Porteføljeanalysen for Klima og polar

Alternative investeringsvalg - Polar

Delportefølje Polar

Etter Polarevalueringen i 2017 ble det i 2020 nedsatt en oppfølgningskomite som skulle komme med forslag til hvordan evalueringen skulle kunne følges opp med endringer i hvordan norsk polarforskning drives. Forslagene innebærer blant annet etablering av nettverk for norske forskere inkludert unge polarforskere. For at Norge skal styrke sin rolle som et av verdens fremste polarnasjoner og som viktig bidragsyter til kunnskap, påpekte komiteen at det er behov for å styrke den helhetlige faglige tilnærmingen:

  • Polarforskningen må i større grad settes i global kontekst
  • Polarforskningen må inkluderer samfunnsfagene i større grad
  • Norsk forskning i og om Antarktis må styrkes
  • Polarforskningen i Arktis må sees i nær sammenheng med utviklingen i nordområdene

Komitéen mente at finansieringen av norsk polarforskning må styrkes dersom Norge skal realisere visjonen om å fortsatt være en ledende polarnasjon og nå de ambisiøse målene for polarforskningen. De nevnte blant annet at de ulike institusjonene har ulike samfunnsoppdrag og roller og dermed ulik finansiering direkte fra departementene, noe de mente finansiering av polarforskningen må ta hensyn til blant annet ved at konkurranseutsatte programsatsinger må styrkes. Det er tidligere i denne analysen nevnt at dersom ikke AeN erstattes med et annet, stort prosjekt vil finansieringen av polarforskningen falle merkbart etter 2023. Oppfølgningskomiteen påpeker også at det er behov for å styrke polarforskningen gjennom nye, store tverrfaglige satsninger.

Alternativ 1 - Geografisk prioritering på utlysninger

Et alternativ i utlysningene av polarprosjekter er å dreie mer mot geografisk fokus i hver utlysning.

Svalbard

Et av samfunnsmålene i porteføljeplanen for Klima og Polar er "Svalbard er en ledende plattform for internasjonalt forskningssamarbeid for klima- og miljøforskning i Arktis" og brukermålet er at norske forskere bruker Svalbard som plattform.

Omtrent en tredel av norsk polarforskning målt i antall årsverk gjøres på, eller er relevant, for Svalbard. Resultatene fra den seneste rapporten på kartlegging av ressurser i norsk polarforskning viser at antall norske forskningsdøgn på Svalbard er redusert betydelig fra 2014 og også andelen norske forskningsdøgn i forhold til utenlandske er redusert. Det er foretatt betydelige investeringer i forskningsinfrastruktur på Svalbard og det er viktig å utnytte disse. Videre er forskning som bidrar til samordning, integrering og videreutvikling av observasjonssystemene under Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS) viktig. Majoriteten av norsk forskning på Svalbard utføres i områdene Longyearbyen og Ny-Ålesund. Det bør gjøres mer attraktivt for norske forskere å bruke Ny-Ålesund og å utnytte infrastrukturen der. Marinlaben i Ny-Ålesund har f.eks. mye uutnyttet kapasitet. Statistikken i kap. 2 viser at polarporteføljen inneholder minimalt med terrestrisk botanikk. For Norge er det Svalbard som primært er aktuell forskningslokalitet for terrestrisk botanikk i polarområdene og resultater fra Svalbard sammenlignet med andre polare landområder (Russland, Grønland, Canada, Alaska) kan gi svært viktig informasjon.

Det planlegges at POLARPROGs hovedutlysning i 2023 skal fokusere på Svalbard som forskningsplattform, men det krever innsats ut over POLARPROG for at norske forskere skal prioritere Svalbard og Ny-Ålesund.

Antarktis

I porteføljeanalysen for 2020 ble det påpekt viktigheten av å fokusere forskning til og om Antarktis og at Antarktis kun tar 7% av ressursene i norsk polarforskning. Foreløpig har ikke klimaendringene vært like tydelige i Antarktis som i Arktis, men store mulige bidrag til økt havnivå og irreversible endringer i klimasystemet er knyttet til stabiliteten av iskappene og koblingen til havsirkulasjon rundt Antarktis. Det er uheldig at det tidligere Antarktisprogrammet NARE ikke er videreført. Ved å etablere et nytt Antarktisprogram med åpne utlysninger kan Norge øke sin polarforskning der og være en svært viktig kunnskapsleverandør på status, trender og sannsynlige fremtidige endringsprosesser i Antarktis. Skal det være mulig må det være finansiering ut over de vanlige budsjettformålene i Forskningsrådet og det må sikres finansiering for Antarktisforskning gjennom flere påfølgende år. Antarktisprogrammet må ha fokus på effektiv utnyttelse av helårsstasjonen Troll og den norske isbryteren "FF Kronprins Haakon", med muligheter for langsiktige programmer og overvåkning av marine økosystem og ressurser. Samtidig er norske bidrag til glasiologisk forskning og klima-arkiver i Antarktis (som beyond EPICA) sentralt. For mulig videre utvikling av bærekraftig næringsaktivitet i Antarktiske farvann vil økt forskningsinnsats være svært viktig.

Polhavet

Store endringer skjer i Polhavet (Arctic Ocean) og kunnskapene om klima- og miljøforhold i det sentrale Polhavet (Central Arctic Ocean) er til dels begrenset. FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling 2021-2030 er viktig for havforskningen og FNs bærekraftsmål. Norge har tatt en aktiv rolle i Havforskningstiårets prioriteringer i polområdene. Det må tas noen valg gjennom havforskningstiåret hvordan Norge skal prioritere og satse på Havforskningstiåret. Norge bør ha en ledende rolle i kunnskapsproduksjon om hvordan sikre bærekraftig samfunns- og næringsutvikling i nord, økt bruk av polarområdene og forvaltning og utnyttelse av marine ressurser. Statistikken i kap. 2 viser at prosjektet Arven etter Nansen (AeN) nå har like stort budsjett som POLARPROG. Utenom AeN er det en nedgang marinbiologisk forskning i polarområdene. AeN avsluttes i 2023 og uten en ny sterk satsning på marinbiologi vil Forskningsrådet etter det ha svært redusert polar, marinbiologisk satsning. Endringene i temperatur og redusert havis i Arktis, økosystemenes funksjon og respons, migrasjon av marine arter nordover, påvirkning fra økt menneskelig aktivitet og havforsuring krever kontinuerlig forskning og overvåkning. Hvordan Arktis faktisk vil endre seg i et nytt paradigme med isfritt hav deler av året, og hvilken påvirkning dette har for globale klimaprosesser og klimaforhold i Europa, er ukjent. Bedre observasjoner og langsiktige forskningsprogrammer er en forutsetning for bærekraftig utvikling og systemforståelse i områder som til nå har vært lite tilgjengelige og har få observasjoner.

Til Forskningsrådets utlysning i 2022 med fokus på "Hav" er det flere budsjettformål som planlegger å gå sammen om en fellesutlysning. Den utlysningen vil inkludere havområdene rundt Antarktis og er delvis samordnet med toktplanen til F/F Kronprins Haakon.

Alternativ 2 - Fokusere utlysninger på fagområder

Forskning på matematisk-naturvitenskapelige fag er helt avgjørende for å ha kunnskap om klima- og miljøforhold i polare områder. Analysen viser at porteføljen har en stor andel mat-nat fag og disse fagene bør fortsatt ha en høy prioritet i utlysningene. Dette alternativet er det som stort sett har vært fulgt, men det kan vurderes en noe sterkere satsning på andre fagområder enn matematisk-naturvitenskapelige. Porteføljeanalysen viser at det er lite samfunnsfaglig forskning og svært lite humaniora i delportefølje Polar. Særlig samfunnsfaglig forskning vil ha en begrensning på norsk område med den geografiske avgrensningen som POLARPROG har nå, men samfunnsfaglig forskning kan utføres i andre land som har større landområder og befolkning i de områdene som omfattes av POLARPROG. Også andre budsjettformål, som NORRUSS2-UTENRIKS, kan finansiere samfunnsfaglig polarforskning.

Polarporteføljen har relativt få prosjekter om politikk, havrett, folkerett og forvaltning. Det er mye som tyder på at disse temaene får en enda viktigere rolle i årene fremover ettersom endringene i polarområdene blir enda mer tydelige og tilgangen til Polhavet og naturressurser blir enklere. Forskningens rolle som fredsskapende aktivitet og vitenskapsdiplomati representerer her også en viktig begrunnelse for økt forskningsinnsats, også bilateralt mot Russland og andre land med økt interesse og forskningsprogrammer i Arktis.

Humaniorafag som historie, arkeologi og språk er nærmest fraværende i polarporteføljen, men er viktige polare fag. Med begrensede midler blir det en prioritering om utlysninger fremover skal fokusere mer på samfunnsfag og humaniora.

I dette alternativet kan det også vurderes om det bør legges opp til mer tverrfaglige og transfaglige utlysninger.

Andre forhold å vurdere

Internasjonale fellesutlysninger
Det bør vurderes om Norge skal være en større pådriver for internasjonale fellesutlysninger og/eller multi- og bilaterale polarprosjekter. Fellesprosjekter kan øke både kvalitet og kapasitet på forskningen. Det kan vurderes om en større andel av budsjettet skal målrettes mot internasjonale fellesutlysninger. I 2019 gjennomførte Belmont Forum en utlysning mellom ti land om resiliens i Arktis og Forskningsrådet la inn 6 millioner kroner i utlysningen med 3 millioner kroner hver fra henholdsvis POLARPROG og BILAT midler. Dette resulterte i at norske forskere var med på seks av de syv innvilgede prosjektene og i hvert prosjekt var minst tre land representert.

De store prosjektene kalt "Nordic Centres of Excellence" gjennom NordForsk Arctic Programme er i ferd med å avsluttes og det skal være sluttkonferanse for dem våren 2022. Alle de nordiske landene er representert i disse prosjektene. Når disse avsluttes, er det ikke lenger aktive prosjekter gjennom NordForsk.

God og riktig utnyttelse av FF Kronprins Haakon (KPH) er svært viktig for norsk polarforskning. Det nasjonale flaggskip-prosjektet Arven etter Nansen er et godt eksempel på et følgeforskningsprosjekt for effektiv utnyttelse av KPH, og denne forskningsplattformen gir Norge unike muligheter til forskning på klima, miljø og økosystemprosesser som kobler til hele Nord-Atlanteren fra Arktis til Antarktis, fra åpent farvann gjennom den biologisk produktive iskantsonen og inn i isdekte farvann.

Utlysningsvarianter

Næringslivets andel av polarporteføljen er svært liten, omtrent 2% i 2020 og har blitt redusert i perioden 2014-2020 både med tanke på antall prosjekter og finansiering. En mulig årsak til næringslivets lave andel er at de fleste budsjettformål og utlysninger bruker varianten "Forskerprosjekt" der næringsliv ikke kan delta.

To av samfunnsmålene i porteføljeplanen er god kunnskap om samfunnsutvikling samt bærekraftig utvikling i polare områder. Disse målsettingen er vanskelige å nå uten god deltakelse fra næringslivet. I en tid med store endringer i Arktis, og at man forventer økt næringsaktivitet der, bør det prioriteres å øke næringslivets involvering i polarforskning gjennom at Forskningsrådet styrer sine bevilgninger mot utlysninger som involverer næringslivet. Mesteparten av polarporteføljen er tildelt gjennom Forskerprosjekt, mens for at næringslivet skal inkluderes som samarbeidspartnere må utlysningen være kompetanse og samarbeidsprosjekt (KSP).