuren.

Energibruk - Bygg og områder

imageo5xh.png

Den totale porteføljen for bygg og områder i Forskningsrådet var på 144 mill. kroner i 2020 (inkl. EU). FME-et Zero Emission Neighbourhoods (ZEN) hadde et budsjett på på 19 mill. kroner i 2020, mens for ENERGIX var samlet bevilgning inkludert overføringer på 48 mill. kroner i 2010. Finansiering av norske deltagere i EU finansierte prosjekter var på på 38 mill. kroner i 2020.

Det var en nedgang i porteføljen fra 2013-2015, og fra 2015 har økningen vært relativt stor, spesielt for IPN-prosjekter. I 2020 finansieres det ingen KPN-er på dette området, men flere IPN-er.

Viktige momenter

  • Porteføljen har prosjekter som ser på blant annet planleggingsverktøy for områder, effektkontroll og smart strømproduksjon, grunn geotermisk energi, lavtemperatur energiforsyning og energiløsninger for fremtidens bygg, blant annet innen ventilasjon, varmtvann og fasadeløsninger.
  • Byggenæringen er en bransje med lav FoU-intensitet, samtidig som det skjer mange innovasjoner i bransjen, og norske industriaktører langt fremme internasjonalt. Det er derfor viktig å rette FoU-innsatsen mot bransjens prioriteringer og stimulere til en fortsatt økning av gode IPN-er innen byggområdet. I tillegg vil det være viktig med langsiktig mobilisering, og det er ønskelig å opprettholde nivået for KPN.
  • Da FME ZEN hovedsakelig fokuserer på områder og system, vil det være viktig å legge til rette for KPN-er som fokuserer på bygningsutfordringer (som en oppfølging av ZEB).
  • Sentrale miljøer i bygg- og områdeporteføljen er SINTEF Byggforsk, Skanska, Flexit og Norconsult.
  • Offentlige aktører er viktige innen bygg- og områdesatsningen. Det foreslås derfor å åpne for prosjekter hvor majoriteten eller hele brukerfinansieringen kan komme fra offentlige brukere hvis kompetansen som skal utvikles i prosjektet retter seg mot offentlig sektor spesielt.
  • Aktørene i porteføljen har også stor FoU-aktivitet utenom investeringsporteføljen, og det vil være viktig å koordinere porteføljen og kommende utlysninger med andre investeringsporteføljer og med internasjonal aktivitet.
  • Miljøene har i tillegg fått god finansiering fra Horisont 2020, og innen smarte byer/områder har miljøene lyktes meget godt. Både Trondheim og Stavanger har blitt såkalte fyrtårnbyer innen "Smart Cities and Coummunities" under Horisont 2020.

Temaanalyse: Bygg og områder

Departementenes føringer og nasjonale strategier 

I tildelingsbrevet fra OED står det at ENERGIX skal følge opp Energi21. Energi21 beskriver energieffektive og smarte bygg som et viktig fagområde for fremtidens lavutslippssamfunn. Sentrale forskningstema som fremheves er: 

  • Materialer og løsninger for effektivisering i eksisterende og ny bygningsmasse. 
  • Insentiver for å stimulere utvikling og implementering av nye, integrerte energiløsninger. 
  • Bygninger og koblingen mot energisystemet for øvrig. 
  • Metoder og insentiver for realisering av prosjektert, beregnet og simulert energiutnyttelse, samt monitorering av systemytelse. 
  • Teknisk og økonomisk optimalisering av lokal og bygningsintegrert fornybar energi og forbruksbruksprofiler.  
  • LCA-analyser for bygg. 

Digitalisering nevnes også som et viktig område fremover for denne bransjen. 

Bygg21 har en arbeidsgruppe for kvalitet og bærekraft som blant annet fremhever bransjens betydning for klimagassutslipp. 

Overordnet politikk 

  • Meld. St. 41 (2016-2017): Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid: Viktig å ta hensyn til blant annet bygge- og driftskostnader, byggekvalitet og hvordan byggsektoren samspiller med energisektoren. Behov for mer kunnskap om bruk av ikke-fossile alternativer til oppvarming og tørking av bygg. 
  • EU Energy Performance of Buildings Directive (2010, sist revidert 2018): fokus på smart teknologi og digitalisering, rehabilitering, og tilrettelegging for infrastruktur for elektrisk mobilitet 
  • EU Energy Efficiency Directive (2016): 30 prosent energieffektivisering innen 2030 

FoU strategier og behov 

  • SET Plan Working Group on Smart Cities and Communities 
  • EERA Smart Cities (Annemie Wyckmans er JP-koordinator) 
  • SET-Plan key action 5: New materials & technologies for buildings 
  • SET-Plan Action 3.2 Positive Energy Districts 
  • IEA TCP Energy in Buildings and Communities (EBC) 
  • IEA TCP TCP on Decarbonisation of Cities and Communities (DoCC) – under opprettelse 

Markedet/ 

Teknologi 

I ENERGIX er Bygg og områder det fagområdet med flest aktører og byggenæringen er Norges største distriktsnæring og nest største fastlandsnæring. Energibruk i bygg står for omtrent 35 prosent av energiforbruket i Norge. 

Kompetanse 

 Norske prosjekter opplever stor oppmerksomhet internasjonalt og Norge er langt fremme når det gjelder plusshus. 

Smart styring av energi og effekt i bygg og områder får stadig en større del av porteføljen. 

Andre utlysninger 

  • Forskningsrådet: BIA 
  • Horisont2020: Energy, NMBP (PPP EeB) 
  • Horisont Europa 
  • ERA Net Cofund Positive Energy Districts (2021) 

Programplan og vedlegget 

Porteføljen skal inkludere prosjekter som:  

  • utvikler nye løsninger som bidrar til å realisere myndighetenes ambisjoner og krav for energieffektive, nye bygninger. Disse må være kostnadseffektive, energifleksible, brukervennlige, og godt tilpasset den enkelte bruker og beboers behov.  
  • utvikler nye løsninger for en funksjonell og kostnadseffektiv energioppgradering av eksisterende bygningsmasse  
  • utvikler løsninger for planlegging, prosjektering og smart drift av byer og områder, med en mer energieffektiv bygningsmasse og fleksibel energiinfrastruktur  
  • er tverrfaglige, kombinerer fagområder og kobler områdene bygg-, energi- og IKT-fag sterkere sammen. Videre må næringsaktører, kommuner og forskermiljøene etablere gode samarbeidskonsortier.  

Energibruk Industri

Den totale porteføljen for energieffektivisering i industri i Forskningsrådet var på 134 mill. kroner i 2020 (inkl EU). FME-et HighEFF hadde et budsjett på 32 mill. kroner, mens for ENERGIX var samlet bevilgning inkludert overføringer på 44 mill. kroner. Finansiering av norske deltagere i EU finansierte prosjekter var på 11 mill. kroner.

imageqzia.png

I ENERGIX-porteføljen har det vært en liten økning i porteføljen fra 2013, og andelen kompetanseprosjekter har økt betraktelig siden 2015. Det er også en økning i IPN-er, noe som antakelig er en positiv effekt fra FME-et. Når vi legger til FME HighEFF, har temaet Industri mer enn doblet aktiviteten siden 2013. I 2020 finansieres det ingen KSP-er på dette området, men flere IPN-er.

Viktige momenter

  • Industri er blant de tre største kildene til klimagassutslipp i Norge sammen med olje og gass og transport. Utslippene har flatet ut fra 2009, til tross for at produksjonen har økt. Dette skyldes at produksjonen har blitt mer energieffektiv.
  • Porteføljen besår hovedsakelig av store aktører, men hovedtyngde på prosessindustri og varmepumper. Det kunne vært ønskelig og få inn annen type industri i prosjektporteføljen. Flere er tungt inne i HighEFF så potensialet er der. Det er ønskelig å opprettholde nivået på KSP og øke nivået på IPN.
  • Det er en fin arbeidsdeling med HighEFF, da prosjektene i ENERGIX-porteføljen hovedsakelig fokuserer på kjerneprosesser, mens FME-et hovedsakelig fokuserer på energigjenvinning og teknologier for dette.
  • Prosjekter innen styringssystemer/digitalisering har siden 2018 fått en større del av porteføljen, og vi ser at denne typen prosjekter er økende.
  • Det er lovende erfaringer fra EU finansiering. Særlig SINTEF Energi har lyktes godt i Horisont 2020, og er både deltaker og koordinator i flere prosjekter. Hydro er aktiv i PPP-en SPIRE og er med i flere prosjekter finansiert av dette programmet.

Temaanalyse: Industri

Departementenes føringer og nasjonale strategier 

I tildelingsbrevet fra OED står det at ENERGIX skal følge opp Energi21 hvor klimavennlig og energieffektiv industri er en av hovedprioriteringene. I tillegg nevner tildelingsbrevet fra KLD spesifikt utslippskutt fra prosessindustrien som viktig å følge opp.  

Energi21 peker på flere viktige områder uten å prioritere:  

  • Prosessforbedring 
  • Økt bruk av biomasse i metallindustrien 
  • Konvertering og oppgradering av spillvarme 
  • Videreutvikling av tekniske komponenter  
  • CCS (ikke inkludert i denne porteføljen) 

Digitalisering er et viktig tema, og er omtalt i strategien. Digital21 er også et bidrag inn på dette området. Prosess21 er under arbeid, og vil kunne gi ytterligere føringer. 

Overordnet politikk 

  • Meld. St. 4 (2019): Langtidsplanen for forskning og utdanning: "Ytterligere utslippsreduksjoner fra industrien vil derfor kreve utvikling av ny, klimavennlig teknologi og nye løsninger …." 
  • Meld. St. 27 (2016-2017): Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende 
  • Meld. St. 41 (2016-2017): Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid: Utvikling av lavutslippsteknologi i industrien er et av de prioriterte innsatsområdene i regjeringens klimapolitikk. 
  • Energimeldingen (2016): mål om å redusere energiintensiteten (energibruk/BNP) med 30 prosent innen 2030. "Fremtidig verdiskapning avhenger av evnen vår til videre innovasjon og kunnskapsutvikling" 
  • Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft (2016): Veikart for prosessindustrien: fokus på energieffektivisering og næringsrettet forskning 
  • EU Energy Efficiency Directive (2016): 30 prosent energieffektivisering innen 2030 

FoU strategier og behov 

  • SET Plan Working Group 6 on Energy Efficiency in Industry  
  • EERA Energy Efficiency in Industrial Processes (Petter Røkke, JP-koordinator) 
  • PPP SPIRE Sustainable Process Industry through Resource and Energy Efficiency (flere norske aktører med) 

Markedet 

/Teknologi 

Markedet er todelt: 

  • Energiforedlende industri: produserer hovedsakelig for et globalt marked 
  • Teknologi- og utstyrleverandører 

I tillegg peker IEA ETP 2017 på at energiintensiteten per GDP er synkende, men prognosene for videre reduksjon er svake. Det er derfor behov for større innsats fremover.   

Kompetanse 

  • Norge verdensledende innen bærekraftig energiforedlende industri. Dette bygger på at Norge har en industri-tradisjon, tilgang til billig og fornybar vannkraft og god industriell kompetanse.  
  • Norge har verdensledende forskningsmiljøer innen energieffektivisering (bransjeoverskridende teknologier) (prosessintegrasjon, systemforståelse, varmepumpeteknologi). 

Andre utlysninger 

  • Forskningsrådet: BIA 
  • Horisont2020: Energy, NMBP (SPIRE) 
  • Horisont Europa 
  • EUs Innovation Funds 

Program-plan og vedlegget 

  • Mer generiske og bransjespesifikke prosesser og løsninger for omlegging til fornybare energibærere og utfasing av fossile energibærere  
  • Forbedrede automatikk- og styringssystemer som kan realisere et stort energieffektiviseringspotensial  
  • Løsninger for økt utnyttelse og oppgradering av spillvarme, inkludert kjøle- og varmemetoder  
  • Energieffektive industriklynger