Porteføljeplanen for Klima og polar

Faglige og teknologiske prioriteringer

Det vil være behov for grunnleggende kunnskap om naturvitenskapelige prosesser i alle klimasystemets deler (atmosfære, kryosfære, biosfære, hav), polarområdenes globale betydning, og sammenhengen mellom disse. Økt tverrfaglig forskning som kobler naturvitenskap og samfunnsvitenskap er viktig i tiden fremover. Teknologi og kunnskap for bærekraftig samfunns- og næringsutvikling, samt bruk og bærekraftig utnyttelse av tilgjengelige polare områder vil også være sentralt. Klimaforskningen er sterkt drevet av teknologisk utvikling, utvikling i modelleringskapasitet, og utvikling i 'smart' og effektiv programmering som øker analysekapasiteten. Disse teknologiske utviklingstrendene gir nye muligheter slik at forskningen kan svare på nye spørsmål på nye måter innen både klimasystem, effekter, og omstilling. Det har siden evalueringen av norsk klimaforskning i 2012 vært satset på å engasjere samfunnsvitenskapene og humaniora i klimaforskningen. For å nå klimamålene er det behov for økt satsing på forskning rettet mot virkningene og effektene av ulike klimatiltak og krav om omstilling til netto null utslipp, inkludert sosiale fordelingseffekter og økonomi, noe som kan tilsi å fortsette styrkingen av den samfunnsvitenskapelige delen av porteføljen.

Andelen humanistisk forskning i klimapolar-porteføljen er i 2019 på om lag 3 %. Porteføljeplanen legger opp til å nå Forskningsrådets mål om minimum 5 % humaniora i porteføljen.