Porteføljeplanen for Klima og polar

Prioriteringer i EUs rammeprogram Horisont Europa

Horisont Europa EUs niende rammeprogram, Horisont Europa, starter opp i 2021 og vil være verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et foreslått totalbudsjett på 94 milliarder euro. Deler av Horisont Europa skal implementeres gjennom europeiske partnerskap der det legges opp til medfinansiering fra landene.

Som i Horisont 2020 vil både klima og bærekraftig utvikling være tverrgående prioriteringer i Horisont Europa. Dette innebærer at 35 % av totalbudsjettet vil allokeres til klimarelaterte prosjekter, mens bærekraft adresseres i store deler av programmet. Forskning og innovasjon i Horisont Europa er også sentral i oppfølging av EUs arktiske policy.

Figur som viser de tre pilarene for Horiosnt Europa/Horisont2020

Missions

Horisont Europa vil introdusere såkalte missions – ambisiøse, tidsavgrensede mål for å løse noen av vår tids største samfunnsutfordringer. Følgende fem mission områder er lansert

  1. Tilpasning til klimaendringer, inkludert samfunnsendringer (Adaptation to climate change including societal transformation)
  2. Kreft (Cancer)
  3. Sunne hav, kystområder og vassdrag (Healthy oceans, seas, coastal and inland waters)
  4. Klimanøytrale og smarte byer (Climate-neutral and smart cities)
  5. Jordhelse og mat (Soil health and food)

Alle de foreslåtte missions med unntak av den på kreft vurderes som relevante for porteføljen.

Europeiske partnerskap

Norge har deltatt i en rekke samarbeid der Norge sammen med EU og europeiske medlemsland har saminvestert i forskning og innovasjon. I porteføljen har særlig budsjettformål KLIMAFORSK deltatt i flere partnerskap. EU-kommisjonen jobber nå med en langsiktig plan for europeiske partnerskap som vil delfinansieres av Horisont Europa med om lag 25 prosent av rammeprogrammets totalbudsjett. Dette vil fungere som strategiske samhandlingsarenaer mellom kommisjonen og deltakerlandene. Partnerskapene vil være strategisk rettet mot de sentrale målsetningene om et klimanøytralt, bærekraftig og konkurransedyktig Europa. Flere av de foreslåtte partnerskapene bygger på eksisterende samarbeid, og flere av partnerskapene vil ha relevans for porteføljen. Partnerskapskandidatene dekker ikke alle områder som er viktige for Norge og flere europeiske land. Det kan derfor være naturlig at Norge fortsatt deltar i noen av dagens JPI-er og andre ikke EUfinansierte partnerskap, bl.a. JPI Climate – "Connecting Climate Knowledge for Europe."

European Green Deal

EUs strategi for en grønn økonomisk vekst i Europa, European Green Deal, vil ha stor påvirkning på utlysninger i EUs rammeprogrammer. Målet er en bærekraftig omstilling og et klimanøytralt Europa innen 2050. Dette vil kreve forskning, innovasjon og teknologiutvikling som kan demonstrere konkrete løsninger for en bærekraftig omstilling, men også langsiktig forskning for et styrket kunnskapsgrunnlag. European Green Deal legger i tillegg vekt på sosial inkludering og -innovasjon, og mobilisering av sivilsamfunnet.

Arktis og EU-PolarNet

EU har siden 2016 hatt en egen policy for Arktis An integrated European Union policy for the Arctic. Forskning og innovasjon i rammeprogrammene står sentralt i oppfølgingen av denne.

Forskningsrådet deltar i det Horisont 2020 finansierte koordineringsprosjektet EU-PolarNet. Prosjektet skal fram til 2020 komme med anbefalinger til et europeisk polarforskningsprogram og konsortiet er en viktig rådgiver for EU-kommisjonen. Prosjektet "Co-ordinating and co-designing the European Polar Research Area, som skal videreføre samarbeidet, skal legge til rette for bedre samarbeid og koordinering av Europeisk polarforskning (i nord og sør) og etableringen av en European Polar Research Area. EU-PolarNet2 vil også bidra til prioritering av polarforskningsagendaen og fremme forslag til utlysninger under Horisont Europa, samt storskala satsinger som krever internasjonalt og globalt samarbeid. Forskningsrådet vil etablere et nasjonalt finansiert nettverk som skal støtte opp om og gi innspill til EU-PolarNet2 der viktige norske aktører innenfor polarforskning skal delta.

Prioriteringer for porteføljen

EUs rammeprogram, herunder europeiske partnerskap, er en viktig kilde til finansiering av norske forskningsmiljøer, næringsliv og offentlig sektor. Gjennom deltakelse i EU-finansierte prosjekter får de norske miljøene tilgang til kunnskap, internasjonale nettverk og markeder som bidrar til ytterligere styrking av norske miljøers konkurranseevne på den internasjonale arenaen. Norske klima- og polare aktører har hatt meget god uttelling i Horisont 2020, noe som gir et godt utgangspunkt for suksess i Horisont Europa. Porteføljestyret skal legge vekt på og stimulere til økt norsk deltagelse i Horisont Europa og identifisere hvordan de gjennom sine aktiviteter og utlysninger kan skape en god plattform for at norske aktører lykkes i samarbeidet.

Utlysninger i regi av rammeprogrammet vil være komplementære eller forsterke de nasjonale utlysningene. Det legges vekt på å finne en god balanse mellom nasjonale utlysninger og alle muligheter i EU. For å ha både en åpen og fleksibel tilnærming til mulighetene som kommer gjennom nye europeiske partnerskap vil porteføljestyret holde av en budsjettandel til mulig delfinansiering/deltakelse i relevante partnerskap. Porteføljestyret vil holde seg løpende orientert om utviklingen i EU, slik at strategiske beslutninger kan fattes på best mulig grunnlag, så tidlig som mulig. Dette vil være viktig for å kunne gi søkermiljøene tidlig informasjon om både nasjonale og internasjonale utlysninger og muligheter.