Porteføljeanalysen for Klima og polar

Alternative valg - Klima

Den tematiske innsatsen under klimaporteføljen, spesielt den delen som er knyttet til KLIMAFORSK programmet, er bevisst innrettet mot en lik prioritering mellom de tre områdene klimasystem og klimaendringer, klimaeffekter på natur og samfunn og klimaomstilling i samfunnet. For å fremskaffe den nødvendige kunnskapen for politikkutforming på klimaområdet har det vært nødvendig å gå bredt ut. Man trenger grunnleggende systemforståelse av jordsystemet og oppbygging av modellverktøy slik at man kan bidra til scenarier basert på ulike forutsetninger. Man trenger videre kunnskap om hva klimaendringene vil gi av effekter på natur og samfunn, som grunnlag for en diskusjon om tilpasning til klimaendringer. Samtidig gir klimascenariene et faglig grunnlag for nødvendighet av omstilling i samfunnet, og modellene gir et verktøy til bruk for å undersøke effekten av tiltak for omstilling. Forskningsinnsatsen har bidratt til at Norge har svært sterke fagmiljøer på området.

Det er naturlig å gi en vurdering av alternative valg basert på en mulig omprioritering av tematiske områder og anvendelsesområder som samtidig inneholder en diskusjon av hvordan forskningskapasiteten og forskningssystemet innenfor området kan utvikles videre. Det må være en grunnleggende forutsetning at man sørger for at fremtidige investeringer ikke bidrar til raske og dramatiske endringer, da forutsigbarhet for fagmiljøene er viktig og man må bidra til å opprettholde og styrke fagmiljøer som allerede er internasjonalt ledende. I det følgende diskuteres to mulige scenarier for endringer i investeringsprioriteringer.

Alternativ 1 - Status quo: Innsatsen rettes fortsatt likt mot de tre tematiske områdene i planen, og porteføljestyret legger sin vekt på samarbeid med andre porteføljestyrer og budsjettformål opp til å styrke grunnforskning innenfor disse områdene.

Fordelen med dette alternativet er forutsigbarhet, fortsatt bygge fagmiljøer videre opp, godt beslutningsgrunnlag for å arbeide med en politisk prioritering av klimaomstilling.

Alternativ 2 - Dreie fokus i retning tilpasning og omstilling: Basert på fordelingen av forskningsinnsatsen i den underliggende portefølje klima innen sektor, fagområde og tematisk område, er det mindre fokus på effektiv omstilling av samfunnet, selv om det i utgangspunktet skal være likt prioritert med de to andre hovedområdene. Forskning på klimasystem og klimaeffekter har kommet et stykke lengre og kan nå konkurrere på den europeiske arenaen. Tilpasning/omstillings området har mer behov for oppbygning og er i større grad avhengig av investeringer fra Forskningsrådet for å kunne øke andelen nødvendig forskning på effektiv omstilling av samfunnet. Det bør diskuteres om mer av Forskningsrådets midler på områder der vi har konkurransedyktige miljøer, i noe større grad bør kanaliseres mot internasjonale utlysninger.

En slik dreining kunne tenkes å styrke utvikling og innovasjonsdelen av forskningsartene i klimaporteføljen. Næringslivets rolle i klimaporteføljen er ikke sterk, og i perioden 2014 – 2019 har næringslivets involvering i tillegg blitt redusert både antall prosjekter og andel av investeringene. Dette har skjedd selv om budsjettformålet KLIMAFORSK også har en strukturell prioritering om å øke næringslivets og forvaltningens kompetanse og anvendelse av kunnskapen ved økt involvering og deltakelse i prosjektene. Mer fokus på dette vil styrke kunnskapsgrunnlaget for en bærekraftig omstilling til lavutslippssamfunnet. Større fokus (dreiing av fokus) og økte bevilgninger mot forskning som involverer næringslivet kan være viktig i arbeidet for å nå faglige delmål som omstilling og tilpasninger (KLIMAFORSK). Særlig gjelder dette nye næringer og/eller endringer i eksisterende næringer som kan bidra til en mer effektiv økonomisk omstilling i samfunnet. Utlysninger som koordinerer forskningsutfordringene, samler og strukturerer forskningsmiljøer og inkluderer tverrfaglige og transdisiplinære prosjekter med næringslivet som aktør bør slik vurderes for fornyet innsats. Utlysninger bør ses i sammenheng og utføres i samarbeid med andre porteføljer. Fordelen med dette alternativet er at større fokus på næringslivets behov i forskningsprosjekter kan bidra til økt finansiering for polar og klima fra næringslivet selv.