Anvendelsesområder
Næringsområder og -aktører
Alle prosjekter merkes med hvilke bransjer og næringer resultatene fra prosjektet er relevant for. Porteføljen treffer på 12 av 19 mulige næringsområder og bidrar mest til næringsområdet energi. Dette inkluderer energiprodusenter (vind, vann, fjernvarme, sol), nettselskaper, energisalg, konsulenter og leverandører til næringen. Porteføljen treffer også på prosess- og foredlingsindustri, transport og samferdsel, olje og gass, bygg og anlegg og IKT-næringen. Fordelingen og utvikling i perioden 2018 til 2021 er vist i Figur 3-4. Vi ser blant annet økt aktivitet innen maritim industri og olje og gass. Aktiviteten innen olje og gass skyldes i stor grad porteføljen til CLIMIT og en økende aktivitet innen energieffektivisering i olje- og gassrelaterte prosjekter.
FoU-sektorene
Forskningsrådets bevilgninger til prosjekter i porteføljen
Instituttsektoren spiller en svært sentral rolle i Forskningsrådets portefølje og det ble bevilget totalt 4,4 mrd. kroner i grunnbevilgning og prosjektfinansiering til denne sektoren i 2021. Dette gjelder også for porteføljen for energi, transport og lavutslipp; i underkant av 800 mill. kroner ble i 2021 brukt i aktiviteter og prosjekter ledet av instituttsektoren. I dette inngår ca. 100 mill. kroner i grunnbevilgning til instituttene som er Forskningsrådets viktigste instrument for å ivareta det strategiske ansvaret for denne sektoren (76 prosent til teknisk-industrielle institutter, 16 prosent til miljøinstitutter og 6 prosent til samfunnsvitenskapelige institutter).
I underkant av 600 mill. kroner gikk til prosjekter ledet av næringslivsaktører og vel 450 mill. kroner til UoH-sektoren. "Øvrige" omfatter offentlige aktører, foreninger og ideelle organisasjoner og utgjør samlet ca. 80 mill. kroner.
Nivået på bevilgningene til de ulike sektorene har vært stabil for institutt og UoH-sektoren, mens bevilgningen til næringslivet økte fra i underkant av 400 mill. kroner i 2020 til 580 mill. kroner i 2021, dvs. med 45 prosent. Dette skyldes blant annet at tiltaksmidler i forbindelse med korona var øremerket næringslivet; BIA økte fra 50 til 100 mill. kroner i forbruk på prosjekter innen energi, transport og lavutslipp og ENERGIX økte fra 190 til 270 mill kroner. Samtidig tok forbruket i TRANSPORT (øremerket Pilot-T) seg opp og økte fra 30 til 60 mill. kroner. Prosjekter ledet av øvrige aktører øker også, opp med over 60 prosent fra 2020 til 2021. Det er særlig energi- og transportrelevante prosjekter innen TRANSPORT og budsjettformålet Innovasjon i stat og kommune (INNOFFARENA) som ledes av offentlige aktører. Merk at prosjekter ledet av nettselskaper (TSO, DSO) og andre offentlig foretak som har fått innvilget innovasjonsprosjekt ikke inngår her, men inngår i sektor næringsliv.
Merk også at disse tallene viser prosjekteiers sektortilhørighet, mens prosjektet i mange tilfeller omfatter forskning som utføres innenfor en annen sektor enn det som fremkommer her. For eksempel viser en gjennomgang av innvilgede innovasjonsprosjekter fra ENERGIX høsten 2021 at vel 40 prosent av bevilgningene vil gå til institutter og universiteter som leverer FoU-tjenester til bedriftene som står som prosjekteier.
EUs bevilgninger til norske aktører med prosjekter innenfor porteføljen
Når det gjelder tildelinger fra EU til norske aktører, viser statistikken at næringslivet er den dominerende aktøren. Generelt har særlig energiprogrammet i H2020 hatt en høy andel bedrifts-deltagelser, mens UoH-sektorenes andel i energiprosjekter (16 prosent) er lavere enn snittet for alle andre delprogrammer i H2020 (31 prosent). Tilsvarende er det omvendt for instituttsektoren som har en høyrere andel innen energi enn snittet for EU totalt. For EU-finansiering til alle porteføljene er UoH-sektoren klart størst med 43 prosent av midlene, mens instituttsektor og næringsliv får henholdsvis 28 og 18 prosent.
Når det gjelder utvikling over tid, ser vi en svært stor økning i EU-finansieringen til næringslivet; i 2021 mottok 157 prosjekter med norske næringsaktører 390 mill. kroner, opp med 60 prosent fra 2020. Instituttsektoren mottok 275 mill. kroner, og økte med over 40 prosent fra 2020 til 2021.
Hvilke aktører mottar finansiering fra porteføljen?
Vi har satt opp en oversikt over de aktørene i porteføljen som mottok mest støtte i 2021. Oversikten omfatter støtte fra Forskningsrådet (eks. EU). Når det gjelder FoU-aktører mottok Sintef-gruppen desidert mest med 425 mill. kroner, se figur 3-7b. Nest mest gikk til NTNU (ca. 255 mill. kroner), fulgt av IFE (145 mill. kroner). Sintef og NTNU er vertskap for flere FME-er og har en stor portefølje av prosjekter innen energifeltet og også betydelig aktivitet på transport. Tallene inkluderer også basisbevilgning til Sintef og IFE. Selv om Sintef mottar mest i absolutte tall, får IFE en større andel per ansatte med UoH-utdanning (Sintef har 1320 og IFE har 244, kilde: NIFU).
Når det gjelder næringslivsaktører mottok Norsk Hydro-konsernet mest med 28 mill. kroner til totalt 15 prosjekter med støtte fra ENERGIX, BIA, Grønn plattform og Næringsphd. Wärtsila mottok 17 mill. kroner til to prosjekter fra DEMO2000 og ENERGIX. Kongsberg-gruppen følger deretter med 15 mill. kroner fra MAROFF, ENERGIX og BIA. Et bredt spekter av bedrifter er representert på listen over de 21 bedriftene som mottok mest støtte i 2021, både store, etablerte industrikonsern og nystartede nisjebedrifter innen mange sektorer. Porteføljen omfatter totalt ca. 300 bedrifter som er prosjektansvarlig. Prosess- og foredlingsindustri er godt representert med Hydro, Elkem og Yara. Kongsberg Maritime har stor aktivitet innenfor maritim transport og mye er finansiert gjennom Maroff. Andre aktører innen maritim transport er Wärtsila, Havyard, Norled og Flakk-gruppen. Statnett, Nexans og Eviny er sentrale aktører innen energisystemer. Statnett er inkludert her som et offentlig foretak.
Geografisk spredning
Figur 3-9 viser den geografiske spredningen i porteføljen fordelt på regioner. Statistikken er basert på prosjekteiers adresse. Trøndelag og Oslo og Viken (med fire ganger så mange innbyggere som Trøndelag), er de dominerende regionene i porteføljen.
Det at SINTEF og NTNU ligger i Trøndelag forklarer den høye andelen. Merk at for eksempel kompetanseprosjektene og FME-ene som ledes av disse aktørene har bedrifter og andre forskningsmiljøer i hele landet med som partnere. Dette kommer ikke frem i denne statistikken.
Når det gjelder Oslo og Viken, er det mange store bedrifter som har hovedkontor her, bl. a. Hydro, Elkem og Yara, og aktiviteten blir registrert i Oslo til tross for at forskningen i mange tilfeller utføres i andre deler av Norge. I Viken er det mange store aktører, blant annet IFE, DNV GL og Kongsberg. Det er også mange energibedrifter i dette området.
Utviklingen de siste tre årene viser liten relativ endring, med unntak av en svak, men stabil økning for Vestlandet.
Internasjonal deltakelse i prosjektene
Prosjektene i porteføljen har omfattende samarbeid med internasjonale FoU-aktører og bedrifter. Totalt sett var det i 2021 300 internasjonale samarbeidsrelasjoner i prosjektene i porteføljen. Dette er omtrent på nivå med 2020. Aktører fra 30 ulike land er med i porteføljen. Antall samarbeidsrelasjoner per land har holdt seg forholdsvis stabilt de senere årene. Samarbeid med aktører i Danmark øker, samarbeid med USA synker, mens rekkefølge på listen i figur 3-9 endrer seg lite.