Porteføljeanalysen for Klima og polar

Alternative investeringsvalg - Klima

Delportefølje Klima

Den tematiske innsatsen under klimaporteføljen, spesielt den delen som er knyttet til KLIMAFORSK programmet, er bevisst innrettet mot en lik prioritering mellom de tre områdene klimasystem og klimaendringer, klimaeffekter på natur og samfunn og klimaomstilling i samfunnet. For å fremskaffe den nødvendige kunnskapen for politikkutforming på klimaområdet har det vært nødvendig å gå bredt ut. Man trenger grunnleggende systemforståelse av jordsystemet og oppbygging av modellverktøy slik at man kan bidra til scenarier basert på ulike forutsetninger. Man trenger videre kunnskap om hva klimaendringene vil gi av effekter på natur og samfunn, som grunnlag for en diskusjon om tilpasning til klimaendringer. Samtidig gir klimascenariene et faglig grunnlag for nødvendighet av omstilling i samfunnet, og modellene gir et verktøy til bruk for å undersøke effekten av tiltak for omstilling. Forskningsinnsatsen har bidratt til at Norge har svært sterke fagmiljøer på området.  

Det er naturlig å gi en vurdering av alternative valg basert på en mulig omprioritering av tematiske områder og anvendelsesområder som samtidig inneholder en diskusjon av hvordan forskningskapasiteten og forskningssystemet innenfor området kan utvikles videre. Det må være en grunnleggende forutsetning at man sørger for at fremtidige investeringer ikke bidrar til raske og dramatiske endringer, da forutsigbarhet for fagmiljøene er viktig og man må bidra til å opprettholde og styrke fagmiljøer som allerede er internasjonalt ledende. I det følgende diskuteres to mulige scenarier for endringer i investeringsprioriteringer. 

Alternativ 1 - Status quo: Innsatsen rettes fortsatt likt mot de tre tematiske områdene i planen for å styrke grunnforskningen innenfor disse områdene, og porteføljestyret legger vekt på samarbeid med andre porteføljestyrer og budsjettformål for å styrke både grunnforskning og anvendt forskning.  

Fordelen med dette alternativet er forutsigbarhet for fagmiljøene, og vil dermed bidra til å styrke disse.

Alternativ 2 – Dreie fokus mer i retning tilpasning og omstilling til lavutslippssamfunnet

Tidligere i analysen er det pekt på at man kan anse samfunnsmålet "Samfunnet har god kunnskap om klimasystemet og klimaendringer" som oppfylt. Tilsvarende vil brukermålet om at "Norske forskere er verdensledende innenfor forskning og utvikling av kunnskap om årsaker til og effekter av naturlige og menneskeskapte klimaendringer" også sees på som oppnådd. Basert på dette kan en endring av fokus i porteføljen i retning tilpasning og omstilling til lavutslippssamfunnet, kunne sees på som naturlig. Imidlertid er Forskningsrådets oppgave også å understøtte og videreutvikle spesielt sterke fagmiljøer, og norsk klimaforskning må samlet sett vurderes som sterke også i en internasjonal kontekst. Forskningsrådet understreker derfor at alternativ 2 ikke kan gå på bekostning av fortsatt investeringer innenfor grunnleggende forskning på klima- og jordsystemet.

Vi foreslår under derfor en endring som forsøker å forene et fokus mot tilpasning og omstilling, med et videreført fokus på basal klimaforskning. Samtidig peker vi på at klimaforskningen er av så høy kvalitet at den også vil kunne finansieres via FRIPRO, senterordninger og andre av Forskningsrådets instrumenter. Dette går også fram av denne porteføljeanalysen.

En annen bakgrunn for dette forslaget til dreining bort fra en tydelig tredeling, er at forskning innenfor klima- og jordsystemet , klimaeffekter og tilpasning/omstilling med tiden har blitt langt bedre integrert. Dette gjør det også vanskeligere å sette klare grenser mellom søknader innenfor 'klima', 'klimaeffekter' og 'omstilling og tilpasning'. Vi mener prosjekter som undersøker klimaeffekter på vegetasjon, like gjerne kan ses på som prosjekter som undersøker sentrale prosesser og tilbakekoblinger i klimasystemet. Tilsvarende vil prosjekter som undersøker effekter av endret klima på for eksempel breers utbredelse og dynamikk, endringer i permafrostutbredelse/aktivt lag, havis eller snødekke, både kunne ses på som effektstudier og klimasystemstudier, siden kryosfæren er en sentral komponent i klimasystemet. Det eksisterer dermed tydelige koblinger mellom delmålene, og dermed opplagte synergier. Vi mener det vil være hensiktsmessig å fokusere på slike koblinger, og benytte dette også til å fokusere på løsninger på klimakrisen.

Konkret vil slike muligheter måtte utformes i den enkelte utlysningen. Men vi vil foreslå at man framover også legger opp til å utvide porteføljen med prosjekter som for eksempel undersøker hvordan ulike klimatiltak eller tilpasningstiltak skalerer opp på regionalt eller globalt nivå gjennom å undersøke tiltakene i jordsystemmodeller, og dermed prosjekter som understøtter både forskning på omstilling/tilpasning og jordsystemmodellering.

En alternativ investeringsmodell vil dermed være utlysninger som undersøker og utnytter synergi mellom de tre delmålene ved at disse integreres på nye måter i en utlysning. Et eksempel kan være å fokusere på landbaserte bioressurser på tvers av de tre delmålene: fra hvordan endringer på økosystemnivå er implementert i jordsystemmodeller; gjennom prosessforståelse og monitorering av effekter av klimaendringene, til å undersøke naturbaserte tilpasnings og omstillingsløsninger. På denne måten ser vi for oss utlysninger som har fokus på løsninger på klima- og naturkrisen, samtidig som de ivaretar de eksisterende fagmiljøene. En slik dreining kunne tenkes å styrke utvikling og innovasjonsdelen av forskningsartene i klimaporteføljen.