Porteføljeanalysen for Demokrati, styring og fornyelse

Statistikk over relevante prosjekter i porteføljen

  • Forskningsrådets totalportefølje i 2020 var på 10,4 mrd. kroner. Den samlede innsats innenfor denne porteføljen var på 1,1 mrd. kroner (ca. 887 prosjekter) i 2020.

Dette er en økning fra 2019 hvor innsatsen var på 789 mill. kroner fordelt på 667 prosjekter. Årsaken til økningen kan skyldes en kombinasjon av merkepraksis og økt innsats på områdene. Vi har kun hatt disse merkene i tre år, og det blir dermed økt bevissthet om og bruk av disse merkene i Forskningsrådet etter hvert som kunnskap om, og bruk av merkene blir spredt i organisasjonen.

  • Innsatsen i investeringsporteføljen for demokrati, styring og fornyelse var på 93 mill. kroner (82 prosjekter) i 2020. Dette er i hovedsak de budsjettformålene som er finansiert av JD, KMD, KD og FIN.

Innsatsen i investeringsporteføljen utgjør ca. 10 % av totalporteføljen. Hovedårsaken til dette er at det strukturelle merket, fornyelse og innovasjon i offentlig sektor, inkluderer all bruk av søknadstypen innovasjonsprosjekt i offentlig sektor og innovasjonsprosjekter i næringslivet med relevans for offentlig sektor. For temamerkene som definerer porteføljen, er det annerledes. Her utgjør investeringsporteføljen en større del av det totale volumet.

  • I tillegg til Forskningsrådets samlede portefølje, ble 133 prosjekter som samlet utgjør 188 mill. kroner finansiert av ulike EU-aktiviteter i 2020.

I 2019 var tildelinger til EU-prosjekter med de samme merkene på 163 mill. kroner. Økningen skyldes både økt innsats til norske deltakere og økt bevissthet og bruk av disse merkene i Forskningsrådet.

2.1 Kjennetegn ved Forskningsrådets portefølje innenfor demokrati, styring og fornyelse 2020

Sektor for utførelse: Tabellen viser DEMOKRAT-porteføljen fordelt på sektor for hhv. samlet innsats og innsats i investeringsporteføljen. UH- og instituttsektoren dominerer og har tilnærmet lik andel i investeringsinnsatsen, mens UH-sektoren er klart størst i den samlede innsatsen.

Offentlig sektor defineres ikke som en egen kategori, men inngår som en del av øvrig innsats. som utgjør henholdsvis 18 og 24 prosent. Sektorene Helseforetak og Næringsliv utgjør en relativt stor andel i den samlede innsatsen, men er nærmest fraværende i den målrettede porteføljen. Dette skyldes at helseporteføljen og porteføljer opp mot næringsliv har betydelig innsats innenfor de strukturelle og dels også tematiske og merkene som definerer denne porteføljen. Det gjelder særlig innsats for samfunnssikkerhet og fornyelse i offentlig sektor. I målretta innsats er det UH-, Instituttsektor og offentlig sektor som utfører forsknings- og innovasjonsinnsatsen.

PSDEMOKRAT

Samlet innsats (922 mill. kr)

Målrettet innsats (122 mill. kr)

UH-sektor

36%

38%

Helseforetak

11%

0,5%

Instituttsektor

26%

38%

Næringsliv

9%

0,5%

Øvrig

18%

24%

Fagområdene: Tabellen viser at porteføljen er tverrfaglig. Det er samfunnsfag som dominerer i både samlet og målrettet innsats. Det er imidlertid stor forskjell når det gjelder hvor stor andel samfunnsvitenskap utgjør av totalen. Samfunnsvitenskap har størst andel innenfor den samlede innsatsen, men her er det også relativt stort innslag av både medisin og helsefag, og humaniora, matematikk og naturvitenskap. I målretta innsats ser vi en tydelig overvekt av samfunnsvitenskap dominerer og at det er noe innslag av teknologi og matematikk og naturvitenskap, samt en liten andel humaniora. Humaniora-andelen kommer til å øke fremover ettersom vi hadde oppstart i år på prosjekter innenfor dette fagområdet.

FAG

Samlet innsats
(922 mill. kr)

Målrettet innsats
(122 mill. kr)

Samfunnsvitenskap

39%

87%

Medisin og helsefag

27%

Teknologi

20%

8,7%

Matematikk og naturvitenskap

11%

4%

Humaniora

16%

0,2%

Landbruks- og fiskerifag

4%

Annet

2,3%

Aktiviteter

Svært mange av Forskningsrådets aktiviteter bruker merkene demokrati, makt og styring, samfunnssikkerhet og fornyelse og innovasjon i offentlig sektor. Det gjenspeiler at DEMOKRAT investerer i den mer generiske forskningen på områdene demokrati, makt og styring, mens andre porteføljer ivaretar den sektorspesifikke forskningen. I tillegg forvaltes deler av budsjettet til samfunnssikkerhet i porteføljen for muliggjørende teknologier hvor temaene digital sikkerhet, IKT-sikkerhet og cybersikkerhet er vektlagt. Antall aktiviteter som bidrar til samlet innsats, viser bredden i porteføljen. I 2020 er det 23 aktiviteter som bidrar inn i porteføljen, og innsatsen varierer fra 10 mill. kroner og oppover til over 100 mill. kroner. Det området som bidrar mest inn til DEMOKRAT-porteføljen, er HELSEVEL (123 mill. kroner), deretter kommer IKT PLUSS (95 mill. kroner). Budsjettformålene i den målrettede innsatsen kommer et stykke ned på listen, SAMRISK (38 mill. kroner), FORKOMMUNE (30 mill. kroner) og DEMOS (28 mill. kroner).

Søknadstyper: Forskningsrådet har i de siste årene endret og organisert virkemidlene i følgende støtteformer: Forskerprosjekt (FP), Innovasjonsprosjekt (både i næringslivet og i offentlig sektor IP), Kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP), Koordinerings- og støtteprosjekt (KOS), Kommersialiseringsprosjekt, Forskningssenter og Forskningsinfrastruktur. Statistikken består i tillegg av tidligere søknadstyper (annen støtte).

Søknadstype

Samlet innsats
(887 prosjekter)

Målrettet innsats (86 prosjekter)

Forskerprosjekt

275

41

Innovasjonsprosjekt

371

31

Forskningssenter

24

-

Kommersialiseringsprosjekt

2

-

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

45

6

Koordinerings- og støtteaktivitet

42

1

Grunnbevilgning

1

-

Internasjonale utlysninger

1

-

Annen støtte (t.o.m. 2019)

81

3

Institusjonsforankret strategisk prosjekt (t.o.m. 2019)

21

3

Forprosjekt

2

1

For samlet innsats er det Innovasjonsprosjekt som topper listen, etterfulgt av Forskerprosjekt. Den høye andelen innovasjonsprosjekt kan forklares med at dette omfatter prosjekter i både offentlig sektor og i næringslivet som er merket med det strukturelle merket fornyelse og innovasjon i offentlig sektor. I tillegg inngår bl. a offentlig sektor-ph.d og noen nærings-ph.d her. Prosjekter merket med det strukturelle merket utgjør en stor andel av totalporteføljen.

I målrettet innsats er det flere Forskerprosjekt enn Innovasjonsprosjekt. Årsaken til dette er at vi på porteføljens tematiske områder, demokrati, makt og styring og samfunnssikkerhet, stort sett har brukt Forskerprosjekt. Dette for å bygge opp grunnleggende kompetanse på temaområdene.

Samarbeid, investeringsporteføljen: Det er utstrakt samarbeid internt i prosjektene mellom UH-sektor, instituttsektor og offentlig sektor i de prosjektene som finansieres av porteføljen.  Tabellen viser at det også er mye internasjonalt samarbeid i prosjektene i den målrettede porteføljen.  

Samarbeidsland

Målrettet portefølje
Antall prosjekter

Danmark

6

Storbritannia

3

Sverige

3

USA

3

Finland

2

Irland, Italia, Sveits og Tyskland

1

Forskningsart, investeringsporteføljen: Her har vi en sterk overvekt av anvendt forskning, med innslag av utviklingsarbeid og grunnforskning. Vi har ikke tall om forskningsart for den samlede porteføljen.

Forskningsart

Målrettet innsats

Anvendt forskning

82,3%

Grunnforskning

6,3%

Utviklingsarbeid

8,1%

Annet

3,3%

1.2. Kjennetegn ved EU-porteføljen

EU-tallene er basert på budsjettandelen som går til norske deltakere i EU-prosjekter i Horisont 2020. De er merket på samme måte som Forskningsrådets prosjekter. Tallene er periodisert etter lengden på prosjektperioden. Merkene for investeringsporteføljen er nye, og det kan derfor forventes å bli en økning i merking fra andre porteføljer etter hvert som det blir økt bevissthet om dem.

Sektor

Tabellen nedenfor viser fordelingen på ulike sektorer. Instituttsektoren henter hjem mest penger fra EU, etterfulgt av UoH-sektoren. Næringsliv og Øvrige, som innbefatter offentlig sektor, har tilnærmet lik returandel.  Vi ser også at helseforetak har en viss andel midler merket med merkene for investeringsporteføljen.

Regioner

Midlene er fordelt over hele landet med en klar hovedvekt på fylkene Oslo og Viken, hele 58 prosent av disse EU-midlene tilfaller denne regionen. Fylkene Trøndelag og Vestland mottar 18 prosent av midlene, 5 prosent tilfaller Nord-Norge, og Agder og Innlandet mottar begge 4 % prosent av midlene fra EU.

Aktiviteter

Nedenfor er en tabell som viser de aktivitetene i EUs rammeprogram hvor norske aktører har blitt tildelt midler innenfor totalporteføljen og beløpet utgjør ca. 10 mill. kroner og oppover. Security (samfunnssikkerhet) hvor størstedelen av samfunnssikkerhetsforskningen er, utgjør den klart største andelen, etterfulgt av miljø, energi, helse og IKT som og har en del forskning og innovasjon inn mot DEMOKRATs områder. Videre på denne tabellen kommer forskning om transport, samfunn, Marie Sklodowska-Curie og mat.

Det har vært stor vekst i norsk deltakelse i Samfunnssikkerhet, Horisont 2020. Her er brukerne en nødvendig del av prosjektet og næringsliv og offentlig sektor har fått økt gjennomslag. Fra offentlig sektor er det særlig de store byene, fylkeskommunene, de største interkommunale selskapene og kommunale foretakene som deltar i prosjektsøknader og oppnår suksess. Til sammen har kommuner, fylkeskommuner og deres underliggende virksomheter mottatt 350 mill. kroner fra Horisont 2020. Vi ser også innslag av departementer, direktorater, etater, andre sentraladministrative enheter og fylkesmannskontorer.

Offentlige virksomheters deltagelse i internasjonale FoU-prosjekter er ellers generelt lav. De kommunale og statlige aktører som deltar internasjonalt, er involvert i prosjekter i EU, JPI Urban Europe, og EØS.  

Søknadstyper

  • Research and Innovasjon Action, RIA. Her er norsk innsats ca. 90 mill. kroner. Dette er prosjekter med hovedvekt på forskning og kunnskapsutvikling. De ledes av forskere, og involverer ofte både offentlig sektor, industri og brukere.
  • Innovation Action, IA. Her er norsk innsats er ca. 81 mill. kroner. Dette er prosjekter som har som formål å ta i bruk eksisterende forskning for å utvikle planer og metoder eller å utvikle nye, endrede eller forbedrede produkter, prosesser eller tjenester.
  • Coordination and Support Action, CSA. Her er norsk innsats ca. 7 mill. kroner. Dette er det samarbeid og nettverk for forsknings- og innovasjonsprosjekter, programmer og policyutvikling.  

NORFACE

I 2020 bidro Forskningsrådet med midler inn i det transnasjonale programmet Governance for the Future, under NORFACE (New Opportunities for Research Funding Cooperation i Europe). Dette muliggjorde finansiering av prosjektet "How Technological Change Reshapes Politics: Technology, Elections, and Politics" med norsk koordinator. I tillegg er norske forskningsmiljøer med som samarbeidspartnere i de to prosjektene "Reconnecting citizens to the administrative state?" og "Qualify Unification in Europe for Shifting Trust: a comparative research on Muslims responses to politics of threat in France, UK, Spain and Norway".

NordForsk

Forskningsrådet deltar i et Nordforsk-program om digitalisering i offentlig sektor, med en utlysning i 2020 om digitalisering i offentlig sektor. Investeringene her er totalt 70 mill. kroner, fra norsk side har vi bidratt med 10 mill. kroner. Lenke til programmet: https://www.nordforsk.org/programs/research-and-innovation-programme-digitalisation-public-sector  

Forskningsrådet deltok i utlysningen "Nordic Program on Sustainable Urban Development and Smart Cities", i regi av NordForsk i 2019. Fire tverrfaglige prosjekter med stor brukerinvolvering startet opp i 2020 og gir de norske miljøene som deltar muligheten til å videreutvikle det nordiske samarbeidet.

Nordisk program om samfunnssikkerhet startet opp i 2013 og har hatt flere utlysninger. Til sammen har to "centre of excellence" og 11 prosjekter fått tildelt 156 mill. kroner. Vi har fra norsk side bidratt med ca. 30 mill. kroner inn i disse utlysningene, det er prosjektleder og deltakere fra Norge i flere av disse prosjektene. Lenke til programmet: https://www.nordforsk.org/sv/programs/nordisk-program-om-samfunnssikkerhet

Meldinger ved utskriftstidspunkt 28. mai 2022, 18.27 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.