Porteføljeanalysen for Klima og polar

Forhold som påvirker investeringsvalg

Det er et stort antall forsknings- og sektorpolitiske ambisjoner som ligger til grunn for at det satses på klima- og polarforskning.

Begrunnelsene og prioriteringer for klima- og polarforskning finnes i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning [2], Forskningsrådets MRS-mål og hovedstrategi. Flere av 21-strategiene [3] og flere av FNs bærekraftsmål (spesielt SDG 13,14,15), Forskningsrådets Strategi for bærekraft, samt Policy for polarforskning 2014-2023[4], Regjeringens nordområdestrategi [5] , Nordområdemeldingen, Regjeringens havstrategi[6], Svalbardmeldingen[7], Antarktismeldingen [8] og meldingen om Bouvetøya gir også begrunnelser og føringer for porteføljen. Videre en rekke Stortingsmeldinger, andre meldinger og rapporter som understreker betydningen av forskning og innovasjon for hvordan vi best kan møte klimautfordringene, blant andre Klimaplan for 2021-2030 [9]; Klima i Norge 2100; Klima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov (2016-2021); Meld. St. 13 (2014-2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU ; Miljødirektoratets rapport Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling [10]; Rapporten Grønn konkurransekraft (2016); Meld. St. 29 (2016-2017) Perspektivmeldingen 2017 [11]; Meld. St 41 (2016-2017) Klimastrategi for 2030-norsk omstilling i europeisk samarbeid; FNs klimapanels (IPCC's) rapporter; Humaniora i Norge [12], Klimaloven [13], Naturmangfoldloven [14] ), Forskning og innovasjon i og for nord [15], Ny Ålesund Research Strategy (2019), og Klimakur 2030 [16]. EUs nylig vedtatte Green Deal vil også bidra til å peke ut en retning for forskningsprioriteringer på området. 

Forskningsrådets Policy for Norsk polarforskning (2014-2023) har som mål at Norge skal være en ledende polarforskningsnasjon og at polarforskningen skal ivareta det særlige ansvaret Norge har for å få fram kunnskap for å kunne utøve politikk, forvaltning og næringsvirksomhet i Arktis og Antarktis. Forskningsprioriteringene er rettet mot prosesser som styrer polare klima- og miljøendringer og effekten de har på miljø og samfunn, bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling, og geopolitiske, folkerettslige og institusjonelle forhold for politikkutforming og bærekraftig miljø- og ressursforvaltning.

Svalbardmeldingen (Meld. St. 32 (2015-2016)) legger vekt på at norsk polarforskning skal bygge på de områdene der Norge har faglig styrke og høy kvalitet i forskningsmiljøene, tilgjengelig infrastruktur eller naturgitte fortrinn.

Regjeringens oppdaterte Nordområdestrategi - mellom geopolitikk og samfunnsutvikling (2017) peker på koblingen mellom utenrikspolitikk og nasjonal satsing på kunnskap, bærekraftig næringsutvikling, infrastruktur, miljøvern og sikkerhet og beredskap. Et overordnet hensyn for Norge er å opprettholde Arktis som en fredelig og stabil region, basert på internasjonalt samarbeid og respekt for folkerettslige prinsipper.

Regjeringens strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard (2018) viser til at Svalbard skal videreutvikles og styrkes som plattform og nøkkelområde for forskning. Forskningen skal bidra til den internasjonale kunnskapsutviklingen og til å løse sentrale samfunnsoppgaver og globale utfordringer. Samtidig vil et nært samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer være spesielt nødvendig for å utnytte øygruppens naturlige fortrinn og sikre bærekraft og miljøhensyn.

Stortingsmelding 22 (2016-2017) Hav i utenriks- og sikkerhetspolitikken vektlegger at Norges havinteresser i nord og i sør i stor grad er knyttet til utnyttelse av ressursene, og til at dette må skje på en måte som sikrer en god miljøtilstand og ivaretar de store naturverdiene og grunnlaget for fremtidig bruk. Samtidig har Norge en stor mulighet med erfaring og kunnskap fra både Arktis og Antarktis å se globale havspørsmål i sammenheng.

I november 2020 lanserte regjeringen Nordområdemeldingen Melding til Stortinget 9 (2020-2021) – Mennesker, muligheter og interesser i nord som er regjeringens nordområdepolitikk for de kommende årene. Meldingen omfatter både Arktis, Norges forhold til nabolandene og utviklingen i Nord-Norge. I meldingen nevner regjeringen blant annet klimaendringer i nord, tap av naturmangfold og behovet for grønn omstilling.

"Lavutslipp2030”: fra 2017 har Forskningsrådet blitt tildelt øremerkede midler fra Klima- og miljødepartementets (KLD) satsing «Lavutslipp 2030» for å styrke arbeidet med lavutslippsforskning. Satsingen er rettet mot løsninger som kan gi betydelige utslippskutt, hovedsakelig i ikke-kvotepliktig sektor jordbruk og transport, og en andel av disse midlene går inn i klima- og polarporteføljen. Satsingen er fra 2020 styrket med ytterligere 35 mill. kroner fra KLD med fokus på omstilling til lavutslippssamfunnet, teknologiutvikling i det grønne skiftet og vellykket klimatilpasning. Departementet legger vekt på at de nye rapportene fra FNs natur- og klimapaneler (IPBES og IPCC) viser at klimautfordringene og tap av naturmangfold må sees i sammenheng, og det forventes med dette at en større andel av "Lavutslipp 2030" midlene kommer klima- og polarporteføljen til gode i årene fremover.

EU har økt fokus på polarområdene og har ambisjon om å innta en mer strategisk, synlig og aktiv rolle i Arktis. Dette understrekes sterkt av innspillet "Walking on thin ice" til en oppdatert Arktis-strategi fra EUs tenketank EPSC. Klimaendringene og den raske reduksjon i isdekket endrer miljøbetingelsene og økosystemene ekstremt raskt og åpner Arktis for ny aktivitet som turisme, transport, ressursutnyttelse, med sterkere geopolitisk og strategisk interesse også fra land som ikke grenser til Arktis. Polarforskning spiller en viktig rolle her for å levere kunnskap til forvaltning og politikkutforming for bærekraftig samfunns- og næringsutvikling. EU har allerede brukt så mye som 200 mill. euro under Horisont 2020, der norske forskningsmiljøer har deltatt aktivt. Vektlegging av klima- og miljøforskning, bærekraftig utvikling og internasjonalt samarbeid i EUs arktiske strategi, tilsier at posisjonering av norske forskningsmiljøer mot utlysningene som kommer under Horizon Europe blir viktig. Dette tilsier også aktiv norsk deltagelse i EU-prosjektet EU-PolarNet, som mobiliserer og koordinerer Europeisk polarforskning og utformer forskningsprioriteringer og forslag til polarforskningsprogrammer til Horizon Europe.

For Norge er det spesielt viktig å ta en ledende rolle på forskning knyttet til bærekraftig samfunns- og næringsutvikling i Nord og forvaltning av norske polar- og havområder, knyttet opp mot de endringene og påvirkningen vi ser fra klima og miljøendringene og den internasjonale interessen for økt bruk og utnyttelse av ressursene i Arktis. Dette er også vektlagt i evalueringen av norsk polarforsking (2017).

Evaluering av norsk polarforskning [17] fra 2017 viste at det er høy kvalitet og god bredde i norsk polarforskning. Den stadfester at Norge er ledende innen flere områder, men at det er potensiale for forbedring. Våren 2020 ble det satt ned en oppfølgingskomité som senere samme år leverte sin anbefaling om oppfølgingstiltak på nasjonalt nivå, samt identifiserte hvordan institusjonene i samarbeid kan bidra til å bedre koordinere norsk polarforskning.


Fotnote

2 Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2015-2024 (Meld. St. 7 2014-2015)
3 Hav21, Klima21, Miljø21, OG21, Maritim 21
4 Norsk polarforskning. Forskningsrådets policy for 2014–2023. (2013)
5 Nordområdene - mellom geopolitikk og samfunnsutvikling (2017)
6 Regjeringens havstrategi – ny vekst, stolt historie (2017)
7 Svalbard, Meld. St. 32 (2015-2016)
8 Antarktismeldingen (Meld. St. 32 (2014-2015))
9 Klimaplan for 2021-2030 (Meld. St. 13 (2020-2021))
10 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling (M229-2014)
11 Meld. St. 29 (2016-2017) Perspektivmeldingen
12 Meld. St. 25 (2016-2017) I meldingen bes Forskningsrådet om å sikre humanioras deltakelse i tematisk forskning. Klima, miljø, bærekraft og teknologiskifter er tema som trekkes fram som sentrale områder for humanistisk forskning.
13 LOV-2017-06-16-60
14 LOV-2009-06-19-100
15 Forskningsrådets strategi for nordområdeforskning Revidert 2019: forskning.nord.tre
16 Klimakur 2030: Tiltak og virkemidler mot 2030 (Miljødirektoratet 2020)
17 Norwegian Polar Research. An Evaluation, 2017.