Porteføljeanalysen for Energi, transport og lavutslipp

By

Overordnet

imagespofm.png

Delporteføljen by er avgrenset til å omhandle forskning om utvikling av byer/byregioner, deriblant drivere, effekter, styring eller planlegging. Utvikling av byen eller byregionen er det sentrale forskningsfeltet. Forskningsrådet har siden 2015 jobbet for å samordne innsatsen mot byfeltet både nasjonalt og internasjonalt. Den samlende innsatsen ble kalt BYFORSK, og dette har vært en tverrfaglig og sektoroverskridende konkurransearena for forskning og innovasjon knyttet til byenes og byregionenes særlige utfordringer og muligheter. BYFORSK hadde i flere år øremerkede midler - først med midler fra KMD og deretter med KD-midler. Fra 2019 har byforskning ikke øremerkede budsjettformål nasjonalt, med unntak av øremerkede midler til deltakelse i det europeiske byforskningssamarbeidet JPI Urban Europe, men det investeres like fullt i mer enn 100 nasjonale og EU-prosjekter med bytematikk for mellom 150 og 200 mill. kroner årlig. Fra 2021 er det igjen friske midler til by. Prosjektmerket "by" var nytt av 2019 og mangler derfor historikk i Forskningsrådets merkesystem og statistikken. Figuren over viser budsjettformålene i Forskningsrådet som finanserer delporteføljen by.

Delporteføljen favner bredt og inkluderer fagområdene samfunnsvitenskap, teknologi, humaniora, matematikk og naturvitenskap, landbruks- og fiskerifag samt medisin og helsefag.

I porteføljen er det en blanding av prosjekter utlyst med by som overordnet temainngang, og øvrige temainnganger hvor by er belyst.

Sektor

I delportefølje by gikk omtrentlig like stor del av innsatsen i kroner til UoH-sektoren (71,3 mill. kroner) som til instituttsektor (80,3 mill. kroner) i 2020. Kun 6 mill. kroner gikk til næringslivet. Det er prosjekter i offentlig sektor for 3,6 mill. kroner i 2020. Dette tallet er ventet å øke for 2021 da det var en utlysning av innovasjonsprosjekter i offentlig sektor innenfor byplanlegging og trygge byer i 2020.

Søknadstyper

Hoveddelen av innsatsen mot by i 2019 er enten av søknadstypen Annen støtte, som nå kalles samarbeidsprosjekter, (36 prosjekter i 2020 for 74,3 mil. Kroner) eller Forskerprosjekt (41 prosjekter for 54,6 mill. kroner). Det er 20 EU-prosjekter i porteføljen, og 12 prosjekter finansiert av JPI Urban Europe og JPIWATER.

Aktiviteter

I 2020 er det 112 prosjekter i portføljen med investeringer for 172 mill. kroner. To forskningssenter; FME-et ZEN og SFI-et Klima 2050, representerer viktige satsinger med finansiering fra Forskningsrådet i 2020 på henholdsvis 26 og 12 mill. kroner. EU-prosjekter utgjør til sammen 16,8 mill. kroner. Porteføljen omfatter videre 10 prosjekter finansiert av Transport 2025 på totalt 14,8 mill. kroner og 10 prosjekter for 9,6 mill. kroner finansiert av ENERGIX. Videre er innsatsen fordelt på IKTPLUSS (12,1 mill. kroner), KLIMAFORSK (11,5 mill. kroner), MILØFORSK (10 mill. kroner), DEMOS (8,1 mill. kroner) og BIONÆR (7,5 mill. kroner). I tillegg er det mindre prosjekter finansiert av andre ordninger og budsjettformål.

Tema

Forskningsrådet finansierer byforskning med stor variasjon tematisk. Delporteføljen inkluderer temaene styring og offentlig forvaltning, planlegging og arealbruk, samfunnssikkerhet, og sosiokulturelle forhold, forhold som angår energi, klima, miljø og lavutslipp, bygg og infrastruktur, helse og folkehelse og urbant landbruk og matproduksjon samt IKT og digitalisering og transport.

image317ef.png

Figuren over viser By-prosjekter i 2020, antall prosjekter og finansiering i mill. kroner, både nasjonale og EU-prosjekter.

  • Sosiale og kulturelle forhold
    • Prosjektene omhandler integrering, bydels- og nabolagsutvikling, trivsel, arbeidsinkludering og regionaløkonomiske modeller. Videre dekker de ulikhet, kulturminner og kulturmiljøer, identitet og medvirkning i byutviklingsprosesser.
  • Transport og mobilitet
    • Dekker utvikling av effektive og miljøvennlige bytransportsystemer, og hvordan digitale verktøy kan støtte overgangen fra bilbaserte løsninger for bytransport til løsninger basert på ren energi og aktiv mobilitet. Det er også prosjekter som omhandler forståelse av reisevaner og mobilitetsatferd
  • Energi
    • Prosjektene omhandler blant annet energiplanlegging av urban bygningsmasse, verktøy for å optimalisere energieffektivitet og utslipp, samt smart styring av elektrisitetsforbruket. Det er en miks av teknologiske og samfunnsvitenskapelige prosjekter på energiområdet.
  • Klima
    • Tematikken urban vannforvaltning og stormvannshåndtering dominerer, samt samskapende klimalederskap.
  • Bygg, anlegg og infrastruktur
    • Prosjektene med uttalt byforskning omhandler blant annet materialbruk, konstruksjonsløsninger i tre egnet for industrialisering og bruk i bybebyggelse og klimatilpasning av bygg.
  • Planforskning
    • Prosjektene omhandler effektive og demokratiske løsninger for styring og planlegging, forvaltning av offentlige rom og arealutvikling.
  • Miljø
    • Omhandler effekter av urbanisering på biomangfold, hvordan blågrønne infrastrukturer kan gi flere økosystemtjenester og hvordan måle og bedre luftkvalitet.
  • Mat og landbruk
    • Bærekraftig matforsyning, verdiskaping, integreringen i byens stoffkretsløp og sosial integrering gjennom praksis.
  • IKT og digitalisering
    • Tar for seg smartby-løsninger som intelligente sensorer og kontrollmekanismer for vannforsyningssystemer, teknologier for automatisert kjøring og situasjonsbevissthet innen IoT. Dataforvaltning og sikkerhet er også belyst.
  • Helse
    • Helseeffekter av luftforurensning og folkehelse og urban historie.
  • Lavutslipp
    • Lavutslippsløsninger på tvers av energi, mobilitet og annen tematikk.

Sett ut fra finansiell innsats finansierer Forskningsrådet mest i 2020 på by-deltema bygg og infrastruktur, særlig som følge av FME-et Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities men også andre prosjekter f.eks. om bruk av tre som fasademateriale i urban arkitektur (38 mill.kroner). Etter disse er det prosjektene innen sosiale og kulturelle forhold som har størst finansiering, dernest transport og mobilitet. Videre er det midler til klimaendringer og klimatilpasninger, og deretter på energi. Så finansierer Forskningsrådet prosjekter innen energiområdet, og miljø og naturmangfold. Det finansieres drøye 10 mill. kroner innen IKT og digitalisering. Blant temaene det finansieres minst av, er urbant landbruk og matproduksjon, styring og planlegging samt lavutslippsløsninger innen by. Det finansieres for snaue to mill. kroner på byrelatert helse-tematikk.

Viktige momenter

  • Rask urban vekst gir muligheter og utfordringer. Bygg, infrastruktur og transport står for store klimagassutslipp. Luftforurensning og støy utfordrer folkehelse, og press på arealer truer naturmangfold, trafikkflyt, bomiljø og trivsel. Teknologi og digitalisering gir mange løsninger og kan gi mer effektiv og nøktern ressursutnyttelse, men silotenkning og manglende dataflyt kan begrense effekten. De gjenstridige flokene urbaniseringen medfører gjør planlegging, styring og forvaltning utfordrende. Det er behov for løsninger som støtter samspill, sammenhenger og synergier for å understøtte klimanøytrale byer og byregioner.
  • Citizen science, eller folkeforskning, har stadig økende plass nasjonalt og internasjonalt og er av høy relevans på byfeltet. Citizen science innebærer å engasjere folk, eller definerte grupper, som ikke har forskerbakgrunn i forskning, i samarbeid med forskere eller forskningsinstitusjoner. Involvering av forskjellige samfunnsaktører i forskningsprosesser er fortsatt et relativt nytt felt, og det er behov for å utvikle og forbedre prosesser og retningslinjer knyttet til forskningsmessige så vel som etiske utfordringer i folkeforskningsprosjekter som skal sikre at forsknings- og innovasjonsprosesser svarer på innbyggernes behov og verdier.
  • Sirkulær økonomi handler om å holde ressurser og produkter så lenge som mulig i anvendelse i økonomien, og byer har i kraft av funksjon og størrelse mulighet til å støtte overgangen til en mer sirkulær økonomi. Omstillingen vil kreve endringer i blant annet design, produksjon og gjenbruk av produkter, forbruksmønster og i politisk og legalt rammeverk. Økt bruk av tjenester i en såkalt delingsøkonomi er også en del av en sirkulær økonomi. Økt grad av digitalisering vil tilrettelegge for en sirkulær økonomi blant annet gjennom sporing av ressurser gjennom hele livsløpet til et produkt.
  • Videreutvikling av generiske ordninger for finansiering av forskning og innovasjon i offentlig sektor påvirker dagens innsats og vil sannsynligvis også påvirke innsatsen i de kommende årene, ettersom statlige og kommunale aktører i stor grad etterspør kunnskap om, og innovasjon for, byrelaterte temaer og ordninger.
  • Nasjonalt program for leverandørutvikling er en pådriver for at statlige og kommunale virksomheter skal skape innovasjon gjennom sine anskaffelser og Forskningsrådet er programansvarlige for å utlyse midler til førkommersielle sammen med NHO, KS, DIFI, Innovasjon Norge

Dep. føringer 

  • KMD tildelingsbrev: demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning og fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor 
  • KLD tildelingsbrev: Grønn omstilling. Bærekraftig arealbruk 

Overordnet politikk 

  • FNs bærekraftsmål, spesielt mål 11 understreker behovet for byer og bosettinger som er inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige 
  • FN-rapportenThe World Cities Report 2020 - The Value of Sustainable Urbanization 
  • Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (Meld. St. 4 (2018–2019))under prioriteringsområdet Klima, miljø og miljøvennlig energivelfungerende byregioner og transportsystemer, både for næringsliv, offentlige tjenester, befolkningens livskvalitet og for omstillingen til lavutslippssamfunnet. 
  • Stortingsmeldingen Berekraftige byar og sterke distrikt (Meld. St. 18 (2016-2017)tiltak som vil sikre vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner i hele landet. Satsing på tette, gode byer og levende sentrum 

FoU strategier og behov 

  • Horisont Europa100 klimanøytrale byer innen 2030 – av og for innbyggerne 
  • EUs Urban Agenda; mobilitet, luftkvalitet, sirkulærøkonomi, boligbygging og integrering av offentlige anskaffelser 
  • SET implementation Plan for Positive Energy Districts (Action 3.2) “Smart Cities and Communities (action 8)  
  • Nasjonalt Network of Excellence on SDG Societal Transition (2020); Rammeverk for en helhetlig tilnærming til smart bærekraftig samfunnsomstilling 
  • Nasjonalt veikart for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn (2019) 
  • IT i praksis 2018 – smarte og bærekraftige byer" (2018): helhetlig satsing på smarte byer nødvendig. Det er behov for å se initiativ og ulike fagområder i sammenheng, og å i større grad legge til rette for involvering og samskaping for å oppnå synergier og merverdi. 
  • NIBR-rapport Forskning for framtidens byer (2016) viser at Norge har forskningsmiljøer med relativt stor kompetanse og kapasitet på brede forskningstema. Det påpekes imidlertid at det mangler en nasjonal arena som samler forskere, næringsaktører, byutviklere og NGO-er som har kunnskap om og engasjement for byene og tettstedsutvikling. Det mangler også en bred kartlegging av samlet nasjonal finansieringsinnsats mot byforskning fordelt på tema samt publiseringer nasjonalt og internasjonalt av forskerne. 
  • Bærekraftstrategien til Forskningsrådet: Bærekraftig byer, regioner og transportsystemer 
  • Strategi for Innovasjon i offentlig sektor, Forskningsrådet 

Markedet 

/Teknologi 

Leverandørutviklingsprogrammet styrker offentlig sektors viktige rolle som innkjøper, og som en sentral aktør i å skape markeder lokalt, som kan oppskaleres nasjonalt og internasjonalt. For byforskningen er innbyggerinvolvering i prosjektene, slik at løsninger forstås og tas i bruk, helt avgjørende. Smartbyprosjekter har tradisjonelt tatt for seg teknologiløsninger, mens også disse nå dreies til å i stor grad inkludere de sosiale og kulturelle aspekter for å sikre anvendelse og relevans. 

Kompetanse 

Norge har gode kompetansemiljøer innen byforskning, og en offentlig sektor som er svært aktiv og motivert for samskapende innsats for smart bærekraft på byområder.  

Andre utlysninger 

I arbeidsprogram Horisont 2020 2018-2020 er det mange utlysninger som har vært og er relevante for byforskning. For 2020 vil følgende utlysninger være aktuelle: 

  • EUs GreeDeal 

Mål for delportfølje by 

Hovedmål: å utvikle trygge, inkluderende, tilpasningsdyktige og bærekraftige byer og byregioner. 
Delmål: å få fram kunnskap, innovasjon og løsninger som fremmer byens bærekraft, sosialt, økonomisk og miljømessig gjennom: 

  • økt forskning og anvendte løsninger for trygge, inkluderende, tilpasningsdyktige og bærekraftige byer og byregioner gjennom bredt tverrfaglig samarbeid og samskaping mellom forskningsinstitusjoner, næringslivet, innbyggerne og det offentlige  
  • helhetlig og strategisk styring av Forskningsrådets byforsknings-portefølje  
  • synergier mellom, og god utnyttelse av, ressursene i relevante porteføljer 
  • koordinering av det internasjonale samarbeidet innenfor relevant forskning og sørge for godt samspill mellom nasjonale aktiviteter og internasjonale aktiviteter 

Portefølje- 

analysen 

  • Per nå er det flest prosjekter på tematikk innen sosiale og kulturelle forhold og på transport og mobilitet, så energi, klima og bygg. Færrest på helse og lavutslipp. Finansielt er de større satsingene er innenfor energi, klima og bygg. 
  • Mest innen FoU- og instituttsektor, svært lite innen næringsliv 
  • Kommende partnerskap i Horisont Europa om by relevant for Norge, samt en mission