Porteføljeplanen for Klima og polar

Andre prioriteringer

Målrettet kommunikasjon og formidling

Problemstillinger knyttet til klima- og polarforskning er komplekse. Det er viktig å involvere brukergrupper i identifisering av relevante problemstillinger og hvordan kunnskapen best kan formidles. Målrettet kommunikasjon og formidling er en forutsetning for at forskningsbasert kunnskap forstås og kan tas i bruk. Aktiv involvering av relevante brukergrupper i forskningsprosjekter tilrettelegger for dialog og identifisering av problemstillinger som også er relevante for brukergruppene. Videre bør kommunikasjon og formidling skje i en form som involverer og er rettet mot relevante brukere for å sikre god forståelse av den nye kunnskapen som legges fram.

Annet internasjonalt samarbeid

Internasjonalt samarbeid utover EUs rammeprogram er også viktig for porteføljen. Norge har klare målsetninger om å bidra i den internasjonale dugnaden for en bærekraftig utvikling. Ressursbruken knyttet til slikt samarbeid gjelder både Forskningsrådets budsjettmidler og administrative ressurser, og ressurser i søkermiljøene. En strategisk tilnærming til hvilke samarbeidsprogrammer og -former som er mest gunstige er derfor nødvendig. For å ha fleksibilitet og kunne gjøre gode prioriteringer er det hensiktsmessig med en budsjettandel avsatt til internasjonale formål, som dekker mulig deltakelse både i europeiske og internasjonale partnerskap og fellesprogrammer.

Klimaporteføljen er preget av utstrakt internasjonalt samarbeid, med europeiske land og i varierende grad med de prioriterte samarbeidslandene utenfor EU/EØS. Polarporteføljen er også preget av utstrakt internasjonalt samarbeid, og samarbeid med de prioriterte samarbeidslandene står sentralt.

Prioriterte samarbeidsland utenfor EU/EØS er USA, Canada, Brasil, Japan, Kina, India, Sør-Afrika og Russland. Det er utarbeidet veikart for forskningssamarbeid med hvert land. Polarforskningssamarbeid er vektlagt i alle veikartene med unntak av veikartet for Brasil. Samarbeid med USA og Canada er viktig for porteføljen for polarforskning da disse er de største publiserende landene innen arktisk forskning. Samarbeid og dialog med Russland viderefører etablerte historiske samarbeidstradisjoner innen områder av betydning for forvaltning av Norges polare områder i nord og på Svalbard. Kina og Japan har også store ambisjoner om økt forskning i Arktis som bør utnyttes til det beste også for norske forskningsbehov. Sør-Afrika er viktig for forskningssamarbeid i Antarktis.

Når det gjelder underportefølje klima vektlegger alle veikartene unntatt Japans samarbeid innenfor klimaforskning. Samarbeidet er allerede godt utviklet med Kina og India.

EØS-forskningsprogrammene dekker forskningsaktivitet både i Norge og samarbeidslandet. Det er etablert forskningsprogrammer mellom Norge og Estland Latvia, Litauen, Polen, Portugal, Romania og Tsjekkia. Av disse er særlig samarbeidet med Polen og Portugal relevant for porteføljen.

Joint Programming Initiatives (JPI-er): Norge har vært involvert i en rekke utlysninger gjennomført av JPI Climate. Det er ventet at innsatsen i JPI Climate vil fortsette fremover, men dette er avhengig av utviklingen av europeiske partnerskap (se 2.5). Norge er også aktivt medlem i andre JPI'er som JPI Oceans, JPI Water og JPI FACCE (Landbruk, matproduksjon og klimaendring). Flere av JPI'ene vil sannsynligvis bli erstattet av Europeiske partnerskap.

Belmont Forum er et globalt partnerskap som skal fremme tverrfaglig vitenskap. Alle de prioriterte samarbeidslandene (se over) er medlemmer i forumet. Belmont Forum vil være en viktig arena fremover for å få til felles, større internasjonale satsninger innen klima- og polarforskning.

Nordisk samarbeid: For styrket samarbeid med de nordiske landene er både NordForsk og Nordisk Innovasjon viktige koordinerende og med-finansierende institusjoner som kan brukes i større grad.

Svalbard og Antarktis

Forskning knyttet til Svalbard skal prioriteres. Svalbard skal være en ledende forskningsplattform for norsk og internasjonal polarforskning, og står i en særstilling når det gjelder internasjonalt samarbeid og behov for koordinering, siden polarforskningsinstitusjoner fra mange europeiske land samt Japan, Kina, Russland og India har forskningsfasiliteter på Svalbard.

Forskning i og om Antarktis skal også styrkes, både gjennom finansiering og internasjonalt samarbeid. Samtidig vil økt utnyttelse av nasjonal forskningsinfrastruktur i disse områdene være viktig.