Porteføljeanalysen for Demokrati, styring og fornyelse

Vurdering av porteføljen opp mot måloppnåelse

Første versjon av Porteføljeplanen for Demokrati, styring og fornyelse ble ferdigstilt og vedtatt i Styret i Forskningsrådet i juni 2020. Porteføljeplanen erstatter programplanene for de avsluttede programmene DEMOS, SAMRISK, SKATT og FORKOMMUNE. Disse omtales nå som budsjettformål, FORKOMMUNE inngår i det nye budsjettformålet INNOFFARENA fra 2021.

Porteføljeplanen angir fem samfunnsmål. Det er disse vi vurderer opp mot måloppnåelse.

  • Offentlig sektor fornyer seg og tilpasser seg samfunnets behov
  • Offentlig sektor tilrettelegger for og løser store samfunnsutfordringer i samspill med næringsliv og sivilsamfunn
  • Inkluderende samfunn med robuste demokratier basert på kunnskapsbasert forvaltning, tillit, legitimitet og medborgerskap
  • Trygge samfunn med en effektiv og kunnskapsbasert håndtering av samfunnssikkerheten
  • Norge fører en bærekraftig økonomisk politikk og har lav økonomisk sårbarhet

Fag/teknologi
Hovedtyngden er innen samfunnsvitenskap, særlig statsvitenskap, sosiologi, økonomi og medievitenskap. Samtidig favner også porteføljen prosjekter innenfor humaniora, teknologi og naturvitenskap, for eksempel innen rettsvitenskap, filosofi og IKT. Forskerprosjektene har høy kvalitet og relevans.

Investeringer under porteføljestyrets ansvar skal legge til rette for og prioritere teoretisk mangfold og metodisk bredde. Dette innebærer at vi fremover må etterspørre flere tverrfaglige prosjekter med ulike fag- og forskningsperspektiver, og må legge til rette for utvikling av infrastrukturer for temaene.

Det har vært lite innsats på det innovasjonsfaglige feltet knyttet til offentlig innovasjon. I 2021 fikk to kompetanse- og samarbeidsprosjekter støtte for å forske på innovasjonsprosesser i offentlige virksomheter. Ellers er det gitt støtte gjennom FORINNPOL-satsingen til to sentre som skal gi økt forståelse av norsk forskning og innovasjon.

Utlysing av samarbeidsprosjekter innenfor planforskning i årene 2019- 2021 har bidratt til å styrke dette fagområdet.

Andelen humaniora har økt i porteføljens egne investeringer og er på det nivået som er satt som målsetning for totalinnsatsen på området for Forskningsrådet.

Tema
Investeringer under porteføljestyrets ansvar skal møte Forskningsrådets strategi gjennom investering i følgende temaer:

  • Samfunnssikkerhet
  • Demokrati styring og forvaltning
  • Innovasjon i offentlig sektor
  • Skatt/økonomi


Status Samfunnssikkerhet

Samfunnssikkerhetsforskning og innovasjon skal bidra til følgende samfunnsmål;


Utvikle kunnskap for:

  • Inkluderende samfunn med robuste demokratier basert på kunnskapsbasert forvaltning, tillit, legitimitet og medborgerskap
  • Trygge samfunn med en effektiv og kunnskapsbasert håndtering av samfunnssikkerheten

I 2021 var 197 mill. kroner av prosjektinnsatsen i totalporteføljen til Demokrati, styring og fornyelse merket samfunnssikkerhet. Dette er en sterk økning fra innsatsen i 2020 som var på 156 mill. kroner. Økningen kan forklares både ved økt bevissthet omkring merking av prosjekter med temaet samfunnssikkerhet, samt økte investeringer i prosjekter, særlig som følge av forskningsbehov på covidkrisen. Av innsatsen på EU området er 79 mill. kroner av prosjektinnsatsen merket samfunnssikkerhet, mot 65 mill. kroner i 2020. I tillegg er det som nevnt ovenfor investert i nordiske samfunnssikkerhetsprosjekter, men disse er ikke en del av statistikken.

I porteføljens egen innsats har Forskningsrådet siden 2013 investert i over 50 prosjekter. Som et resultat av utlysningen i 2021 ble fire nye prosjekter innvilget. I tillegg ble det tildelt midler til en infrastruktur på samfunnssikkerhetsfeltet. I porteføljen Muliggjørende teknologier, IKTPLUSS er det siden 2015 er det utviklet robuste, gode miljøer på digital sikkerhet og sårbarhet. Både avsluttede og pågående prosjekter har god relevans for måloppnåelse, med relevans for private og offentlige aktører.

Prosjektene som ble innvilget i 2021 vil sammen med tidligere investeringer dekke bredden av temaer i porteføljeplanen. Prosjektene omhandler bl.a. samfunnssikkerhet i lys av covidkrisen, digitale identiteter, falske nyheter, regulering av ny teknologi, samarbeid og integrering på tvers av sektorer, terror og ekstremisme. Flere prosjekter skal utvikle kunnskap om krisehåndtering generelt og om håndteringen av koronapandemien spesielt. Forskningen omhandler bl.a. beslutningstaking under usikkerhet, normer for inkludering av ulike grupper i samfunnet i håndteringen av krisen, forholdet mellom lokale og nasjonale strategier for å håndtere kriser, risikokommunikasjon, aksept i befolkningen for tiltak i ulike former for kriser. Flere prosjekter ser på sosiale og økonomiske konsekvenser ved pandemi, som f.eks. innflytelse på fysisk mobilitet, og pandemien som trigger av nye nettverk og relasjoner.

Måloppnåelse
Måloppnåelsen vurderes som god. Innsatsen på samfunnssikkerhetsområdet i porteføljens egne investeringer og i porteføljen for muliggjørende teknologier, samt i EUs rammeprogram, har i en årrekke vært relativt stor. Forskningsresultatene utgjør etter hvert en solid kunnskapsbase for de fleste sider av politikkutforming og forvaltning av samfunnssikkerhetsarbeidet. Prosjektene dekker bredden i forskningstemaer og utvikler kunnskap for å styrke inkluderende demokrati, kunnskapsbasert forvaltning, tillit, legitimitet og medborgerskap og gir kunnskap for å opprettholde samfunnssikkerheten også i fremtiden.

Flere av prosjektene har hatt tett dialog og involvering av både forvaltning, næringsliv og brukere ellers, noe som bidrar til økt bruk av resultater. Kunnskapen blir brukt blant annet for å etablere bedre samarbeid og samordning for krisehåndtering, samt i utvikling av tiltak som forebygger radikalisering. Forskningen på IKT-sikkerhet og digitalisering er viktig og gir godt grunnlag for å ivareta samfunnssikkerhetsaspekter i vårt teknologiske samfunn, ikke minst når det gjelder kritisk infrastruktur. Krigssituasjonen, COVID -19 og raset i Gjerdrum er eksempler på at samfunnet har stor nytte av kunnskapen om f.eks. betydningen av tillit og samhørighet, risikokommunikasjon, beredskap, planarbeid og radikalisering. Kunnskapsutvikling omkring falske nyheter og spredning av desinformasjon gir grunnlag for utvikling av effektive tiltak for å forhindre denne aktiviteten.

For å ivareta målsetningen om et trygt samfunn, er det i tillegg behov for å investere i forskning på kriminalitet og straffesakskjeden. Vi har i 2021 startet opp arbeidet med en satsing på dette området.

Nedenfor er det en oversikt over andelen samfunnssikkerhetsforskning fordelt på de ulike porteføljene. Her har vi ikke informasjon om innholdet i denne forskningen. På sikt vil det være interessant å innhente informasjon om innholdet i denne forskningen, slik at analysen kan gi et bedre bilde av totaliteten av investeringer på samfunnssikkerhetsfeltet. Vi ser en sterk økning i investeringer på samfunnssikkerhetsfeltet innenfor flere av porteføljene. En økning som kan antas å skyldes både økte investeringer og økt bevissthet om og bruk av samfunnssikkerhetsmerket.

Porteføljer med innsats innenfor samfunnssikkerhet 

Mill. kroner i prosjektinnsats 

 

2020

2021

Muliggjørende teknologier 

118

204

Industri og tjenestenæringer 

114

199

Samfunnsvitenskap 

64

153

Energi, transport og lavutslipp 

41

67

Global utvikling og internasjonale relasjoner 

18

50

Helse 

28

50

Velferd, kultur og samfunn 

12

58

Livsvitenskap 

12

34

Humaniora 

12

33

Landbasert mat, miljø og bioressurser 

9

17

Klima og polarforskning  

8

17

*Merk at disse tallene ikke kan summeres da tallene fra de ulike porteføljene delvis er overlappende, noen prosjekter er talt flere ganger.

Status Demokrati, makt og styring

Svarer på følgende målsetning

  • Inkluderende samfunn med robuste demokratier basert på kunnskapsbasert forvaltning, tillit, legitimitet og medborgerskap

Totalt er 190 mill. kroner av investeringene i Forskningsrådet merket med Demokrati, makt og styring, mot 79 mill. krone i 2020. Den markante økningen fra 2020 til 2021 skyldes trolig en økt bevissthet om dette tematiske merke.

Den tematiske bredden i porteføljens egne investeringer er stor, til tross for begrensede midler som i stor grad er øremerkede og følgelig gir mindre fleksibilitet. Innenfor dels klare tematiske føringer har Forskningsrådet likevel klart å levere gode og relevante prosjekter. Med de siste tildelingene i 2021, er det totalt finansiert 35 prosjekter innenfor Demokrati, styring og forvaltning siden DEMOS startet opp i 2015. Det har vært god framdrift i prosjektene og 11 av prosjektene er nå sluttført.

Fire prosjekter har blitt avsluttet i 2021 og dette gir en økning både i vitenskapelige publiseringer og i bruker- og allmennrettet formidling fra 2020 til 2021. Tematikken i disse prosjektene spenner bredt. Kunnskap om det norske styringssystemet og forhold knyttet til demokratiet, styring og planlegging, deltakelse og brukerinvolvering, er noen av temaene. Et eksempel er et prosjekt som har belyst sammenhenger mellom sentrale endringer i norske departement og ulike former for samordning på departementsnivå mellom regjeringsapparatet og parlamentet. Prosjektet har ført til samarbeid mellom forvaltningen og akademia og blant annet resultert i en faglig rapport med konkrete forslag til forbedring av det norske styringssystemet. Et annet prosjekt har gitt ny kunnskap om strukturreformer både nasjonalt og internasjonalt.

På noen fagområder har det vært behov for et særskilt kompetanse- og kapasitetsløft. Planforskningen er et slikt område, og har vært prioritert av Forskningsrådet de senere årene med fokus på planprosesser og plansystemet, både hvordan planlegging fungerer som lokalpolitisk styringsredskap og plansystemet som nasjonalt system for styring og utvikling. Disse prioriteringene har hatt effekt. Totalt er fem planforskningsprosjekter finansiert innenfor den målrettede innsatsen. I tillegg er det også finansiert planforskningsprosjekter gjennom utlysninger innenfor temaet arealer under press. Tar vi med relevante innovasjonsprosjekter gir dette et knippe av ulike type prosjekter, både vanlige forskerprosjekter, samarbeidsprosjekter der forskningsmiljøene har med offentlig, privat eller frivilling sektor og innovasjonsprosjekter der offentlig sektor selv er i førersetet.

Samlet bidrar dette til en klar styrking av planforskningsfeltet.

Forskningsrådet finansierte i 2021 181 byrelaterte prosjekter for totalt 209 millioner kroner (opp fra 112 prosjekter og 172 millioner kroner i 2020). I 2020 var det totalt 112 prosjekter i porteføljen med investeringer for 172 mill. kroner. De største bevilgningene gjaldt fire sentre for forskning eller innovasjon (ZEN – Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities (2016-2024), Klima 2050 - Risk reduction through climate adaptation of buildings and infrastructure (2015-2023), earthresQue - Centre for Rescue of Earth Materials and Waste in the Circular Economy (2020-2028) og INCLUDE - et forskningssenter for sosialt inkluderende energiomstilling (2019-2027)) samt en kunnskapsplattform (PLATON - a PLATform for Open and Nationally accessible climate policy knowledge (2019-2023) I totalporteføljen inngår det også to planforskningsprosjekter og tre inovasjonsprosjekter i offentlig sektor med bytematikk.

Måloppnåelse
Måloppnåelsen innenfor Demokrati, makt og styring vurderes som god, blant annet fordi resultater fra avsluttede prosjekter, formidling og bruken av forskningsresultatene viser at dette er kunnskap som kommer til anvendelse i styring og politikkutforming, både lokalt og nasjonalt. Resultatene anvendes både i planarbeid, forvaltning og organisering av statlig, kommunal og privat sektor, og er viktige for å utvikle en god balanse mellom offentlig sektor, næringsliv og sivilsamfunn.

Nedenfor er det en oversikt over andelen forskning merket med Demokrati, makt og styring fordelt på de ulike porteføljene. Her har vi ikke informasjon om innholdet i denne forskningen.

Som det framgår av tabellen nedenfor, er det porteføljen for samfunnsvitenskap som bidrar mest av de andre porteføljene til merket Demokrati, makt og styring.

Porteføljer med innsats innenfor Demokrati,
makt og styring

Mill. kroner i prosjektinnsats

 

2020

2021

Samfunnsvitenskap

73

178

Velferd, kultur og samfunn

24

54

Industri og tjenestenæringer

22

40

Energi, transport og lavutslipp

18

40

Muliggjørende teknologier

18

45

Global utvikling

16

39

MNT-fag

13

33

Hav

10

13

Livsvitenskap

10

24

Helse

9

12

Humaniora

9

31

Klima- og polarforskning

7

13

Landbasert mat, miljø og bioressurser

7

16

Utdanning og kompetanse

1

8

*Merk at disse tallene ikke kan summeres da tallene fra de ulike porteføljene delvis er overlappende, noen prosjekter er talt flere ganger.

Status fornyelse og Innovasjon i offentlig sektor

Svarer på følgende målsetninger:

  • Offentlig sektor fornyer seg og tilpasser seg samfunnets behov
  • Offentlig sektor tilrettelegger for og løser store samfunnsutfordringer i samspill med næringsliv og sivilsamfunn

I 2021 var 961 mill. kroner av prosjektinnsatsen i Forskningsrådet merket med det strukturelle merket Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor. Dette utgjør 817 prosjekter og 74 prosent av porteføljen. Nedenfor er det en oversikt over hvordan de ulike porteføljene har merket sine prosjekter med merket fornyelse og innovasjon i offentlig sektor. Tabellen viser at flere porteføljer støtter forskning med relevans for fornyelse og innovasjon i offentlig sektor. Det er særlig Helse, Muliggjørende teknologier, Livsvitenskap og Samfunnsvitenskap som har støttet prosjekter merket med fornyelse og innovasjon i offentlig sektor.

Porteføljer med innsats merket med Fornyelse og innovasjon i
offentlig sektor

Mill. kroner i prosjektinnsats

 

2020

2021

Helse

365

461

Muliggjørende teknologier

359

494

Livsvitenskap

339

421

Industri og tjenestenæringer

241

406

Samfunnsvitenskap

343

461

MTN-fag

292

424

Energi, transport og lavutslipp

151

220

Velferd, kultur og samfunn

134

156

Utdanning og kompetanse

100

101

Landbasert mat, miljø og bioressurser

64

92

Klima- og polarforskning

63

73

Humaniora

39

63

Hav

35

39

Global utvikling

22

27

Petroleum

5

6

*Merk at disse tallene ikke kan summeres da tallene fra de ulike porteføljene delvis er overlappende, noen prosjekter er talt flere ganger.

Over halvparten av de 817 prosjektene eies av FoU-miljøene, og UoH-sektoren har den største andelen (36 prosent). 18 prosent eies av offentlige virksomheter og disse prosjektene er den mest målrettet innsats for fornyelse og innovasjon i offentlig sektor. Ca. 17 prosent av innsatsen er innovasjonsprosjekter i offentlig sektor (114 prosjekter) der offentlige virksomheter er prosjekteiere.

I 2021 var Investeringer under porteføljestyrets ansvar med særlig relevans for fornyelse og innovasjon i offentlig sektor (INNOFFARENA) på 80 mill. kroner fordelt på 179 prosjekter.

OFFPHD-prosjektene er fra 2021 inkludert i aktiviteten INNOFFARENA og er derfor en del av investeringsporteføljen. I 2021 er det 168 prosjekter, hvorav 40 nye. 22 prosjekter ble avsluttet i 2022. Prosjektene representerer alle sektorer og områder i kommuner, og en rekke statlige virksomheter, men det er flest prosjekter helse-, velferds- og utdanningssektorene Offentlig sektor-ph.d. (OFFPHD) bidrar til økt forskningsinnsats i offentlige virksomheter, økt forskerrekruttering i offentlig sektor og økt samspill mellom akademia og offentlig sektor.

I 2021 startet det to Kompetanse- og samarbeidsprosjekter støttet av porteføljens egne investeringer. I disse prosjektene skal det forskes på selve innovasjonsprosessen i offentlige virksomheter. NORCE leder det ene prosjektet, og dette prosjektet skal bidra med ny kunnskap om innovasjonsprosesser i norske kommuner. Kommunale helsetjenester er fokus i dette prosjektet og flere kommuner er med som partnere.

Utlysningene til innovasjonsprosjekter i Demokrati, styring og fornyelse-porteføljen har hovedsakelig prioritert sektorer og temaer i kommunal sektor som ikke er lyst ut av andre porteføljer. Det er 26 innovasjonsprosjekter, med 37 mill. kroner i prosjetkinnsats i 2021. Prosjektene dekker en rekke ulike kommunale sektorer og temaområder og inkluderer prosjekter innenfor styring og organisering, samarbeid og samskaping, klima og miljø og innovative anskaffelser. 17 av prosjektene er innenfor samfunnsvitenskap, 6 er innenfor teknologifag. Det er 1 prosjekt innenfor Humaniora og 2 innenfor Matematikk og naturvitenskap.

Utlysningene til førkommersielle anskaffelser i Demokrati, styring og fornyelse-porteføljen har vært åpen for alle sektorer i stat og kommune. I 2021 ble prosjektet "SMELT" startet opp. Prosjektet har fått 10 mill. kroner i støtte, og i prosjektet samarbeider Oslo kommune, Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune om en innovativ anskaffelse. Målsettingen for prosjektet er å få utviklet en løsning som kan fjerne snø på en effektiv, fremtidsrettet, klima- og miljøvennlig måte. Flere byer i Norge og Europa har tilsvarende utfordring og behov, bl.a. Helsinki og Stockholm. Det er muligheter for skalering av løsningen. Demokrati, styring og fornyelse-porteføljen støttet også to forprosjekter til Førkommersielle anskaffelser i 2021. I totalporteføljen er det flere hovedprosjekter som fikk midler i 2021, finansiert av andre porteføljer. Førkommersielle anskaffelser er et relativt nytt virkemiddel, som fortsatt er i en oppbyggingsfase.

Måloppnåelse
For totalporteføljen til Demokrati, styring og fornyelse har vi ikke datagrunnlag for å vurdere i hvilken grad prosjektene bidrar til fornyelse og innovasjon i offentlig sektor. Forskningen i denne delen av porteføljen vurderes som relevant for fornyelse og bidrar med kunnskapsutvikling på områder som er viktige for å få til fornyelse og innovasjon i offentlig sektor.

Kompetanse- og samarbeidsprosjektene har som formål å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse som samfunnet eller næringslivet trenger for å møte viktige samfunnsutfordringer. Prosjektene skal stimulere og støtte samarbeid mellom forskningsmiljøer og aktører utenfor forskningssektoren som representerer samfunnets og/eller næringslivets behov for kunnskap og forskningskompetanse. I disse prosjektene er det ofte partnere fra offentlige virksomheter og det er mål om kortere vei fra kunnskapsutvikling til anvendelse. 61 av disse prosjektene har med seg partnere fra kommuner og 27 har med seg andre offentlige partnere. Vi antar at prosjekter med partnere fra offentlige virksomheter er særlig relevante for fornyelse og innovasjon i offentlig sektor.

For Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor er målet å bidra til at offentlig sektor innoverer tjenester, infrastruktur og forvaltning på en bærekraftig, systematisk og effektiv måte. Prosjektene tar utgangspunkt i behov og utfordringer og inngår i offentlige virksomheters planer for omstilling og fornyelse. Forskningen er anvendt forskning som gjennomføres i samarbeid mellom den offentlige prosjekteieren, FoU-miljøer og andre relevante aktører.

I totalporteføljen til Demokrati, styring og fornyelse er det 114 innovasjonsprosjekter i offentlig sektor i 2021. Disse dekker en rekke tema, fag og sektorområder. Det er mange innovasjonsprosjekter innenfor helse, i tillegg omfatter porteføljen flere prosjekter innenfor transport, utdanning og digitalisering. Fra 2020 er det også prosjekter innenfor bioøkonomi/sirkulærøkonomi. 45 prosent av prosjektene er innenfor samfunnsvitenskap, 19 prosent er innenfor medisin og helsefag, 20 prosent er teknologiprosjekter og 14 prosent er innenfor Matematikk og naturvitenskap. Kun ett prosjekt er innenfor Humaniora.

Status Skatt/makroøkonomi

Forskningsrådet er i dialog med Finansdepartementet om en videreføring av SKATT. Aktiviteten ved sentrene for offentlig økonomi ved Norges handelshøyskole og Universitetet i Oslo var opprinnelig planlagt avsluttet rundt august 2022. For senteret ved Norges handelshøyskole er det forsinkelser som i hovedsak henger sammen med koronasituasjonen og permisjoner blant prosjektmedarbeiderne. Alle enkeltprosjektene i programmet er avsluttet. Så snart departementet har besluttet finansiering av ny satsing på skatteøkonomisk forskning, vil det være aktuelt med en senterutlysning høsten 2022.

Forskningsrådet har etablert satsingen Forskning på makroøkonomiske utfordringer, hvis formål er å belyse den økonomiske utviklingen på tvers av sektorer, gi ny kunnskap og å sikre høyere kvalitet i forskningen gjennom konkurranse og mobilisering til internasjonalt samarbeid og deltakelse i EUs rammeprogram. På grunnlag av denne satsingen ble det i 2021 igangsatt fem forskningsprosjekter med et samlet budsjett på 56 mill. kroner om økonomiske utfordringer knyttet til koronapandemien, finansiert av Kunnskapsdepartementet.

I 2021 fikk Forskningsrådet i oppdrag av Finansdepartementet å utlyse midler til forskning på den økonomiske håndteringen av koronapandemien og sammenligning med tidligere kriser. Forskningen skal frembringe kunnskap om hvordan de økonomiske tiltakene faktisk har virket og hva slags beslutningsgrunnlag det er behov for i en fremtidig krisesituasjon. Til sammen 48 mill. kroner ble tildelt fire prosjekter under denne satsingen i juni 2021.

Måloppnåelse
All forskningen i SKATT er innenfor fagområdet økonomi, og programmet bidrar betydelig til å realisere Finansdepartementets sektoransvar for forskning. Nivået på samfunnsøkonomisk forskning i Norge er generelt høyt, og gjennom satsingen støtter kun forskning som har høy vitenskapelig kvalitet og relevans. Sentrene og enkeltprosjektene i programmet har siden starten i 2012 i stor utstrekning bidratt til økt forskningskapasitet i fagmiljøene. Begge sentrene har i vesentlig grad styrket utdanningstilbudet på feltet. Alt i alt har satsingen god måloppnåelse, både når det gjelder forskning, rekruttering, undervisning og policy-orientert kommunikasjon.

I 2021 ble økonomifaglig forskning styrket gjennom en særskilt utlysning til forskerprosjekter på teamet Økonomisk håndtering av koronapandemien, finansiert av Finansdepartementet. Prosjektene er i en tidlig fase, og det er ikke rapportert resultater fra forskningen ennå. Alle prosjektene er innenfor økonomifaglig forskning og undersøker ulike aspekter ved den økonomiske håndteringen av koronapandemien. Alle prosjektene har internasjonalt samarbeid og inkluderer rekrutteringsstillinger, hhv. to ph.d.-stipendiater og to postdoktorstipendiater. Én av fire prosjektledere er kvinner. En forutsetning for tildeling av midler var at prosjektene skulle ha en utførlig kommunikasjons- og dialogplan med sentrale brukere av forskningens resultater.

Fem forskerprosjekter fikk i 2020 tildelt midler til forskning på makroøkonomiske utfordringer, og disse er i en relativt tidlig fase. Alle prosjektene er innenfor økonomifaglig forskning og undersøker økonomiske krisers innvirkning på satsingens temaområder Konjunkturer, formue og økonomisk politikk; Bærekraftig velferdsstat i en global økonomi samt Vekst, produktivitet og omstilling. Prosjektene har både nasjonalt og internasjonalt samarbeid og inkluderer rekrutteringsstillinger. To av fem prosjektledere er kvinner. Så langt er det rapportert om syv innlegg på internasjonale konferanser, seks brukerrettede formidlingstiltak, én populærvitenskapelig publikasjon og hele 37 medieoppslag.

Fremover blir det viktig å sikre forskning på makroøkonomiske utfordringer som relaterer seg til andre forhold enn koronapandemien, da Norge har behov for å styrke egen analysekapasitet på de stadig raskere skiftene i økonomien. Denne forskningen er særlig viktig for politikkutforming og forvaltning.

Anvendelsesområde

Kunnskapsutviklingen i Demokrati, styring og fornyelse-porteføljen har særlig betydning for fornyelse og innovasjon i offentlig sektor i vid forstand. Kunnskapsutviklingen er også sentral for utviklingen av rammebetingelser i og for privat og frivillig sektor, samt i skjæringspunkter mellom sektorene. Resultatene anvendes i planarbeid, forvaltning og organisering av statlig, kommunal og privat sektor, og er viktige for å utvikle en god balanse mellom offentlig sektor, næringsliv og sivilsamfunn. Forskningen på samfunnssikkerhet dekker deler av justissektorens kunnskapsbehov for samordning. Dette feltet er også av stor betydning for andre sektorer siden ansvaret for samfunnssikkerhet er tillagt hvert enkelt sektorområde. Innenfor samfunnsøkonomi, er kunnskapsutviklingen i denne porteføljen viktig for utviklingen av en robust økonomisk politikk, herunder skattepolitikk.

Demokrati, styring og forvaltning. Innsatsen gir Kommunal- og distrikts departementet et kunnskapsgrunnlag for politikkutforming knyttet til forvaltningspolitikk, kommunalpolitikk, by-tematikk, boligpolitikk, fysisk planlegging og regionalpolitikk. Den brede tematiseringen av forholdet mellom styringsnivåer og sektorer, er en styrke i satsingen. Det har åpnet for tematikk knyttet til organiseringen av statlig og kommunal virksomhet, statlig styring av kommunesektoren og handlingsrommet for det lokale selvstyret. Prosjektene belyser hvordan grunnleggende strukturer, og endringer i disse, gir premisser for demokrati, offentlig styring og tjenesteproduksjon. Kunnskapsutviklingen er sentral også for utviklingen av rammebetingelser i og for privat og frivillig sektor, og i skjæringspunktene mellom sektorene.

Det er også et lite utvalg prosjekter som belyser internasjonalisering, globalisering og europeisering. I tillegg har KMD hatt konkrete kunnskapsbehov for politikkutforming på ulike temaer og som har blitt etterspurt i egne utlysninger. Dette gjelder bl.a. forskning på gjennomføringen og effekter av region- og kommunereformene, valgforskning, regionaløkonomiske modeller og satsingen på planforskningsfeltet.

Samfunnssikkerhet. Kunnskapsutviklingen har særlig betydning for deler av Justis- og beredskapssektoren men og for samfunnssikkerhetsfeltet i bredt. Ansvaret for samfunnssikkerhet er sammenhengende med forvaltningsansvaret ellers og er tillagt den enkelt sektor.
Kunnskapen i porteføljen gir grunnlag for utvikling og forbedring av det generelle overordnede arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering som Justis- og beredskapsdepartementet er ansvarlig for. Myndighetsorganer som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har et særlig ansvar og behov for kunnskapen om organisering og samarbeid for samfunnssikkerhet på tvers av sektorer, risikovurdering og risikohåndtering, forståelse av radikaliseringsprosesser, betydningen av digitale medier for samfunnssikkerhet samt ivaretakelsen av personvern. Kriser og uønskede hendelser skal håndteres på lavest mulig forvaltningsnivå. Kunnskapsutvikling om samfunnssikkerhetsfeltet har dermed verdi for alle departementer, kommuner og fylkesembeter. Rapportering fra prosjektene viser stor grad av samarbeid med, og formidling til, brukere av forskningen. Innsatsen har gitt gode forskningsresultatene av betydning for politikkutforming og iverksetting av tiltak. Resultatene av forskningen er viktig kunnskap for regelverksutforming, policyutvikling og utvikling i utdannings- og kurstilbud på feltet.

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor. Den totale innsatsen på dette området favner bredt både når det gjelder sektorer, tematikk og anvendelse. I porteføljen er det 817 prosjekter som er merket som aktuelle for fornyelse og innovasjon i offentlig sektor og de fleste søknadstypene er representert. Det er flest forskerprosjekter, og disse vil gi kunnskap på viktige områder for offentlig sektor. Forskningsprosjektene i porteføljen favner bredt fra forskning med offentlig anvendelse i helse- og velferdssektoren til forskning som er viktig for forvaltning av naturressurser, håndtering av klimaendring og utenrikspolitikk. Prosjektene innenfor offentlig sektor-ph.d er knyttet til statlig og kommunalt nivå og dekker de fleste sektorer. Innovasjonsprosjektene finner sted både i næringslivet og i offentlig sektor, og disse gir innovasjoner i store deler av offentlig sektor. Innovasjonsprosjektene i offentlig sektor i porteføljen er den mest målrettede innsatsen for fornyelse og innovasjon i offentlig sektor. I porteføljens egne investeringer finner vi prosjekter innenfor ulike ansvars- og tjenesteområder i kommuner og fylkeskommuner og på tvers av sektorer. Prosjektene skal bidra til innovasjon relatert til klima- og miljøutfordringer, vannrensing, samfunnsutvikling og planlegging, demokrati, medvirkning og samskaping, innovative anskaffelser og åpne data. Prosjektene vil blant annet komme til anvendelse knyttet til kommuner og fylkeskommuner som planmyndighet, deres forvaltningsansvar for klimaendringer, vann, avløp og avfallshåndtering. Innovasjonsprosjektene i næringslivet utvikler innovasjoner som kan gi verdi også hos det offentlige. En god del av næringslivsprosjektene er fra helsenæringen.

Forskning som svarer på sentrale makroøkonomiske utfordringer, og som utvikler kunnskap om utformingen og implementeringen av økonomisk politikk, ble styrket med fire nye prosjekter i 2021, knyttet til den økonomiske håndteringen av koronapandemien. Sammen med prosjektene som startet i 2020, har nå Forskningsrådet en samlet portefølje på 24 prosjekter som studerer ulike økonomiske aspekter som følger av koronapandemien. Dette er kunnskap som etterspørres av departementer, spesielt Finansdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, direktorater, spesielt Skattedirektoratet, NAV og Statistisk sentralbyrå, samt partene i arbeidslivet. Det er også stor etterspørsel etter denne kunnskapen fra andre deler av samfunnet, både næringslivet og offentlig sektor.

Den skatteøkonomiske forskningen har særlig betydning for Finansdepartementets grunnlag for å utforme skattepolitikken. Budsjettformålet bidrar også til å styrke utdanningen på master- og doktorgradsnivå innenfor offentlig økonomi generelt og skatteøkonomi spesielt. I flere av prosjektene samarbeides det nært med Skatteetaten.

FoUoI-verdikjede

Vi vurderer investeringene under porteføljestyrets ansvar til å være godt balansert og spredt langs FoUoI-kjeden. Kunnskapsutviklingen er rettet mot fornyelse av offentlig sektor, og det er da naturlig at hovedinnsatsen, 72 prosent, er anvendt forskning, 18 prosent grunnforskning, 6 prosent er utviklingsforskning.

Forskningen i porteføljens egne investeringer bygger forskningskapasitet i ulike fagmiljøer, og utvikler og styrker forskningssamarbeidet både nasjonalt og internasjonalt. Prosjekter der offentlig sektor deltar enten som partnere (samarbeidsprosjekter) eller prosjekteier (innovasjonsprosjekter) bidrar til at forskningen gjøres relevant og at den øker offentlig sektors kunnskap om, og evne til å gjøre større bruk av forskningen.

Et viktig mål for den samlede forskningsinnsatsen er å bygge kompetente forskningsmiljøer som kan hevde seg inter¬nasjonalt innenfor de temaområdene som forskningsinnsatsen retter seg mot. Det arbeides med å etablere brede tverrfaglige samarbeid mellom norske og utenlandske forskere og nye samarbeidsrelasjoner mellom institusjoner. Dette arbeidet bidrar til utvikling av teori og metode og rekruttering for å adressere komplekse problemstillinger.

Det vurderes som formålstjenlig at en med porteføljens egne investeringer har en hovedtyngde av Samarbeidsprosjekter og Innovasjonsprosjekter, samtidig som man også bruker Forskerprosjekt.

Arbeidsdeling nasjonalt og internasjonalt

Vi ser at andelen EU-midler i porteføljen er relativt stor. Norske aktører hentet i 2021 hjem 533 mill. kroner til forskning og innovasjon på temaer i totalporteføljen. Det er litt under halvparten av totalinnsatsen på 1 294 mill. kroner

Det å søke og få tilslag i EU gir tilgang til forskernettverk, forskning og forskningsresultater langt utover det beløpet som tilfaller norske aktører. Delvis ser vi at norske aktører som lykkes på den nasjonale arenaen også få finansiering i EU, men vi ser og at det er ulike aktører som får midler i EU og nasjonalt fordi utlysningene er innrettet ulikt. Nasjonal finansiering er dermed både mobiliserende til EU samtidig som EU utlysningene er komplementære til nasjonale utlysninger.

Det er viktig å videreutvikle arbeidsdelingen mellom den nasjonale forskningsinnsatsen og de internasjonale konkurransearenaene. Her vil vi orientere oss mot nordiske programmer, og EUs nye rammeprogram Horisont Europa og andre internasjonale utlysninger.

Finansiering

Det er i første rekke Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementet som har sektoransvar for forskningen og som finansierer forskningen knyttet til den målrettede innsatsen. I tillegg bidrar Kunnskapsdepartementet med finansiering av det som er sektorovergripende. Innenfor DEMOKRAT har det vært behov for å bygge forskningskapasitet og kompetanse i bredt. I tillegg har det vært sektorspesifikke spørsmål som har krevd mer avgrensede utlysninger innenfor en gitt tematikk.

Tabellen nedenfor gi en oversikt over porteføljens inntekter og ulike finansieringskilder i 2020, samlet og for de ulike budsjettformålene.

Porteføljens finansieringskilder i 2021

Totalt hver fin. kilde

Samfunnssikkerhet

Demokrati, styring og forvaltning

Innoffarena

Skatt

Makroøkonomi

Finansdepartementet

24 200 000

 

 

 

9 200 000

15 000 000

Forsvarsdepartementet

1 0000 000

1 000 000

 

 

 

 

Justis- og beredskapsdepartementet

27 000 000

27 000 000

 

 

 

 

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

44 042000

1 000 000

38 000 000

5 100 000

 

 

 

Kunnskapsdepartementet

53 900 000

24 000 000

800 000

24 100 000

 

4 800 000

 

Samferdselsdepartementet

1 100 000

1 100 000

 

 

 

 

Totalt disponibelt budsjett i 2021

151 400 000

54 300 000

 38 800 000

29 200 000

9 200 000

19 800 000

 

Samlede inntekter for 20201 var 151 mill. kroner.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 3. oktober 2022, 01.35 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.