Porteføljeanalysen for Energi, transport og lavutslipp

Anvendelsesområder

Næringsområder og -aktører

Energi, transport, by og lavutslipp dekker svært mange sektorer. Hvert prosjekt merkes med hvilke sektor(er) prosjektresultatene vil være relevant for. De viktigste næringsområdene i 2020 er vist i figur 5. Næringsområde energi inkluderer energiprodusenter (vind, vann, fjernvarme, sol), nettselskaper (energisystem), energisalg, konsulenter og leverandører. Prosess- og foredlingsindustri inkluderer for eksempel metallproduksjon og treforedling, og energieffektivisering i denne næringen utgjør en stor del av porteføljen.

Sammenliknet med 2019, er det små endringer i innsatsen på de ulike områdene. Et unntak er transport og samferdsel der det er en økning på nærmere 200 mill. kroner. Årsaker til dette er mange nye prosjekter som er bevilget og starter for transport både i Transport2025 og ENERGIX porteføljen, prosjekter innen maritim transport og stor uttelling innenfor transportprogrammet i Horisont 2020. Stor aktivitet innen olje og gass skyldes i stor grad porteføljen til CLIMIT og flere olje- og gass prosjekter som er merket med energieffektivisering.

Effekten av koronapandemien gjennom økte tildelinger til prosjekter og/eller redusert aktivitet i pågående prosjekter vil først fremkomme når reelle forbrukstall for 2020 foreligger våren 2021. Ref. redegjørelse for dette i kapittel 2 over.

imagezm5vr.png

Figur 5. Oversikt over hvilke næringsområder prosjektene i totalporteføljen er merket med

Figur 6 a viser bedriftsstørrelsen for prosjekteier for prosjektene finansiert av Forskningsrådet. Bedrifter med færre enn 50 ansatte har i 2020 ca. 48 prosent av planlagt budsjett. Dette er omtrent tilsvarende tall som for 2019 og viser at mindre aktører innen sektorene når opp i konkurransen om midler. Figur 6 b viser bedriftsstørrelsen for prosjekter finansiert gjennom Horisont 2020. Vi ser at det hentes inn nesten like mye midler til de små bedriftene (<=10 ansatte; 67 mill. kroner) fra EU som til de store bedriftene (>250 ansatte; 78 mill. kroner). Totalt sett er det 32 små bedrifter og 22 store bedrifter som henter inn disse midlene. Bedrifter med færre enn 50 ansatte har i 2020 hentet inn ca 50 prosent av midlene fra EU. Årsaken til at de små bedriftene lykkes så godt i EU skyldes både EUs SMB satsning og at det forutsettes en vesentlig andel næringsliv, fortrinnsvis SMB-er i øvrige energi- og transportprosjekter.

imagepshe.pngimagezr19.png

Figur 6. (a) Prosjekteiers størrelse (antall ansatte) til Forskningsrådets prosjekter av totalporteføljen. (b) Størrelsen til bedriftene som er finansiert fra H2020

Figur 7 a. viser de største næringslivsaktørene i Forskningsrådsporteføljen. Merk at dette viser mottakere av midlene. I hvert enkelt prosjekt vil det som regel være andre bedrifter og forskningsinstitusjoner som får en andel av midlene. Pilot-E prosjektene bidrar til høyt uslag for noen av aktørene. Prosess- og foredlingsindustri er godt representert med Hydro Aluminium, Elkem og Yara blant topp 10. Norske Skog har prosjekter innen effektivisering av treforedlingsprosesser. DNV-GL og Kongsberg Maritime har store aktivitet innenfor maritim transport og mye er finansiert gjennom Maroff. Kongsberg Maritime har imidlertid et prosjekt innen autonome ferger og Havyard Group et prosjekt innen klimavennlig maritim transport, begge støttet av ENERGIX. Vi ser at aktører innen hydrogen og elektrolyse er en viktig del av porteføljen (Norwegian Hydrogen, NEL). Statnett, Siemens, Nexans, Pixii og Kongsberg Digital er sentrale aktører innen energisystemer og utfordringer ved overføring av elektrisk kraft. Statnett er inkludert selv om det er et offentlig foretak og ikke næringslivsaktør. Av andre offentlige aktører er det Statens vegvesen som mottar mest midler fra porteføljen i 2020 med 6,8 mill. kroner. Innenfor transportsystem er Q-free Norge en stor aktør og med i flere transportprosjekter. N2 applied arbeider med gjødsel og lystgassutslipp fra landbruket og er støttet av BIONÆR. Delporteføljen by har en svært liten andel næringslivsaktører og under 4% av porteføljen går til næringslivsaktører. Tallene viser at bevilgningene er godt spredt på mange aktører når de ti største mottar nesten 10 mill. kroner i snitt.

image86ho.png

Figur 7 b. viser de bedriftene i porteføljen som mottar mest midler fra H2020. Dette er i hovedsak bevilgninger fra delprogrammene for hhv. energi og transport. Tallene reflekterer tildelte midler fra EU i inneværende år (2020) til de enkelte norske aktørene. Midler til bedrifter kan imidlertid inkludere midler til eventuelle tredjepart(er) i prosjektet, dvs aktører som selv ikke er med i samarbeidsprosjektet som kontraktspartner (ca 15% totalt i H2020). Porteføljen fra H2020 er blant annet dominert av to-tre store prosjekter innen maritim transport ved Kongsberg Maritime bedriftene, Kongsberg Digital, Fjellstrand og Wärtsila. I tillegg løper det et stort prosjekt innen bioenergi som Arbaflame AS har en stor rolle i, og et stort prosjekt innen energieffektivitet i bygninger ved Airtight er alene om. Airtight er en liten SMB som er støttet gjennom SMB instrumentet i H2020. Ellers dekker de andre bedriftene som har fått de største bevilgningene områdene CO2-håndtering, transport, vannkraft, geotermisk energi digitalisering, energisystem og energieffektivisering. Smart Innovation Norway som jobber innen digitalisering og energisystem, er her registert som bedrift, men har fra i år av fått status som en FoU aktør. De åtte bedriftene som mottar mest midler i 2020, var også blant de topp 15 i 2019.

image0nkve.png

Figur 7. (a) Næringsaktører i Forskningsrådets prosjekter av totalporteføljen som mottok mest midler 2020. Statnett er inkludert selv om det er et offentlig foretak og ikke næringslivsaktør. (b) Norske næringsaktører i prosjekter finansiert fra H2020 som mottok mest midler i 2020

FoU-sektorene

image3epy.png

Figur 8 viser hvordan bevilgningene er fordelt på de ulike FoU-sektorene. Instituttsektoren er dominerende. "Øvrige" omfatter offentlige aktører, foreninger og ideelle organisasjoner. Også her gjelder at det i hvert enkelt prosjekt fra Forskningsrådet er det prosjekteier som får tidelt midlene, men forskningen kan utføres innenfor en annen sektor. For EU-prosjektene er det tildelte midler. Generelt har energiprogrammet i H2020 en høy andel bedrifts-deltagelser mens UoH-sektorene sin andel i energiprosjekter er lavere enn snittet for alle andre programmer i H2020. UoH-sektoren sin andel i H2020 totalt er 32 prosent, mens i energiprogrammet er andelen 15 prosent. Når det gjelder instituttsektoren sin andel i H2020 totalt, er den 27 prosent av deltagelsene, mens det for energiprogrammet er 37 prosent. Dette er sett over perioden 2014 -2020. For Forskningsrådet totalt er UH-sektoren er klart størst med 43 prosent av midlene, mens instituttsektor og næringsliv får henholdsvis 28 og 18 prosent.

Figur 9 a viser de 15 største mottakerne innenfor institutt- og UoH-sektor sortert etter prosjekteier. SINTEF og NTNU er dominerende og mottok ca. 680 mill. kroner i 2020 fra Forskningsrådet. SINTEF har syv forskjellige institutter/selskap som er representert i statistikken. SINTEF Energi mottok over halvparten av midlene som går til SINTEF. SINTEF Industri og SINTEF Ocean er også godt representert i porteføljen. Innen kategorien "andre" er PFI, FNI (Fridjof Nansens Stiftelsen), NINA, SNF (Samfunns- og næringslivsforskning) og OsloMet de største aktørene.

Figur 9b viser de 15 største mottakerne innenfor institutt- og UoH sektor som mottar midler fra H2020. SINTEF utgjør det dominerende instituttet foran NTNU og SINTEF Energi. IFE og SINTEF Ocean mottar begge over 10 mill. kroner i 2020. Sammenlignet med 2019, er det mindre forandringer. SINTEF Energi er styrket i 2020 med ca 5 mill. kroner og SINTEF AS redusert med ca 15 mill.kroner. De øvrige institusjonene er omtrent på samme nivå.

imagej0fe.png

image8k4q.png

Figur 9. FoU-institusjoner i (a) Forskningsrådets prosjekter i totalporteføljen som mottok mest midler fra Forskningsrådet og (b) i EU H2020s prosjekter i totalporteføljen som mottok mest midler fra Forskningsrådet

imagec1qv.png

Geografisk spredning

Figuren under viser den geografiske spredningen i porteføljen i henhold til prosjekteiers adresse fordelt på regioner. Statistikken er dessverre ikke registrert med de nye fylkene. Tatt i betraktning en del usikkerhet i tallene ser imidlertid denne fordelingen relativ lik ut med fordelingen for 2019. Trøndelag, Oslo og Akershus er fylkene med mesteparten av midlene i porteføljen. Det at SINTEF og NTNU ligger i Trøndelag forklarer den store dominansen. Merk at for eksempel kompetanseprosjektene som gjennomføres av disse aktørene har bedrifter i hele landet med som partnere. Dette kommer ikke frem i denne statistikken.

Når det gjelder Oslo, er det mange store bedrifter som har hovedkontor her, bl. a Hydro, Elkem og Yara, og aktiviteten blir registrert i Oslo til tross for at forskningen i mange tilfeller utføres i andre deler av Norge. I Oslo, Akershus og Sør-Østlandet er det mange forskjellige aktører, med IFE, DNV GL og Kongsberg Gruppen som de største. Det er også mange energibedrifter i dette området.

Figur 10 Prosjekteiers geografiske tilhørighet, spesifisert på regioner, 2020-tall for totalporteføljen

Internasjonal deltakelse i prosjektene

Prosjektene i porteføljen har omfattende samarbeid med internasjonale FoU-aktører og bedrifter. Totalt sett var det i 2020 total 738 internasjonale deltakelser i prosjektene (for eksempel deltar Chalmers Tekniska Högskola i 6 prosjekter). Dette er omtrent på nivå med 2019. Aktører fra 50 ulike land er med i porteføljen.

imagepfblt.png

Figur 11 Internasjonalt samarbeid, antall partnere pr. land, i prosjektene i totalporteføljen, 2020