Investeringsplanen for Demokrati, styring og fornyelse

Porteføljens investeringer med egne midler, baserer seg på budsjettformålene som inngår. Innenfor de fire områdene som porteføljen dekker vil innsatsen måtte dimensjoneres i tråd med gjeldende langtidsbudsjetter innenfor disse.

Porteføljens samlede budsjettramme er pr. 2020 på ca. 120 millioner kroner årlig. I langtidsbudsjetteringen ligger Forskningsrådets nullvekst budsjettforslag til grunn. I disse planene inngår en omprioritering innenfor innovasjon i offentlig sektor. Det planlegges et nytt budsjettformål for innovasjon i stat og kommune (INNOFFARENA). I dette budsjettformålet inngår budsjettformålene FORKOMMUNE og OFFPHD fra 2022, i tillegg til at midler til digitalisering overføres fra IKTPLUSS.

Oversikt over estimert beløp til utlysninger i henhold til nullvekst-budsjett 21-23:

Det ble lyst ut 50 millioner til forskning på makroøkonomiske utfordringer i 2020, som del av tiltakspakkene knyttet til forskning på konsekvenser av koronavirus-pandemien. Dette var en engangstildeling, og det er ikke midler per i dag fra departementene til dette budsjettformålet for de kommende årene.

Endringer i tildelingsbrevene fra finansierende departementer vil kunne påvirke investeringsplanen også etter at denne er vedtatt. Dette gjelder både volum på de ulike innsatsområdene og konkrete føringer for budsjettformålene. Tilgjengelige ressurser må ses i forhold til forsknings- og innovasjonsbehovene og bredde i tema og anvendelsesområder innenfor denne porteføljen. Ved å se de ulike budsjettformålene innenfor porteføljen i sammenheng, åpnes det for muligheter til å utnytte synergier og etablere større grad av helhet i investeringene. Å samle disse relativt små innsatsene gir også mulighet til å lyse ut større budsjettrammer og dekke bredere tematiske områder der dette er ønsket.

I tillegg til egne tiltak for å nå målene er det nødvendig å ha en løpende vurdering av samarbeid med andre porteføljer og også se på investeringer i internasjonal forskning. Eventuell deltakelse i fellesutlysninger og internasjonale utlysninger vil eventuelt tas fra de ulike budsjettformålene.

Tema

Porteføljen er i hovedsak tematisk begrunnet og avgrenset, og det er naturlig å ta utgangspunkt i de tematiske prioriteringene innenfor de fire overordnete innsatsområdene i porteføljen. Innenfor hver av de fire innsatsområdene vil de andre dimensjonene knyttet til fag og teknologi, FoUoI-verdikjeden og anvendelsesområder også legge føringer for prioriteringene som gjøres og hvilke tiltak som velges.

Demokrati, styring og forvaltning

Innsatsområdet inkluderer forskning om samfunnsutvikling knyttet til politikk, styring og utvikling av stats- og lokalforvaltningen. Fortsatt er det behov for forskning i hele bredden av innsatsområdet. Porteføljen vil dermed prioritere forskning innenfor temaene

• Internasjonalisering, stat og lokalforvaltning
• Helhet og sektorisering
• Regioner og urbanisering
• Velferdsstatens tjenester og tjenesteytere
• Likeverdig tjenestetilbud og effektivitet

Samfunnssikkerhet

Innsatsområdet inkluderer forskning om risiko, robusthet, sårbarheter og dilemmaer. Innenfor disse overordnede temaene vil porteføljen særlig prioritere forskning som ser på

• Sosiale strukturer, verdier og tillit
• Teknologi og samfunnssikkerhet
• Aktørbildet

Eksempelvis vil både samfunnsvitenskapelige, humanistiske, juridiske fag og andre disipliner bidra med viktige perspektiver for å forstå sikkerhetsutfordringer ved teknologiutviklingen og kompleksiteten ved god forebygging og krisehåndtering.

Innenfor budsjettformålene demokrati, styring og forvaltning og samfunnssikkerhet vil vi i utlysningen i 2021 prioritere forskning på hva som gir robust demokrati, velfungerende politiske systemer og samfunnssikkerhet. I tillegg har vi behov for kunnskap om god styring og riktig involvering av aktører for demokratiutvikling og samfunnssikkerhet. Mediers rolle og økt digitalisering er også viktige elementer i dette. Problemstillinger knyttet til konsekvenser av covid-19 bør også etterspørres. Covid-19 har forandret levemåten vår på kort tid, hvilke konsekvenser har det bl.a. for demokratiet, økonomi, samhandlingsformer, beredskap m.m.

På dette tverrgående området er det viktig å koble sammen ulike miljøer, og inkludere flere fag og fagmiljøer for å fremme tverrfagligheten. I tillegg er det generelt behov for å øke kapasitet og kompetanse i fagmiljøene. Vi prioriterer bred sektorovergripende kunnskapsutvikling med anvendelser på mange nivåer og på tvers av sektorer.

I utlysningsplanen for de to budsjettformålene er det lagt opp til at en annen hvert år lyser ut henholdsvis Forskerprosjekt og Kompetanse- og samarbeidsprosjekt. Dette sikrer en viss størrelse på budsjettrammen for den enkelte utlysning og dermed mulighet til å finansiere et større antall prosjekter. Dette er mer kostnadseffektivt enn å dele budsjettrammen opp i flere og mindre utlysninger hvert år.

Formålet med Forskerprosjekt er fornyelse og utvikling i forskningen som kan bidra til å flytte den internasjonale forskningsfronten. Utlysninger av Forskerprosjekt vil åpne for søknader innenfor bredden av de tematiske områdene i porteføljen. Prosjektene skal bidra til å bygge kapasitet og kompetanse, og gi mulighet for brede tverrfaglige konsortier med nasjonalt og internasjonalt samarbeid.

Formålet med Kompetanse- og samarbeidsprosjekt er å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse som samfunnet eller næringslivet trenger for å møte viktige samfunnsutfordringer. Prosjektene skal stimulere og støtte samarbeid mellom forskningsmiljøer og aktører utenfor forskningssektoren som representerer samfunnets og/eller næringslivets behov for kunnskap og forskningskompetanse. Disse utlysningene vil ofte ha et spesifikt formål og kunne etterspørre kunnskap om konkrete samfunnsutfordringer.

Innovasjon og fornyelse i offentlig sektor

Dette innsatsområdet består av to hovedområder. Det inkluderer investering i forskning om innovasjon i offentlig sektor, som styrker offentlig sektors mulighet for innovasjon, og forskning som er med å bygge opp et kunnskapssystem for læring og innovasjon i offentlig sektor. Det inkluderer også investering i forskningsstøttet innovasjon.

Fra 2022 vil offentlig sektor ph.d.-ordningen og en større del av digitaliseringsmidlene legges til denne porteføljen. Prioriteringer og tiltak knyttet til disse midlene vil beskrives nærmere i investeringsplanen for 2022-24, som vedtas høsten 2021. Innsatsen vil da i større grad inkludere innsats for innovasjon og fornyelse i både kommunale og statlige virksomheter.

Forskningen som prioriteres skal styrke statlig og kommunal sektors mulighet til innovasjon og utløse forskningsbasert innovasjon i offentlig sektor. Tematisk favner forskningsbaserte innovasjoner bredt og går på tvers av alle porteføljer. Forskningsbasert innovasjon i offentlig sektor vil også inngå i andre porteføljers ansvarsområder, og denne porteføljen vil prioritere de generiske perspektivene som går på tvers av sektorene knyttet til innovasjon i offentlig sektor. Temaområdene styring, planlegging og samskaping, privat og offentlig samarbeid, brukerinvolvering og digital transformasjon og samfunnssikkerhet vil prioriteres. Utlysningene av denne porteføljens midler er knyttet til budsjettformålet FORKOMMUNE og vil i 2021 i hovedsak rette seg mot kommunal sektor.

I 2021 vil vi fortsatt prioritere støtte til forprosjekter for førkommersielle anskaffelser i offentlig sektor og støtte til innovasjonsprosjekter i kommunal sektor innenfor tematiske områder som ikke dekkes gjennom andre porteføljer.

Porteføljen skal i tillegg bidra til at Forskningsrådet når målet i opptrappingsplanen for humaniora.