Investeringsplanen for Energi, transport og lavutslipp

Prioriteringer innen miljøvennlig energi

For 2022 har porteføljestyret valgt fire tematiske prioriteringer, samt en mer strukturell prioritering. Disse prioriteringene, og hvordan de vil bli fulgt opp i utlysningene, er beskrevet under:

1. Sikker produksjon og bruk av hydrogen og hydrogenbaserte løsninger med lavt karbonfotavtrykk.

Porteføljestyret viderefører i 2022 i tråd med tildelinger og med Regjeringens veikart for hydrogen satsingen på hydrogen. Denne omfatter:

  • utlysning av Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) hydrogen høsten 2021 som vedtas vinter 2022
  • i den åpne utlysningen av Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) i 2022 legges det inn en prioritering av prosjekter som skal utvikle løsninger for kostnadseffektiv, sikker og bærekraftig produksjon og bruk av ren hydrogen. Det presiseres at vi ønsker spesielt prosjekter som skal utvikle løsninger på områder hvor finansiering fra Forskningsrådet vil ha størst potensiale for utslippskutt, for eksempel fra landbasert industri, og på områder med størst potensial for næringsutvikling i Norge.
  • internasjonalt samarbeid om hydrogenforskning
  • forskningsrådsinternt samarbeid og mulig samfinansiering med blant annet porteføljestyret for petroleum.
  • samordning med Enova, Gassnova og Innovasjon Norge gjennom Heilo – en koordinering av virkemiddelapparatets hydrogenporteføljer og tilbud til næringslivet knyttet til FoUoI og markedsarbeid.

2. Fremtidens energiinfrastruktur

Høy grad av elektrifisering er avgjørende for reduksjon av de norske klimagassutslippene. En forutsetning for denne omstillingen er et integrert og digitalisert energisystem med samspill mellom ulike energibærere, høy fleksibilitet og robust effektstyring. Porteføljestyret vil prioritere prosjekter som kan redusere risikoen og investeringsbehovet ved omstillingen.

I de åpne utlysningene av Kompetanseprosjekt for næringslivet (KSP-K) og innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) legges det inn en prioritering for prosjekter som skal se på samspill mellom elektrisk infrastruktur og andre energiinfrastrukturer, og spesielt tiltak som kan kutte mer langvarige effekttopper gjennom for eksempel samspill mellom termiske og elektriske energisystemer. Videre prioritereres nye løsninger som kan ivareta stabilitet, fleksibilitet og forsyningssikkerhet i det fremtidige energisystemet med økt innfasing og integrasjon av ikke-regulerbare fornybare energikilder.

3. Batterimaterialer, -celler og -systemer med godt miljøregnskap og konkurransedyktig produksjon

Ny verdiskaping på det raskt voksende batteriområdet kan bli et viktig område for Norge, og det knyttes allerede sterk og bred industriinteresse til dette feltet. Porteføljestyret har derfor en særskilt prioritering på batteri i 2022. Denne omfatter følgende punkter:

  • Det øremerkes 30 mill. kroner til Samarbeidsprosjekt (KSP-S) tematisk avgrenset til grunnleggende forskning på materialer til batterier.
  • I den åpne utlysningene av Kompetanseprosjekt for næringslivet (KSP-K) vil porteføljestyret prioritere prosjekter innenfor alle ledd av verdikjeden på batteriområdet, fra mineraler og råvarer, via produksjon og bruk, til gjenbruk og materialgjenvinning. Forskningen skal bidra til forbedret teknologi, som i fremtiden skal kunne konkurrere med de største aktørene. Felles for alle temaene er bærekraft, kostnadseffektivitet og innovative løsninger. Der det er relevant, skal det også arbeides for høy grad av automatiserte prosesser med bruk av kunstig intelligens, robotikk og smarte sensorer og systemer.
  • Internasjonalt samarbeid om batteriforskning gjennomdeltakelse i m.era-net på batterimaterialer i 2022.


4. Utlysning av Samarbeidsprosjekter (KSP-S) på andre tematisk avgrensede områder der det er vurdert som mer hensiktsmessig enn å bruke Kompetanseprosjekter (KSP-K)

Energirelatert politikk, økonomi og påvirkning på klima og natur (50 mill. kroner)

Porteføljestyret setter av øremerkede midler til forskning innenfor temaområdet "Energirelatert politikk, økonomi og påvirkning på klima og natur" slik det er definert i porteføljeplanen for Energi, transport og lavutslipp.

Utlysningen er åpen for prosjekter som skal se på problemstillinger der offentlig sektor, forvaltningen og samfunnet er viktigste bruker av resultatene, for eksempel kunnskap som underlag for politikkutforming, ikke-kommersielle løsninger for energiomstilling, etc.

Prosjekter som skal fremskaffe kunnskap som på sikt vil kunne gi økt konkurransekraft og omsetning for næringsaktører henvises til den tematisk åpne utlysningen av kompetanseprosjekt for næringslivet (KSP-K).

Følgende prosjekter vil bli prioritert:

  • prosjekter som skal ta for seg kontroversielle temaer på områder med sterke motstridende samfunnsinteresser

Godkjente forskningsorganisasjoner kan søke og må ha med seg eksterne aktører fra offentlig og privat sektor, interesseorganisasjoner og frivillig sektor som samarbeidspartnere. Disse partnerne kan representere samfunnsutfordringen, eventuelt i en uavhengig referansegruppe, og skal legge inn innsats som de også eventuelt kan få dekket fra Forskningsrådets bevilgning.

I tillegg prioriterer porteføljestyret deltakelse i to fellesutlysninger som skal fremskaffe viktig sektorovergripende kunnskap:

Arealer under press (10 mill. kroner)

Omstillingen til nullutslippssamfunnet innebærer store endringer i måten arealer brukes og forvaltes på, og konflikter og kryssende interesser oppstår blant annet på områder som utbygging av energiinfrastruktur og anlegg for fornybar energi. Porteføljestyret prioriterer derfor deltakelse i den tredje fellesutlysningen av Arealer under press. Målsettingen er å få frem et sektorovergripende kunnskapsgrunnlag og nye løsninger for bærekraftig arealforvaltning i Norge. Årets utlysning vil prioritere forskning på arealbruk og -forvaltning av havet og kystsonen.

Totalt utlyses det ca. 105 mill. kroner i denne fellesutlysningen som er et samarbeid med porteføljene for hav, klima/ polar og demokrati, styring og fornyelse.

Forskning på økonomiske problemstillinger knyttet til det grønne skiftet (10 mill. kroner)

Prosjekter som finansieres skal frembringe kunnskap om økonomisk omstilling som et ledd i å oppnå Norges mål og forpliktelser med hensyn til klima, natur og miljø ("det grønne skiftet"). Omstillingen må gjennomføres på en måte som gir arbeidsplasser, energiomstilling, og gode levevilkår og livskvalitet for alle.

Prosjekter som er aktuelle å finansiere må falle inn under ett eller begge disse temaområdene:

  • Samfunnsøkonomiske effekter av tiltak for det grønne skiftet - kunnskap om effekter med hensyn til fordeling, arbeidsplasser, ressursknapphet, verdiskaping, internasjonal handel, natur, energiomstilling, helse og rettferdig fordeling av byrder og gevinster. Det kan være vedtatte eller foreslåtte tiltak på ulike forvaltningsnivåer - kommunale, fylkeskommunale eller statlige.
  • En bærekraftig økonomi for å akselerere det grønne skiftet - kunnskap om hvordan ulike samfunnsøkonomiske perspektiver, metoder og teorier – både etablerte og nye – har betydning for det grønne skiftet.

Totalt utlyses det ca. 60 mill. kroner i denne fellesutlysningen. Utlysningen er et nytt initiativ i samarbeid med porteføljene for klima/polar, petroleum og landbasert mat, miljø og bioøkonomi.

5. Forskerutdanning og kompetansebygging

Rekruttering i FME og i øvrige søknadstyper må sees i sammenheng. De teknologiske FME går nå inn i den siste treårs-perioden, og det forventes at det vil bli rekruttert færre nye stipendiater de kommende årene.

For å sikre god kompetansebygging og stabil rekruttering til energiforskning, samt ivareta behovet for karriereutvikling for yngre forskere, vil porteføljestyret at dette vektlegges i relevansvurderingen for søknader om finansiering av KSP-K og KSP-S i 2022.

Relevansvurderingen vil blant annet omfatte:

  • om prosjektene omfatter utdanning av doktorgradsstipendiat
  • at studenter på masternivå involveres i forskningen

Videre oppfordres det i utlysningene til å la yngre forskere slippe til som prosjektledere, forutsatt at dette kombineres med en mentorordning.

Ved en eventuell vekst i budsjettet for 2022 vil porteføljestyret prioritere å:

  • øke innsatsen i planlagte fellesutlysninger
  • forsterke batterisatsingen, gjerne i samarbeid med andre aktører i virkemiddelapparatet
  • øke innsatsen i næringsrettede utlysninger

Meldinger ved utskriftstidspunkt 19. januar 2022, 15.12 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.