Porteføljeanalysen for Klima og polar

Vurdering av Klima mot måloppnåelse

KLIMAFORSK er Forskningsrådets målrettede innsats mot klimaforskning, og hører inn under kategorien "Store programmer". Siste Programplan for KLIMAFORSK gjelder fra 2018.

Hovedmål:
KLIMAFORSK skal føre til fremragende forskning og kunnskap om klima til beste for samfunnet.

Delmål:
Programmets hovedmål operasjonaliseres gjennom faglige og strukturelle delmål.

Faglige delmål:

  1. økt kunnskap om naturlige og menneskeskapte klimaendringer
  2. økt kunnskap om effekter av klimaendringer på natur og samfunn
  3. økt kunnskap om omstilling til et lavutslippssamfunn og tilpasning til klimaendringer

Strukturelle delmål:
KLIMAFORSK skal, gjennom samarbeid med andre forskningsvirkemidler samt egne utlysninger og tildelinger, ha en formålstjenlig portefølje av prosjekter, og fremme

  • samarbeid og arbeidsdeling i klimaforskningen
  • dristighet og faglig fornyelse i prosjektene
  • norske forskningsmiljøers internasjonale synlighet og bidrag
  • utviklingen av en ny generasjon klimaforskere
  • kompetanse og anvendbar kunnskap i samfunnet
  • målrettet kommunikasjon og formidling
  • bruk av tilgjengelige data og forskningsinfrastruktur

Programplanen prioriterer ikke mellom de faglige og strukturelle delmålene.

Porteføljeanalysen skal i sitt forsøk på å analysere måloppnåelse for alle disse delmålene, struktureres i forhold til de fire dimensjonene under. Disse dimensjonene er også omtalt under avgrensningen av porteføljen i kapittel 1. Det understrekes at en slik analyse, i fravær av bibliometriske undersøkelser e.l., i liten grad kan gi andre enn enkle og kvantitative mål på hvorvidt prosjektene i porteføljen dekker de ulike målene. Ett mål som i prinsippet kunne vært brukt i en slik sammenheng, er statistikk over gjennomsnittskarakterer for både omsøkte og bevilgede prosjekter, men dette er ikke tatt inn i denne analysen. Evalueringen av KLIMAFORSK som vil gjennomføres i 2020 vil kunne gi bedre grunnlag for en kvalitetsmessig vurdering av prosjektene innen klimaporteføljen, men denne vil da behandle bare en delmengde av hele klimaporteføljen. I det følgende er spørsmålet om 'kvalitet' stort sett ikke besvart, annet enn i mer generelle vendinger. 

Fag/teknologi

Det foreligger ingen faglig prioritering i KLIMAFORSK sin programplan, men det er en klar overvekt av naturfaglige prosjekter i Forskningsrådets totale portefølje (65%), men samfunnsfag er tydelig representert (20%). Går man lenger tilbake enn 2014 så er det en tendens til at samfunnsfagene får økende betydning over tid, men andelen midler til samfunnsfag har ligget relativt stabilt siden 2015. Omtrent 65% av prosjektene i underliggende portefølje klima er naturvitenskapelige (appendiks KP9), men det er også prosjekter innenfor teknologi, landbruks- og fiskerifag, humaniora og medisin og helsefag. Prosjekter innenfor en av disse faggruppene vil også i mange sammenhenger bli klassifisert i undergrupper med tverr- og flerfaglige perspektiver. 

Tema

I den nasjonale FoU-statistikken er det mulig å trekke ut to tematiske områder som er relevant for de tematiske prioriteringene i programplanen. Disse tallene tilsier at nasjonal innsats innen "Klima og klimatilpasninger" på nasjonalt nivå er omtrent dobbelt så stor som for "Klimateknologi og annen utslippsreduksjon".

Innenfor Forskningsrådets klimaportefølje kan man ved å gå inn på de merkene som brukes for hele denne porteføljen, analysere innsatsen for følgende tematiske underemnene: "Globale klimautfordringer", "Klimasystemet og klimaendringer" og "Klimaeffekter og klimatilpasninger" og "Rammebetingelser og virkemidler for utslippsreduksjon og karbonopptak". Da disse prosjektene kan vært dobbeltmerket gir det liten mening å beregne andeler. Det er derfor ikke overraskende at kategorien "Globale klimautfordringer" er størst blant disse, og fordelingen mellom kategoriene er ganske jevn gjennom perioden 2014 til 2019.

Anvendelsesområde

Anvendelsesområder for innsatsen innen klimaporteføljen kan også undersøkes med utgangspunkt i merkene for "Bransjer og næringer" og "Politikk og forvaltningsområder". Dette vil si noe om i hvilken grad prosjektene retter seg inn mot disse kategoriene, eller har brukermedvirkning. Her vil et prosjekt kunne være merket med flere kategorier slik at tallene for forskningsinnsats ikke er adderbare. Tallene sier også lite om mulige mer langsiktige virkninger og samfunnseffekter, og for dette aspektet har vi i dag ikke tallmateriale å basere analysen på. Noe mer konkret materiale vil vi mulig ha etter evalueringen av KLIMAFORSK, men igjen vil da dette ikke gi hele porteføljebildet.

Innen klimaporteføljen fordeler innsatsen seg over mange underkategorier innen "Bransjer og næringer", både for EU-forskning og Forskningsrådets egne prosjekter. Det er allikevel noen av disse som er dominerende. For EU-forskning er det to underkategorier som dominerer: "Energi – Næringsområde" og "Fiskeri og havbruk". For Forskningsrådets egne prosjekter er "Energi – Næringsområde" igjen det største området (overkant av 20% i 2019), mens tre områder har rundt 15% av merkingen hver ("Transport og samferdsel", "Olje, gass" og "Bygg, anlegg og eiendom").
For kategorien "Politikk og forvaltningsområder" innen EU-forskning er underkategorien "Miljø, klima og naturforvaltning" helt dominerende. Også for Forskningsrådet er dette feltet dominerende, men også underkategoriene "Fiskeri og kyst" og " Olje og gass – Forvaltningsområde" her viktige. Disse to er til sammen omtrent halvparten så store som Miljø, klima og naturforvaltning.

FoUoI verdikjede

Innenfor klimaporteføljen er Instituttsektoren og UoH-sektoren omtrent like store, og helt dominerende for den totale forskningsinnsatsen. Dette gjelder både for EU-forskning og Forskningsrådets egen portefølje. Det er mange ulike budsjettformål og dermed konkurransearenaer og typer prosjekter som til sammen danner klimaporteføljen. Forskerprosjekt er den dominerende innsatsfaktoren, og det meste av innsatsen innenfor klimaporteføljen ligger nok dermed under grunnforskning. Betydningen av instituttsektoren samt merkingen av prosjekter under underkategorien "Miljø, klima og naturforvaltning" tilser at mange av disse prosjektene også har et anvendt perspektiv. Det er også budsjettformål som SFI og FME representert i porteføljen og sammen med merkingen under "Bransjer og næringer" viser dette at prosjektene i porteføljen også bidrar på innovasjonssiden av verdikjeden.

Appendiks

Appendiks KP-9 Underliggende portefølje klima - Antall prosjekt og budsjett per fagområder, 2014-2019

Appendiks KP-9 Underliggende portefølje klima - Antall prosjekt og budsjett per fagområder, 2014-2019