Porteføljeplanen for Klima og polar

Overordnede mål og prioriteringer

De overordnede målene og prioriteringene for Klima- og polarporteføljen tar utgangspunkt i målbildet i Forskningsrådets strategi (2020), supplert med nasjonale og globale forskningspolitiske mål og prioriteringer for klima og polare spørsmål.

Forskningspolitiske mål og prioriteringer

Regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019-2028 (LTP), særlig dens prioriteringer Klima, miljø og miljøvennlig energi, og Hav, er viktig for porteføljen. Prioriteringer for klima- og polarforskning finnes videre i FNs bærekraftsmål, Klima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov (2016-2021), samt Forskningsrådets Strategi for bærekraft, flere av 21strategiene4 og i en rekke Stortingsmeldinger. Videre gir FNs klima- og naturpaneler, samt andre rapporter et godt kunnskapsgrunnlag om konsekvenser og mulighetsområder som har vært viktige for beslutningstakeres målsettinger og prioriteringer. Målene og prioriteringene understreker betydningen av forskning og innovasjon innenfor klima og polare spørsmål, og gir føringer for porteføljestyrets prioriteringer. I det følgende gjøres det rede for et utvalg av disse.

Evaluering av norsk klimaforskning5 har vært retningsgivende for klimaforskningen i perioden siden den ble offentliggjort i 2012. En ny evaluering av KLIMAFORSK skal gjennomføres i 2020, som vil gi bidrag til videre utvikling av klimaforskningen og prioriteringer for videre drift av budsjettformålet.

Norge har forpliktet seg til Parisavtalen, som har som mål å begrense global oppvarming til godt under to grader i forhold til førindustriell tid, noe som igjen innebærer at samfunnet må være karbonnøytralt innen 2070. Nasjonalt har vi som et første mål å redusere utslippet av klimagasser med minst 50 % innen 2030, i samarbeid med EU. Klimamålene er nedfelt i Lov om klimamål (Klimaloven)6. Prioriteringene som EU signaliserer gjennom handlingsplaner og strategier på klimaområdet, som bl.a. European Green Deal, vektlegger behovet for forskning og innovasjon, som bl.a. fremskaffes gjennom EUs rammeprogrammer.

Fra 2017 har Forskningsrådet blitt tildelt øremerkede midler fra Klima- og miljødepartementets satsing Lavutslipp 2030. Satsingen er rettet mot løsninger som kan gi betydelige utslippskutt, hovedsakelig i ikke-kvotepliktig sektor som i jordbruk og transport. Satsingen er fra 2020 styrket med fokus på omstilling til lavutslipp, koblingen mellom natur og klima, teknologiutvikling i det grønne skiftet og vellykket klimatilpasning. Det er forventet at midlene kommer porteføljen til gode i årene fremover.

Perspektivmeldingen (2020) påpeker at vi er i gang med et grønt skifte i norsk økonomi og at klimautfordringene vil kreve omfattende tiltak. Klimatiltakene skal kombineres med nyskaping, verdiskaping og flere grønne arbeidsplasser.

Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene (Meld. St. 20 (2019-2020)) har som formål å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk, og samtidig opprettholde miljøverdiene i havområdene. Klima er gitt en særskilt omtale i meldingen. Den peker på behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget om sårbarheten til marine økosystemer og næringer i møte med klimaendringene og havforsuring, og hvordan bærekraftig ressurs- og arealbruk av norske havområder kan være en del av løsningen.

Klimakur 20307 identifiserer 60 utslippsreduserende tiltak for ikke-kvotepliktig sektor, og peker på en rekke kunnskapshull og behov for økt forskningsinnsats som forutsetninger for å nå målene for norske utslippskutt innen 2030. Kunnskapshullene om barrierer og virkemidler som er identifisert illustrerer godt hvordan store samfunnsutfordringer må understøttes av høy kompetanse og langsiktig grunnleggende forskning på tvers av sektorer, og økt innsats fra samfunnsfaglig forskning. 

Sammenhengene mellom klima og natur, og behovet for mer kunnskap om disse er sentralt for mange av tiltakene i rapporten. For å lykkes med implementering av tiltak for utslippskutt og oppnå effekt av disse, blir involvering av næringsliv og offentlig sektor i forskningsprosjektene viktig.

Forskningsrådets Policy Norsk polarforskning (2014-2023) 8, har som mål at Norge skal være en ledende polarforskningsnasjon og at polarforskningen skal ivareta det særlige ansvaret Norge har for å få fram kunnskap for å kunne utøve politikk, forvaltning og næringsvirksomhet i Arktis og Antarktis. For Norge er det spesielt viktig å ha en ledende rolle på forskning knyttet til bærekraftig samfunns- og næringsutvikling i Arktis. Dette er knyttet opp mot påvirkningen og endringene vi ser i klima og miljø og den internasjonale interessen for økt bruk og utnyttelse av ressursene i Arktis. Nordområdene er Norges viktigste strategiske ansvarsområde (Prop. 1 S).

Svalbardmeldingen (Meld. St. 32 (2015-2016)) 9 legger vekt på at norsk polarforskning skal bygge på de områdene der Norge har faglig styrke og høy kvalitet i forskningsmiljøene, tilgjengelig infrastruktur eller naturgitte fortrinn.

Regjeringens oppdaterte Nordområdestrategi - mellom geopolitikk og samfunnsutvikling (2017) 10 peker på koblingen mellom utenrikspolitikk og nasjonal satsing på kunnskap, bærekraftig næringsutvikling, infrastruktur, miljøvern og sikkerhet og beredskap. Et overordnet hensyn er å opprettholde Arktis som en fredelig og stabil region, basert på internasjonalt samarbeid og respekt for folkerettslige prinsipper.

Regjeringens strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard (2018) viser til at Svalbard skal videreutvikles og styrkes som plattform for forskning. Forskningen skal bidra til den internasjonale kunnskapsutviklingen og til å løse sentrale samfunnsoppgaver og globale utfordringer. Nært samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer er nødvendig for å utnytte øygruppens naturlige fortrinn og sikre bærekraft og miljøhensyn.

Evaluering av norsk polarforskning11 fra 2017 viste at det er høy kvalitet og god bredde i norsk polarforskning. Den stadfester at Norge er ledende på flere områder, men at det er potensiale for forbedring. Evalueringen peker på behov for bedre samordning i departementenes og Forskningsrådets finansiering av polarforskningen, bedre koordinering av forskningen gjennom institusjonssamarbeid, og flere muligheter for tilgang til infrastruktur og prosjektfinansiering. En oppfølgingskomité skal fra 2020 gi forslag til oppfølgingstiltak. At Norge bør styrke sin rolle som premissleverandør, spesielt i forhold til samfunns- og økonomisk utvikling i nordområdene ble også trukket frem i evalueringen av Framsenteret (2019).

Forskningsrådets strategi for nordområdeforskning fra 2019, som omfatter Nord-Norge og Svalbard med havområdene rundt, understreker viktigheten av å styrke internasjonalt samarbeid, og stimulere til bærekraftig forvaltning og næringsutvikling. Den sier blant annet at Forskningsrådet vil styrke Svalbard som norsk plattform for internasjonalt forskningssamarbeid. Forskningsrådet lanserte også forskningsstrategi for Ny-Ålesund i 2019, Ny-Ålesund Research Strategy.

Stortingsmelding 22 (2016-2017) Hav i utenriks- og sikkerhetspolitikken vektlegger at Norges havinteresser i nord og i sør i stor grad er knyttet til forvaltning og utnyttelse av naturressurser, og at dette må skje på en måte som sikrer en god miljøtilstand og ivaretar de store naturverdiene og grunnlaget for fremtidig bruk. Samtidig har Norge, med erfaring og kunnskap fra både Arktis og Antarktis, mulighet til å se globale havspørsmål i sammenheng.

EU har økt oppmerksomhet mot polarområdene og en ambisjon om å innta en strategisk, synlig og aktiv rolle i Arktis. Klimaendringene og reduksjonen i isdekket endrer miljøbetingelsene og økosystemene og åpner Arktis for ny aktivitet. Dette medfører sterkere geopolitisk og strategisk interesse også fra andre land. Vektlegging av klima- og miljøforskning, bærekraftig utvikling og internasjonalt samarbeid i EUs arktiske strategi, tilsier blant annet at posisjonering av norske forskningsmiljøer mot kommende utlysninger i Horisont Europa blir viktig. Se kap. 2.5.

Antarktismeldingen12, Meldingen om Bouvetøya13, Regjeringens havstrategi og oppdateringen av denne14, og rapporten klima på Svalbard 210015 gir også begrunnelser og føringer for porteføljen. I tillegg er flere internasjonale avtaler og arenaer som Arktisk råd med underliggende arbeidsgrupper sentrale. FNs Havforskningstiår og internasjonale prosesser som Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) og oppfølgingen av polhavsavtalen, samt Kommisjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis vil alle være viktige for forskningen i polare områder fremover. Det samme gjelder de fem folkerettslig bindende avtalene i Arktis; Avtale om søk og redning (2011), Avtale om oljevern (2013), Avtale om internasjonalt forskningssamarbeid (2016), Avtale om å forhindre uregulert fiske (2018) og Polarkoden (2018), som alle har et sirkumpolart perspektiv.


Forskningsrådets strategi

Strategi for Norges forskningsråd 2020-2024 har fire overordnede mål og fem strategiske områder. Strategien speiler hovedmål og satsingsområder i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning og hovedmålene for Horisont Europa. Porteføljen bidrar hovedsakelig til Forskningsrådets overordnede mål Grensesprengende forskning og Bærekraftig utvikling. Av strategiens delmål er de følgende mest relevante for porteføljen

  • rask overgang til nullutslippssamfunnet og god tilpasning til klimaendringene
  • økt internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid om globale samfunnsutfordringer hvor Norge har særlige forutsetninger for å gjøre en forskjell
  • bærekraftig bioøkonomi og forvaltning av miljø, ressurser, natur og arealer

Andre viktige delmål i strategien som porteføljen har et delansvar for er

  • en sirkulær økonomi med bærekraftig produksjon, tjenesteyting og forbruk
  • nyskapende forskning- og innovasjonsinnsats for bærekraft på tvers av fag, sektorer og finansieringskilder
  • et konkurransedyktig næringsliv som leverer grønne energi-, klima- og miljøløsninger til globale markeder

Denne porteføljeplanen bygger på tidligere programplaner for budsjettformålene KLIMAFORSK16 og POLARPROG17. Prioriteringene nedenfor, med unntak av 2.5, er hentet fra disse programplanene. Prioriteringene under 2.5 er hentet fra beskrivelser av Horisont Europa. 

Referanseliste

4 Hav21, Klima21, Miljø21, OG21, Maritim 21
5 Norwegian climate research: An evaluation. 2012 
6 LOV-2017-06-16-60. Flere andre lover, deriblant Lov om forvaltning av naturens mangfold (LOV 2009-06-19100 Naturmangfoldloven) er også relevant for porteføljen
7 Klimakur 2030: Tiltak og virkemidler mot 2030 (M-1625/2020)
8 Norsk polarforskning. Forskningsrådets policy for 2014–2023. (2013)
9 Svalbard, Meld. St. 32 (2015-2016)
10 Nordområdene – mellom geopolitikk og samfunnsutvikling (2017)
11 Norwegian Polar Research. An Evaluation, 2017
12

Antarktismeldingen (Meld. St. 32 (2014-2015)

13

Bouvetøya, Meld. St. 33 (2014–2015)

14

Regjeringens havstrategi – Ny vekst, stolt historie (2017) og Blå muligheter (2019)

15

Klima på Svalbard 2100 (M-1242-2018) 

16

Programplan for Stort program for klima KLIMAFORSK 2018 – (revisjon av programplan fra 2014)

17 Programplan for Polarforskningsprogrammet POLARPROG 2018 – (revisjon av programplan fra 2014)