Porteføljeplan for Demokrati, styring og fornyelse

Tematiske prioriteringer

Innovasjon og fornyelse i offentlig sektor

Innovasjon betinger at kunnskapen som utvikles, blir tatt i bruk. Det er derfor viktig at forskningsinnsatsen er nært knyttet opp mot utfordringer og behov i offentlig sektor og som offentlige aktører, inkludert brukere, opplever som relevante. Det vil bidra til en mer kunnskapsbasert utvikling av sektoren, fornye og forbedre offentlige virksomheters egen oppgaveløsning. Innsatsen skal også styrke offentlig sektors rolle som pådriver for samfunnsutvikling og innovasjon, og legge til rette for gode rammebetingelser for innbyggere og næringsliv.

Forskningen som prioriteres skal styrke statlig og kommunal sektors mulighet til innovasjon og utløse forskningsbasert innovasjon i offentlig sektor. Det er viktig å utvikle et kunnskapssystem for læring og innovasjon i statlig og kommunal sektor og gi kunnskap om betingelsene for innovasjon i offentlig sektor.

Tematisk favner forskningsbaserte innovasjoner bredt og går på tvers av alle porteføljer. Her prioriteres særlig temaområdene styring, planlegging og samskaping, privat og offentlig samarbeid, brukerinvolvering og digitalisering og digital transformasjon og samfunnssikkerhet. Videre vil vi prioritere utfordringer med sammensatte problemstillinger som går på tvers av sektorer. Forskningsbasert innovasjon i offentlig sektor vil også inngå i andre porteføljers ansvarsområder, men denne porteføljen vil ha et særlig ansvar for de generiske perspektivene knyttet til innovasjon i offentlig sektor på alle områder.

Demokrati, styring og forvaltning

Porteføljen skal bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget for en demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning. Velferdssamfunnets miljømessige, økonomiske og sosiale bærekraft reiser grunnleggende utfordringer og krever omstilling. Porteføljen vil prioritere forskning innenfor temaene:

  • Internasjonalisering, stat og lokaldemokrati. Det er behov for mer kunnskap om hvordan Norges internasjonale forpliktelser og utfordringer påvirker kommunene, og om hvordan statlig politikk påvirker det lokale, politiske handlingsrommet. Porteføljen vil prioritere forskning som ser på helheten og konsistensen i den statlige politikken overfor kommunene og forskning på kommuneforvaltningen som ivaretaker av lokaldemokrati og i rollen som myndighetsutøver, samfunnsutvikler og tjenesteyter. Noen sentrale stikkord er globalisering og europeisering, synkende tillit til kunnskap og nye former for kunnskapsspredning, klimautfordringer, offentlig omstilling, sterke profesjoner og rettsliggjøring.
  • Helhet og sektorisering. Det er behov for forskning på forholdet mellom samfunn og styringssystem, på tvers av departementsområder, skillene statlig-kommunalt, politisk-administrativt og offentlig-privat. Porteføljen vil prioritere forskning på planprosesser og plansystemet og se på planlegging som lokalpolitisk styringsredskap og plansystemet som nasjonalt system for styring- og utvikling. Porteføljen vil også prioritere forskning på hvordan det politisk-administrative styringssystemet utfordres av endringer i samfunnet, som for eksempel økt digitalisering, økende migrasjon, omstillinger i økonomi og overgangen til et lavutslippssamfunn. Den vil også prioritere forskning på varige spenninger i styringssystemet, for eksempel mellom markedsordninger, nettverk og hierarkier, med vekt på de enkelte offentlige institusjoner og det styringssystemet disse inngår i.

  • Regioner og urbanisering. Norge er tett koblet sammen med Europa og verden, og det er både nasjonal og internasjonal geografisk arbeidsdeling og konkurranse knyttet til kunnskaps- og ressursgrunnlaget. Byer og byregioner blir fremhevet som drivere i en stadig mer kunnskapsbasert økonomi. Samtidig er Norge kjent for sin desentraliserte styringsstruktur og for at forskjellene mellom by og bygd er mindre enn i mange andre land. Porteføljen vil prioritere forskning om verdiskapingen i regioner og effekter av kommune- og regionreformer. Den vil prioritere forskning om urbanisering, om hvordan norske regioner og byer hevder seg i den globale konkurransen, og om hvordan omstilling og endring skjer ruralt og urbant.

  • Velferdsstatens tjenester og tjenesteytere. Staten er en sterk premissleverandør for typiske velferdsoppgaver. Aksepten for variasjon i tilbudet er mindre innenfor slik tjenesteproduksjon enn innenfor andre kommunale saksområder. Lokaldemokratiet og kommunen som institusjon anses å bidra til best mulig lokal tilpasning av den nasjonale politikken. Lokal tilpasning forutsetter at kommunene har en betydelig grad av frihet med hensyn til hvordan oppgavene skal utføres og i prioriteringen mellom oppgaver. Porteføljen vil prioritere forskning på hvordan og i hvilken grad det statlige styringssystemet bidrar til å realisere målsetninger om helhet og konsistens i den statlige politikken overfor kommuner.

  • Likeverdig tjenestetilbud og effektivitet. Porteføljen vil prioritere forskning på hvordan kommuner og fylkeskommuner utøver rollen som tjenesteprodusent og myndighetsutøver, og på hvordan det offentlige samarbeider med kommersielle og frivillige aktører innenfor selve tjenesteproduksjonen. Forskning på betingelsene for god profesjonsutøvelse og på kvalitet og likebehandling i kommunale tjenester vil også bli prioritert. Det samme vil forskning på innovasjon og anvendelse av ny teknologi for å løse de framtidige utfordringene.

Samfunnssikkerhet

Forskning på samfunnssikkerhet kan deles i tre prioriterte hovedtema;

  • Sosiale strukturer, verdier og tillit. Det norske velferdssamfunnet er generelt preget av trygghet og tillit, både på individuelt og kollektivt nivå. Dette har vært og blir sentralt også for håndtering av framtidige kriser. Viktige forskningstema er samfunnssikkerhet og robusthet sett i lys av forhold som globale kriser, økt sosial og økonomisk ulikhet, utenforskap, marginalisering og en mer polarisert samfunnsdebatt. Det er viktig med økt kunnskap om individer og gruppers opplevelse av tillit, mistillit og frykt under endrede samfunnsforhold, samt hvilken betydning tilliten har for et robust og demokratisk samfunn. Det er også behov for kunnskap om organisert kriminalitet, ekstremisme hvordan demokratiske prosesser påvirkes av digitalisering, globalisering og endret mediebilde.
  • Teknologi og samfunnssikkerhet. Den teknologiske transformasjonen krever kunnskapsutvikling på samfunnssikkerhetsfeltet. Teknologi og digitalisering har blitt både en premissleverandør for, og en mulig trussel mot, samfunnssikkerheten. Risiko og trusselbilder endres, og vi trenger kunnskap for å iverksette og sørge for at sikkerhet blir et viktig element ved utvikling av teknologiske løsninger. Prioriterte tema her er risiko knyttet til koblede, komplekse systemer som for eksempel kritisk infrastruktur og automatiserte transportsystem. Vi trenger også kunnskap for å utvikle nye metoder for risikovurdering, slik at fordelene med ny teknologi vurderes opp mot sikkerhetsutfordringer og juridiske problemstillinger. I tillegg er det behov for kunnskapsutvikling for å utnytte tilgjengelig datagrunnlag og teknologi for å redusere risiko.
  • Aktørbildet. Prosesser som globalisering, digitalisering, omorganisering og tjenesteutsetting til privat sektor har betydning for aktørbildet, organisering og ansvar når det gjelder samfunnssikkerhet. Disse utviklingstrekkene henger i stor grad sammen og medfører uklarhet i organiseringen av samfunnssikkerheten og kan medføre økt risiko. Her vil det prioriteres kunnskapsutvikling for å forstå, forebygge og håndtere komplekse og sammensatte risikobilder, og for å sikre effektiv, demokratisk og kunnskapsbasert styring av samfunnssikkerheten. Forskning er nødvendig for å få innsikt i hvordan internasjonale forhold og teknologisk utvikling påvirker trender innen ekstremisme, terrorisme, radikalisering og organisert kriminalitet. Det er også behov for kunnskap om ekstremister og terrorgruppers evne til å påvirke politikk og samfunnsutvikling gjennom kommunikasjon, trusler og angrep.

Samfunnsøkonomi

Porteføljen skal fremme forskning som utvikler kunnskapsgrunnlaget for hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Porteføljen vil prioritere skatteøkonomisk forskning innenfor temaene (i) kapitalbeskatning; (ii) skattetilpasning og fordeling; (iii) beskatning og økonomisk stabilitet; og (iv) unndragelse og omgåelse av skatter og avgifter. Forskningen på disse temaene skal bidra til en kunnskapsbasert utvikling av skattesystemet, som ivaretar hensynet til skatteinntekter og fordeling, samtidig som skattene i begrenset grad hemmer økonomisk effektivitet. Det er viktig å utvikle kunnskap om hvordan endringer i skattesystemet kan bidra til grønn omstilling og møte utfordringer knyttet til globalisering og datadrevet økonomi.

Porteføljen skal videre sikre forskning som kan utvikle kunnskapsgrunnlaget for en effektiv styring og forvaltning av nasjonaløkonomien og en økonomisk politikk som reduserer sårbarheten i norsk økonomi. Kunnskapen som utvikles skal være relevant for sentrale brukere i politikk og forvaltning. Porteføljen vil prioritere forskning på sentrale og tverrsektorielle makroøkonomiske utfordringer innenfor de tematiske områdene (i) konjunkturer, formue og økonomisk politikk; (ii) bærekraftig velferdsstat i en global økonomi; og (iii) vekst, produktivitet og omstilling. Prioriterte tema innenfor disse områdene vil være drivere av makroøkonomiske konjunkturer og økonomisk politikk; drivere, ringvirkninger og utfordringer i en ressursrik økonomi; velferdsstatens finansiering; økende ulikhet; produktivitet; og omstilling. Det er viktig å utvikle kunnskap av høy vitenskapelig kvalitet om hvordan makroøkonomiske utfordringer knyttet til globale kriser, datadrevet økonomi, internasjonale konjunkturer, geopolitiske endringer og økonomiske sjokk påvirker den nasjonale økonomien.

Tverrgående tematiske prioriteringer

Demokratiutvikling, effektivitet og tillit i samfunnet, tillit til kunnskap og forståelse for ulike mediers rolle skal belyses innenfor og på tvers av innsatsområdene. Samlet skal forskningen på demokrati, styring og fornyelse gi et grunnlag for en helhetlig og kunnskapsbasert politikk for offentlig sektor, og utvikle kunnskapsgrunnlaget for fornyelse og innovasjon i sektoren og samfunnet forøvrig. Dette vil gi relevant og viktig kunnskap for å løse de store samfunnsutfordringene Norge står ovenfor.

Porteføljen skal prioritere å ivareta behovet for kunnskap om samordning og helhetlig styring av samfunnet. Tema som medborgerskap, sosial tillit og legitimiteten til styringssystemet, vil bli håndtert og prioritert på tvers av porteføljen. Det inkluderer styring og samordning i grenseflatene og mellomnivåer og sektorer, samt mellom det nasjonale og det internasjonale. Kunnskapsutviklingen skal støtte en demokratisk og hensiktsmessig styring og organisering av offentlig sektor og samfunnssikkerheten. Kunnskap om samfunnsutviklingen og om hvordan samfunnet skal møte store samfunnsutfordringer og raske og uforutsette endringer er tverrgående tema som vil bli prioritert på tvers i porteføljen.

Globaliseringens påvirkning på norsk demokrati, styring og forvaltning, samfunnssikkerhet og økonomi, samt vår nasjons internasjonale påvirkning og innflytelse på disse områdene er tematiske prioriteringer som vil bli ivaretatt på tvers av innsatsområdene i porteføljen. Vi vil prioritere tema som nasjonal og internasjonal arbeidsdeling og systemer for samordning av nasjonal politikk, regional innsats og private initiativ.