Porteføljeanalysen for Demokrati, styring og fornyelse

Vurdering av porteføljen opp mot måloppnåelse

Første versjon av Porteføljeplanen for Demokrati, styring og fornyelse ble ferdigstilt og vedtatt i Styret i Forskningsrådet i juni 2020. Porteføljeplanen erstatter programplanene for de avsluttede programmene DEMOS, SAMRISK, SKATT og FORKOMMUNE. Disse omtales nå som budsjettformål.

Porteføljeplanen angir fem samfunnsmål. Det er disse vi vurderer opp mot måloppnåelse.

  • Offentlig sektor fornyer seg og tilpasser seg samfunnets behov
  • Offentlig sektor tilrettelegger for og løser store samfunnsutfordringer i samspill med næringsliv og sivilsamfunn
  • Inkluderende samfunn med robuste demokratier basert på kunnskapsbasert forvaltning, tillit, legitimitet og medborgerskap
  • Trygge samfunn med en effektiv og kunnskapsbasert håndtering av samfunnssikkerheten
  • Norge fører en bærekraftig økonomisk politikk og har lav økonomisk sårbarhet

Fag/teknologi

Hovedtyngden er innen samfunnsvitenskap, særlig statsvitenskap, sosiologi, økonomi og medievitenskap. Samtidig favner også porteføljen prosjekter innenfor humaniora, teknologi og naturvitenskap, for eksempel innen rettsvitenskap, filosofi og IKT.  Forskerprosjektene har høy kvalitet og relevans.

Porteføljen skal legge til rette for og prioritere teoretisk mangfold og metodisk bredde. Dette innebærer at vi fremover må etterspørre flere tverrfaglige prosjekter med ulike fag- og forskningsperspektiver, og må legge til rette for utvikling av infrastrukturer for temaene.

Det har vært lite innsats på det innovasjonsfaglige feltet knyttet til offentlig innovasjon. Under DEMOKRAT har to prosjekter fått støtte i 2021 for å forske på innovasjonsprosesser i offentlige virksomheter. Ellers er det gitt støtte gjennom FORINNPOL-satsingen til to sentre som skal gi økt forståelse av norsk forskning og innovasjon.

Utlysing på planforskning har bidratt til å styrke dette planfagområdet.
Utlysning og tildeling i 2020 gav to samarbeidsprosjekter til 50 mill. kroner for å styrke tverrfagligheten mellom samfunnssikkerhet og IKT.

Tema

DEMOKRAT porteføljen skal møte Forskningsrådets strategi gjennom investering i følgende temaer:

  • Samfunnssikkerhet
  • Demokrati styring og forvaltning
  • Innovasjon i offentlig sektor
  • Skatt/økonomi

Status Samfunnssikkerhet
Samfunnssikkerhetsforskning- og innovasjon skal bidra til følgende samfunnsmål;

Utvikle kunnskap for:

  • Inkluderende samfunn med robuste demokratier basert på kunnskapsbasert forvaltning, tillit, legitimitet og medborgerskap
  • Trygge samfunn med en effektiv og kunnskapsbasert håndtering av samfunnssikkerheten

I 2020 var 156 mill. kroner av prosjektinnsatsen i totalporteføljen for DEMOKRAT merket samfunnssikkerhet. Dette er en sterk økning av innsatsen i 2019 som var på 108 mill. kroner.  Økningen kan forklares både ved økt bevissthet omkring merking av prosjekter med temaet samfunnssikkerhet, samt økte investeringer i prosjekter. Av innsatsen på EU området er 88 mill. kroner av prosjektinnsatsen merket samfunnssikkerhet, mot 70 mill. kroner i 2019. I tillegg er det som nevnt ovenfor investert i nordiske samfunnssikkerhetsprosjekter, men disse er ikke en del av statistikken.

I den målrettede innsatsen har Forskningsrådet siden 2013 investert i nærmere 50 prosjekter. Som et resultat av utlysningen i 2019 ble sju nye prosjekter innvilget i 2020. I porteføljen Muliggjørende teknologier, IKTPLUSS er det siden 2015 er det utviklet robuste, gode miljøer på digital sikkerhet og sårbarhet. Både avsluttede og pågående prosjekter har god relevans for måloppnåelse, med relevans for private og offentlige aktører.

Prosjektene som ble innvilget i 2020 vil sammen med tidligere investeringer dekke bredden av temaer i porteføljeplanen. Prosjektene omhandler bl.a. samfunnssikkerhet og smarte byer, digitale identiteter, falske nyheter, regulering av ny teknologi, samarbeid og integrering på tvers av sektorer, terror og ekstremisme. Flere prosjekter skal utvikle kunnskap om krisehåndtering generelt og om håndteringen av koronapandemien spesielt. Forskningen omhandler bl.a. beslutningstaking under usikkerhet, normer for inkludering av ulike grupper i samfunnet i håndteringen av krisen, forholdet mellom lokale og nasjonale strategier for å håndtere kriser, risikokommunikasjon, aksept i befolkningen for tiltak i ulike former for kriser. Flere prosjekter ser på sosiale og økonomiske konsekvenser ved pandemi, som f.eks. innflytelse på fysisk mobilitet, og pandemien som trigger av nye nettverk og relasjoner.

Måloppnåelse

Måloppnåelsen vurderes som god.  Innsatsen på samfunnssikkerhetsområdet i investeringsporteføljen og i porteføljen for muliggjørende teknologier, samt i EUs rammeprogram har i en årrekke vært relativt stor. Forskningsresultatene utgjør etter hvert en solid kunnskapsbase for de fleste sider av politikkutforming og forvaltning av samfunnssikkerhetsarbeidet. Prosjektene dekker bredden i forskningstemaer og utvikler kunnskap for å styrke inkluderende demokrati, kunnskapsbasert forvaltning, tillit, legitimitet og medborgerskap og gir kunnskap for å sikre samfunnssikkerheten også i fremtiden.

Flere av prosjektene har hatt tett dialog og involvering av både forvaltning, næringsliv og brukere ellers, noe som bidrar til økt bruk av resultater. Kunnskapen blir brukt blant annet for å etablere bedre samarbeid og samordning for krisehåndtering, samt i utvikling av tiltak som forebygger radikalisering. Forskningen på IKT-sikkerhet og digitalisering er viktig og gir godt grunnlag for å ivareta samfunnssikkerhetsaspekter i vårt teknologiske samfunn. COVID -19 og raset i Gjerdrum er to eksempler på at offentlig sektor i bredt har stor nytte av kunnskapen om f.eks. betydningen av tillit og samhørighet, risikokommunikasjon, beredskap, planarbeid og radikalisering.

For å ivareta målsetningen om et trygt samfunn, er det i tillegg er det behov for å investere i forskning på kriminalitet og straffesakskjeden. Vi har vært i dialog med Justis- og beredskapsdepartementet om forskningsbehov på dette området.

Nedenfor er det en oversikt over andelen samfunnssikkerhetsforskning fordelt på de ulike porteføljene. Her har vi ikke informasjon om innholdet i denne forskningen. På sikt vil det være interessant å innhente informasjon om innholdet i denne forskningen, slik at analysen kan gi et bedre bilde av totaliteten av investeringer på samfunnssikkerhetsfeltet.

Porteføljer med innsats innenfor samfunnssikkerhet

Mill. kroner i prosjektinnsats

Muliggjørende teknologier

118

Industri og tjenestenæringer

114

Samfunnsvitenskap

64

Energi, transport og lavutslipp

41

Helse

28

Livsvitenskap

12

Humaniora

12

Landbasert mat, miljø og bioressurser

9

Klima- og polarforskning

8


*Merk at disse tallene ikke kan summeres da tallene fra de ulike porteføljene delvis er overlappende, noen prosjekter er talt flere ganger.

 

Status Demokrati, makt og styring

Svarer på følgende målsetning

  • Inkluderende samfunn med robuste demokratier basert på kunnskapsbasert forvaltning, tillit, legitimitet og medborgerskap

Totalt er 79 mill. kroner av investeringene i Forskningsrådet merket med Demokrati, makt og styring.

Den tematiske bredden i investeringsporteføljen er stor, til tross for begrensede midler som i stor grad er øremerkede og følgelig gir mindre fleksibilitet. Innenfor dels klare tematiske føringer har Forskningsrådet likevel klart å levere gode og relevante prosjekter. Med de siste tildelingene i 2021, er det totalt finansiert 35 prosjekter innenfor Demokrati, styring og forvaltning siden DEMOS startet opp i 2015. Det har vært god framdrift i prosjektene og 11 av prosjektene er nå sluttført.

Seks prosjekter har blitt avsluttet i 2020 og dette gir en klar økning både i vitenskapelige publiseringer og i bruker- og allmennrettet formidling fra 2019 til 2020. Tematikken i disse prosjektene spenner bredt. Kunnskap om det norske styringssystemet og forhold knyttet til demokratiet, styring og planlegging, deltakelse og brukerinvolvering, er noen av temaene. Et eksempel er forskningsprosjektet EUREX ved ARENA Senter for europaforskning, som har redegjort for hvordan den tradisjonelle rollen til offentlige utredninger (NOU-systemet) har endret seg som følge av europeiserings- og ekspertifiseringsprosesser, og hvilke konsekvenser dette har for mål om demokrati og godt styresett. Et annet prosjekt er DEMOSSPACE ved OsloMet-NIBR, som har belyst hvilke prosesser og praksiser som hemmer eller fremmer demokratiske dimensjoner ved offentlige rom. Et tredje eksempel er prosjektet Byvekstavtaler som redskap for bærekraftig bo-, areal- og transportutvikling, som under ledelse av CICERO Senter for klimaforskning har studert tre av de ni byområdene i Norge som er omfattet av byvekstavtaleordningen.

På noen fagområder har det vært behov for et særskilt kompetanse- og kapasitetsløft. Planforskningen er et slikt område, og har vært prioritert av Forskningsrådet de senere årene med fokus på planprosesser og plansystemet, både hvordan planlegging fungerer som lokalpolitisk styringsredskap og plansystemet som nasjonalt system for styring og utvikling. Disse prioriteringene har hatt effekt. Totalt er fem planforskningsprosjekter finansiert innenfor den målrettede innsatsen. I tillegg er det også finansiert planforskningsprosjekter gjennom utlysninger innenfor temaet arealer under press. Tar vi med relevante innovasjonsprosjekter gir dette et knippe av ulike type prosjekter, både vanlige forskerprosjekter, samarbeidsprosjekter der forskningsmiljøene har med offentlig, privat eller frivilling sektor og innovasjonsprosjekter der offentlig sektor selv er i førersetet.

Samlet bidrar dette til en klar styrking av planforskningsfeltet.

Forskningsrådets tematisk brede satsing fra 2015 på forskning og innovasjon på framtidens byer ble videreført i 2020. Utvikling av byen eller byregionen er det sentrale forskningsfeltet, men porteføljen av byrelaterte prosjekter inneholder også prosjekter innenfor transport, energi, miljø og digitalisering. I 2020 var det totalt 112 prosjekter i porteføljen med investeringer for 172 mill. kroner. To forskningssentre, ZEN – Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities (2016-2024) og Klima 2050 - Risk reduction through climate adaptation of buildings and infrastructure (2015-2023), ble finansiert i 2020 med henholdsvis 26 og 12 mill. kroner.  I porteføljen inngår det også to planforskningsprosjekter med bytematikk. I 2020 ble det i tillegg lyst ut midler til innovasjonsprosjekter i offentlig sektor innenfor byplanlegging og trygge byer; tre innovasjonsprosjekter ble finansiert.

Måloppnåelse

Måloppnåelsen innenfor Demokrati, makt og styring vurderes som god, blant annet fordi resultater fra avsluttede prosjekter, formidling og bruken av forskningsresultatene viser at dette er kunnskap som kommer til anvendelse i styring og politikkutforming, både lokalt og nasjonalt. Resultatene anvendes både i planarbeid, forvaltning og organisering av statlig, kommunal og privat sektor, og er viktige for å utvikle en god balanse mellom offentlig sektor, næringsliv og sivilsamfunn.

Nedenfor er det en oversikt over andelen demokrati, makt og styring fordelt på de ulike porteføljene. Her har vi ikke informasjon om innholdet i denne forskningen. På sikt vil det være interessant å få mer detaljert informasjon denne forskningen slik at analysen kan gi et bedre bilde av totaliteten av investeringer.

Som det framgår av tabellen nedenfor, er det porteføljen for samfunnsvitenskap som bidrar mest av de andre porteføljene til merket Demokrati, makt og styring.

Porteføljer med innsats innenfor Demokrati,
makt og styring

Mill. kroner i prosjektinnsats

Samfunnsvitenskap

73

Velferd, kultur og samfunn

24

Industri og tjenestenæringer

22

Energi, transport og lavutslipp

18

Muliggjørende teknologier

18

Global utvikling

16

Hav

10

Livsvitenskap

10

Helse

9

Humaniora

9

Klima- og polarforskning

7

Landbasert mat, miljø og bioressurser

7

Utdanning og kompetanse

1

*Merk at disse tallene ikke kan summeres da tallene fra de ulike porteføljene delvis er overlappende, noen prosjekter er talt flere ganger.

Status Innovasjon i offentlig sektor
Svarer på følgende målsetninger:

  • Offentlig sektor fornyer seg og tilpasser seg samfunnets behov
  • Offentlig sektor tilrettelegger for og løser store samfunnsutfordringer i samspill med næringsliv og sivilsamfunn

I 2020 var 726 mill. kroner av prosjektinnsatsen i Forskningsrådet merket med det strukturelle merket Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor. Fra 2018 til 2020 var det en økning i prosjekter merket som relevante for offentlig sektor, fra 256 mill. kroner til 468 mill. kroner, men ikke alle har deltakere fra offentlig sektor. I 2020 hadde kun 21 prosent av prosjektene offentlige aktører som kontraktspartner. Dette er en liten økning fra 2018 og 2019. UH-sektoren hadde høyest deltakelse, 34 prosent i 2020. 

Utlysningene til DEMOKRAT har hovedsakelig prioritert sektorer og temaer som ikke er relevante for andre porteføljer. Prosjektene i investeringsporteføljen dekker derfor en rekke ulike kommunale sektorer og temaområder og inkluderer prosjekter innenfor styring og organisering, samarbeid og samskaping, klima og miljø og innovative anskaffelser. Over halvparten av prosjektene er innenfor samfunnsvitenskap, 53 prosent, og mer enn en tredjedel, 37 prosent, er innenfor teknologi. 

Måloppnåelse

Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor bidrar til at offentlig sektor innoverer tjenester, infrastruktur og forvaltning på en bærekraftig, systematisk og effektiv måte. Prosjektene tar utgangspunkt i behov og utfordringer og inngår i offentlige virksomheters planer for omstilling og fornyelse. Forskningen gjennomføres i samarbeid mellom den offentlige prosjekteieren, FoU-miljøer og andre relevante aktører.

Siden 2007 har Forskningsrådet støttet ca. 150 innovasjonsprosjekter med offentlige prosjekteier. I Totalporteføljen dekkes et mangfold av tema, fag og sektorområder. Det er mange innovasjonsprosjekter innenfor helse, i tillegg omfatter porteføljen flere prosjekter innenfor transport, utdanning og digitalisering. Fra 2020 er det også prosjekter innenfor bioøkonomi/sirkulærøkonomi. 42 prosent av prosjektene er innenfor samfunnsvitenskap, 24 prosent er innenfor medisin og helsefag og 22 prosent er teknologiprosjekter.

Menon har gjennomført en evaluering av Forskningsrådets satsing på forskningsbasert innovasjon i kommunesektoren i perioden 2017-2019. Evalueringen viser blant annet at satsingen har bidratt til å sette forskningsbasert innovasjon høyere på agendaen hos kommunale ledere og politikere. Det har medført slike prosjekter fremover får økt støtte og ressurser i kommunesektoren (Menon-publikasjon nr. 10/2021) Publikasjoner - Menon Economics

Offentlig sektor-ph.d. (OFFPHD) bidrar til økt forskningsinnsats i offentlige virksomheter, økt forskerrekruttering i offentlig sektor og økt samspill mellom akademia og offentlig sektor. I 2020 hadde Forskningsrådet 149 aktive OFFPHD-prosjekter i porteføljen, hvorav 34 nye.  

Alle innovasjonsprosjektene i FORKOMMUNE har kontraktspartner fra en kommune eller fylkeskommune. 

Nedenfor er det en oversikt over hvordan de ulike porteføljene har merket sine prosjekter med merkene fornyelse i offentlig sektor og forskning og innovasjon i offentlig sektor

Porteføljer med innsats innenfor Fornyelse i offentlig sektor

Mill. kroner i prosjektinnsats

Helse

365

Muliggjørende teknologier

359

Livsvitenskap

339

Industri og tjenestenæringer

241

Samfunnsvitenskap

343

MTN-fag

292

Energi, transport og lavutslipp

151

Velferd, kultur og samfunn

134

Utdanning og kompetanse

100

Landbasert mat, miljø og bioressurser

64

Klima- og polarforskning

63

Humaniora

39

Hav

35

Global utvikling

22

Petroleum

5

 

Porteføljer med innsats innenfor Forskning og
innovasjon offentlig sektor

Mill. kroner i prosjektinnsats

Samfunnsvitenskap

51

Industri og tjenestenæringer

27

Muliggjørende teknologier

22

MTN-fag

14,9

Velferd, kultur og samfunn

12,4

Klima- og polarforskning

12,2

Helse

12

Hav

11,5

Humaniora

11,2

Utdanning og kompetanse

8,8

Energi, transport og lavutslipp

7,5

Global utvikling

6,7

Petroleum

5

*Merk at disse tallene ikke kan summeres da tallene fra de ulike porteføljene delvis er overlappende, noen prosjekter er talt flere ganger.

Status Skatt/makroøkonomi

SKATT avsluttes formelt i 2021, i og med at det ikke forventes inntekter fra Finansdepartementet til satsingen etter dette. Aktiviteten ved sentrene for offentlig økonomi ved Norges handelshøyskole og Universitetet i Oslo vil imidlertid pågå noe lenger. Dette skyldes at sentrene opprinnelig var planlagt avsluttet rundt august 2022. For senteret ved Norges handelshøyskole er det i tillegg forsinkelser som i hovedsak henger sammen med koronasituasjonen og permisjoner blant prosjektmedarbeiderne. Alle enkeltprosjektene i programmet skal være avsluttet ved utgangen av 2021.

I 2018 startet Forskningsrådet arbeidet med å etablere en satsing på forskning om makroøkonomiske utfordringer. I 2020 ble det utlyst inntil 50 mill. kroner til forskerprosjekter knyttet til satsingen, men med en føring om at forskningen skulle relatere seg til økonomiske sjokk som koronapandemien, oljeprisfallet el. svingningene i valutamarkedene. Utlysningen ble finansiert med midler fra Kunnskapsdepartementet, herunder midler fra den såkalte tiltakspakken og fra sektorovergripende midler. Forskningsrådet utlyste også midler til samarbeidsprosjekter knyttet til temaet Økonomiske og arbeidsmarkedsmessige konsekvenser av koronakrisen for norsk nærings- og arbeidsliv. Denne utlysningen ble finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Samferdselsdepartementet, og følges opp av andre porteføljer. I tillegg ble det høsten 2020 utlyst midler til forskerprosjekter på temaet Økonomisk håndtering av koronapandemien. Denne utlysningen, som er finansiert av Finansdepartementet, hadde søknadsfrist i februar 2021.

Måloppnåelse

All forskningen i SKATT er innenfor fagområdet økonomi, og programmet bidrar betydelig til å realisere Finansdepartementets sektoransvar for forskning. Nivået på samfunnsøkonomisk forskning i Norge er generelt høyt, og programmet støtter kun forskning som har høy vitenskapelig kvalitet og relevans. Sentrene og enkeltprosjektene i programmet har siden starten i 2012 i stor utstrekning bidratt til økt forskningskapasitet i fagmiljøene. Begge sentrene har i vesentlig grad styrket utdanningstilbudet på feltet. Alt i alt har satsingen har god måloppnåelse, både når det gjelder forskning, rekruttering, undervisning og policy-orientert kommunikasjon.

2020 ble et veldig godt år for forskning på makroøkonomiske utfordringer, - spesielt knyttet til problemstillinger som følger av koronapandemien. Forskningsrådet har en portefølje på totalt 19 prosjekter som ser på ulike økonomiske virkninger av pandemien. Det er samlet mye data, men foreløpig er det for tidlig å presentere konkrete funn fra forskningen som har pågått i under ett år for de prosjektene med tidligst oppstart. Det vil være viktig å sikre videre finansiering til denne forskningen, spesielt siden statistikk fra næringslivet for 2020 først vil bli gjort tilgjengelig etter at innrapporteringen til Brønnøysundregistrene er tilgjengeliggjort ved årsskiftet 2021/22. I tillegg er det viktig å sikre forskning på makroøkonomiske utfordringer som relaterer seg til andre forhold enn koronapandemien, da Norge har behov for å styrke egen analysekapasitet på de stadig raskere skiftene i økonomien. Denne forskningen er særlig viktig for politikkutforming og forvaltning.

Anvendelsesområde

Kunnskapsutviklingen i porteføljen har særlig betydning for fornyelse og innovasjon i offentlig sektor i vid forstand. Kunnskapsutviklingen er også sentral for utviklingen av rammebetingelser i og for privat og frivillig sektor, samt i skjæringspunkter mellom sektorene. Resultatene anvendes i planarbeid, forvaltning og organisering av statlig, kommunal og privat sektor, og er viktige for å utvikle en god balanse mellom offentlig sektor, næringsliv og sivilsamfunn. Forskningen på samfunnssikkerhet dekker deler av justissektorens kunnskapsbehov for samordning. Dette feltet er også av stor betydning for andre sektorer siden ansvaret for samfunnssikkerhet er tillagt hvert enkelt sektorområde. Innenfor samfunnsøkonomi, er kunnskapsutviklingen i denne porteføljen viktig for utviklingen av en robust økonomisk politikk, herunder skattepolitikk.

Demokrati, styring og forvaltning. Innsatsen gir Kommunal- og moderniseringsdepartementets et kunnskapsgrunnlag for politikkutforming knyttet til forvaltningspolitikk, kommunalpolitikk, by-tematikk, boligpolitikk, fysisk planlegging og regionalpolitikk. Den brede tematiseringen av forholdet mellom styringsnivåer og sektorer, er en styrke i satsingen. Det har åpnet for tematikk knyttet til organiseringen av statlig og kommunal virksomhet, statlig styring av kommunesektoren og handlingsrommet for det lokale selvstyret. Prosjektene belyser hvordan grunnleggende strukturer, og endringer i disse, gir premisser for demokrati, offentlig styring og tjenesteproduksjon. Kunnskapsutviklingen er sentral også for utviklingen av rammebetingelser i og for privat og frivillig sektor, og i skjæringspunktene mellom sektorene.

Det er også et lite utvalg prosjekter som belyser internasjonalisering, globalisering og europeisering. I tillegg har KMD hatt konkrete kunnskapsbehov for politikkutforming på ulike temaer og som har blitt etterspurt i egne utlysninger. Dette gjelder bl.a. forskning på gjennomføringen og effekter av region- og kommunereformene, valgforskning, regionaløkonomiske modeller og satsingen på planforskningsfeltet.

Samfunnssikkerhet. Innsatsen har gitt gode forskningsresultatene av betydning for politikkutforming og iverksetting av tiltak. Kunnskapsutviklingen har er særlig betydning for deler av Justis- og beredskapssektoren men og for samfunnssikkerhetsfeltet i bredt. Ansvaret for samfunnssikkerhet er sammenhengende med forvaltningsansvaret ellers og er tillagt den enkelt sektor.

Kunnskapen i porteføljen gir grunnlag for utvikling og forbedring av det generelle overordnede arbeidet med beredskap og forebygging og krisehåndtering som Justis- og beredskapsdepartementet er ansvarlig for. Myndighetsorganer som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har et særlig ansvar og behov for kunnskapen som er frembrakt om organisering og samarbeid på tvers av sektorer, risikovurdering og risikohåndtering, forståelse av radikaliseringsprosesser, betydningen av digitale medier, og samfunnssikkerhet, personvern. Eventuelle hendelser skal håndteres på lavest mulig forvaltningsnivå. Kunnskapsutvikling om samfunnssikkerhetsfeltet har dermed verdi for alle departementer, kommuner og fylkesembeter.

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor. Den totale innsatsen på dette området favner bredt både når det gjelder sektorer, tematikk og anvendelse. I porteføljen er det 740 prosjekter som er merket som aktuelle for fornyelse og innovasjon i offentlig sektor og de fleste søknadstypene er representert.  Det er flest forskerprosjekter (220) og disse vil gi kunnskap på viktige områder for offentlig sektor. Forskningsprosjektene i porteføljen favner bredt fra forskning med offentlig anvendelse i helse- og velferdssektoren til forskning som er viktig for forvaltning av naturressurser, håndtering av klimaendring og utenrikspolitikk. De 166 prosjektene innenfor offentlig sektor-ph.d er knyttet til statlig og kommunalt nivå og dekker de fleste sektorer. Innovasjonsprosjektene (75) finner sted i både i næringslivet og i offentlig sektor (104), og disse gir innovasjoner i store deler av offentlig sektor. Innovasjonsprosjektene i offentlig sektor (104) i porteføljen er den mest målrettede innsatsen for fornyelse og innovasjon i offentlig sektor. I investeringsporteføljen finner vi prosjekter innenfor ulike ansvars- og tjenesteområder i kommuner og fylkeskommuner og på tvers av sektorer. Prosjektene skal bidra til innovasjon relatert til klima- og miljøutfordringer, vannrensing, samfunnsutvikling og planlegging, demokrati, medvirkning og samskaping, innovative anskaffelser og åpne data. Prosjektene vil blant annet komme til anvendelse knyttet til kommuner og fylkeskommuner som planmyndighet, deres forvaltningsansvar for klimaendringer, vann, avløp og avfallshåndtering. Innovasjonsprosjektene i næringslivet utvikler innovasjoner som kan gi verdi også hos det offentlige. En god del av næringslivsprosjektene er fra helsenæringen.

Forskning som svarer på sentrale makroøkonomiske utfordringer og som utvikler kunnskap om utformingen og implementeringen av økonomisk politikk. I 2020 gikk midlene til områdene konjunkturer, formue og økonomisk politikk, bærekraftig velferdsstat i en global økonomi og vekst, produktivitet og omstilling. Felles for prosjektene som mottok finansiering er at de studerer virkningene som koronapandemien, og tiltakene for å hindre smittespredning, har på økonomien. Dette er kunnskap som etterspørres av departementer, spesielt Finansdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet, direktorater, spesielt Skattedirektoratet, NAV og Statistisk sentralbyrå, samt partene i arbeidslivet. Det er også stor etterspørsel etter denne kunnskapen fra andre deler av samfunnet, både næringslivet og offentlig sektor.

Den skatteøkonomiske forskningen har særlig betydning for Finansdepartementets grunnlag for å utforme skattepolitikken. Budsjettformålet bidrar også til å styrke utdanningen på master- og doktorgradsnivå innenfor offentlig økonomi generelt og skatteøkonomi spesielt. I flere av prosjektene samarbeides det nært med Skatteetaten. 

FoUoI-verdikjede

Vi vurderer investeringsporteføljen til å være godt balansert og spredt langs FoUoI-kjeden. Kunnskapsutviklingen er rettet mot fornyelse av offentlig sektor, og det er da naturlig at hovedinnsatsen, 82 prosent, er anvendt forskning. 8 prosent er utviklingsforskning og 6,3 prosent grunnforskning.

Forskningen i investeringsporteføljen bygger forskningskapasitet i ulike fagmiljøer, og utvikler og styrker forskningssamarbeidet både nasjonalt og internasjonalt. Prosjekter der offentlig sektor deltar enten som partnere (samarbeidsprosjekter) eller prosjekteier (innovasjonsprosjekter) bidrar til at forskningen gjøres relevant og at den øker offentlig sektors kunnskap om, og evne til, å gjøre større bruk av forskningen.

Et viktig mål for den samlede forskningsinnsatsen er å bygge kompetente forskningsmiljøer som kan hevde seg inter­nasjonalt innenfor de temaområdene som forskningsinnsatsen retter seg mot. Det arbeides med å etablere brede tverrfaglige samarbeid mellom norske og utenlandske forskere og nye samarbeidsrelasjoner mellom institusjoner. Dette arbeidet utvikler teori og metode og rekruttering for å adressere komplekse problemstillinger

Det vurderes da som formålstjenlig for porteføljen at hovedtyngden av prosjekter er Samarbeidsprosjekt og IP-O, men at en også bruker Forskerprosjekt.

Arbeidsdeling nasjonalt og internasjonalt

Vi ser at andelen EU-midler i porteføljen er relativt stor. Norske aktører hentet i 2020 hjem 133 mill. kroner til forskning og innovasjon på temaer i totalporteføljen. Det er tilnærmet likt med de nasjonale investeringene i porteføljen som er på 122 mill. kroner.  

Ved å søke og få tilslag i EU gir tilgang til forskernettverk, forskning og forskningsresultater langt utover det beløpt som tilfaller norske aktører. Delvis ser vi at norske aktører som lykkes på den nasjonale arenaen også få finansiering i EU, men vi ser og at det er ulike aktører som får midler i EU og nasjonalt fordi utlysningene er innrettet ulikt. Nasjonal finansiering er dermed både mobiliserende til EU samtidig som EU utlysningene er komplementære til nasjonale utlysninger.

Det er viktig å videreutvikle arbeidsdelingen mellom den nasjonale forskningsinnsatsen og de internasjonale konkurransearenaene. Her vil vi orientere oss mot nordiske programmer, og EUs nye rammeprogram Horisont Europa og andre internasjonale utlysninger.

Finansiering

Det er i første rekke Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementet som har sektoransvar for forskningen og som finansierer forskningen knyttet til den målrettede innsatsen. I tillegg bidrar Kunnskapsdepartementet med finansiering av det som er sektorovergripende. Innenfor DEMOKRAT har det vært behov for å bygge forskningskapasitet og kompetanse i bredt. I tillegg har det vært sektorspesifikke spørsmål som har krevd mer avgrensede utlysninger innenfor en gitt tematikk.

Tabellen nedenfor gi en oversikt over porteføljens inntekter og ulike finansieringskilder i 2020, samlet og for de ulike budsjettformålene. Dette gir et grunnlag for å vurdere måloppnåelse sett i forhold til budsjettrammer. 

Porteføljens finansierings-
kilder i 2020

Totalt hver fin. kilde

Samfunns-sikkerhet

Demokrati, styring og forvaltning

Forkommune

Skatt

Makro-økonomi

Finans-
departementet

9 200 000

 

 

 

9 200 000

 

Forsvars-
departementet

1 0000 000

1 000 000

 

 

 

 

Justis- og beredskaps-departementet

30 000 000

30 000 000

 

 

 

 

Kommunal- og moderniserings-departementet

46 203 000

1 071 000

40 000 000

5 313 200

 

 

Kunnskaps-
departementet

100 900 000

24 000 000

900 000

20 000 000

 

56 000 000

Samferdsels-
departementet

1 000 000

1 000 000

 

 

 

 

Totalt disponibelt budsjett i 2020

188 303 000

57 071 000

40 900 000

25 132 000

9 200 000

56 000 000


Samlede inntekter for 2020 var i overkant av 188 mill. kroner.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 28. mai 2022, 19.55 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.