Porteføljeanalysen for Klima og polar

Alternative valg - Polar

Norge har verdensledende forskningsmiljøer på klima- og polarforskning. I polarforskningen er Norge ett av landene med størst publisering av polarartikler etter USA og Canada. Polarområdene endres svært raskt med økte temperaturer, redusert sjøis, økt smelting av isbreer og økt interesse for næringsaktivitet ettersom nye geografiske områder blir tilgjengelig. Det er også en del endringer som skjer uavhengig av klimaendringene.

Polarforskningsprogrammet er et lite budsjettformål i Forskningsrådet og årlig budsjett fra 2020 er 70 millioner kroner. Det betyr at det må gjøres en del prioriteringer og hverken alle geografiske områder i programplanen eller temaer kan prioriteres like høyt.

Økt innsats på Svalbard er nevnt i eksisterende programplan, men resultatene fra den seneste rapporten på kartlegging av ressurser i norsk polarforskning viser at antall norske forskningsdøgn på Svalbard er redusert fra 2014 og også andelen norske forskningsdøgn i forhold til utenlandske. Skal Norge beholde sin ledende forskningsposisjon på Svalbard bør det vurderes om det skal være mer målrettet innsats for Svalbardforskning. Et viktig hensyn er også effektiv utnyttelse av investeringene i forskningsinfrastruktur på Svalbard, samt forsknings som bidrar til samordning, integrering og videreutvikling av observasjonssystemene under Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS).

Det blir stadig mer fokus på endringer som skjer i Antarktis. Foreløpig har ikke klimaendringene vært like tydelige i Antarktis som i Arktis, men store mulige bidrag til økt havnivå og irreversible endringer i klimasystemet er knyttet til stabiliteten av iskappene og koblingen til havsirkulasjon rundt Antarktis. Det er kun 7% av norsk polarforskning (både årsverk og finansiering) som gjennomføres i Antarktis. Det er derfor uheldig at det tidligere Antarktisprogrammet NARE ikke er videreført. Ved å etablere et nytt Antarktisprogram med åpne utlysninger kan Norge øke sin polarforskning der og være en svært viktig kunnskapsleverandør på status, trender og sannsynlige fremtidige endringsprosesser i Antarktis. Dette krever økt finansiering utover nivået på Forskningsrådets polarprogram. Antarktisprogrammet må ha fokus på effektiv utnyttelse av helårsstasjonen Troll og den norske isbryteren "FF Kronprins Haakon", med muligheter for langsiktige programmer og overvåkning av marine økosystem og ressurser. Samtidig er norske bidrag til glasiologisk forskning og klima-arkiver i Antarktis (som beyond EPICA) sentralt. For mulig videre utvikling av bærekraftig næringsaktivitet i Antarktiske farvann vil økt forskningsinnsats være svært viktig.

Store endringer skjer i Polhavet (Arctic Ocean) og kunnskapene om klima- og miljøforhold i det sentrale Polhavet (Central Arctic Ocean) er til dels begrenset. FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling 2021-2030 skal sette fokus på havforskning og FNs bærekraftsmål. Norge har tatt en aktiv rolle i Havforskningstiåret og med fokus på Polhavet og det må tas noen valg gjennom havforskningstiåret hvordan Norge skal prioritere og satse på Havforskningstiåret. Norge bør ha en ledende rolle i kunnskapsproduksjon om hvordan sikre bærekraftig samfunns- og næringsutvikling i nord, økt bruk av polarområdene og forvaltning og utnyttelse av marine ressurser.

Det bør vurderes om Norge skal være en større pådriver for internasjonale fellesutlysninger og/eller multi- og bilaterale polarprosjekter. Fellesprosjekter kan øke både kvalitet og kapasitet på forskningen. Det er dyrt og det krever mye infrastruktur å drive polarforskning. Det kan vurderes om en større andel av budsjettet skal målrettes mot internasjonale fellesutlysninger. I 2019 gjennomførte Belmont Forum en utlysning mellom ti land om resiliens i Arktis og Forskningsrådet la inn 6 millioner kroner i utlysningen med 3 millioner kroner hver fra henholdsvis POLARPROG og BILAT midler.

God og riktig utnyttelse av FF Kronprins Haakon (KPH) er svært viktig for norsk polarforskning. Det nasjonale flaggskip-prosjektet Arven etter Nansen er et godt eksempel på et følgeforskningsprosjekt for effektiv utnyttelse av KPH, og denne forskningsplattformen gir Norge unike muligheter til forskning på klima, miljø og økosystemprosesser som kobler til hele Nord-Atlanteren fra Arktis til Antarktis, fra åpent farvann gjennom den biologisk produktive iskantsonen og inn i isdekte farvann.

Politikk og forvaltning er ett av de tre hovedtemaene i den eksisterende POLARPROG programplanen, men polarporteføljen har relativt få prosjekter om dette temaet, både geopolitiske og havrettslige forhold. Det er mye som tyder på at disse temaene får en enda viktigere rolle i årene fremover ettersom endringene i polarområdene blir enda mer tydelige og tilgangen til Polhavet og naturressurser blir enklere. Forskningens rolle som fredsskapende aktivitet og vitenskapsdiplomati representerer her også en viktig begrunnelse for økt forskningsinnsats, også bilateralt mot Russland og andre land med økt interesse og forskningsprogrammer i Arktis.

Systemforståelse: Endringene i økt temperatur og redusert havis i Arktis, økosystemenes funksjon og respons, migrasjon av marine arter nordover, påvirkning fra økt menneskelig aktivitet, krever kontinuerlig forskning og overvåkning. Hvordan Arktis faktisk vil endre seg i et nytt paradigme med isfritt hav deler av året, og hvilken påvirkning dette har for globale klimaprosesser og klimaforhold i Europa, er ukjent. Bedre observasjoner og langsiktige forskningsprogrammer er en forutsetning for bærekraftig utvikling og systemforståelse i områder som til nå har vært lite tilgjengelige og har få observasjoner.

Næringslivets andel av polarporteføljen er svært liten, omtrent 2% i 2019 og har blitt redusert i perioden 2014-2019 både med tanke på antall prosjekter og finansiering. Ett av de tre hovedtemaene i programplanen er naturressurs og næringsaktivitet hvor målsettingen er økt kunnskap om bærekraftig næringsutvikling. Det kan argumenteres med at i en tid med store endringer i Arktis, og at man forventer økt næringsaktivitet der, bør det prioriteres å øke næringslivets involvering i polarforskning gjennom at Forskningsrådet styrer sine bevilgninger mot utlysninger som involverer næringslivet.