Porteføljeanalysen for Klima og polar

Vurdering av Polar mot måloppnåelse

POLARPROG er Forskningsrådets målrettede innsats mot polarforskningen. I motsetning til andre av Forskningsrådets programmer er POLARPROG geografisk avgrenset og ikke tematisk avgrenset. Programmet har derfor utlysninger innenfor et bredt fagspekter.

Hovedmål:
POLARPROG skal bidra til å ivareta Norges særlige ansvar for å fremskaffe ny forskningsbasert kunnskap om de polare områdene til beste for samfunnet.

Delmål:
Programplanen omfatter faglige delmål og strukturelle delmål.
De faglige delmålene er at POLARPROG skal gi økt kunnskap om

  1. prosesser som styrer polare klima- og miljøendringer, og effekten de har på miljø og samfunn
  2. bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling
  3. geopolitiske, folkerettslige og institusjonelle forhold for politikkutforming og bærekraftig miljø- og ressursforvaltning

De strukturelle delmålene er at POLARPROG ha en formålstjenlig portefølje av prosjekter som skal

  • fremme helhet og samarbeid i polarforskningen
  • fremme nytenkning og innovasjon i polarforskningen
  • fremme ledende norske forskningsmiljøer og deres internasjonale synlighet og bidrag
  • sikre kontinuitet i polarforskningen ved rekruttering av unge polarforskere
  • fremme anvendbar kunnskap i næringsliv og i forvaltning
  • fremme aktiv og målrettet kommunikasjon
  • fremme tilgjengeliggjøring og effektiv bruk av data og forskningsinfrastruktur
  • prioritere forskning knyttet til Svalbard
  • styrke forskning i og om Antarktis

POLARPROG er delt inn i tre temaområder som representerer programmets faglige hovedprioriteringer:

  • Klima og miljø. Rettet mot økt kunnskap om prosesser som styrer polare klima- og miljøendringer, og effekten de har på miljø og samfunn.
  • Naturressurser og næringsaktivitet. Rettet mot økt kunnskap om bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling.
  • Politikk og forvaltning. Rettet mot økt kunnskap om geopolitiske, folkerettslige og institusjonelle forhold av betydning for politikkutforming og bærekraftig miljø- og ressursforvaltning.

Programplanen er ikke tydelig på prioriteringer mellom de faglige og tematiske delmålene, men handlingsplanen 2020-2022 sier at klima og miljø vil være det viktigste området og tatt i betraktning andre programmers innredning og POLARPROGs budsjettramme vil ikke alle de tre temaområdene være likeverdige.

Fag/teknologi

Prosjektene i underliggende portefølje polar er innenfor de faglige og tematiske delmålene i programplanen. Det er en klar overvekt av naturfaglige prosjekter i porteføljen, mindre teknologifag og relativt lite samfunnsvitenskap. Omtrent tre-fjerdedeler av prosjektene i underliggende portefølje polar er naturvitenskap, en femtedel er teknologifag og omtrent 5% er samfunnsvitenskap (appendiks KP12). I 2019 var Polarprogrammets hovedutlysning bærekraftig næringsutvikling og i 2020 er det samfunnsmessige effekter av endinger i Arktis samt en utlysning om kulturminner. Det er derfor lite rene naturvitenskapelige fag i utlysningen de siste to år.

Tema

For temaet "Klima- og miljø" i polarprogrammets handlingsplan mener vi polarporteføljen har bidratt til å styrke dette. Det er da viktig å se hele polarporteføljen og ikke polarprogrammets utlysninger isolert.
Polarprogrammet i seg selv har såpass begrensede midler at skal det alene være en faktor for å styrke prioriterte forskningstema anser vi at det må målrettes mer over tid mot spesifikke fagtema.

Norge er en av verdens ledende polarforskningsnasjoner og publiserer ofte med internasjonale partnere. I en studie fra 2014 ble Norge rangert som verdens femte største polarforskningsnasjon og verdens tredje største forskningsnasjon i Arktis målt i antall artikler (NIFU 2015:37). I perioden 20122014 var over 70% av polarforskningsartikler med norske forfattere samforfatterskap med internasjonale partnere og det var økt samforfatterskap med alle land sammenlignet med perioden før 2012. Det tyder på at norske forskere er attraktive å samarbeide med for forskere fra andre land. Samforfatterskap øker både kvalitet og kapasitet på forskningen og sikrer norske forskere og samfunnet tilgang på internasjonal kunnskapsproduksjon. USA og Canada er de to landene norske forskere samarbeider mest med, fulgt av Storbritannia og Tyskland. Andel samarbeid med Tyskland har sannsynligvis økt de seneste årene på grunn av MOSAiC prosjektet.

Anvendelsesområde

Underliggende portefølje polar er en geografisk og ikke tematisk avgrenset portefølje og spenner derfor over et stort anvendelsesområde. Mye av forskningen i polare områder er viktig for forvaltningen og norsk politikk, både nasjonalt og internasjonalt. Deler av porteføljen har relevans for næringsutvikling, fiskeriforvaltning samt petroleumsnæringen. Arktis regnes som Norges viktigste utenrikspolitiske område og norsk tilstedeværelse gjennom forskning er viktig. Vitenskapsdiplomati (science diplomacy) og fredelig utvikling er viktige komponenter i den strategien.

En av de strukturelle prioriteringene i POLARPROG er forskning knyttet til Svalbard. I 2014 gjennomførte Norge ca. 32000 forskningsdøgn på Svalbard, mens i 2018 var tallet 17000 døgn (NIFU 2019:24). Samtidig har Norges andel av totale forskningsdøgn på Svalbard blitt redusert fra 53% til 42%. Dette er en utvikling som ikke stemmer med at forskning på Svalbard skal prioriteres. Det skal sies at antallet forskningsdøgn på Svalbard var mye høyere i 2014 også sammenlignet med perioden 2002-2010. Arktis er et svært viktig område for flere internasjonale konvensjoner og forskning på miljøgifter i Arktis har vært avgjørende for både Stockholmkonvensjonen på miljøgifter (POPs) og Minamatakonvensjonen for kvikksølv. I FNs spesialrapport om hav og kryosfære, Special Report on Oceans and Cryosphere in a Changing Climate, publisert høsten 2019 var det flere norske forfattere. I kapittelet om "Polar regions" var det norsk/tysk koordinerende hovedforfatter og norsk hovedforfatter.

FoUoI verdikjede

I polarporteføljen er Instituttsektoren og UoH sektoren helt dominerende både med antall prosjekter og finansiering. UoH sektoren utgjør i hele perioden 2014-2019 en større andel av polarporteføljen enn instituttsektoren, noe som særlig blir tydelig de siste par årene. Økningen til UoH sektoren de siste par årene skyldes at hele Forskningsrådets finansiering av Arven etter Nansen i merkesystemet er lagt til UoH sektoren, men omtrent halvparten av finansieringen går videre til instituttsektoren ved gjennomføring av prosjektet. I praksis er instituttsektoren og UoH sektoren omtrent like store med tanke på finansiering og antall prosjekter (appendiks KP11). Sammenligner vi dette med antall årsverk i ressurskartlegging av norsk polarforskning 2018 viser det at instituttsektoren utfører 55% av årsverkene i norsk polarforskning mens UoH sektoren utfører ca. 40% av årsverkene.

Industrisektoren utførte 6% av årsverkene (NIFU 2019:24). De to største innenfor instituttsektoren er Norsk polarinstitutt og Havforskningsinstituttet, men vi har ikke tall som noe om styrkeforholdet mellom dem. Innenfor UoH sektoren utføres de fleste årsverkene for polarforskning av Universitetet i Tromsø (40% av årsverkene i UoH sektoren), mens Universitetet i Oslo utførte 21% av årsverkene i UoH sektoren og UiB 17%. Forskerprosjekt er den dominerende søknadstypen i polarporteføljen som tilsier at mesteparten av polarporteføljen er grunnforskning, mens hovedutlysningen fra POLARPROG både i 2019 og 2020 vil primært være anvendt forskning. 

Appendiks

Appendiks KP11 Underliggende portefølje polar - Antall prosjekter og budsjett per sektor, 2014-2019

Appendiks KP11 Underliggende portefølje polar - Antall prosjekter og budsjett per sektor, 2014-2019

Appendiks KP12 Underliggende portefølje polar - Antall prosjekt og budsjett per fagområder, 2014-2019

Appendiks KP12 Underliggende portefølje polar - Antall prosjekt og budsjett per fagområder, 2014-2019