Porteføljeplanen for Klima og polar

Definisjon av porteføljen

Klimaendringene er en av vår tids største samfunnsutfordringer. Problemstillingene er komplekse, noe som krever faglig tyngde og en bred tilnærming, nasjonalt og internasjonalt. Vi trenger kunnskap om prosessene som driver endringene og endringenes effekter, samt kunnskap om hvordan samfunnet kan omstilles og tilpasses for å møte utfordringene på en bærekraftig måte.

Norge er det eneste landet i verden med territorier og havområder både i Arktis og Antarktis. De store polarområdene under norsk jurisdiksjon medfører et stort ansvar. Polarforskningen skal bidra til å ivareta Norges særlige ansvar for forskningsbasert kunnskap som er nødvendig for klima- og økosystemforståelse som grunnlag for politikk, forvaltning og næringsutvikling i de polare områdene til beste for samfunnet. Hovedtyngden av norsk polarforskningen foregår i Arktis. Her står forskning på Svalbard og nordlige havområder sentralt. Kun en liten andel av norsk polarforskning foregår i Antarktis.

Forskningsrådets klima og polar portefølje omfatter alle klima- og polarprosjekter som Forskningsrådet har et nasjonalt ansvar for å mobilisere til. Dette er Forskningsrådets investeringer gjennom ulike budsjettformål og relevante prosjekter i SkatteFUNN. I tillegg inngår relevante prosjekter med norsk deltakelse i EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon, Horisont 2020 og Horisont Europa, i porteføljen som håndteres i denne porteføljeplanen.

Årlig total norsk innsats innenfor klima- og polarforskning er på om lag 4,6 mrd. kroner, fordelt på ca. 3,1 mrd på klimaforskning og ca. 1,5 mrd på polarforskning[1]. Tematikken klima og polar samlet er dermed blant de største nasjonale forskningsområdene. Forskningen foregår i universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og andre forskningsmiljøer. Forskningsresultatene brukes av forskere, forvaltning, næringsliv og allmennheten. Internasjonalt samarbeid preger porteføljen og norske forskere og forskningsmiljøer markerer seg internasjonalt innenfor klima- og polarforskning. Porteføljen skal styrke denne posisjonen gjennom å bidra til at norsk klima- og polarforskning er faglig nyskapende og bidrar både til grunnforskning, anvendt forskning for forvaltning/offentlig sektor, og gir grunnlag for innovasjon og næringsutvikling.

Forskningsrådet sto for henholdsvis 33% og 25% av den norske innsatsen innenfor klimaforskning og polarforskning i 2018. Det vil si at hovedandelen av forskning på klima- og polarspørsmål i Norge går utenom de åpne konkurransearenaene initiert av Forskningsrådet.

I denne planen er Forskningsrådets samlede portefølje omhandlet, og der det er behov, er den delt i henholdsvis klima og polar. Porteføljen lar seg beskrive i fire ulike porteføljedimensjoner på følgende måte:

Fag/teknologi

Problemstillinger knyttet til klima- og polarforskning krever faglig tyngde innenfor en rekke disipliner og samtidig tilnærminger til og samarbeid på tvers av fag. Porteføljen spenner over flere fagområder, med hovedvekt på naturvitenskapelig forskning.

Innenfor klimaforskningen er om lag 65 prosent av forskningen knyttet til fagområdet matematikk og naturvitenskap, 21 prosent til samfunnsvitenskap, og 10 prosent til teknologi. I polarforskningen er over 70 prosent knyttet til matematikk og naturvitenskap (særlig oseanografi, geofag, meteorologi, marinbiologi og geologi). Polarforskningen har også et relativt høyt innslag av teknologi (om lag 20 prosent av porteføljen), mens samfunnsvitenskap utgjør om lag 5 prosent. (Alle tall per 2020.)

Tema

For klimaforskningen ligger tyngden i forskning om klimasystemet, klimaets påvirkning på natur og samfunn, og samfunnets tilpasning til klimaendringer, samt virkemidler og tiltak for reduserte klimagassutslipp. Tyngden i polarforskningen ligger i temaområdene klima, miljø, marin biologi, energi, globale utfordringer og forhold for politikkutforming og -gjennomføring.

Anvendelsesområde

Klimaforskning

Klimaforskning og -innovasjon er viktig for alle deler av samfunnet. Økende fokus på klimaendringer, effekter og konsekvenser for natur og samfunn, og mer spesifikt på klimarisiko, grønn omstilling og klimatjenester bidrar til næringslivets og forvaltningens interesse og behov for forskningsbasert kunnskap om klima. Porteføljen styrker den lokale, nasjonale og globale kunnskapsutviklingen innenfor klimaområdet, og den styrker kunnskapsgrunnlaget for politikkutvikling gjennom bidrag til kunnskapssynteser gjennom blant annet FNs klimapanel IPCC.

Polarforskning

Porteføljen består først og fremst av forskning relevant for klima og økosystemforståelse i de polare områdene. Dette er relevant for bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling. Porteføljen er videre relevant for norsk utenrikspolitikk og offentlig forvaltning. Polarforskningen gir også viktige kunnskapsbidrag innenfor geopolitikk.

FoUoI-verdikjede

Porteføljen inkluderer både grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon. Hovedtyngden av prosjektene i porteføljen er grunnforskning som gir nødvendig grunnleggende kunnskap om prosesser i natur og samfunn. Forskningsinfrastruktur er også et betydelig element i porteføljen. Andelen av samarbeidsprosjekter med brukermedvirkning blir stadig større, men Kompetanseprosjekter for næringslivet og FoU-støttet innovasjon er representert i mindre grad. For Horisont 2020-prosjekter i porteføljen dominerer prosjekttypen Research and Innovation Action.

Skillelinjer mellom klimaforskningen og polarforskningen

Innenfor de fire porteføljedimensjonene (fag/teknologi; tema; anvendelsesområde og FoUoIverdikjede) er det enkelte skillelinjer mellom klima- og polarforskningen, særlig når det gjelder tema og anvendelsesområder. En svært viktig forskjell er at polarforskningen, i motsetning til klimaforskningen, er geografisk avgrenset, og dekker de polare deler av Arktis og Antarktis som definert i policy for norsk polarforskning (se figur under), heretter kalt Arktis[2] og Antarktis. Områder utenfor denne geografiske avgrensingen kan inkluderes i polarforskningen dersom det bidrar til å styrke kunnskap om polare spørsmål.

Illustrasjon av de geografiske områdene Antarktis og Arktis definert i Forskningsrådets Policy Norsk polarforskning
FIGUR. De geografiske områdene Antarktis og Arktis definert i Forskningsrådets Policy Norsk polarforskning (2014-2023)

Departementer som deltar i finansieringen av porteføljen

Klimaforskning

Klima- og miljødepartementet har sektoransvaret for å finansiere klimaforskningen og er den største finansielle bidragsyteren. I tillegg bidrar Kunnskapsdepartementet med sektorovergripende finansiering. Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet har tidligere bidratt til budsjettformålet KLIMAFORSK, samt Utenriksdepartementet med en bevilgning til forskning om europeisk klima- og energipolitikk.

Polarforskning

Kunnskapsdepartementet har sektoransvaret for å finansiere polarforskningen, og bidrar med mer enn halvparten av de midlene som går til polarforskning gjennom Forskningsrådet. Andre viktige departementer for finansieringen er Klima- og miljødepartementet og Nærings- og Fiskeridepartementet. Sistnevntes bidrag skyldes at over 80 prosent av norske havområder ligger nord for polarsirkelen[3]. I tillegg er det bidrag fra Olje- og energidepartementet og Utenriksdepartementet.

Referanseliste

1 NIFU Rapport 2019: 11 Ressursinnsatsen til FoU innenfor tematiske områder i 2017 og NIFU Report 2019:24 Norwegian polar research, High North research and research in Svalbard
2 Oppfølgingskomiteen etter polarevalueringen (se kap. 2) vil se nærmere på definisjonen av Arktis.
3 60 prosent av ressursinnsatsen i norsk polarforskning er marin (NIFU 2019:24).