Investeringsplanen for Klima og polar

Tiltaksplanen inneholder en oversikt over porteføljens planlagte utlysninger i årene 2021-2023, samt andre relevante tiltak som vil benyttes for å mobilisere relevante miljøer til utlysningene og spre kunnskap om resultatene av forskningen innen porteføljens område. Planen skal revideres hvert år, og konkretisering av valg av temaer og utlysningsformer gjøres i forbindelse med revisjonene. Noen temaer peker seg likevel ut som særlig relevante de kommende årene, for å nå porteføljens målsetninger.

Hovedutlysninger 2021-2023

Klimasystem (2021): Hovedutlysningene i 2021 skjer i samarbeid mellom KLIMAFORSK og POLARPROG og skal bidra til å styrke kunnskapen om klimasystemet. Det er satt av i underkant av 180 mill. kroner til utlysningene. Utlysningene skal bidra til økt forståelse av samspillet mellom komponentene i klimasystemet for å fremme den globale kunnskapsutviklingen til nytte for samfunnet og forvaltningen. Videre skal den bidra til å øke forståelsen for samspillet mellom naturlige og menneskeskapte klimaendringer og til å utvikle metoder og modeller for å øke forståelsen av variasjoner på tidsskalaer fra sesong og oppover. Dette inkluderer sentrale prosesser og koblinger mellom biosfære, geosfære, atmosfære, kryosfære, havet, polarområdenes rolle, uforutsette klimaendringer, vippepunkter og globale koblinger, samt hvordan politiske beslutninger, geopolitikk, teknologiske løsninger, ressursutvikling og menneskelig aktivitet påvirker klimasystemet på kort og lang sikt. Utlysningene på klimasystem vil, i tillegg til forskerprosjekt fornyelse, også benytte søknadstypen Stort, tverrfaglig forskerprosjekt for å etterspørre større koordinerte tverrfaglige prosjekter som effektivt utnytter nasjonal infrastruktur i Antarktis og Arktis, inkludert på Svalbard.

Omstilling (2022): Hovedutlysning for budsjettformålet KLIMAFORSK i 2022 har som mål å sikre at Norge er et bærekraftig nullutslippssamfunn, og at Norge er tilpasset klimaendringene. Tematisk innretning for utlysningen vil bli foreslått i revidert investeringsplan 2021.

Effekter på natur og samfunn (2023): Hovedutlysning for budsjettformålet KLIMAFORSK i 2023 har som mål å sikre at samfunnet har god kunnskap og forståelse av klimaendringenes effekt på natur og samfunn. Tematisk innretning for utlysningen vil bli foreslått i revidert investeringsplan 2022.

Havforskningstiåret (2022): For å følge opp satsning på hav vil budsjettformålet POLARPROG etablere et tverrfaglig samarbeid bla med MARINFORSK. Norge har, som havnasjon, store havinteresser både i nord og sør. Verdenshavene er et kontinuerlig system, og strekker seg fra Polhavet i nord til Sørishavet. Bedre forståelse av havets betydning, påvirkning av miljøgifter, havforsuring, temperaturøkning og forsterket klimarespons er sentrale tema for forskning og fremhevede satsninger under FNs havforskningstiår. Kyst- og havområdene utgjør viktige ressurser og har derfor stor betydning for politikkutvikling, stabilitet og næringsvirksomhet. For å oppnå sunne hav- og økosystemer både i Arktis og Antarktis, sikre god forvaltning av ressurser må kunnskapen økes.

Svalbard (2023): Svalbardmeldingen slår fast at Norge skal ha en faglig ledende rolle på Svalbard, og at Svalbard skal være en viktig plattform for norsk og internasjonal forskning. Innen klima- og miljøforskning, overvåkning og romforskning er Svalbards geografiske plassering helt unik og norske forskere må være til stede og finne det attraktivt å utføre forskning på Svalbard. Likevel viser undersøkelser at norske forskerdøgn er redusert betraktelig de siste årene sammenliknet med andre nasjoner. Dette er bekymringsfullt og viser at det er behov for tiltak for å snu denne negative trenden. Budsjettformålet POLARPROG vil framheve Svalbard i utlysningene i 2021 og 2022, og vil vurdere behov for en egen utlysning med Svalbard som tema i 2023. Aktuelle tema for en hovedutlysning i 2023 vil kunne være miljøgifter, effekter av klimaendringer på naturmangfold mm.

Tverrgående samarbeidsutlysninger

Arealendringer og konflikter (2021/2022): Klimaendringer og økt menneskelig aktivitet gir utfordringer knyttet til bruk og vern av områder og ressurser. Kryssende interesser knyttet til arealendringer og bruk, på land, i kystsonen og til havs, i kombinasjon med vårt økende bruk av naturressurser og energi, fører til press på arealer, naturmangfold og økosystemenes funksjon. Det er en utfordring for forvaltning, næringsliv og samfunn å ivareta vernehensyn samtidig som det legges til rette for en bærekraftig utvikling. I dette landskapet skapes samtidig nye muligheter for forvaltning og innovasjon for å finne felles løsninger. Utfordringene må håndteres kunnskapsbasert og i sammenheng dersom vi skal finne løsninger for et smart og bærekraftig arealbruk, stanse tapet av natur og naturmangfold og stimulere til en bærekraftig samfunns- og næringsutvikling innenfor rammene av klimamålene.

Målet for denne utlysningen er å utforske og utvikle forslag til løsninger som ivaretar bærekraftig bruk, utvikling og forvaltning av arealer i Norge, inkludert polare områder, der miljø- og klimahensyn prioriteres, og gi et bredt, tverrfaglig og sektorovergripende kunnskapsgrunnlag som ser utfordringer i sammenheng i dag og i fremtiden

Matsystemer (2021/2022): Utlysningen skal se på nye løsninger for framtidens matsystemer, og se miljø, klima, folkehelse og matproduksjon i sammenheng. Vi trenger forskning på hvordan morgendagens matsystemer sikrer et økonomisk, sosialt og klima- og miljømessig fundament for fremtiden. Prosjektene skal gi kunnskap om hvordan de ulike leddene i matsystemene virker sammen, og hvilke deler av systemet som kan og bør transformeres. Prosjektene skal bidra til forskning som legger til rette for økt matsikkerhet, bedre folkehelse, reduserte klimagassutslipp og ivaretagelse av naturmangfold. Vi ønsker prosjekter som skal ta for seg samspillet mellom ulike ledd i ett matsystem og/eller samspillet mellom ulike matsystemer.

Sirkulær økonomi (2021/2022): Over 90% av ressursene som brukes i verden i dag brukes kun en gang. I tillegg til de negative konsekvensene dette har for naturmangfold og miljø innebærer dagens ressursuthenting og -prosessering store klimagassutslipp. I en sirkulær økonomi vil ressursene bevares i økonomien og samfunnet lengst mulig, gjennom gjenbruk av produkter og materialer i sirkulære verdikjeder. Dette vil kreve omfattende omstilling blant annet i forretningsmodeller, produksjonsmønstre og forbrukeratferd. Nye sirkulære verdikjeder krever både bedre design av materialer og produkter, utvikling av ny gjenvinningsteknologi og funksjonelle markeder for resirkulerte råvarer. For å oppnå dette kreves det et tverrfaglig samarbeid mellom forskere, produsenter, teknologileverandører, myndigheter og andre aktuelle aktører.

Produksjonen og forbruket av plast har økt jevnt de siste 50 årene. Mye av denne plasten lar seg ikke materialgjenvinne i dag og blir derfor enten energiutnyttet eller går på deponi. I tillegg havner store mengder plast på avveie utenfor avfallssystemet. Miljøproblemene knyttet til dette er velkjente og mye omtalte. Plastproduksjon medfører også store klimagassutslipp. Reduksjon av forbruk er en viktig forutsetning for å løse disse problemene på sikt.

Byer som akseleratorer for sirkulære lavutslippssamfunn (2023): Forskningsrådet vil etablere en tverrfaglig og sektoroverskridende konkurransearena for forskning og innovasjon knyttet til byenes og byregionenes utfordringer og muligheter, med utgangspunkt i å støtte sirkulær økonomi, grønn omstilling og lavutslippsløsninger. Rask urban vekst og fortetting utgjør betydelige utfordringer. Stort ressursforbruk, økte forskjeller, og utenforskap er krevende. Bygg og infrastruktur samt transport gir store klimautslipp og utnytter ikke materialer og ressurser optimalt. Luftforurensning og støy utfordrer folkehelse, og press på arealer truer naturmangfold, trafikkflyt og trivsel. Teknologi og digitalisering gir mange løsninger, men silotenkning og manglende dataflyt begrenser effekten. Energiressursene må forvaltes og utnyttes bærekraftig. Styring og planlegging av de gjenstridige flokene urbaniseringen innebærer er utfordrende og må gjøres på ulike nivåer og samordnet mellom offentlig og privat sektor.

Bærekraftig næringsutvikling (2022): For bidra til bærekraftig næringsutvikling både for eksisterende og nye næringer, vil Forskningsrådet etablere et tverrfaglig samarbeid med flere budsjettformål. Norge har, som havnasjon, store havinteresser både i nord og sør. Kyst- og havområdene utgjør viktige ressurser og har derfor stor betydning for næringsvirksomhet, men også for politikkutvikling, og stabilitet i polare områder. For å sikre god forvaltning av ressursene, opprettholde sunne hav- og økosystemer både i Arktis og Antarktis er det behov for teknologiutvikling og økt kunnskap om bærekraftig næringsutvikling.

Internasjonale samarbeidsutlysninger

Internasjonale samarbeidsutlysninger kan være både bilaterale og multilaterale utlysninger. Det kan være utlysninger i regi av Forskningsrådet eller gjennom en internasjonal organisasjon som f.eks. Belmont Forum.

CHINOR (2021): I 2021 vil KLIMAFORSK og POLARPROG delta et i samarbeid med CHINOR og det kinesiske "Ministry of Science and Technology" om en utlysning på klimasystemer. Denne utlysningen overlapper med temaet for porteføljens hovedutlysning for 2021. Et viktig tema for samarbeidsutlysningen vil være prosesser i klimasystemet som kobler polarområdene til høyfjellsområdene i sørøst-Asia (Himalay og Tibet).

Klima og helse (2022): I 2022 vil budsjettformål KLIMAFORSK delta i en samarbeidsutlysning på sammenhenger mellom klima, miljø og helse gjennom Belmont Forum. Dette er et tema av økende relevans, og det jobbes også med å inkludere helse som et perspektiv i de nasjonale samarbeidsutlysningene porteføljen deltar i, som for eksempel utlysningen på matsystemer.

Havforskningstiåret (2022): POLARPROG vil bidra til styrking av internasjonalt forskningssamarbeid i polare områder bla som oppfølging av Havforskningstiåret. Et mulig tema kan være samarbeid over Atlanterhavet fra pol til pol. Denne utlysningen overlapper med temaet for POLARPROGS hovedutlysning for 2022.

Klima og migrasjon (2023): I 2023 vil budsjettformål KLIMAFORSK delta i en samarbeidsutlysning på sammenhenger mellom klima og migrasjon gjennom Belmont Forum. Konsekvensene av klimaendringene for migrasjon er et tema hvor det er stort behov for mer kunnskap, og som er relevant for å nå porteføljens mål om å levere forskningsbasert kunnskap til beslutningstakere.

EU-Partnerskap (2023): I 2023 er det også forventet at EU-partnerskapene er etablerte og vil få sine første utlysninger. Flere partnerskap fokuserer på temaer av relevans for porteføljen, men andelen tilgjengelige midler kan være begrensende for muligheten til å delta i alle. Partnerskapene innenfor temaene biodiversitet, byutvikling, vann, matsystemer og blå økonomi er identifisert som særlig relevante for KLIMAFORSK. For POLARPROG er det partnerskapene innen biodiversitet og blå økonomi som er særlig relevante.

Svalbard Science Forum (SSF) administrerer to årlige støtteordninger på vegne av Forskningsrådet. Svalbard Strategic Grant (SSG) til workshops og andre aktiviteter som kan bidra til å styrke samarbeid og koordinering av forskningsaktivitet på Svalbard og Arctic Field Grant (AFG) dekke merutgifter ved feltarbeid på Svalbard eller Jan Mayen for master- og ph.d. studenter og forskere som ikke allerede er etablert på Svalbard. I tillegg dekkes utgifter knyttet til Research in Svalbard- (RiS) portalen over SSFs budsjett.

Miljø- og utviklingsarenaer (MILUTARENA) er et formidlings- og koordineringstiltak knyttet for miljø- og utviklingsforskning. Det lyses ut 3 millioner kroner årlig under dette tiltaket. Søknader vurderes fortløpende gjennom året, og behandles administrativt.

JPI Climate er et europeisk forskningssamarbeid på klima, hvis mål er "Connecting Climate Knowledge for Europe", og der KLIMAFORSK har deltatt i flere samarbeidsutlysninger. Per august 2020 er det ingen nye utlysninger som det planlegges deltakelse i, men om JPI Climate etablerer en Knowledge Hub Greenhouse Gases / Carbon neutrality skal norsk deltakelse vurderes.

JPI Water er et europeisk forskningssamarbeid om vann, hvis mål er “Achieving sustainable water systems for a sustainable economy in Europe and abroad”. I 2021 er det planlagt en samarbeidsutlysning med JPI Water og Biodiversa – Conservation and restoration of degraded ecosystems and their biodiversity. JPI Water deltar ikke med penger fra norsk side i denne utlysningen. Det er også satt av midler til utlysninger til formidling og kommunikasjon med 3 millioner kroner hvert år, og til arrangementsstøtte med 0,5 millioner kroner årlig. Dette er løpende utlysninger som behandles administrativt.