Porteføljeanalysen for Klima og polar

Vurdering av Polar mot måloppnåelse

POLARPROG er Forskningsrådets målrettede innsats mot polarforskningen. I motsetning til andre av Forskningsrådets budsjettformål er POLARPROG geografisk og ikke tematisk avgrenset. POLARPROG har derfor utlysninger innenfor mange fagområder og utlysningstyper fra grunnforskning til utlysninger rettet mot næringsutvikling og kan dekke samfunnsfag, teknologi, humaniora og matematisk-naturvitenskapelige fag, men prioriteringen har primært vært grunnforskning innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag.

I porteføljeplanen slik den er formulert per juni 2021 har polarforskningen to overordnede mål og henholdsvis ett og to samfunnsmål for hvert av hovedmålene, se tabell 6.

Tabell 6 viser porteføljeplanens overordnede mål, samfunnsmål og brukermål for polarforskningen:

Overordnet mål 

Samfunnsmål 

Delmål (brukermål) 

Polarforskningen er grensesprengende  

og innovativ 

Samfunnet har god kunnskap om miljøtilstand,  

klimaendringer, og samfunnsutvikling i  

polarområdene 

Norsk polarforskning er verdensledende. 

Forvaltningen ivaretar sitt ansvar for å finansiere og anvende kunnskap om de polare områdene. 

Relevante beslutningstagere har forskningsbasert kunnskap om endringsprosessene i polare områder og hvordan Norge påvirkes av og kan påvirke disse. 

Polarforskningen bidrar til bærekraftig  

utvikling i polare områder 

Bærekraftig og fredelig utvikling i polare områder 

Forvaltning og næringsliv har nødvendig kunnskap for å ta beslutninger om utvikling av næringsaktivitet som hensyntar natur, miljø, klima, samfunn, urfolks rettigheter og kulturminner. 

Forvaltningen har god kunnskap om geopolitiske, folkerettslige og institusjonelle forhold som grunnlag for beslutninger og gjennomføring av politikk. 

Næringsliv og samfunn har nødvendig kunnskap for å iverksette tiltak for å tilpasse og omstille seg til endringer i polare områder.  

Norske forskere, forvaltningen og næringslivet bidrar til å styrke internasjonalt forskningssamarbeid i polare områder 

 

Svalbard er en ledende plattform for internasjonalt forskningssamarbeid for  

klima- og miljøforskning i Arktis 

Norske forskere benytter Svalbard som forskningsplattform. 

Kvaliteten på forskningen og forsknings-infrastrukturen på Svalbard er høy og tiltrekker seg internasjonalt polarforskningssamarbeid. 

 

Per nå prioriterer ikke porteføljeplanen mellom de to overordnete målene og deres respektive samfunns- og brukermål. Vi har foreløpig ikke noe verktøy som kan brukes til å vurdere polarporteføljens måloppnåelse opp mot samfunnsmålene og brukermålene, men det er stor forskjell på disse målene slik at enkelte mål nærmest uansett er oppnådd, mens andre er mye mer vanskelige å vurdere. Målformuleringene i porteføljeplanen er også dels relative begreper som "god kunnskap", "nødvendig kunnskap" eller "kvalitet".

Svalbard er viktig i norsk politikk og forvaltning. Om Svalbard er det målformuleringer som dels uansett vil være oppnådd som for eksempel brukermålet om at norske forskere benytter Svalbard som plattform.

Tatt i betraktning andre budsjettformåls innretning, og POLARPROGs budsjettramme, vil ikke alle samfunns- og brukermålene kunne være likeverdige med tanke på fordeling av budsjettet.

Delportefølje polar har bidrag fra mange budsjettformål og denne vurderingen opp mot måloppnåelse omfatter så langt som mulig hele porteføljen inkludert bidragene fra de andre budsjettformålene.

Fag/teknologi

Prosjektene i delportefølje polar er innenfor både Forskningsrådets overordnete mål og strategiske mål. Det er en klar overvekt av naturfaglige prosjekter i porteføljen, mindre teknologifag og relativt lite samfunnsvitenskap. I 2020 gikk omtrent tre-fjerdedeler av finansiering av delporteføljen til matematisk-naturvitenskapelige fag, i underkant av en femtedel var teknologifag, omtrent 5% til samfunnsvitenskap og en liten andel til humaniora.

Polarporteføljen omfatter relativt mye marinbiologiske fag og dermed skal Forskningsrådets strategimål om Hav være godt dekket, men det er store marine områder i polarområdene, de er i rask endring og det er fortsatt mange udekkede kunnskapsbehov knyttet til hav.

Sammenlignet med de naturvitenskapelige fagene har porteføljen lite samfunnsvitenskapelige fag. Med det nåværende geografiske området for polarforskning så er det i praksis kun på, i tilknytning til Svalbard, eller for havområdene rundt det kan forskes på samfunnsfag innenfor Norges grenser. Forskningsrådet kan finansiere forskning i andre arktiske land, men analysen viser at en svært liten andel av finansieringen går til utlandet.

I 2019 var POLARPROGs hovedutlysning bærekraftig næringsutvikling i Arktis, i 2020 var det samfunnsmessige effekter av endringer i Arktis samt en utlysning om kulturminner. I 2020 var også POLARPROG med på en fellesutlysning med flere andre budsjettformål om arealer under press. Det kom få søknader til alle disse utlysningene, 13 søknader til utlysningen som mottok flest. Utlysningen om arealer under press fikk ingen søknader relevante for polarområdene. Det kan tyde på at Forskningsrådets utlysninger om samfunnsfaglig forskning i polarområdene har en begrenset målgruppe. Brukermålene om samfunnsutvikling om omstilling er basert på alle budsjettformålenes bidrag til polarporteføljen og for eksempel resultater fra KLIMAFORSK er viktige for dette brukermålet.

Polarporteføljens omfang av Teknologi kommer fra flere ulike budsjettformål som FORINFRA, SFI, ENERGIX, PETROMAKS2 og PETROSENTR. BIONÆR bidrar innenfor bioteknologi. Gjennom perioden 2014-2020 utgjør teknologifagene en relativt stabil andel av delportefølje polar med i størrelsesorden 20% av porteføljens budsjett.

Humaniorafagene utgjør en minimal del polarporteføljen. I 2020 ble det tildelt to prosjekter, med oppstart i 2021, innenfor kulturhistorie som i noen grad vil være med og øke humanioraomfanget i polarporteføljen. I 2020 utgjorde humaniora ca. 1% av den totale finansieringen av polarporteføljen og det er omtrent den andelen humaniora har hatt gjennom hele perioden 2014-2020. Det er med andre ord ikke finansiering fra Forskningsrådet på områder som polarhistorie, arkeologi, språk og andre humaniorafag. I den seneste kartleggingen av norsk ressursinnsats i polarforskningen (NIFU 2019:24) ble det rapportert at norske forskere i 2018 brukte fem årsverk (av totalt 958 årsverk) på humaniora.

De naturvitenskapelige fagene er svært godt representert i delportefølje polar og samfunnsmålet i porteføljeplanen om god kunnskap om klimaendringer og miljøtilstand bør være oppfylt. Brukermålene om at forvaltningen og beslutningstakere har kunnskap og bruker kunnskapen om klima- og miljø i polare områder er knyttet til formidling og kommunikasjon mellom forskningen og forvaltningen.

Det er merkingene Geofag, Matematisk-naturvitenskapelig tverrfaglig og Zoologiske/botaniske fag som dominerer innenfor naturvitenskapene. Innen Geofag dominerer oseanografi og meteorologi, tverrfaglig utgjøres i stor grad av AeN og innen zoologiske/botaniske fag er det mest marinbiologi. Supplert med miljøovervåking som fremskaffer lange tidstrender og vurderingsrapporter (assessments) så har man god kunnskap om klimaendringer og miljøstatus, særlig i Arktis.

Utenom AeN synker andelen marinbiologi i delportefølje polar i perioden 2014-2020, fra 42 mill. kroner til 26 mill. kroner og tatt i betraktning endring i konsumprisindeks er reduksjonen enda større i 2014 kroner. Det var i 2020 omtrent like stor andel økologi som marinbiologi i polarporteføljen. Det er imidlertid ikke mulig i tallene vi har å vurdere andel terrestrisk økologi kontra akvatisk økologi.

Det svært lite terrestrisk botanikk i porteføljen. Uttrekket fra Tableau viser at fagene vegetasjonshistorie, plantegeografi og systematisk botanikk omtrent ikke finnes i polarporteføljen. Det finnes imidlertid prosjekter med terrestrisk biodiversitet, blant annet er det to prosjekter med EU finansiering som inkluderer dette, men vi har ikke sett på andelen botanikk i disse.

Med så lite forskning på botaniske fag de senere årene er det fare for at viktig kunnskap om klimaendringers effekter på terrestrisk vegetasjon i polare områder ikke fanges opp.

Et av samfunnsmålene innenfor polarporteføljens hovedmål om bærekraftig utvikling i polarområdene er god kunnskap om, klimaendringer, miljøtilstand og samfunnsutvikling i polarområdene. Basert på porteføljens omfang av naturvitenskapelige fag kan det forsvares at målsettingen om god kunnskap om klimaendringer og miljøtilstand er oppnådd. Polarporteføljen har lite samfunnsfag og svært lite humaniora. Det er relativt hvordan man definerer god kunnskap om samfunnsutviklingen og hvordan man måler dette og om polarporteføljens omfang av disse fagområdene bidrar til god kunnskap om samfunnsutviklingen.

Tema

Selv om POLARPROG er det budsjettformålet som bidrar mest over tid til polarforskningen, har det såpass begrensede midler at skal det alene være en faktor for å styrke prioriterte forskningstema anser vi at det må målrettes mer over tid mot spesifikke fagtema og i mindre grad rullere mellom ulike utlysningstema. Polarporteføljen som helhet er mye større enn POLARPROG og har vært med og styrke prioriterte forskningstema. I 2017 startet finansieringen av Arven etter Nansen (AeN) prosjektet. Det er et stort prosjekt som finansieres utenom POLARPROG, men er et rent polart prosjekt, og har i stor grad bidratt til å styrke norsk polar havforskning og slik er med og dekker inn både Forskningsrådets prioriterte strategiområde "Hav", porteføljeplanens overordnede mål om grensesprengende og innovativ forskning og samfunnsmålet om god miljøtilstand. Det dekker også delvis inn Svalbard som ledende internasjonal forskningsplattform. Det er imidlertid verdt å merke seg at utenom AeN er det en reduksjon i polarporteføljens omfang av marinbiologisk forskning. AeN har bidratt til å styrke prioriterte forskningstema om hav og miljøtilstand. AeN blir nå midtveisevaluert og det avventes konklusjoner derfra.

Forskningsrådets bevilgninger til forskningsinfrastruktur i polarområdene, og da særlig i Arktis, er et viktig bidrag til å oppnå porteføljeplanens overordnede mål. I enkeltår kan bevilgningene til infrastruktur være det budsjettformålet (FORINFRA) som har høyest bevilgning til polarforskningen.

Forskningsrådets prosess for evaluering av søknader sikrer at de beste og mest relevante søknader mottar finansiering. Kvaliteten på norsk polarforskning er høy, Norge er en av verdens ledende polarforskningsnasjoner og publiserer ofte med internasjonale partnere. En stor andel av norske polarforskeres publiseringer er sammen med internasjonale kolleger og det tyder på at norsk polarforskning holder høy kvalitet og er attraktive å samarbeide med. Samforfatterskap øker både kvalitet og kapasitet på forskningen og sikrer norske forskere og samfunnet tilgang på internasjonal kunnskapsproduksjon. USA og Canada er de to landene norske forskere samarbeider mest med, fulgt av Storbritannia og Tyskland. Andel samarbeid med Tyskland har sannsynligvis økt de seneste årene på grunn av MOSAiC prosjektet.

Anvendelsesområde

Delportefølje polar gir kunnskap til bruk i politikk, forvaltning og dels næringsliv knyttet til klima- og miljøtilstand og utvikling i polarområdene, særlig i Arktis. Mer enn 90% av ressursene i norsk polarforskning brukes i Arktis og under 10% brukes i Antarktis.

Forskning på klima- og jordsystemet i Arktis har gitt verdifulle bidrag til å forstå de pågående endringene og er viktige bidrag til f.eks. FNs klimapanel. Norske forskere har da også i stor grad bidratt i dette arbeidet. Oseanografi utgjør en vesentlig del av polarporteføljen og det må anta at resultater herfra bidrar i stor grad til forståelse av det marine miljø i polarområdene.

Videre har satsningen på marinbiologisk forskning gitt økt forståelse for økosystemene i Polhavet og de endringene som pågår og hvordan det kan endre økosystemet eller ha effekter for ulike arter og populasjoner.

Teknologifag er merket for 17% av budsjettet i polarporteføljen og det må antas at resultater herfra kommer til anvendelse i næringslivet i tillegg til at ny infrastruktur i mange sammenhenger er helt avgjørende for å kunne oppnå målet om grensesprengende og innovativ forskning.

Forskning på miljøgifter og deres effekter er viktige for om de kan omfattes av reguleringer gjennom internasjonale konvensjoner. At miljøgifter kan langtransporteres er et kriterium for om de vil kunne omfattes av Stockholmkonvensjonen. Ved siden av nye miljøgifters egenskaper, er forskning på deres effekter viktig for å kunne vurdere hvordan individer og populasjoner påvirkes. På grunn av arktiske dyrs store fettreserver og hvordan de disponerer dem gjennom året, tar de lett opp fettløselige miljøgifter og at de senere kan frigis når dyrene tærer på fettreservene. Klimaendringers effekter på transport av miljøgifter og remobilisering når is smelter og tundra tiner er viktige kunnskapsområder for forvaltningen.

POLARPROG har hatt utlysning på bærekraftig næringsutvikling i Arktis. Finansierte prosjekter var blant annet om turisme på Svalbard og landing av fiskefangster på Svalbard. Det er for tidlig å si noe om samfunnseffekten av disse prosjektene.

Et av samfunnsmålene i porteføljeplanen er at Svalbard er en ledende plattform for internasjonalt forskningssamarbeid om klima- og miljøforskning. I henhold til kartleggingen av norsk ressursinnsats i polarforskningen fra 2018 (NIFU 2019:24) er omtrent 30% av norske årsverk i polarforskningen relatert til Svalbard. Videre viser kartleggingen at antall forskningsdøgn på Svalbard ble redusert med omtrent 20 000 døgn fra 2014-2018, men ser man på hele tidsperioden fra 2002 er det en svak økning og at 2014 utmerker seg med spesielt høyt antall forskningsdøgn. NIFU påpeker at en faktor for nedgangen 2014-2018 er reduksjon i marin forskning fra forskningsfartøy samt reduksjon i forskningsdøgn relatert til Svea. Det er også en reduksjon i antall forskningsdøgn i Ny-Ålesund. Andelen norske forskningsdøgn på Svalbard ble redusert fra 60% i 2014 til 40% i 2018, men Norge er fortsatt den nasjonen som har klart flest forskningsdøgn på Svalbard.

Samfunnsmålet om at Svalbard er en ledende internasjonal forskningsplattform er utformet generelt og kan veldig godt være oppfylt selv om det er en utvikling som ikke er like positiv når det gjelder norsk forskning på Svalbard. Brukermålet om å bruke Svalbard som forskningsplattform vil nesten uansett være oppnådd. Svalbard har en sterk internasjonal stilling som forskningsplattform, men vi har ikke tall fra andre arktiske plattformer/stasjoner som gjør at vi kan vurdere hvor mye forskning som utføres fra Svalbard kontra andre plattformer/stasjoner.

FoUoI verdikjede

De aller fleste utlysninger på polarforskning er utlysningsvariant Forskerprosjekt hvor næringsliv ikke kan delta og det er få utlysninger av utlysningsvarianten Kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP) hvor det er krav om samarbeidspartnere fra ikke-forskningsorganisasjoner. Denne skjevfordelingen av utlysningene gjør at næringsliv er relativt lite involvert i polarforskning som finansieres av Forskningsrådet. Likevel er det mye forskning som kommer til anvendelse i næringslivet. I polare områder kan være fra forskningsinfrastruktur, resultater fra meteorologi, teknologi, isforhold og mange andre områder.

POLARPROGs utlysninger de seneste årene med varianten KSP-S har gitt relativt få søknader. Det kan skyldes både at forskere er mer vant med Forskerprosjekt utlysninger og dermed kvier seg litt for å skrive KSP søknader, men det kan også skyldes at utlysningstemaene som legges ut som KSP ikke har det nedslagsfeltet som de fagområdene som tradisjonelt lyses ut som Forskerprosjekt. Videre kan det være at utlysninger sammen med flere budsjettformål, som de seneste KSP har vært, ikke blir så synlige som de rene POLARPROG utlysningene og dermed at utlysningene ikke er fanget godt nok opp av forskningsmiljøene.

Instituttsektoren og UoH sektoren dominerer polarporteføljen både med antall prosjekter og finansiering. Økningen til UoH sektoren de siste par årene skyldes at hele Forskningsrådets finansiering av Arven etter Nansen i merkesystemet er lagt til UoH sektoren, men omtrent halvparten av finansieringen går videre til instituttsektoren ved gjennomføring av prosjektet. I praksis er instituttsektoren og UoH sektoren omtrent like store med tanke på finansiering og antall prosjekter. Sammenligner vi dette med antall årsverk i ressurskartlegging av norsk polarforskning 2018 viser det at instituttsektoren utfører 55% av årsverkene i norsk polarforskning mens UoH sektoren utfører ca. 40% av årsverkene.