Porteføljeanalysen for Energi, transport og lavutslipp

CO2-håndtering

imagectrll.png

Forskningsrådets portefølje i 2020 innen CO2-håndtering er på 235 mill. kroner. Figur 1 viser hvordan dette fordeles på ulike virkemidler. CLIMIT er det største virkemiddelet, men det er også flere andre betydelige bidrag.

Figur 1 inkluderer også bevilgninger gjennom Horisont 2020. Dette er midler som ikke går gjennom Forskningsrådet og dette er tatt med for å vise størrelsesorden på EU-midler i forhold til Forskningsrådets midler. Figur 1 viser også grunnbevilgning til institutter. Sammen med EU-midlene er dette en post hvor Forskningsrådets strategiske prioriteringer har liten innflytelse.

Virkemidlene hvor Forskningsrådet har størst strategisk innflytelse er CLIMIT, FME og infrastruktur. CLIMIT har budsjettert med utbetalinger på 100 mill. kroner til totalt 61 prosjekter i 2020. Regnskapet for 2020 blir mest sannsynlig rundt 10 prosent lavere når regnskapsrapporter er ferdigbehandlet og behov for overføringer avdekkes.

Det er ett forskningssenter innen CO2-håndtering, FME Norwegian CCS Research Center (NCCS) ledet av SINTEF Energi. Det er sterke synergier mellom CLIMIT og FME NCCS ved at partnerne i prosjektet også leder CLIMIT-prosjekter som er tett tilknyttet senteret.

Det er i 2020 budsjettert med 54 mill. kroner til forskningsinfrastruktur. Dette gjelder i sin helhet midler til den norske noden av ECCSEL som er et ESFRI1-prosjekt ledet av NTNU samt et nytt ECCSEL delprosjekt som ble innvilget høsten 2019. Man kan også regne med en del overføringer til 2021 for infrastruktur. Laboratorier som bygges gjennom ECCSEL benyttes i stor grad av både FME NCCS og CLIMIT-prosjekter. Dette betyr en sterk og fornuftig kobling mellom infrastruktur, langsiktig forskning gjennom et senter og FoU-prosjekter finansiert av CLIMIT.

Viktige momenter

  • CLIMIT-prosjektenes fordeling på tema og søknadstype er vist i Figur 2 og 3. Figurene viser en vekst i utbetalingene i perioden 2015 til 2019 til tross for at tildeling av midler til CLIMIT over statsbudsjettet var tilnærmet konstant i perioden 2015-2018.
  • Årsaken til økningen i utbetalinger frem mot 2019 er satsingen på internasjonalt samarbeid gjennom ACT2 hvor flere land samarbeider om fellesutlysninger. I 2015 og 2016 ble det holdt igjen i påvente av kommende ACT-utlysning og i 2019 er ACT i full drift og bidrar til toppen i CLIMITs utbetalinger i 2019.
  • CLIMIT har fått kutt over statsbudsjettene for både 2019 og 2020. Dette betyr innstramming i hvor mye som utlyses kommende år og det kan forventes lavere utbetalinger i kommende år enn rekordåret 2019. Det forventes økning på 2 mill. kroner for 2021.
  • Alt som er merket fangst, transport og lagring i Figur 2 er teknologisk forskning. Samfunnsvitenskapelig forskning utgjør dermed en minimal andel av CLIMITs portefølje. Årsaken er at samfunnsvitenskapelig forskning først ble inkludert i CLIMITs mandat for tre år siden og mobilisering av samfunnsvitenskapelige miljøer har foreløpig ikke lykkes i særlig grad. Det er imidlertid noe forskning på CO2-håndtering i de samfunnsvitenskapelig FME-ene.
  • Figur 2 viser at CLIMITs portefølje er tilnærmet likt fordelt på CO2-fangst og CO2-lagring og med en mindre andel på CO2-transport. Dette gjenspeiler at FoU-utfordringene innen CO2-håndtering er tilnærmet like store innen fangst og lagring, mens CO2-transport har noe mindre FoU-behov.
  • Figur 3 viser at CLIMITs portefølje er dominert av Forskerprosjekter, men med en avtagende trend fra 2017. Figuren viser også at andelen kompetanseprosjekter (KPN) har avtatt betydelig fra 2014. Det har over flere år vært begrenset med interesse fra industrien innen CO2-håndtering fordi man ikke har sett noe kommende marked. De siste årene har imidlertid interessen fra industrien økt, spesielt på grunn av den norske ambisjonen om å investere i fullskala CO2-håndtering. CLIMIT har derfor en økende andel IPN prosjekter fram mot 2020. Det er også en del industriell deltagelse i ACT prosjektene. Med regjeringens vedtak i statsbudsjettet for 2021 om å investere i fullskala CO2-håndtering, kan det forventes det ytterligere økt interesse fra industrien i CLIMIT-prosjekter. Det er et betydelig potensial i utvikling og forbedring av teknologi som kan tas i bruk i framtidige kommersiell prosjekter. Det er også viktig å merke seg at det er en rekke bedrifter med i FME-et NCCS og næringslivet bidrar med en betydelig innsats inn i FME-et.
  • Av CLIMITs totalportefølje utgjør imidlertid innovasjonsprosjektene emn relativt lav andel. Dette må sees i sammenheng med at CLIMIT er et samarbeid mellom Forskningsrådet og Gassnova. Forskningsrådet finansierer forskning og utvikling gjennom delprogrammet CLIMIT-FoU, og Gassnova finansierer utvikling, pilotering og demonstrasjonsaktiviteter gjennom delprogrammet CLIMIT-Demo. Industrielle aktører orienterer seg i størst grad om CLIMIT-Demo. Siden denne analysen kun omfatter Forskningsrådets portefølje er ikke CLIMIT-Demo inkludert.

Temaanalyse: CO2-håndtering

Dep. føringer 

Tildelingsbrevet fra OED gir følgende føringer innen CO2-håndtering:  

  • Samarbeid med Gassnova 
  • Ta hensyn til prioriteringene som kommer frem i SET-planens implementeringsplan for CCUS og arbeidet som er satt i gang for å følge opp implementeringsplanen 
  • Deltagelse i følgende internasjonale fora: ACT, Mission Innovation, CSLF, IEA GHG og EXCEL ERIC  
  • Følge opp MoU med USA 
  • Følge opp MoU med UK 

Overordnet politikk 

Den norske regjeringen har foreslått å investere storskala CO2-håndtering i 2021 med en ambisjon om internasjonal spredning av teknologien. CLIMIT-programmet bør støtte opp om gevinstrealiseringen av det norske fullskalaprosjektet, Langskip. 

E21 fremhever CO2-håndtering som et prioritert område.  

Eksterne FoU- strategier og behov 

For å lykkes med CO2-håndtering kreves internasjonalt samarbeid. Synergier med følgende Internasjonale CO2-strategier blir derfor viktig: 

  • SET-planens implementeringsplan for CCUS 
  • Mission Innovasion Priority Research Directions for CCUS R&D  

Markedet 

/Teknologi 

Det eksisterer ikke noe kommersielt marked for CO2-håndtering. Markedet kommer når kostnadene for CO2-utslipp kommer opp på nivå med kostnadene for CO2-håndtering og det er behov for politiske insentiver for å oppnå dette. Målet for det norske fullskala prosjektet med fangst fra industri er at prosjektet på sikt skal være lønnsomt også uten statlige insentiver. 

Det eksisterer allerede nisjemarkeder skapt av gunstige insentiver. Et eksempel er den norske CO2-skatten offshore som har ledet til CO2-lagring fra Sleipner- og Snøhvit-feltene.  

Ved bruk av CO2 til produksjon av salgbare produkter, såkalt CCU (CO2 Capture and Utilisation) eksisterer det markeder. Dette kan bidra til teknologiutvikling med relevans for CO2-håndtering. Det finnes også muligheter innenfor CO2 til økt oljeutvinning. 

Samfunns-aksept/miljøaspekter 

Manglende samfunnsaksept har vært en flaskehals for CO2-håndtering. Mange er skeptiske til hvor trygt det er å lagre CO2 og enkelte har sett på CO2-håndtering som en unnskyldning for å fortsette med fossile brensler. Etter at Parisavtalen ble signert er det nå internasjonale målsetninger om nullutslipp, og det begynner å bli en bred aksept for at slike ambisiøse mål kun kan nås dersom CO2-håndtering er en del av verktøykassen. CO2-håndtering er eneste alternativ for nullutslipp i mange industrielle bransjer.  

Miljøaspekter har vært adressert gjennom forskning og skal med dagens kunnskapsnivå være godt ivaretatt. Det vil imidlertid bli fokus på å tilfredsstille miljøkrav når CO2-håndtering skal implementeres i industriell skala. 

Kompetanse 

Norge har sterke miljøer innen både fangst, transport og lagring av CO2. Norske forskere er verdensledende på flere tema, for eksempel fangst ved bruk av solventer, sorbenter, membraner til CO2-fangst, korrosjon ved CO2-transport, og modellering av CO2-lagring. 

Andre utlysninger 

Aktuelle utlysninger i 2020 

  • Ny ACT-utlysning ble publisert juni 2020. CLIMIT går inn i utlysningen med 60 millioner kroner til norske aktører 
  • ACT planlegger en åpen utlysning hvor fokus blir på høy TRL og industridrevne prosjekter. 
  • I Horisont 2020 er det en utlysning rettet mot lagringspiloter 
  • EUs innovasjon lyser ut 10 milliarder euro og CO2-håndtering er et prioritert tema 

Programplan  

CLIMITs programplan har følgende satsingsområder: 

  1. Tidlig fullskala CO2-verdikjede i Europa 
  1. Storskala lagring av CO2 på norsk sokkel i Nordsjøen 
  1. C. Fremtidige løsninger for CO2-håndtering 

Portefølje- 

analysen 

Hovedtrekk fra porteføljeanalysen 

  • Gode synergier mellom CLIMIT-programmet, FME-ordningen og oppbygging av forskningsinfrastruktur. 
  • Internasjonalt samarbeid gjennom ACT vil bli en stadig større andel av porteføljen. 
  • Det er ønskelig å fortsette å øke andelen av prosjekter enten drevet av industrien eller med sterk industriell interesse.  
  • Mobilisering til samfunnsvitenskapelig forskning må prioriteres 
  • Det er ønskelig å opprettholde utdanning av kandidater innen CO2-håndtering.