Porteføljeplanen for Klima og polar

Tematiske prioriteringer

Klimaendringene representerer en av de største utfordringene vårt samfunn står overfor, og endringene er spesielt hurtige og merkbare i de polare områdene. Til tross for at vi har inngående kunnskap om klimasystemet og de pågående klimaendringene, er ny og forsterket satsing på forskning helt avgjørende om vi skal unngå de mest negative konsekvensene, og ruste samfunnet for de endringene som kommer. Klimaet er allerede i en tilstand vi ikke har erfaring med fra historisk tid, og vil utvikle seg videre over de neste tiårene uavhengig av hva som skjer med menneskeskapte utslipp. Fokus på minimering av klimarisiko er derfor nødvendig, som innebærer økt kunnskap om drivere av endringer, fysiske konsekvenser, og sårbarhet overfor både gjennomsnittlige forandringer, og isolerte og sammensatte ekstremhendelser.

Samtidig er klimasituasjonen en demonstrasjon av at et økende problem og bedre problemforståelse ikke nødvendigvis materialiserer seg i vilje til handling, eller i vilje eller evne til de riktige og nødvendige beslutningene, og aksept for disse. Dette er et paradoks, og peker på viktige forskningsspørsmål og kunnskapshull.

Det globale tapet av naturmangfold utgjør en utfordring som er nært koplet til klimaendringene, og som også påvirker de polare områdene sterkt. Det er et klart behov for mer forskning på sammenhengene mellom de to temaene, både innenfor klimasystemer som for eksempel naturlig karbonlagring, innen omstilling for eksempel av ulike deler av samfunnet, herunder arealbruk, urfolk, matsystemet og overgang til en sirkulær økonomi, samt innen tilpasning. Det er behov for økt kunnskap om koblingene mellom klima og natur, og hvordan naturbaserte løsninger kan bidra til å dempe eller forhindre effektene av klimaendringene på samfunnet.

Klimaforskning

Klimaforskningen skal bidra til å dekke Norges kunnskapsbehov om klima og klimaendringer, samt å levere nødvendig kunnskap for rask omstilling til et klimanøytralt samfunn som når målene under Parisavtalen.
Disse kunnskapsbehovene kan grovt sett kategoriseres i hovedtemaene

  • klimasystem og klimaendringer
  • effekter av klimaendringer på natur og samfunn
  • omstilling til netto null utslipp og tilpasning til klimaendringer
  • klimapolitikk

Samtidig er det klart at det ikke er vanntette skott mellom disse temaene; ulike valg i samfunnsomstillingen vil for eksempel påvirke naturen og samfunnsområder, og ha tilbakekoblingseffekter til klimasystemet. I tillegg til klimatilpasning trenger samfunn og næringsliv økt kunnskap for å tilpasse seg klimapolitikk og omstillingstiltak. Naturpanelet (IPBES) sin første hovedrapport (2019) og Klimapanelets (IPCC) spesialrapporter som kom i 2018 og 201918 viser at det kan være mange gevinster ved å løse klimautfordringene og tap av naturmangfold i sammenheng. Både nasjonalt og internasjonalt er det behov for økt kunnskap om sammenhengene mellom klimaendringer og tap og bruk av natur, samt hvordan løsninger basert på bedre forvaltning av natur og økosystemer kan bidra til å løse klimautfordringene, ivareta naturmangfoldet, samt bidra til å øke samfunnets tilgang på naturgoder og økosystemtjenester.

De senere årene har også oppmerksomheten på effektene av klimaendringer på folks levekår, velferd, ressursgrunnlag og helse økt. Dette gjelder flere tema, som økt fare for skred, ekstremvær, kamp om arealer og ressurser, havforsuring, virkninger av hendelser med ekstremt høyt havnivå, gunstige effekter på helse av utslippsreduksjon, mm. Dette er forskningsområder som også henger tett sammen med det økende behovet for kunnskap om sammenhengene mellom klimaendringer, økonomisk utvikling og omstilling til netto null utslipp på tvers av samfunnsnivå og sektorer. Økt kunnskap om barrierer og virkemidler for å iverksette utslippsreduserende tiltak og tilrettelegge for samfunnsomstilling vil særlig være viktig. I tillegg mangler vi kunnskap om hvordan nasjonal klimatilpasningspolitikk kan omdannes til lokale tiltak.

Klimaendringene påvirker samfunnssikkerheten, både lokalt, knyttet til infrastruktur, og gjennom geopolitiske endringer som følge av økt frekvens av naturkatastrofer og endringer i naturressursgrunnlaget i ulike områder. Forskning på klimatilpasning, samt utvikling av nye løsninger for samfunnsinfrastruktur og beredskap vil være avgjørende for å ruste samfunnet mot endringene.

Polarforskning

Polarforskningen skal bidra med økt kunnskap om samfunnsendringer, folkerettslige forhold, miljøtilstand og klimaendringer i polare områder for å bidra til bærekraftig forvaltning og næringsutvikling i disse områdene. Siden 2014 har de tematiske prioriteringene i budsjettformålet vært klima og miljø, naturressurser og næringsaktivitet, og politikk og forvaltning rettet mot økt kunnskap om geopolitiske, folkerettslige og institusjonelle forhold av betydning for politikkutforming og bærekraftig miljø- og ressursforvaltning. Det har ikke vært tydelige prioriteringer mellom de faglige og tematiske delmålene, men klima og miljø har så langt vært det viktigste området og vil ha en sentral rolle også fremover. Endringer som følge av økt menneskelig aktivitet i og utnyttelse av polarområdene, og effektene av dette på miljø og samfunn, vil få økt betydning. Likeledes vil endringer som følge av temperaturøkning, issmelting og havnivåstigning både i Arktis og Antarktis, og hvordan den økende tilførselen av ferskvann reduserer havets evne til å nøytralisere havforsuring, være sentrale tema. Økt kunnskap om Svalbard, Antarktis og norske polare havområder vil også være viktig, og hvilken rolle de har i det globale klimasystemet.  

Referanseliste

18 Spesialrapport om 1,5 graders oppvarming (IPCC, 2018); spesialrapport om klimaendringer og landarealer (IPCC, 2019) spesialrapport om hav og is i et klima i endring (IPCC, 2019)