Investeringsplanen for Klima og polar

Tiltaksplanen inneholder en oversikt over KLIMAFORSK og POLARPROGs planlagte utlysninger i årene 2022-2024, samt andre relevante tiltak som vil benyttes for å mobilisere relevante miljøer til utlysningene og spre kunnskap om resultatene av forskningen innen porteføljens område. Dette inkluderer å

• mobilisere eksisterende og nye aktører til økt deltakelse i klima- og polarforskningen
• finansiere og ta initiativ til målrettede arrangementer, nettverkstiltak og formidling av resultater

Planen gir en konkret oversikt over utlysningene i 2022, og peker på tema som er særlig relevante for de to påfølgende årene. Planen skal revideres hvert år, og konkretisering av valg av temaer og utlysningsformer gjøres i forbindelse med revisjonene og oppdatering av budsjettformålenes langtidsbudsjetter.

I 2023 vil det være viktig å

Hovedutlysninger 2022-2024
KLIMAFORSK

Hovedutlysning for KLIMAFORSK i 2022 er på omstilling til lavutslippssamfunnet og tilpasning til klimaendringer. Det er tilgjengelig 120 mill. kroner til denne utlysningen, som lyses ut som Forskerprosjekt (FP), med søknadsfrist 2. februar 2022.

Utlysningen deles i to:

1. 90 millioner kroner lyses ut som en bred utlysning om omstilling og tilpasning til klimaendringer
2. 30 millioner kroner settes av til en målrettet utlysning for økonomiske rammebetingelser for det grønne skiftet

Det vil være noe overlapp mellom de to, for eksempel vil håndtering av klimarisiko kunne sortere under begge, men 2. vil handle eksplisitt om økonomisk omstilling for en bærekraftig utvikling.

90 millioner kroner til Omstilling og tilpasning til klimaendringene (FP) (2022)

Økt kunnskap om hvordan samfunnet kan tilpasse seg klimaendringene og omstille seg til et bærekraftig samfunn med netto null utslipp. SAMKUL vil styrke utlysningen med 3 mill kroner, slik at samlet ramme for utlysningen er 93 mill. kroner.

Midlene skal gå til prosjekter som gir kunnskap om tilpasningsløsninger som gjør det norske samfunnet mindre sårbart overfor globale og lokale klimaendringer og omstilling av Norge til et bærekraftig samfunn med netto nullutslipp. Forskningen skal bygge på kunnskap om klimasystemet og konsekvensene av klimaendringer. Klimaomstilling og klimatilpasning av samfunnet påvirker og avhenger av en rekke samfunnssektorer, og vi forutsetter at prosjektene er i tett dialog med relevante aktører.

30 millioner kroner til Økonomiske problemstillinger knyttet til det grønne skiftet (FP) (2022)

Det er behov for kunnskap som kan belyse hvordan økonomiske modeller og økonomiske rammebetingelser og insentiver kan bidra til en grønn omstilling av samfunnet. I denne utlysningen vil KLIMAFORSK samarbeide med MILJØFORSK, ENERGIX og PETROMAKS2. Samlet ramme for utlysningen er 55 mill. kroner.

Midlene skal gå til prosjekter som gir kunnskap om økonomisk omstilling innenfor rammene av Norges mål og forpliktelser med hensyn til klima, natur og miljø ("det grønne skiftet") på en måte som gir arbeidsplasser, verdiskaping, energiomstilling, rettferdig fordeling av byrder og gevinster og gode levevilkår og livskvalitet for alle.  Aktuelle temaområder for prosjekter er: 1. Samfunnsøkonomiske effekter av tiltak for det grønne skiftet; og 2. En bærekraftig økonomi for å akselerere det grønne skiftet.

100 millioner kroner til Effekter på natur og samfunn (2023)

Hovedutlysningen i 2023 har som mål å sikre at samfunnet har god kunnskap og forståelse av klimaendringenes effekt på natur og samfunn. Tematisk innretning for utlysningen vil bli foreslått i investeringsplan i 2023-2025. 

100 millioner kroner til Klimasystem og klimaendringer (FP 2024)

Hovedutlysningen i 2024 har som mål å sikre at samfunnet har god kunnskap om klimasystemet og klimaendringer. Her vil det være naturlig å samarbeide med POLARPROG som også foreslår denne tematikken i 2024. Tematisk innretning for utlysningen vil bli foreslått i investeringsplan i 2023-2025.

POLARPROG

48 millioner kroner til Marin utlysning (FP 2022)

Økt kunnskap om havet og en bærekraftig forvaltning av havområdene er viktig for vår felles fremtid. POLARPROG vil i 2022 og inngå utlysningssamarbeid med (bla) MARINFORSK, KLIMAFORSK, og MILJØFORSK om en felles marin utlysning som omfatter åpne havområder i Arktis og Antarktis og den norske kystsonen.  

En helhetlig forståelse av havet krever studier av koblingsprosesser mellom åpent hav, biosfære, kryosfære, atmosfære, land og kyst. Havet har en viktig funksjon i klimasystemet og en sentral rolle i matproduksjon, ressursutnyttelse, til transport og fritidsformål. Hav- og kystområdene er under press fra forurensning, endringer i klima, og økt menneskelige aktivitet.  

FNs havforskningstiår (2021–2030) har som mål å utvikle kunnskap og sørge for at den bidrar til politikkutforming og bærekraftig bruk av havet. Utlysningen skal omfatte havområder både i nord og sør og kunne inkludere den vitenskapelige planen i initiativet GoNorth, mm.

Det er behov for økt kunnskap om transportveier for og spredning av miljøgifter, effekter på og konsekvens for ulike arter og populasjoner, samlet belastning av flere ytre påvirkninger som klimaendringer, miljøgifter, plast, havforsuring og nærings­aktivitet på marine arter og økosystem.

48 millioner kroner til Svalbard (2023)

POLARPROGs hovedutlysning i 2023 vil ha søkelys på Svalbard i en pan-Arktis sammenheng. Utlysningen vil omfatte øygruppen og havområdene rundt, og med forskning om Svalbard og/eller med Svalbards forskningsinfrastruktur som en viktig plattform. Svalbardmeldingen (Meld. St. (2015-2016) Svalbard) slår fast at Norge skal ha en faglig ledende rolle på Svalbard, og at Svalbard skal være en viktig plattform for norsk og internasjonal forskning.  Innen klima- og miljøforskning, overvåkning og romforskning er Svalbards geografiske plassering og særegne uberørte natur helt unik, og norske forskere må være til stede og finne det attraktivt å utføre forskning på Svalbard. Samtidig må forskningen på Svalbard settes inn i en større pan-Arktis kontekst. Aktuelle tema for en hovedutlysning i 2023 vil være miljøgifter, effekter av klimaendringer på naturmangfold både marint og terrestrisk miljø.

Nærmere tematisk innretning for utlysningen vil bli beskrevet i revidert investeringsplan i 2023.

48 millioner kroner til Klimasystem og klimaendringer (FP 2024)

Hovedutlysningen for POLARPROG i 2024 har som mål å sikre at samfunnet har god kunnskap om klimasystemet og klimaendringer. Klimaendringene representerer en av de største utfordringene vårt samfunn står overfor, og endringene er spesielt hurtige og merkbare i de polare områdene. For å kunne ruste samfunnet for de endringene som kommer, er det helt vesentlig å ha inngående kunnskap om klimasystemet og de pågående klimaendringene. Norsk klimasystemforskning er i den internasjonale forskningsfronten, og det er viktig å opprettholde og styrke finansieringen til våre fremragende forskningsmiljøer. Det vil være naturlig å samarbeide med KLIMAFORSK som også foreslår denne tematikken i 2024. Nærmere tematisk innretning for utlysningen vil bli beskrevet i revidert investeringsplan i 2023. Utlysningen er tenkt å dekke begge polområdene.

Tverrgående samarbeidsutlysninger

35 millioner kroner til Arealendringer og konflikter (KSP 2022)

KLIMAFORSK og POLARPROG vil begge bidra inn i en fellesutlysning knyttet til arealendinger og konflikter. Arealbruk er en viktig driver i natur- og klimakrisene, samtidig som klimaendringer og forandring i naturmangfold tvinger samtidig frem behov for ny kunnskap om hvor og hvordan vi kan bruke arealer og arealbaserte ressurser. Årets utlysning vil prioritere forskning på arealbruk og -forvaltning av kystsonen og i havområder. Prosjektene skal i hovedsak ha en samfunnsvitenskapelig innretning og klima og/eller naturmangfold og bærekraftperspektiver skal legges til grunn. Prosjekter skal utforske konsekvenser, interesseavveininger og/eller løsninger knyttet til arealbruk og-forvaltning på tvers av sektorer og fagområder. KLIMAFORSK vil gå inn med 25 mill og POLARPROG med 10 mill kroner i denne utlysningen.

KLIMAFORSK

Marin utlysning (2022)  

Se kap. 3.1.5. KLIMAFORSK vil gå inn med 19 mill kroner for å styrke utlysningen.

2,5 millioner kroner til stimuleringsmidler for næringsrettede prosjektkonsepter for grønn omstilling (2022)

(2022 løpende søknadsfrist) KLIMAFORSK vil utlyse stimuleringsmidler for næringsrettede prosjektkonsepter for grønn omstilling, hvor hensynet til natur og biomangfold er særlig prioritert. Det settes i gang en rekke store næringsrettede FoI-satsinger for grønn omstilling både i EUs rammeprogram og i Norge. Imidlertid tar flere av disse satsingene i liten eller ingen grad inn over seg utfordringene knyttet til naturmangfold. Dette er et problem siden man ikke kan løse klimakrisen uten samtidig å løse naturkrisen, og det er en fare for at man direkte eller indirekte bidrar til forsterket press på natur ved å kun møte klima-siden av utfordringene. For å stimulere til forskning og innovasjon der teknologi, næringsutvikling og natur/miljø og klima (klimatilpasning og klimarisiko) er koblet vil KLIMAFORSK, sammen med MILJØFORSK, utlyse stimuleringsmidler til forprosjekter der relevante miljøer kan jobbe sammen om prosjektforslag som både er næringsrettede og har en tydelig naturkomponent. Vi legger til grunn at det vil komme aktuelle utlysninger hvor denne koblingen blir viktig, både nasjonalt og europeisk.

Økonomiske problemstillinger knyttet til det grønne skiftet (2023, 2024)

Det foreslås å videreføre satsingen på økonomiske rammebetingelser for det grønne skiftet. Temaet er relevant for flere budsjettformål og administrasjonen vil jobbe for å øke utlysningens ramme gjennom samarbeid. Porteføljestyret vil ta nærmere stilling til en videreføring i 2022 og 2023. 

Andre relevante tverrgående utlysninger i 2023 og 2024 kan være innenfor naturbaserte løsninger og samlet belastning på økosystemer. Dette vil porteføljestyret ta nærmere stilling til i 2022 og 2023.

I 2023 vil det være viktig å få med brukere som partnere i prosjektene i form av søknadstypen KSP-S, for å stimulere til anvendt forskning relevant for blant annet kommuner, næringsliv og ideelle organisasjoner.  

POLARPROG  

Geopolitikk og havrett (KSP 2023)

Arktis er i endring som følge av klimaendringer, mindre havis, påvirkning fra forurensing, endringer i økosystemene og på grunn av økt etterspørsel etter energi og råstoffer. Endringene skaper nye muligheter, men også utfordringer som må håndteres. Den raske oppvarmingen gir i tillegg til konsekvenser for arter og økosystemer, en utfordring for lokalsamfunn og urfolks levemåte og kultur. Flere land viser interesse for Arktis og både økt tilstedeværelse og utnyttelse av ressurser utfordrer den geopolitiske stabiliteten. Norge har et ansvar for å opprettholde Arktis som en fredelig og stabil region, basert på internasjonalt samarbeid og respekt for folkerettslige prinsipper. Utfordringene i Arktis henger også tett sammen med utfordringene i nordområdene og bør sees i sammenheng.

Bærekraftig næringsutvikling (KSP 2024)

 I Regjeringens Nordområdemelding - Meld. St.9 (2020-2021) Mennesker, muligheter og norske interesser i nord står kunnskap sentralt og det understrekes at en tettere kopling mellom næringsliv, forsknings- og kunnskapsinstitusjoner er viktig for å realisere vekst i nord. Økonomi og samfunns­utvikling i nord er et nasjonalt anliggende og har strategisk betydning. Arktis har betydelige forekomster av marine ressurser, mineraler og potensiale for vekst i maritime næringer noe som kan gi grunnlag for økt verdiskaping og arbeidsplasser, samtidig som det også gir noen utfordringer. For å ta vare på det sårbare og unike miljøet i nord, må nærings­utviklingen foregå på en bærekraftig måte som hensyntar både klima og miljø.

Internasjonale samarbeidsutlysninger

Internasjonale samarbeidsutlysninger kan være både bilaterale og multilaterale utlysninger. Det kan være utlysninger i regi av Forskningsrådet eller gjennom internasjonale samarbeid som f.eks. JPI-er, Belmont Forum eller NordForsk. 

Havforskningstiåret (2022): POLARPROG vil bidra til styrking av internasjonalt forsknings­samarbeid i og om polare områder bla som oppfølging av Havforskningstiåret. Denne utlysningen overlapper med temaet for POLARPROGS hovedutlysning for 2022. Aktuelle samarbeidsland kan være Japan, India og Sør-Afrika. 

Klima og helse (2023): KLIMAFORSK vil delta i en samarbeidsutlysning på sammenhenger mellom klima, miljø og helse gjennom Belmont Forum (CEH II), slik KLIMAFORSK også gjorde i 2019 (CEH I). Klimaendringer og helse er et tema av økende relevans og som porteføljeanalysen viser at er svakt dekket i dag.

Klima og migrasjon (2023): KLIMAFORSK vil delta i en samarbeidsutlysning på sammenhenger mellom klima og migrasjon gjennom Belmont Forum. Konsekvensene av klimaendringene for migrasjon er et tema hvor det er stort behov for mer kunnskap, og som er relevant for å nå porteføljens mål blant annet om å levere forskningsbasert kunnskap til beslutningstakere.

Water4All (2023): KLIMAFORSK vil delta i den første samarbeidsutlysningen i dette europeiske partnerskapet.

Observasjonssystemer (2023): POLARPROGs utlysning retter seg mot effektiv utnyttelse av nasjonal forskningsinfrastruktur av betydning for Svalbard som forskningsplattform. Formålet er å utnytte observasjonssystemene til best mulig polarforskning å bidra til høy kvalitet i polarforskningen, best mulig kunnskap om polarområdene og sikre norsk ledende rolle i Svalbardforskningen. Midlene i denne internasjonale utlysningen kobles til hovedutlysningen, og det vil jobbes videre med denne frem til revidering av porteføljeplanen i 2022.

EU-Partnerskap (2022, 2023, 2024): I 2022 og 2023 er det forventet at EU-partnerskapene er etablerte og vil få sine første utlysninger. Flere partnerskap fokuserer på temaer av relevans for porteføljen, men andelen tilgjengelige midler begrenser for muligheten til å delta i alle disse. Partnerskapene innenfor temaene biodiversitet, byutvikling, vann, matsystemer og blå økonomi er identifisert som særlig relevante for KLIMAFORSK, og det er satt av noe midler fra 2022 for deltagelse i disse. For POLARPROG er det partnerskapene innen biodiversitet og blå økonomi som er særlig relevante, og det er satt av noe midler fra 2022 for deltagelse i disse.

To av partnerskapene har øremerkede midler fra KLD;

Water4All – som skal arbeide for sikrere langsiktig vannforsyning, beskyttelse av vannressurser og økosystemer og bedre motstandsdyktighet og tilpasning av vannsystemer til globale endringer. Partnerskapet bygger på JPI Waters utlysninger og omfattende samarbeid.

Driving Urban Transitions (DUT) - som er inndelt i tre pilarer: Positive Energi Districts, 15 Minutes City og Circular Urban Renegerative Economy. Partnerskapet bygger på JPI Urban Europes tverrfaglige utlysninger og omfattende arbeid med å samle byaktører til strategisk samarbeid, kunnskaps- og idéutvikling.

JPI Climate er et europeisk forskningssamarbeid på klima, hvis mål er "Connecting Climate Knowledge for Europe", og der KLIMAFORSK har deltatt i flere samarbeidsutlysninger.  JPI Climate har de siste par årene arbeidet med å etablere Knowledge Hub Climate Neutrality og denne blir etter planen etablert i november 2021. Fra norsk side deltar Forskningsrådet og Miljødirektoratet.

Andre utlysninger/arrangementer

Begge budsjettformål skal bidra til økt forståelse og bruk av forskningsbasert kunnskap, og har satt av midler til kommunikasjons- og formidlingsprosjekter. Det er også satt av midler til å støtte arrangementer som konferanser, workshops og seminarer for å bidra til møteplasser for formidling av forskningsresultater, kunnskapsdeling, utvikling av kunnskapsgrunnlag og/eller generering av vitenskapelig samarbeid.

KLIMAFORSK og POLARPROG har satt av midler til gjeste- og utenlandsopphold for å bidra til at flere forskere tar et forskningsopphold i utlandet og skape mer internasjonalt samarbeid. Dette er viktig både for klima og polar.

For å følge opp en av anbefalingene fra oppfølgingskomiteen for polarevalueringen, har POLARPROG satt av midler til Nasjonale polarnettverk. Dette vil styrke koordineringen og samarbeidet innen polarforskningen.

Miljø- og utviklingsarenaer (MILUTARENA) er et formidlings- og koordineringstiltak knyttet for miljø- og utviklingsforskning. Det lyses ut 3 millioner kroner årlig under dette tiltaket. Søknader vurderes fortløpende gjennom året, og behandles administrativt.

Svalbard Science Forum (SSF) administrerer årlig to støtteordninger på vegne av Forskningsrådet. Svalbard Strategic Grant (SSG) gir støtte til workshops og andre aktiviteter som kan bidra til å styrke samarbeid og koordinering av forskningsaktivitet på Svalbard. Arctic Field Grant (AFG) skal dekke merutgifter ved feltarbeid på Svalbard eller Jan Mayen for master- og ph.d. studenter og forskere som ikke allerede er etablert på Svalbard. I tillegg dekkes utgifter knyttet til Research in Svalbard- (RiS) portalen over SSFs budsjett.

Andre mobiliseringsaktiviteter vil iverksettes ved behov, for eksempel webinarer, nyhetsbrev og podcast i fbm aktuelle utlysninger.

Hovedutlysninger

Tverrgående utlysninger

Internasjonale utlysninger

Andre utlysninger/aktiviteter

*Tall i parentes: første tall bevilgning fra KLIMAFORSK, andre tall bevilgning fra POLARPROG.