Porteføljeanalysen for Energi, transport og lavutslipp

Analyse av porteføljen inklusiv statistikk

Forskningsrådets portefølje innen energi, transport, by og lavutslipp har en stor tematisk bredde og innsatsen rettes mot flere temaområder.

  • Energi og lavutslipp
    Forskningen skal støtte en langsiktig og bærekraftig utvikling av energisystemet, bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet og fremme et konkurransedyktig norsk næringsliv.
     
    • Energipolitikk, økonomi, bærekraft og samfunn - forskningsbasert kunnskap og løsninger om økonomi, omstilling, bærekraft og adferd som myndigheter og næringslivet trenger innen energiområdet.
    • Fornybar energiproduksjon - bærekraftig produksjon av energi fra fornybare energikilder som vann- og vindkraft, sol- og havenergi, bioenergi, geotermisk energi, ikke-fossilt avfall og lavtemperatur energikilder, samt utvikling av nye prosesser og materialer til bruk i energiproduksjon.
    • Energisystem og –marked – kunnskap om infrastruktur og markedsplass for utveksling av energi og relaterte tjenester, samt tekniske og digitale løsninger for integrasjon av energi fra ulike kilder og utveksling av energi og kundetjenester lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
    • Energibruk i bygg og industri – bruk av energi til stasjonære formål, som i bygg og områder, og i industri og landbruk.
    • Energilagring og miljøvennlig energi for transport - ny teknologi for redusert energibruk og utslipp. Denne delen av porteføljen hører også inn under delportefølje transport, men rapporteres sammen med energi og lavutslipp fordi den har hovedfokus på ny teknologi for energibruk, både transport og andre former.
    • CO2-håndtering - fangst, transport og lagring av CO2 fra industri, transport og energiproduksjon.
  • Transport
    Forskning og innovasjon for å fremme effektive, sikre og bærekraftige transport- og mobilitetsløsninger. Denne delen av porteføljen inkluderer transport og mobilitet av varer og personer samt fysisk og digital infrastruktur til alle transportformene.
  • By
    Sektorovergripende by-forskning omfatter forskning om utvikling av byer/byregioner, deriblant drivere, effekter, styring eller planlegging. Forskningen omfatter blant annet styring og offentlig forvaltning, bygninger og infrastruktur, helse og matproduksjon, digitalisering og IKT, klima og miljø, samt energi, transport og lavutslipp.

Den samlede innsatsen estimeres i 2020 til ca 2 mrd. kroner, inkludert EU-prosjekter Det er om lag samme nivået som i 2019. Totalt er det 54 budsjettformål i Forskningsrådet og 16 EU-programmer som bidrar til finansieringen. Infrastrukturmidler (FORINFRA) og grunnbevilgning til universitetene og instituttene (RBGGRUNNTEKN) er blant de største bidragsyterne utenom budsjettformålene i investeringsporteføljen.

imageau41.pngimage1be7i.png

Figur 2. Forskningsråds- og EU-programmers finansiering til prosjekter merket med energi, transport eller lavutslipp, 2020

I Horisont 2020 er det i hovedsak bevilgninger fra energiprogrammet (H20-Energy) og transportprogrammet (H20-TPT) som er merket med energi, transport og lavutslipp. Prosjekter innen delporteføljen by er imidlertid finansiert hovedsakelig via andre programmer i H2020, med muliggjørende og industrielle teknologiområder (H20-LEIT), klima og miljø (H20-ENV) og sikkert samfunn (H20-Security) som de største. Norske miljøer har totalt fått 400 mill. kroner fra EU H2020, norsk næringsliv fikk ca. 190 mill. kr av dette i 2020. Totalt sett over perioden 2014-2020 har Norge mottatt 2,4 mrd. kroner fra Horisont 2020 relatert til porteføljen miljøvennlig energi, transport og lavutslipp. Omtrent 45 prosent av dette har gått til næringslivet.

Investeringsporteføljen finansieres i hovedsak av Olje- og energidepartementet som har sektoransvar for forvaltningen av de norske energiressursene, av Samferdselsdepartementet som har sektoransvar for transportområdet og Klima- og miljødepartementet gjennom sin satsing på lavutslippsteknologi. I tillegg bidrar Landbruks- og matdepartementet og Kunnskapsdepartementet som yter finansiering til strategisk grunnforskning innenfor området. Nærings- og fiskeridepartementet yter betydelig finansiering til Forskningsrådets øvrige innsats i porteføljeområdet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sektoransvaret for byrelatert forskning, men det kommer ingen øremerket finansiering til temaet. Innsatsen oppsummert i delporteføljen kommer fra departementene nevnt over og fra Helse- og omsorgsdepartementet. Midler til by for 2021 kommer fra Klima- og miljødepartementet gjennom sin satsing på lavutslippsteknologi, og fra Kunnskapsdepartementet.

imageuhrh5.png

Figur 3. 2020-bevilgninger fra departement til budsjettformålene i investeringsporteføljen

Ekstraordinære tiltak og bevilgninger knyttet til koronapandemien

I forbindelse med koronapandemien har Forskningsrådet i 2020 gjennom tiltakspakke 3 fått tilført betydelig friske midler til temaområder i porteføljen. Revidert statsbudsjett omfattet 15 mill. kroner til etablering av et FME innenfor vindenergi. Midlene er utlyst og vedtak om tildeling vil bli fattet i desember 2020. I forslag til statsbudsjett for 2021 legges det opp til en økning av rammen til FME på 15 mill. kroner.

I tiltakspakke 3 ble det også gitt en ekstraordinær bevilgning på "120 millioner kroner til ENERGIX-programmet i Norges forskningsråd for å fremme innovasjon og omstilling i norsk næringsliv." Tiltaket skal bidra til å opprettholde aktiviteten i innovasjonsprosjekter som er viktige for omstillingen av norsk næringsliv og det ble presisert at prosjekter innrettet mot hydrogen skulle prioriteres." Midlene ble bevilget over OEDs budsjett.

Tiltakspakken omfattet også "75 mill. kroner til forskning på løsninger som kan bidra til utviklingen av et lavutslippssamfunn." Også disse midlene skal fremme utvikling og innovasjon av nye løsninger som kan bidra til utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor i Norge. Midlene ble bevilget over KLDs budsjett og deler av dette vil disponeres av ENERGIX og Transport2025.

Midlene er satt i arbeid gjennom utlysning av forprosjekter og gjennom økte rammer for innovasjonsprosjekter og kompetansebyggende prosjekt for næringslivet. Det ble etablert løpende mottak av Innovasjonsprosjekter fra april 2020 slik at prosjekter kan starte opp raskt. En del prosjekter starter opp høsten 2020, men effekten av dette på forbruk i budsjettformålene vil først slå inn for fullt i 2021.

Forskningsrådet har iverksatt en rekke andre tiltak for å hjelpe søkere som har pågående prosjekter eller som skal starte opp prosjekter i 2020 til å håndtere mulige problemer som oppstår på grunn av koronapandemien. Tiltakene skal nå aktører som er i en vanskelig situasjon på grunn av inntjenings- eller kapitalbortfall. Målsettingen har vært å opprettholde og, der det er mulig på grunn av redusert aktivitet, gjerne øke forsknings- og innovasjonsinnsatsen.