Porteføljeanalysen for Klima og polar

Vurdering av Klima mot måloppnåelse

I porteføljeplanen slik den formulert per juni 2021 har klimaforskningen overordnede mål og samfunnsmål som vist i Tabell 5.

Tabell 5 viser overordnede mål og samfunnsmål for klimaforskningen:

Overordnede mål 

Samfunnsmål  

Delmål (brukermål) 

Klimaforskningen er grensesprengende og innovativ 

Samfunnet har god kunnskap om klimasystemet og klimaendringer 

Norske forskere er verdensledende innenfor forskning og utvikling av kunnskap om årsaker til og effekter av naturlige og menneskeskapte klimaendringer 

Forvaltning og beslutningstakere har nødvendig kunnskap om klimasystemet og klimaendringene for å ta relevante beslutninger 

Befolkningen kan forstå og nyttiggjøre seg forskningsbasert kunnskap om klima 

Klimaforskningen bidrar til bærekraftig utvikling 

Norge er et bærekraftig samfunn med netto null utslipp 

Norge er tilpasset klimaendringene 

Norske forskere er ledende på bærekraftige løsninger for reduksjon og opptak av klimagasser 

Næringslivet leverer karbonnøytrale produkter og tjenester og har en karbonnøytral verdikjede 

Beslutningstakere har god kunnskap om klimapolitiske virkemidler, deres miljømessige og sosiale effekter og byrdefordeling 

Befolkningen har forståelse og aksept for nødvendige tiltak for samfunnsomstilling, og har kunnskap og informasjon om hva som er et bærekraftig forbruk av produkter og tjenester 


Porteføljeplanen prioriterer ikke mellom de to overordnete målene og deres respektive samfunnsmål, og vi har ennå ikke verktøy eller data som kan vurdere måloppnåelse opp mot samfunnsmålene eller til dels brukermålene. Merkesystemet er bedre egnet til å se på faglige mål slik de ble formulert i budsjettformålet KLIMAFORSK sin tidligere programplan. Det er også hensiktsmessig å peke på den nylig gjennomførte evalueringen av KLIMAFORSK-programmet som i tillegg til forskningsrådets egne tall fra merkesystemet bl.a. også bygger på en publikasjonsanalyse. Samtidig er det viktig å huske at klimaporteføljen spenner bredere enn bare prosjekter finansiert av KLIMAFORSK.

Samfunnsmålet "Samfunnet har god kunnskap om klimasystemet og klimaendringer" vil man kunne anse som oppfylt, men dette kan ikke innebære at man skal slutte å investere i forskning på dette området. Dette er kanskje en svakhet med måten samfunnsmålene er definert. Tilsvarende under brukermål: evalueringen av KLIMAFORSK-programmet vil gi støtte til at brukermålet om at "Norske forskere er verdensledende innenfor forskning og utvikling av kunnskap om årsaker til og effekter av naturlige og menneskeskapte klimaendringer" er oppnådd, men dette bør snarere være et argument for at fortsatt satsing på disse miljøene er riktig og viktig. Denne porteføljeanalysen gir ikke resultater som kan gjøre det mulig å vurdere måloppnåelse for andre samfunns- eller brukermål, men det er uansett klart at Norge ikke kan anses som "et bærekraftig samfunn med netto null utslipp". Det er også tvilsomt om "Norge er tilpasset klimaendringene", selv om Norge sannsynligvis er mer resilient enn de fleste andre land.

Fag/teknologi

Evalueringen av KLIMAFORSK-programmet peker på at målrettede utlysninger har økt andelen forskning innenfor humaniora og samfunnsvitenskap og at de tilhørende publikasjonene har en siteringsgrad over snittet for disse tematiske områdene. Det siste tyder på at denne forskningen holder høy standard. Det vil være et diskusjonstema hva som er en tilstrekkelig andel samfunnsvitenskapelig forskning i Klimaporteføljen, men nivået kan i alle fall sees på som akseptabelt. En høyere andel uten reell vekst i totale bevilgninger vil måtte gå på bekostning av andre fag. Figur X peker uansett på at humaniora-forskningen innenfor klimaporteføljen kan utvikles videre, og likeledes at det vil kunne være nyttig med mer forskning også mot helse og landbruk/fiskeri.

Tema

I den nasjonale FoU-statistikken er det mulig å trekke ut to tematiske områder som er relevant for de tematiske prioriteringene i programplanen. Disse tallene tilsier at nasjonal innsats innen "Klima og klimatilpasninger" på nasjonalt nivå er omtrent dobbelt så stor som for "Klimateknologi og annen utslippsreduksjon". Innenfor Forskningsrådets klimaportefølje kan man ved å gå inn på de merkene som brukes for hele denne porteføljen, analysere innsatsen for følgende tematiske underemner: "Globale klimautfordringer", "Klimasystemet og klimaendringer" og "Klimaeffekter og klimatilpasninger" og "Rammebetingelser og virkemidler for utslippsreduksjon og karbonopptak". Merket "Globale klimautfordringer" er brukt mye i overlapp med de andre temaene (dvs dobbeltmerket) og bare de tre andre merkene blir omtalt videre her (Fig. 23). "Klimasystemet og klimaendringer" svarer i stor grad til faglig delmål 1 i KLIMAFORSK sin programplan, "Klimaeffekter og klimatilpasninger" relativt godt til faglig delmål 2 og "Rammebetingelser og virkemidler for utslippsreduksjon og karbonopptak" til en viss grad til faglig delmål 3. Da kan være dobbeltmerket for disse tre merkene gir det liten mening å beregne andeler.

imageq28un.png

Figur 23: Klimaporteføljen (budsjett) fordelt på tematiske merker. Dobbeltmerking gjør at fordelingen ikke kan beregnes som andeler.

Evalueringen av KLIMAFORSK-programmet peker på at alle de faglige delmålene til programmet er nådd, men at det er mindre forskning på tilpasning til klimaendringer og prosjekter som integrerer tilpasning og utslippsreduksjon. Som omtalt i evalueringen av KLIMAFORSK-programmet (se for eksempel figur 3.1-3 i denne[1]) har de dedikerte KLIMAFORSK-utlysningene rullert mellom de faglige delmålene. KLIMAFORSK har også søkt samarbeid med andre budsjettformål for å øke fokus på klimarelaterte problemstillinger. De seneste årene har dette resultert i den årlige utlysningen 'Arealer under press' som skal gi prosjekter som undersøker sammenhengen mellom klima- og naturkrisen.

Forskningsrådets bevilgninger til forskningsinfrastruktur er et viktig bidrag til å oppnå porteføljeplanens overordnede mål. Flere infrastrukturprosjekter er direkte relevante for klimaporteføljen ved å bidra til modelleringskapasitet (spesielt prosjektet INES som videreutvikler den norske jordsystemmodellen NorESM), laboratoriefasiliteter og feltmålinger, samt tilgang til data gjennom nasjonale databaser.

Forskningsrådets prosess for evaluering av søknader sikrer at de beste og mest relevante søknader mottar finansiering. Kvaliteten på norsk klimaforskning er høy (se evalueringen av KLIMAFORSK-programmet her).

Anvendelsesområde

Delportefølje klima gir kunnskap til bruk i politikk, forvaltning og dels næringsliv knyttet til klimautvikling, effekter av klimaendringer på natur og samfunn, og tilpasning til klimaendringer og omstilling til lavutslipps-samfunnet. Forskning på klima- og jordsystemet har gitt verdifulle bidrag til å forstå de pågående endringene og er viktige bidrag til f.eks. FNs klimapanel og norske forskere har i stor grad bidratt i dette arbeidet. Av spesiell betydning er utviklingen av den norske jordsystemmodellen NorESM. Slike modeller gir grunnlaget både for å forstå de pågående endringene og å kunne bidra til scenarier for fremtidens klima.

Anvendelsesområder for innsatsen innen klimaporteføljen kan undersøkes med utgangspunkt i merkene for "Bransjer og næringer" og "Politikk og forvaltningsområder". Dette vil si noe om i hvilken grad prosjektene retter seg inn mot disse kategoriene, eller har brukermedvirkning. Her vil et prosjekt kunne være merket med flere kategorier slik at tallene for forskningsinnsatsen ikke er adderbare. Tallene sier også lite om mulige mer langsiktige virkninger og samfunnseffekter, og for dette aspektet har vi i dag ikke tallmateriale å basere analysen på.

Innsatsen fordeler seg over mange underkategorier innen "Bransjer og næringer", både for EU-forskning og Forskningsrådets egne prosjekter. Det er allikevel noen av disse som er dominerende. For EU-forskning er det to underkategorier som dominerer: "Energi – Næringsområde" og "Fiskeri og havbruk".  For Forskningsrådets egne prosjekter er "Energi – Næringsområde" igjen det største området mens tre områder har rundt 15% av merkingen hver ("Transport og samferdsel", "Olje, gass" og "Bygg, anlegg og eiendom").  

For kategorien "Politikk og forvaltningsområder" innen EU-forskning er underkategorien "Miljø, klima og naturforvaltning" helt dominerende. Også for Forskningsrådet er dette feltet dominerende, men også underkategoriene "Fiskeri og kyst" og " Olje og gass – Forvaltningsområde" her viktige. Disse to er til sammen omtrent halvparten så store som Miljø, klima og naturforvaltning. 

FoUoI verdikjede

Innenfor klimaporteføljen er Instituttsektoren og UoH-sektoren omtrent like store, og helt dominerende for den totale forskningsinnsatsen. Dette gjelder både for EU-forskning og Forskningsrådets egen portefølje. Det er flere budsjettformål og dermed konkurransearenaer og typer prosjekter som til sammen danner klimaporteføljen. Forskerprosjekt er den dominerende innsatsfaktoren, og det meste av innsatsen innenfor klimaporteføljen ligger nok dermed under grunnforskning. Betydningen av instituttsektoren samt merkingen av prosjekter under underkategorien "Miljø, klima og naturforvaltning" tilser at mange av disse prosjektene også har et anvendt perspektiv. Det er også budsjettformål som SFI og FME representert i porteføljen og sammen med merkingen under "Bransjer og næringer" viser dette at prosjektene i porteføljen også bidrar på innovasjonssiden av verdikjeden. Tverr- og flerfaglighet i prosjektene øker, og samarbeidet er mest markert på tvers av mat.nat og samfunnsfagene.

Arbeidsdeling nasjonalt og internasjonalt

I forhold til størrelse er Norge en tungvekter innen klimaforskning, og evalueringen av KLIMAFORSK-programmet peker på at norsk klimaforskning er i fronten internasjonalt med sterke bidrag til IPCC og relevante forskningsinfrastrukturer. De peker videre på at KLIMAFORSK har arbeidet for å integrere klimarelevant tematikk inn mot andre programmer ved samarbeid om utlysninger. Dette gjelder også internasjonale utlysninger gjennom JPI Klima og Belmont Forum. Økende deltakelse i EU-finansierte prosjekter de senere år viser at norske klimaforskningsmiljøer er attraktive partnere med høy. I perioden 2014-2020 har norske klimaforskere nær doblet budsjettet fra EU, fra 80 mill. til 154 mill. kroner. Deltakelse i EU-prosjekter innen klima og polar gir tilgang til internasjonal kunnskap og kompetanse av høy kvalitet, og en retur av forskningsresultater og kompetanse som langt overgår den faktiske norske innsatsen i disse prosjektene. Norske miljøer har også deltatt i prosjekter gjennom NordForsk, og evalueringen av KLIMAFORSK peker også på økt nordisk samarbeid som en mulighet som kan forsterkes.

Finansiering

Klima- og miljødepartementet har sektoransvar for klima og er den største finansøren. I tillegg bidrar Kunnskapsdepartementet med sektorovergripende finansiering. Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet har tidligere bidratt til budsjettformålet KLIMAFORSK, samt Utenriksdepartementet med en øremerket bevilgning til forskning om Europeisk klima- og energipolitikk. 

Klima er et tema som griper inn i de fleste sektorer, og alle sektorer har ansvar for å bidra til klimaforskningen. Det har vært og er behov for å bygge forskningskapasitet og kompetanse i alle sektorene. Porteføljens tilgjengelige ressurser står ikke i forhold til disse forsknings- og innovasjonsbehovene. Dette til tross for et stort tilfang av kvalitativt gode prosjektsøknader. Forskningsrådet har som ambisjon å bidra til nødvendig kunnskapsoppbygging i sektorene (om blant annet effekter av og tilpasning til klimaendringer og muligheter for å redusere utslipp) noe som innebærer å forsterke departementenes sektoransvar for klimarelevant forskning.  


Fotnote

1 I KLIMAFORSK-evalueringen er Faglig delmål 1 omtalt som SO1, delmål 2 som SO2 og delmål 3 som SO3.